rayun

Fin turrapport og fine bilder til. Det er artig med turer tatt på sparket. En vet ikke helt hvor eller hvordan det blir. Så ut til at du hadde en fin tur og samtidig opplever du jo brytningen mellom årstidene. Sannelig en fin tid på året dette her. Takk for fin rapport.

Fra Spidsbergseter til Sjusjøen. Denne vinteren har vært snøfattig i mine hjemtrakter. Ja så lite at jeg måtte opp på vogna på Sjusjøen for å få snø under skiene. Der har det til gjengjeld falt svært store mengder. Men hos meg har kroppen har skrantet og formen har ikke vært god. Turene til Sjusjøen har derfor ikke blitt så mange som ønskelig og ikke har jeg fått trent regelmessig heller. Grunnen til all denne sippingen er at jeg hadde planlagt en skitur fra Venabu til Sjusjøen første del av Påsken. Med så lite trening bak meg var jeg redd det ville bli mer slit enn kos. Jeg forberedte meg likevel med gjennomgang av pakklister og sjekk av det utstyret som skulle være med. Hverken balanse, knær eller ankler er hva det en gang var, så jeg gjør som tidligere og velger bort sekken. Jeg har en gammel trepulk fra Segebaden som har vært med på mange turer. Som oftest har den blitt trukket av en eller fler bikkjer, men nå er det jeg som skal slite foran pulken. Den trengte behandling før avreise og jeg endte opp med å brenne inn 2 lag tjære, samt 2 omganger med «gliding» og så mente jeg den var klar. Start. På ettermiddagen lørdag den 12/4 sier jeg ha det til familien og legger ut fra Spidsbergseter. Det går mildt sagt tregt med meg i tåke, sludd og vind fra sør. Jeg har med diverse påskesmurning og lurte før avreise på om jeg skulle smøre eller ha feller. Jeg har aldri gått med feller før, men godord om de nye Intelligrip Skin fra Madshus gjorde at jeg nå har disse under skiene. Det er ingen tvil om at jeg har feste, med glien er det verre med. Det kan selvfølgelig ha med føret å gjøre. I alle fall velger jeg å la fellene sitte på. I dette været frister det ikke med unødig stopp og jeg tar til takke med godt feste og en fart på ca 2-2,5km/t. Jeg hadde bestemt meg for å følge Trolløypa og den er som veien over Venabygdsfjellet føyket igjen. I tillegg er sikten så dårlig at noen ganger ser jeg neste kvist / staur, andre ganger ikke. Det blir tenkepause og en rask kopp kaffe stående med ryggen mot været. Jeg skjønner at det vil bli svært tungt å nå Remma hvor første camp var planlagt. Dørfallet ligger ca kilometeren foran meg og hverken her, eller strekket derfra til Remma vil gi meg ly slik været er nå. Jeg skulle nok fått opp teltet, men det er lenge siden jeg syns det var stas å ligge i telt i dårlig vær. Om mulig foretrekker jeg en rolig teltduk som sikrer god nattesøvn. Jeg er litt over middels interressert i kart og kompass og dette er helt klart det jeg foretrekker å bruke på tur. Jeg har imidlertid med en GPS for å logge turen og nå kom den også godt med for nøyaktig navigering. Skal ærlig innrømme at jeg hadde hatt store utfordringer uten GPS´en der og da. Uten GPS hadde jeg enten ikke gått ut, eller så hadde teltet kommet opp tidligere da sikten var noe bedre. På turiststeder er det ofte kjørt løyper i flere retninger. Disse har en eller annen lokal funksjon og er ofte ikke merket. De er mer til forvirring enn nytte når du ikke er kjent. Jeg har passert løypedeler bl.a. det som tar av til Gråhøgdbu. Merket av tidspunktet på kartet og fortsatte. Så langt har jeg brukt kart og kompass, tid og vindretning. Jeg føler på meg at jeg er i åpent lende og jeg vet jeg står i en løype, men kan ha passert løypedeler eller merkinger uten å ha fått de med meg. Løypedelet mot Gråhøgdbu er også foreløpig det siste sikre punktet mitt. Ergo vet jeg ikke hvor jeg er. Egentlig er det litt artig å utfordre egne ferdigheter, vel å merke under trygge forhold. Jeg fisker fram GPS´en som gir meg nøyaktig posisjon. Går på skrå og litt tilbake og slipper meg ned i småskogen. Litt ned i lia kommer en løype inn fra min høyre side og jeg følger den mot Mysætrin og setter camp. Mest sannsynlig har jeg passert løypedele for denne løypa uten å merke det. Her nede i dalen har jeg noen hundre meter sikt, men det beste er at vinden ikke er like framtredende her nede blandt småbjørka. Jeg koser meg her nede og steiker ei panne Bacon som får følge av en pose potetmos. Her har jeg det lunt og godt, men på radio melder de om uvær og den ene fjellovergangen etter den andre stenges. Det positive er at utsiktene for en bedring av været alt vil komme neste morgen. Søndag våkner jeg i sjutiden til høy blå himmel og klar sol. Herlig,..... for en kontrast til gårsdagen. 