rayun

Ja nå spiser ikke jeg rakfisk, hverken til jul, eller resten av året, men jeg registrerer at kort koster betraktelig mer på privat grunn, enn på statsgrunn. Er litt i samme tanker som trådstarter her. I "mine" områder av vidda er det privat grunn. Ok, jeg betaler kortet, men med en bismak. Jeg har sendt en forespørsel til fiskarlaget om hva intektene fra kortsalget brukes til: Og de svarer ingen ting, sitat slutt. Inntektene fordeles på rettighetshaverne og ikke noe brukes på kultivering, eller opprydning. Jeg har kommet over tomme 20 liters kanner stukket innunder steiner etc. Dette er ikke søppel fra turgåere men heller fra snøskuter etc, kanskje grunneiere?. Jeg er helt enig, vi fjellfanter skal selvfølgelig ta med oss søpla tilbake, noe ikke alle gjør dessverre og her må vi bli bedre. 130 kroner døgnet betaler jeg "gladelig" men jeg unner dem egentlig ikke denne inntekten. De gjør, unskyld utrykket, ikke en dritt, for disse pengene. Allikevel planlegger jeg ny tur i sommer.😔

Ønsker ikke bli uvenner med noen, men nei, i hvert fall ikke i Høland. Legger ved 3 skjermdumber hvorav det første er fra RWGPS og det andre fra UT.no og det tredje fra RWGPS. RWGPS: Ved markeringen går det en kjerrevei videre østover og som fortsetter som sti. Kjerrevei vises ikke. Fra UT.no:Samme sted og kjerrevei vises, (men heller ikke her vises sti) Om en zoomer litt mer inn får en mer kjerrevei, men fortsatt ikke sti mot Damtjenn. Nå har jeg ikke tilgang til visning av kart fra Lommekjent lenger, ei heller kart fra ruter jeg har laget der, men jeg er helt sikker på at sti vises som en fortsettelse av kjerreveien mot Damtjenn. Om en ser nøye på kartet nedenfor (RWGPS) ser en at både damtjenn og Kroktjenn mangler. Damtjenn ved markør og Kroktjenn der kjerreveien på nordsida ender, 296 moh. Og dette var synlig på Lommekjent, helt sikker. Nå har jeg bedt om overføring av rutene mine fra Lommekjent til RWGPS så i løpet av 7 dager skal de være synlige på profilen min hos RWGPS. Jeg venter i spenning!

RWGPS fungerer til sykling og det kan tegnes streker i terreng mellom veier, men den viser ikke mye stier, i hvert fall ikke på mine kanter. Lommekjent er/var i en helt annen liga synes jeg og jeg har tegnet mange turer der, både fot og sykkelturer. I år har jeg tegnet sykkelruter på Windy Maps og er godt fornøyd med at den også viser kjerreveier og noen litt større stier, men Lommekjent er det ikke. Nei, jeg ønsker meg Lommekjent tilbake.

Ligger nok noe under «gjør det selv» Se igjennom der, eller ta et søk på bunnduk/fotprint her på forumet.

Med 3 drev foran og 8 bak har du nok girene du trenger. Det vil alltid være noen av kombinasjonene som overlapper så det er ikke 24 reelle gir. Selv har jeg en gammel DBS offroad med 3x8 og den har jeg brukt på mange sykkelturer tidligere. Den har jeg nå børstet støv av og tatt i bruk på Bikepackingturer nå i år.

Vist du holder til i Trondheim så ligger det 2 vidt forskjellige sykler på Finn du kan vurdere. Litt i overkant av budsjett, men kan kanskje kan man enes så begge blir fornøyd og du nærmer deg budsjett i første post. En nydelig Canyon Inflate og en Diamant Apex. Kroppshøyde gir en indikasjon om størrelse, men 2 med samme høyde kan ha forskjellige i ben/rygglengde og dermed kan sykkelen oppleves som passe, eller mindre passe. Det er også litt forskjell på geometrien i terreng -landevei -gravel etc. og dermed kan det være 20" på en type og 19" på en annen og begge kan være passe.

