Søk i nettsamfunnet

Det blir mye gjentakelse, og i år kunne jeg egentlig bare henvist til fjorårets turrapport. Nå er det blitt en tradisjon med en telttur i 1. maihelga. I 4 år har jeg nå tatt en vårtur inn i Fidjadalen med telt. Den faste teltplassen er litt inn av Månastødelen rett ved Huldrehaugane. I år var bjørka utsprunget nede ved parkeringsplassen og det ble mindre og mindre grønt etter som jeg kom lenger inn i dalen. Det var ikke snøflekken, og det virket som om det ville være et godt stykke opp til de første fennene. Jeg lurer på hvordan det er med fonna ved Fidjafossen… Hjemmover 1. mai var det sommerstemning i lia over Månvannet. Sola varmet og det var tørt i bakken og svetten randt. Det er egentlig litt underlig at times kjøring og to timers trasking er nok til å få fram villmarksfølelsen. Jeg ligger ofte alene på Blåfjellenden (selvbetjent STF hytte) og som ligger ennå høyere og lenger inne, uten å få den samme villmarksfølelsen. Å våkne - tidlig – med temperatur rett over null, ikke en sky på himmelen, med så vidt museører på bjørka, og med elva som bruser i bakgrunnen, må betegnes som en opplevelse vel verdt å ta med. Men det er ikke å legge skjul på at årene har gått, og det gir grunn til å filosofere over hvor mange år jeg kan få til slike opplevelser. Men dette året ble det i alle fall en skikkelig vårtur.