tunneltelt generelt

[Gjest Anonymous]

Rundt 1980 investerte jeg mangfoldige tusen (4 - 5?) i et Norrøna Ravneskar. Inntil ifjor har jeg i det teltet opplevd storm ved Torneträsk, soloppgang langt øst i finske skoger, samt liggi bortimot overjordisk værfast på en holme uti Oslofjorden når kongeskipet passerte med et nygiftet par ombord. Nok om det. Teltet har vært med på mye...

Men når det røyk? Det var ifjor og det var på Nordre Langåra i innerste Oslofjord midtveis i august og jeg hadde tenkt meg videre(i kajakk) sørover til der himmel og hav går i ett. Og den natta regnet det til langt ut på formiddagen; teltet var søkkvått, dråper trengte inn, og egentlig syntes jeg livet begynte å bli ganske miserabelt, men så - under over alle under - klarnet det opp. Brått!

Temperaturen bykset til værs billedlig talt.

Og jeg bykset ut av teltet. Og jeg stelte meg mat og og te og satt og så utover fjorden - stort annet kan man ikke gjøre på kajakktur - og livet var mer enn tålelig bra. Så smalt det!

Hva f..., tenkte jeg; en tulling som skyter med salongrifle her? Hvor? Hvorfra? Jeg så meg omkring uten å se noen skytter. Livet roet seg igjen og atter kunne jeg se utover fjorden, drikke te, røyke, og spekulere på når det passet å rive leir å dra videre. Men så var det noe som fanget min oppmerksomhet. Teltet var deformert på en måte; det stod ikke som det skulle. S...., tenkte jeg; har et av aluminiumsleddene spretti ut av hverandre? Får fikse det da. Reiste meg og subbet til verks: Første fase få stanga ut av kanalen den hører hjemme i. P....., ikke til å rikke, satt fast på en måte, kjente etter på "bruddstedet". Uregelmessig på en måte. Forsøkte forsiktig å lirke på teltstanga. Ikke heller forsiktig lirking hjalp så mye som en millimeter. Og jeg begynte å bli sint (som ikke er lurt), satte meg derfor ende ned og glodde på teltet, og tok følgende dramatiske avgjørelse: Jeg må jo få sett hva som er galt: Jeg lager et lite snitt i kanalen fra innsiden. Og som tenkt så opp med lommekniven og snittet opp. Og ble veldig lang i maska.

I leddet hadde teltstanga regulært eksplodert! Metallet var revet opp i en stjerneform jeg forbinder med helt andre deformasjoner enn dem man opplever på campingtur. Prosjektet ble da og få ut det "eksploderte" leddet, og noe kutting av strikken som holder buen sammen måtte til, binde den sammen igjen og forsøke å skjøte gjenværende lengder. Gikk til H...... ikke! Måtte skaffe en forlengelse på flekken. og satte meg ende ned igjen. Ei grein av noe seigt og bøyelig tremateriale. Ja, einer! Det var det nok av. Og etter en times tid stod teltet igjen noenlunde anstendig. Og jeg var sjøltilfreds som en fersk brudom som hadde kapra største kakestykket i kalaset. Og resten av dagen var spørsmålet om hva av vind min konstruksjon ville tåle. Fant ut at frisk brisk nok gikk og spikket et knippe reservepinner til å ta med. Ettermiddagen gikk med til det.

Og på ettermiddagen - nattepadling er en galskap jeg har drevet mye med og skulle ikke krysse skipsleia i mørke hadde jeg tenkt - tok jeg meg god tid med å pakke sammen, og til slutt var det teltets tur. Jeg grep tak i et nedre hjørne og rakk knapt løfte det for å få tak i stanga før det smalt igjen. Teltet deformerte seg ytterligere umiddelbart (jeg så det skje).

Ny eksplosjon, men ikke så omfattende som første, og jeg fikk lirket ut den brukne stanga. Gjett om det ble bannet! Okey, tenkte jeg så; en defekt teltbue kan jeg ta sjansen på, men ikke to. Det er vel ikke annet å gjøre enn å returnere... Hvilket ble gjort i løpet av natta og formiddagen.

Hva hadde så skjedd? Regn hele natta, teltduk søkkvåt og utvidet, så akutt solskinn og bråtørk. Nylonduken krympet med så stor kraft at teltbuene ikke lenger orket presset: Teltet ble for trangt for dem. Så sømkvaliteten på Norrønas telt har jeg intet å utsette på.

Fantes nye buer å få tak i? E-mail til Norrøna Det lå igjen noen stenger på et lager, men lengdene var ukurrante. Hva hadde Helsport da? De driver jo også i tunnelteltbransjen (Norrøna er visst ute av den). Jeg trengte tre stenger; to av lengdene var greie, men så ville det bli metallsløyd. Gad jeg det til en pris på ca. tusen kroner? Nei.

Så nå er Ravneskarteltet brakt til Grønmo (Oslos fyllplass) og jeg er blitt fanatisk lavvutilhenger. Ei stang i midten som kan erstattes med et tre. Mellom meg og vinden og regnet en enkel duk. Lappesaker vedlagt. Og aldri mer vil jeg bruke penger på tunneltelt. Fra nå av gjelder "straka rör" og rette snorer og ikke noe hightech-akrobatisk vås som fører til at alt klikker når noe slår klikk.

@

[Gjest Anonymous]

Det har jo tjent deg trofast i 23-24 år da......

Ville egentlig vært ganske fornøyd da, jeg...

Historien var forresten drivende godt skrevet

[Gjest Anonymous]

Du har da fått nokså mye ut av det teltet...Og er det ikke bedre om en stang brekker i et tunneltelt, enn at den eneste stangen knekker i en lavvo, som tross alt er mye tyngre og krever sterkere reparasjoner/alternativ...?

artig historie