Støtter det @Bjørn J sier om å prøve sykkel. Like viktig som å prøve sko/sekk/klær etc. Uten egen erfaring er det også fornuftig å få hjelp av kompetent betjening. Det er fort gjort å ende opp med noe som kan virke greit i butikken, men faller igjennom etter noe bruk. Når det gjelder syklene du har linket til ville jeg personlig gått for Merida Urban om den ellers passet meg. Det er først og fremst pga av utveksling. Riktignok er det uklart om kranken er 48/36/26 eller 40/32/22. Men bakkene er lettere (lettest med 22) med disse utvekslinger enn utvekslingen på de 2 andre du viser til. Det er også 11-34 bak, mot 11-32 på de 2 andre. ( Alivio bakskifter er også en gjennomprøvd og god skifter. Om sykkelvogna skal bære barn, eller bagasje spiller ingen rolle, det blir det tungt uansett. Både Trondheim og Helgeland har sin andel av bakker. Om du er lei av å tygge grus, eller få møkkete klær er skjermer praktisk og på tur er det lettvindt med støtte. Begge deler er montert på denne sykkelen. Det er også fester for bagsjebrett om du vil bruke vesker istedet for, eller i tillegg til vogn. Men altså, dra ut og prøv forskjellige sykler, det er det lureste.

Sitter med samme tvil som deg ang været. Skulle dratt hver dag i løpet av siste uke, men utsatt og utsatt. Men nå er alt pakket og avreise til Fagernes er egentlig bestemt til i morgen. Sjekket værmelding og det er utrykt og lav temp. YR har også fått opp gult farevarsel for snø på Golsfjellet. Går tilbake til tenkeboksen. Skal sjekke en gang senere i kveld før jeg bestiller billett.

En mulighet for de som sliter med å finne sko og støvler i "vanlige" butikker, kan være å sjekke utvalget hos et ortopedisk verksted. Mange av de har egen skoavdeling/butikk med mulighet til å prøve sko og støvler og du får hjelp av fagpersoner. Vi trenger ikke være registrert kunde fra før, eller ha vedtak fra NAV for å handle på disse verkstedene, selv om det hjelper sånn prismessig. Det de tilbyr er sko og støvler med passform utover det som finnes i vanlige butikker. Jeg har 2 par AKU støvler som jeg føler er sydd til mine føtter, noe de ikke er. Dette er fabrikksydde støvler med en annen lest enn standardsortimentet som føres i vanlig butikk. Søk på "ortopedisk verksted" og sjekk om ditt nærmeste har skoavdeling. Siden dette ikke er helt "vanlige" butikker kan det være lurt å sjekke om det er timebestilling etc i disse coronatider. Anbefaler virkelig å prøve et slikt verksted om det finnes et i nærheten.

Du kan f.eks bruke aller billigste plastpressening fra Biltema, Jula, Clas, OBS etc og klippe til i ønsket størrelse. Tyvek er lett og sterkt og kanskje kan du tigge litt fra en byggeplass. EDIT: Nallo 4GT er stor som en garasje så hjelper ikke å tigge en liten bit. Bunnduk selges vel også fra outlet´en til Helsport bl.a. kanskje noen av de kan passe med litt modding. Når du får tak i duk/pressening setter du teltet oppå og tegner rundt. Klipp noen cm innenfor streken så duken ikke stikker utenfor teltet. Sy på/sett på maljer i hjørner og et par andre steder som du fester strikk i. Ved oppsett går plugg gjennom pluggfeste og strikk. Selv kjøpte jeg for mange år siden en stor lavvo bunn fra ei restekasse. Av denne har jeg sydd flere bunnduker, jervehi til bikkja, pakkposer etc. og har fortsatt litt igjen.

Vist du tar utgangspunkt i telt hvor en del, eller hele luftingen er beregnet ved høyt skåret duk er min erfaring slik: Ved bruk av bare yttertelt: Lunere og "varmere"enn å ligge ute. Ved bruk av mesh inner: Enda lunere og varmere. Ved bruk av hel inner: Enda lunere og varmere. Ytterduk helt ned til bakken og med lufteventiler forsterker effekten ytterligere og du slipper følelsen av trekk når det blåser. Når det er sagt så er mesh inner kjempefint en god sommernatt i lavlandet. Noe helt annet i fjellet med noen få +grader og regn.