3 timer senere er jeg på skiene og så er det bare å gjenvinne høydemetrene jeg tapte i går. Jeg passerer Dørfallet, denne mektige revnen som skjærer seg gjennom terrenget inn mot Dørmyrin. Jeg har aldri vært her før, men kjenner på hele kroppen at jeg liker det jeg ser. Over Flågmyrin tar vinden seg opp og skyer trekker inn. I går hadde jeg kraftig motvind men i dag er jeg heldig og har den i ryggen. Etter passering av Remma og litt i le av Store Skinalia tar jeg første pause. Jeg slår av en prat med 2 voksne damer som også undrer seg over fraværet av skiturister, men blir enige om at det må skyldes været og den sure vinden. Jeg er slett ikke der jeg bør være i forhold til skjema. Ikke at det gjør så mye, for jeg har tid nok og skal ikke møte familien før på torsdag. Og den tiden trenger jeg nok, for nå har jeg kramper på framsiden av låret og høyre håndledd er smertefullt etter et fall da jeg møtte en skavl i gårsdagens tåkehav. Jeg hadde forøvrig 2 fall i går. Først det allerede nevnte og like etter, mens jeg ploger ned mot camp treffer jeg neste skavl og ligger langflat i omvendt V-stil. Rundt 40kg pulk presser på og draget på høyre side treffer ribbeina. Heldigvis er både jeg og draget er like hele. Løypa faller av ned mot Øksendalen og jeg ser av kartet at de åpne vidder nå er tilbakelagt. Videre sydover skal Trolløypa ta meg gjennom et mer beskyttet landskap og det passer bra med hensyn til overnatting. Camp blir satt en drøy kilometer sør for Friisveien. Her finner jeg en fin høyde med god skjerming for vinden. Jeg nyter Torskegryte fra Real som egentlig kunne vært hva som helst. Jeg må være dyktig sliten. Kan ikke huske at smaken har vært så anonym. Tenner stearinlys og kryper i posen. Skriver litt i dagboka mens jeg tar en kaffe og litt kransekake og så er det natta. Neste morgen våkner jeg til nok en solfylt dag. Spiser både mat og noe smerte og betennelsesdempende og legger i vei. Merker vinden med en gang jeg kommer klar av den lune campen min. Ikke noe stress for jeg har den fortsatt i ryggen. Men det har ikke karen jeg møter litt senere. Vi slår av en kort prat. Han er på vei nordover til Rondane for deretter å returnere samme vei tilbake. Jeg svetter og går med glidlåsen helt åpen og han er godt tilknappet og ser noe kald ut. Jeg er glad for å ha vinden med meg. Rett før jeg er ute på Stormyra tar jeg lunsj og passer på å smøre håndleddet med Voltarenkrem. Jeg må ha fått en forstuing for ikke klarer jeg å skru av termoskoppen og ikke får jeg stappet soveposen eller teltet ned i trekket med høyre hånden. Heldigvis går det ganske greit å bruke stavene. Jeg liker myrer, i hvertfall om vinteren når det er lett å ta seg fram. Stormyra er en slik myr som jeg liker og den lever absolutt opp til sitt navn. Neste lunsj tar jeg i ly av en knaus som også ligger på ei myr. Her er det spor etter reinsdyr flere steder og jeg skjønner at de finner området attraktivt. Jeg er på myrene 3-4km nord for Vetåbu og her ligger små koller og høyder som øyer utover myrdragene. Det er nesten ubeskrivelig vakkert. Jeg tar avstikkeren på 100m bort til Vetåbu, men det er ikke folk i noen av hyttene. Litt senere kommer 4 voksne skiløpere inn fra min venstre side. De hadde vært en rundtur og brukt hyttenettet og var nå på vei tilbake mot Goppollveien hvor de skulle bli hentet. Klokka er blitt vel sju på kvelden når jeg kommer til Goppollen. Det er blitt merkbart kaldere og vinden er både hard og sur. Noe etter at Goppollveien er krysset finner jeg et sånn halvveis bra sted for camp. Det er ganske vindutsatt her, men jeg er sliten og sulten og vil egentlig bare i posen. Stenger teltdøren og justerer