Oslo - Trondhem er en fryktelig lang fottur, selv uten sekk. Tenk igjennom noen av tipsene som er kommet fram her i tråden. Gode råd om å spare vekt og volum er som regel et resultat av folks (smertelige) erfaring. Alle har vi begynt et sted og som regel med alt for mye i sekken. Fyll sekken med det du har bestemt skal være med og erstatt vekten/volum av det du ennå ikke har kjøpt. Husk mat og vann. Ta kollektiv 20-25 km og gå hjem. I morgen og noen dager fremover gjør du det samme. Husk at dette skal du gjøre hver dag, med untak av hviledager, når turen først er igang. Visst skuldre, kropp eg bein fortsatt fungerer etter noen slike turer er du klar. Visst ikke må du gjøre endringer ut fra det du erfarer ikke fungerte optimalt. Trening/tilvenning i forkant er aldri feil og du vil ha glede av det fra dag en. Du vil også få svar på om sko/støvler du tenker å bruke, kan brukes, eller må byttes i noe annet etc etc...

Veldig bra ! Hvor i landet er dette ?

Ikke rare turen, men drøye 9km på gruset sti Sjusjøvannet rundt. Litt snø hist og pist, men det er vel stort sett der løypemaskiner har pakket den. Fjellelva med utløp fra Kroksjøen gikk passe stor. Dette er nesten nede ved Sjusjøvannet. Myrene på Østsiden av vannet var ganske våte og alle har avrenning mot Sjusjøvannet. Her fra stien mot Rømåsen med Sjusjøen sentrum på andre siden av vannet. Fortsatt noen snøklatter på Mostfjellet 974moh. Og siden jeg var alene var alle enige om at turen var fin.

Jeg gjør øvelser for å styrke og stabilisere nedre del av korsrygg. Ellers er min oppskrift å være i bevegelse, gjerne i terreng. For meg funker det i liten grad å gå på asfalt, eller hardt underlag. Da er ryggen ganske stiv etter 50-60 min. Prøver å legge opp til et par turer i uka på stier, eller ute i terreng i barmark sesong. Mye bedre for ryggen og jeg kjenner forskjell etter en sånn tur, kontra asfalt. Ellers har jeg parkert 130L. og endret mye av utstyret over tid til lettere og mindre volum. For meg er det ikke vekta, men uforutsette vridninger jeg er redd for. Jeg har også noe annet småplukk så en godt utstyrt pilleeske er alltid innenfor rekkevidde. Jeg har idag mest glede av å bruke en 65 liter og pakker jeg fornuftig holder det til ei uke i hvert fall. En sjelden gang bruker jeg en 80 liter.

Hyggelig at du likte den @Kjetil E.. Lettere og raskere enn fottur, i hvert fall på kjerre/grusvei og god sti. Litt mer pes utenfor, men det gikk egentlig overraskende bra. Kan virkelig anbefales.

Tror mesh eller hel duk har litt med hvordan teltet lufter. Høyt skåret duk, eller ventiler. Dernest hvor du pleier å være på tur. Jeg har telt med mesh og telt med hel duk og er mest begeistret for hel duk der jeg telter mest.

Overhodet ikke kjent i området, men en mulighet er vel Ulriken og så mot Haukeland. Ta opp mot Livarden og sette kurs mot Gullfjellet og Gullbotn/Langavatnet. Du må nok ned i sivilisasjonen noen steder, men det er greit siden du da kan skaffe forsyninger for neste legg. Kanskje mot Samnanger og så opp mot Raudvatnet og videre mot Gråfjellet. Ned igjen mot folk og så kurs mot Norheimsund. Dette blir bare synsing da jeg ikke har gått der selv. PS! Det er mye raskere og du bruker mye mindre energi på å følge stier, selv om de tar en omvei i forhold til din kurs. Stier er ofte der de er nettopp fordi det er det beste stedet å gå. Bruk Norgeskartet og se om du ikke kan finne en farbar vei. Fra Kinsarvik er det mange beskrevne ruter over vidda og stier hele veien til Geilo.

Fuktig/våt bomull blir iskald noen sekunder etter du har stoppet og fått av deg sekken. Men veldig godt å trekke på seg tørr t-skjorte etter endt dusj/dag. Under vandring er bomull mitt sistevalg😉

Popcorn time! .... Nei det er ikke piratstrømming jeg snakker om. Her kommer del 1 av min aller første bikepackingtur. Ja jeg vet, den kunne vært kortere, men,,,,,,,

Ja dette var en fin tur @martin.m og en helt grei gjennomkjøring før lengre tur. Det ble heldigvis gjort noen nye erfaringer så jeg kan tilpasse til neste tur.

Takk for det @Walle. Jeg ble litt tent etter turen gjennom nordmarka i fjor. Da skulle jeg krysse marka på tursykkel og opplevelsen av å sykle på grusveiene med telt og sovepose satte spor. Det gikk helt fint med tursyklingen, men sidevesker er ikke ideelt om en skal ut i terreng. Derfor ble det vesker beregnet for denne typen sykkeltur. Jeg våger påstanden om at jeg ikke hadde kommet fram et par av stedene på denne turen med standard sidevesker. Får nyte asfalt, grus og sti og kommer langt på kort tid. Kan virkelig anbefales.

Jeg både leser og ser på nyhetene at alle vil på tur i disse koronatider. Folk går i kø, alt for mange på sykkel og vanskelig å finne teltplass da det meste er opptatt. I det hele tatt, folk over alt. En helt ukjent problemstilling en snau time øst for hovedstaden. Strava viser at jeg på 2 dager har syklet drøye 80 km. og på denne tiden «så» jeg 4 personer. (Ikke medregnet de som satt i biler før og etter grus/sti starter) Resten av turen og timene var jeg dønn aleine. Dag 1 25 mai og sykkelen er pakket. Jeg skal prøve Bikepacking for første gang. Opplegget er å bruke en sykkel jeg allerede har + å kjøpe noen rimelige vesker. Jeg vil finne ut om man kan komme seg på tur på denne måten uten at det koster skjorta. Liker jeg denne formen for sykkeltur er planen en lengre tur litt senere. Jeg svinger meg på sykkelen kl 10 denne mandag formiddag og setter kursen sydover på Linna. Etter at Tertitten hadde sin siste tur her i 1960 er banen gjort om til gang og sykkelvei her i kommunen. Linna fører meg i landlige omgivelser til Skullerud. Dette var endestasjon for toget den gang Urskog-Hølandsbanen ennå var i drift. Fra Skulerud stasjon måtte gods og personer over i båt for ferden videre nedover Haldenvassdraget. En kar (person 1) holder på med plenklipping og jeg svinger bortom for en prat. Stedet holdes ryddig og pent og her passer det å ta pause. Jeg spør om stedet har et tilbud for dagens turister, og i dag spesielt oss syklister. Å ja da, sier han, her er det vannkraner å finne på flere av bygningene. Toalett (og dusj etter avtale) og masse grønt gress å hvile på. Litt lengre bort langs veien er det også en fin badeplass med sandstrand, bord og benk. Jeg takker for praten og setter kurs for badeplassen og en 5 minutter på benken der. Nå må jeg ut på asfalt og følger Fv125 med lite trafikk og etter noen kilometer svinger jeg av mot Opsal. Grusveien leder meg til bommen ved Krokselva. Jeg skal ikke ut på asfalt igjen før i morgen og er fornøyd med det.. Nå begynner turen for alvor. Krokselva pludrer og klukker og fuglene kappes om den beste sangen. Våren er i sannhet en deilig tid. I nordenden av Vegatjern skal jeg følge den gamle Presteveien. 2 tømmerstokker leder over elva, men viser seg å bli for smal for meg og sykkelen. Jeg tar rett og slik ikke sjangsen. Det blir å fortsette og via en omvei er planen å komme inn igjen på Presteveien fra nord. Det blir en strevsom tur i bratt terreng med mye vindfall. Ved demningen i sydenden av Damvann er jeg igjen inne på Presteveien, som ikke er en vei, men snarere en sti. Her sammenfaller den også med en av Flyktningerutene mot øst og den gang den var i bruk, friheten for de som trengte det. Litt grus, men mest sti som delvis trilles, delvis sykles før jeg omsider kommer ut på ny grusvei og tar til venstre ved Engemåsakoia. Nå bærer det rett nord i mange kilometer på fin grusvei med stø kurs for vannet Vortungen. Vortungen er et stort vann med viker, odder og øyer. Jeg passer på å fylle flaskene før stien starter bratt opp mot Branntårnet. Dette er egentlig en skikkelig omvei, men jeg har ikke vært her før og vil opp å se. Her og der kan det sykles, men for det meste dytter jeg sykkelen. Det gamle Branntårnet er i dag DNT hytte og heter Haukenestårnet. Jeg hadde ventet å møte folk her på en så fin dag, men det er bare meg og fuglene som har funnet veien hit i kveld. Flaskene er på ny tomme men kan heldigvis fylles fra en gammel håndpumpe. Etter adskillige «pump» kommer endelig vannet, krystallklart og iskaldt. At vann kan smake så godt! Jeg er skikkelig sulten og bestemmer meg for Storfegryte og kaffe her på verandaen. Greit å få det unna mens jeg har lett tilgang på godt rent vann. Jeg skulle gjerne blitt her i natt, men finner ikke plass til teltet. Det drar seg mot kveld og jeg vil sette camp før det blir mørkt så jeg må videre. Det går radig unna ned fra Haukenesfjellet på sti, kjerrevei og grusvei. I et kryss ser jeg tilfeldigvis et skilt som peker mot «Hotellet» og slår inn på den. Ned en ny bratt skråning hvor stien skjules under tørrkvist fra et gammelt hogstfelt. Jeg ser en grusvei i bunnen av feltet og bakser meg frem i kvisten. Godt det går nedover. Kommer ut til Vortungen igjen, lengre nord enn jeg var tidligere i dag. Finner en perfekt