luftingen. Lar 111´en gå, og så blir det Bacon og Potetstappe som spises i tilnærmet romtemperatur. I skinnet fra stearinlysene tar jeg kaffe og kake mens jeg titter på kartet og skriver litt i dagboka. Stenger 111´en og okler meg ned i posen. Innen jeg har falt til ro har tempen også falt til sin vante plass og så er det natta. Noen timer senere vil kaffen ut og det er ingen vits å drøye. Ute av posen kjenner du med en gang at dette bør gå kjapt. På med støvler og så ut. Jeg står med ryggen mot vinden av praktiske grunner og hva ser jeg?; Jo en stjernespekket himmel uten skyer og med en lysende rund måne pent plassert høyt der oppe. Jeg har lyst til å fange øyeblikket på film, men vinden som fortsatt er frisk får meg til å velge raskeste vei tilbake til posen. Tirsdag morgen og jeg blir i posen til rundt åtte. Fikser en kaffekopp og en liten bit kransekake mens jeg fortsatt er i posens lune varme. Drøyer toalettbesøket i det lengste. Litt åpen ventilføring medførte stor luftgjennomstrømming i natt. Ikke at det har så mye å si for tempen, men noe lunere blir det om ventilene strupes en tanke. Nei, nå er det vel bare å komme igang. Det tar ikke lang tid foran pulken før varmen er tilbake og varmere blir det når Goppollvannet er passert. Her ligger liksom 2 høyder på rad og ved den siste får jeg opplyst at jeg er på Keiken. Jeg tar de siste høydemetrene og finner en plass i le. Det er tid for dagens første lunsj. Sola skinner og utsikten er fantastisk. Primusen fyres opp og så blir det nuddler etterfulgt av en kaffedråpe og enda mer kransekake. Det er nydelig vær og flere er ute på ski i dag. Jeg prater med noen av dem før jeg seiler ned Vedemslia som ettefølges av nye myrer, koller og småskog. Jeg passerer skilt som forteller at det serveres både tørt og vått på Lienden. Jeg har hørt av andre at stedet har sjarm og er vel verd et besøk. Men skiltet forteller også at de stenger kl 15:00 og det klokkeslettet har jeg allerede bak meg. Noe senere krysser jeg Li - Hornsjøveien og finner en fin plass for camp. Jeg rigger meg til og nyter middagen med utsikt mot Hafjell og Reinsfjell som ligger badet i de siste varme stråler fra sola. Jeg kikker på kartet og sier meg fornøyd med tilbakelagt distanse. Jeg har satt camp bare 2,5km fra planlagt sted og jeg tilskriver denne oppnåelsen de stadig mer slitte feller, som riktignok fortsatt gir feste, men samtidig byr på adskillig bedre gli. Ja, og ikke å forglemme den stadig tilstedeværende nordavinden som de siste dagene har dyttet meg sydover. Onsdag morgen trekker jeg ned glidlåsen og teltet fylles av solens varme. Den er ikke engang 07:00, men sola er alt oppe og det er tilnærmet vindstille. Jeg føler meg som verdens rikeste mann der jeg sitter i teltåpningen denne siste dagen på tur. Frokosten er unnagjort og teltet er pakket. Rundt halv ti er jeg igang over noen myrdrag og jeg er god og varm lenge før jeg starter på bakken som skal føre meg opp til Pellestova. På Pellestova bevilger jeg meg en 1/2 liter og noe å bite i. Her er fler folk enn jeg har sett tilsammen de siste dagene. Ja vi er så mange nå at vi hilser ikke på hverandre lenger. Jeg spenner på ski og pulk og slipper meg ned løypa som følger Reinsvatnet. I et løypedele greier jeg å gå feil og havner nede på Nordseter. Ja ja, det er bare å begynne klatringen opp langs skitrekket mot Lunkefjell. Bakken er bratt og svetten renner i det jeg kommer opp til neste løypedele. Rett fram over Lunkefjell, eller til høyre for et flatere alternativ rundt. Jeg har fått nok av bakker i dag og holder til høyre. På en liten høyde snur jeg meg å kikker nordover. Jeg blir stående og lar tankene fare for en stund. Langt der i det fjerne ser jeg hvitkledde fjell og med øynene følger jeg et tenkt skispor. Det går i brytningen mellom skog og snaufjell. Stadig sydover inntil jeg ser ned på skituppene mine. En siste utforkjøring og så er jeg nede i lysløypa på Sjusjøen. De siste hundremetrene bort til vogna og så er turen over. For en start på Påsken og i morgen kommer kone og barn og da starter jo Påsken på en måte enda en gang. Med skiturer, grilling og påskegodt. Slutt.