plass i vannkanten og bestemmer meg tvert. Rigger camp og tørker tøy. Fyrer opp primusen og det blir "rett i koppen" og kaffe mens jeg ser sola dale ned over åsen i vest. Det er helt vindstille og kvelden og natta bringer med seg mange lyder. Svarttrosten er den siste jeg hører av småfuglene. Med Tranens fjerne trumpetlyd og Storlomens kveldsang kommer både mørket og villmarksfølelsen snikende. Et måkepar ute på øya holder det gående på måkers vis nå og da gjennom hele natten. Dag 2 Opp med glidelåsen og frisk sval vind klarner tankene. Det er tidlig og jeg fyrer primusen fra posen og tar første kaffekopp mens jeg kikker ut døra. Drøyer lenge, men så er det tid for frokost og kaffe ute. Trekker den friske lufta dypt inn mens blikket hviler på en kruset vannflate. Setter sykkelen i bevegelse klokka 10 i dag også, og kke lenge etter kommer jeg til «Hotellet» som skiltene viste vei til i går. Vakkert beliggende på Vortungens østre bredd ligger Rømskog Spa & Resort. Det står et par biler her, men om det er åpent i disse koronatider vet jeg ikke. Den eneste jeg ser, kjører en gressklipper (person 2) på plenen utenfor. Under andre omstendigheter kunne det sikkert vært en bra plass for en stiv syklist, men jeg får ha det tilgode. Etter en liten høyde triller jeg ned til Sagtjenn og tar skarpt til venstre. Løfter sykkelen over bommen og begir meg mot Bottdalen der en ny bom må forseres. Vel oppe på flatene er det tid for vann og en Anton Berg. Har pause ved ei gammal stue og tar bilder av den når en bil plutselig ankommer. Litt overraskende egentlig, men det passer i grunnen bra. Jeg trenger tipps for veien videre og regner med han er kjent siden han har passert minimum 2 låste bommer. Han er nok litt skeptisk til hva jeg har fore, men svarer hyggelig når jeg spør om han er kjent i området. Han (person 3) er godt kjent her kan han fortelle; Jeg er født i den stua der, og peker mot stua jeg nettopp tok bilde av; men da var den bare halvparten så stor og av tømmer. Vi finner tonen og har en lang hyggelig prat om livet før og i dag, vilt og rovvilt og skogen som rekreasjon og virke. Som skogeier her vet han hvor det er best å komme seg fram med sykkel på slep. Han rister på hodet, men gir meg gode anvisninger for strekket som må forseres etter at kjerreveien er slutt. Det er ikke mange hundre meter, men ganske ulendt og med tett skog. Stien er heller ikke mye i bruk i nyere tid og kan være vanskelig å se. Det blir mange detaljer og jeg trodde jeg husket det meste. Men etter et hogstfelt mellom to koller finner jeg ikke stien han nevnte og roter skikkelig rundt. Kjenner knærne protestere og beslutter ny pause og kartsjekk. Det er da jeg oppdager at kartet er borte. Ingen stor krise, men verre er det at kameraet også mangler. Jeg må gå sporet tilbake, men hvordan finner jeg det lille svarte kameraet i all denne skauen. Jeg vet når det sist ble brukt, men det har vært mye kryss og tvers etter det. Jeg lar sykkelen stå og begynner på baksporet. Noen ganger skal man ha flaks og det har jeg i dag. Etter rundt 20 minutter finner jeg kameraet, men kartet ser jeg ikke. Dropper videre kartsøk og setter raskeste kurs tilbake til sykkelen og en velfortjent pause Etter vann og Snickers er det på´n igjen. Havner opp på Grevlingkulknatten som viser seg å være for bratt i den retningen jeg skal og finner ingen vei videre. Legger fra meg sykkelen og bruker beina på kryss og tvers i håp om finne en farbar vei videre. Endelig ser jeg noe som kan minne om en sti, eller nærmest et tråkk. Min kamp mot elementene ved Grevlingkulknatten er over etter nesten 2 timer og så er villnisset forsert og jeg er ute på et nytt veisystem. Ned fra åsen går det unna på fin grus og snart er jeg nede i nordenden av Gåsefjorden og en helt nødvendig pause på den deilige sandstranda. Hadde vannet vært varmere hadde jeg dyppet kroppen, men jeg nøyer meg med en kattevask. Entrer sykkelen og etter et par kilometer befinner jeg meg på Kjersundveien og har asfalt under hjulene. Ved Kjersund bru stopper jeg for et bilde og en kar (person 4) på landeveisykkel kommer susende. Han har skikkelig dårlig tid, eller så bare glemte han å hilse tilbake tenker jeg der jeg ser det blinkende røde baklyset bli borte rundt neste sving. Jeg passerer Halsnes friluftssenter hvor det forøvrig også er fint å ta en pause. En liten perle ved Mjermens bredd, med grønn gressmatte, gapahuk , badebrygge og badeplass samt toaletter. Men i dag sykler jeg forbi og snart etter forlater jeg asfalten til fordel for nok en grusvei. Når bommen er passert er det ikke lange biten til søndre Lambergtjenn til venstre og straks etter, nordre til høyre. I enden av nordre stiger grusveien bratt før det roer seg noe innover Trundalen. Ved Vesle Auretjenn kommer jeg igjen inn på Flyktningeruta og følger denne på småkupert grus mot Amundtjenna. Knærne har fått nok nå og jeg må av å trille i selv den minste bakke. Det blir sjokoladepause i skyggen av et tre på vei opp mot Vardehøgda. Drikker den siste skvetten med vann før utforkjøringen starter. Det går grådig fort nedover og snart etter står jeg ved bommen før Nyveien mellom Bjørkelangen og Hemnes. Krysser denne og på grusvei mellom gårdene tråkker jeg rolig det siste kvarteret hjem. Min første Bikepackingtur er gjennomført og det var så gøy at ny allerede er under planlegging.