Kjempefin tur og knakende god rapport. Godt supplert av bilder. Du hadde nok en striere tur og heftigere vær enn jeg hadde fra Spidsbergseter til Sjusjøen. Takk for hyggelig lesning.

Ja Rømsjøen er fin og du får fram stemningen. Veldig bra.

Herlig natur og flotte bilder.

Synes bildene fyller ut rapporten på en god måte. Du skriver lekent og godt. Så ut som dere hadde en riktig fin tur. Takk for at du delte.

Tenkte å komme med en oppdatering på prosjekt; Trepulk. Jeg landet vel i og for seg på tjærebehandling fordi dette var det jeg hadde gjort med pulken tidligere og at det var svaret @crunch fikk fra folket på Segebaden. Funker det for dem, funker det for meg. Først tok jeg en skikkelig pussejobb med diverse graderinger på sandpapiret. Så ble meiene maskert og Tjære og Balsamterpentin funnet frem. På første strøk var blanding ca 50/50. Nå hadde hele pulken fått et strøk og var blank og fin. Tjæra trekker inn i treverket, men tørker ikke. Det overskytende må brennes inn ellers blir det bare klin. Jeg gjentar det hele slik at pulken får 2 lag. Selv etter god innsats med varmluftpistolen kjennes overflaten langt fra glatt ut. Jeg velger å "glide" pulken for bedre gli og legger på ett par lag og i tillegg pusser jeg ned meiene så de også blir glatte. Jeg sier meg fornøyd med resultatet etter denne behandlingen og mener nå pulken er klar for påsketur. En kan si mye godt om dagens pulker i plast/glassfiber både når det gjelder gli og vekt og Segebaden slår dem nok ikke på det. Men er det en ting som utmerker seg med Segebadenpulkene så er det skrogets form. Sideveggene er på en fin måte strukket utover og gir en fantastisk stabilitet. Du skal faktisk ha ganske høyt tyngdepunkt før denne pulken legger seg på siden. Så kommer du over en gammel pulk så skal du vite at den gir deg mye tilbake om du gir den litt kjærlighet og omtanke.

God tur og nyt vidda i fult monn. Ser frem til turrapport.

God tur gutter, håper dere får en fin tur i fjellet.

Takker dere begge for bidragene og det ser vel ut til at det blir pussing og ny omgang med tjære. Tror mine meier er messing og akkurat de er ikke veldig ripet. Høres lurt ut å la vårsola virke noen dager, men er redd at andre da kan få veldig lyst på pulk. Tror den får ha tilhold i garasjen mens vi ikke er hjemme. Forøvrig fikk du raskt svar fra Segebaden, det var ikke dårlig. Takker så mye.

Hei can, jeg har den steikepanna du linker til over her. Er veldig fornøyd og ikke noe brenner seg fast, men jeg bruker den bare på Primus så er usikker på hvordan den takler bål. Det jeg har erfart er at den med riktig bruk holder det den lover, men den er ikke glad i sterk/konsentrert varme. Etter å ha brukt panna uten problemer i et års tid fiklet jeg litt for lenge med Baconpakka og med "tørr" panna løsnet et par knappenålstore flak av belegget. Jeg bruker bare treverktøy og er forsiktig, men flekkene er likevel blitt noe større og på de punktene har maten en tendens til å henge fast. Men som sagt hvordan den takler bål vet jeg ikke.

Ja, jeg er veldig glad i pulken og den har vært med på mange turer crunch, men da stort sett trukket av en eller flere bikkjer. I de periodene jeg ikke har hatt bikkje har jeg trukket den selv og kunne ikke tenkt meg noe annet. Hadde dog ikke gjort noe om den var litt lettere for slik du ser den på bildene veier den 8,3kg. Men kan jeg få til litt god gli er det jo ikke så galt. Som du ser er det noen solide riper under og et par av dem er ganske dype. Kanskje jeg skulle prøve å fylle dem med noe formtre etc før jeg behandler dem videre. Eller virker det jo fristende å gjøre som deg, og rett og slett fortsette med tjære og brenning.

Tenker du innvendig eller utvendig. Vist utvendig hvordan tror du det funker på/mot tidligere innbrent tjære?

Hei, Har en gammel Segebaden trepulk med litt dårlig glid. Står ovenfor noen valg nå og lurer på hva som er best. Pulken kjøpte jeg i Sverige i 1979 og den har jevnlig blitt Tjærebredt og brent, riktignok noen år siden sist nå. Har tenkt å bruke den på en ukestur i Påsken, men med den glien jeg husker det var på den i fjor er jeg betenkt. Den er ubehandlet innvendig og kunne kanskje trenge noe her også? Så spørsmålet er hva jeg burde gjøre for å bedre glien ? Ny runde med Tjære, lakkere, eller rett og slett legge på glider? Noen som har gode forslag og kanskje også har gjort noe tilsvarende selv?

Stormberg Stavskar Down Jacket. Veid inn til 288g i str.L Førpris 1499,- Betalte 499,- på Norwegian Outlet, Vestby.

Støtter forslaget til Fenriken. Skulle dere ønske å gå hele som en sammenhengende tur er forslaget til Johan2000 bra og da unngår du hengebrua over Blåtjønnåe som Lars M nevner. Dere må istedet over hengebru over Tjønnholåe, men den er ikke så luftig som Blåtjønnåe. jeg syns dog det virker å være en vel drøy tur på tiden dere har til rådighet. Sekkene blir tunge og terrenget er tungt. Tror jeg ville tatt dette som foreslått av Fenriken, Spiterstulen som første stoppested for deretter å kjøre til Gjendesheim. Da kan du velge om du vil ta båt som start på Besseggen, eller som en hyggelig avslutning. Har dere ekstra tid er jo et godt alternativ å gå begge veier, den ene langs vannet den andre over eggen. Her er en filmsnutt fra en turen en arbeidskollega og jeg hadde i området og den viser litt av hengebruene det er snakk om. Uansett ønsker dere god tur i et fantastisk fjellområde.

Fin tur og fine bilder. Det bokstavelig talt oser stemning. Det er ikke bare de lange turene som evner å gi godfølelsen. Takk for rapport.

I dag ble det Madshus IntelliGrip Skin fra XXL til 499,- 1 par levert i liten hendig taske som kan festes belte/sekkereim etc, eller rett og slett i lomma.

Kjempebra, håper dere får en fin tur og at terrenget blir noe lettere etterhvert. Takk for rapport og god tur videre

Aahh, godt å høre at 96´ien din oppfører seg høvelig og gjør det 96´ier er best til ! Skal se du etterhvert kommer til å tilgi en litt trøbblete start og kanskje lar du den få ansvaret for å holde vaffeljernet varmt en vakker dag

Egenprodusert sele for pulktrekking ble erstattet av en Fjellpulken standard sele fra xxl.

Høres brå ut, kan vi håpe på bilder og en rapport?

He-he, tipper at kaffien smakte afe. Både kjele og brenner av det edle slaget. Kan ikke bli mye bedre enn det . Forøvrig, brukte du samme netting som var i brenneren, eller prøvde du med stålull?

Artig lesing med tilhørende bilder. Er helt sikker på at du får en fin opplevelse på din første overnattingstur

Jeg syns egentlig at forvarmingskåla er litt for liten. I romtemp eller på sommeren holder det med en forvarming, men i kaldt vær har den vondt for å greie det på en. Jeg har fasongklippet litt glassfibermatte som jeg har lagt i skåla og da får du litt mer rødsprit oppi og den brenner følgelig lengre. Er det ordentlig kaldt forvarmer jeg et par ganger før jeg stenger lufteskruen og tenner om den da ikke tenner på gjenværende forvarmings flamme. Uten god forvarming er ofte resultatet et skikkelig ildsprutende uhyre. <<<rett etter start er jeg også forsiktig med trykket. Jeg lar den bli god og varm før jeg pumper særlig trykk for å unngå bål.