Husker ikke om det allerede er nevnt, men om du ikke har kjøkken, er colaboks ovn noe av det minste og letteste og du kan lage den selv. Men du kommer ikke utenom ei flaske rødsprit, som tar plass. Av den grunn foretrekker jeg gass. Selv om det blir litt større volum er det likevel kompakt og svært enkelt i bruk. Boks og brenner eventuelt fot til boks og fyrstikker+ vindskjerm, alt går inn i kjelen med lokk. Da er det ikke behov for tallerken, da du spiser fra kjelen eller "lokket" Det eneste du mangler er en skje som du kan hente fra skuffen hjemme. Tenk volum og vekt. Kjøp ferdig, eller lag din egen frokostblanding med basis av havregryn. 2/3 deler av lettkokte havregryn går i blendern og blir som grovt mel. Den siste 3 del forblir hele. Blandes med diverse frø/kjerner, rosiner, tørket frukt etc. Selv blander jeg inn melkepulver og sukker og en anelse kanel. Ingen frokost gir like mye og tar så lite plass som havregraut. Lunsj kan være det samme, eller sjokolade, nøtter, barer etc. Er du i nærheten av et sted mat kan kjøpes så benytt det som variasjon, eller for å drøye maten du selv har. Volum og vekt. Tenk flerbruk i alt du tar med. Kan et plagg eller ting kombineres eller brukes på flere måter er det mer fornuftig enn noe som ikke kan det. Tror det er viktig å ikke overkomplisere dette med å dra på tur, men heller gjøre det enkelt. MÅ jeg ha noe, så kjøper jeg det, ellers bruker jeg det jeg har. Det er forøvrig mye billigere å impregnere tøy du allerede har, enn å kjøpe nytt. De aller fleste her inne har pakklister, og noen jobber med dem kontinuerlig. Lag en pakkliste og legg den ut her, så får du helt sikkert mange gode råd som kan spare deg for både penger og vekt. Forumet bobler over av kreative og kunnskapsrike folk.

Skal ikke mene så mye om hva folk har med på tur, vi har tross alt forskjellige behov. Problemet er som regel vekt og omfang da sykkelvesker ikke rommer all verden. Må du i tillegg bruke sekk for å få det med er behovet inne for å redusere pakklista. (sekk er greit på dagstur, ikke 1-2 uker) Jeg har ikke fasit, men jeg har mange år med tursykling langs vei og 2 til 4 vesker + styreveske. Etter å ha prøvepakket mine nyinnkjøpte vesker for bikepacking måtte en mager pakkliste reduseres ytterligere. Kom hjem fra 2 døgnstur i går kveld og dette er hva jeg hadde av klær: 1 par tynne strømper (til sykling) 1 sykkeltruse m/padding 1 tynn langbukse (brukes sammen med sykkeltruse og når dagens sykling er over. Rulles opp til piratshorts ved behov) 1 shorts (brukes sammen med sykkeltruse og når dagens sykling er over) 1 tynn kortermet ulltrøye (til sykling) 1 fleecegenser (til sykling og fritid) 1 lett vann og vindtett skalljakke m/hette (til sykling og fritid når været krever det) 1 tynn langermet ulltrøye (brukes kun etter sykling og i sovepose ved behov) 1 par ullstrømper (i sovepose) 1 buff På en ukestur eller mer ville det bli +1 sykkelbukse m/padding, +1 fleecegenser (Den ene vaskes og tørkes mens den andre brukes) Den ene fleecegenser er litt større enn den andre og ved behov brukes begge (sammen med skalljakke) Jeg velger tøy som tørker fort og helst ull pga lukt. Det er ikke artig å ta på fuktig tøy på morgenen, men det er kortvarig. I stedet for truse bruker jeg en eller annen shorts etter endt sykling og i posen ved behov. Mitt råd vil være å lage en pakkliste med antall og vekt. Dernest finne fram det du skal ha med deg og så prøvepakke. Det vil gi en veldig god indikasjon på hvor lite plass du har til rådighet. Om turen varer et par dager, eller et par uker vil basisutstyr være det samme. Vann og mat vil derimot variere og bestemmes etter hvor du kan få tilgang neste gang.