rayun

He-he, ja det var mye takket være alle bildene dine fra din kryssing i vinter og likeledes vårturen din nå sist, som gjorde at jeg aldri var i tvil om veien. Så stor takk for det @Memento mori. En blir aldri utlært så jeg er alltid på jakt etter gode løsninger og tips som gjør livet lettere.👍 Ja her er du inne på noe som jeg vurderte før turen i fjor @Friluftsnoob. Jeg undersøkte litt rundt dette og fant noen i Drøbak-Son-Vestby området som drev med personlig tilpasninger. Jeg har litt forskjellige utfordringer med reisverk og ledd som gjør at jeg helt sikkert hadde hatt nytte av noen med profesjonelle øyne og kunnskap. Mener å huske at de tok 3-4000,- som det antakelig er verdt, men som jeg syns ble for dyrt. Etter årets nederlag har det imidlertid aktualisert seg igjen, så takk for påminnelsen👍 Helt i tråd med det du her foreslår @ost var det familie og venner også sa. De sa det i fjor og gjentok det i år, men jeg valgte i stedet avreise hjemmefra og med forskjellig rute i starten. Du har helt rett i at det er kjedelig å sykle samme strekket 3 år på rad. Jeg får se hvordan det går og ta en ny vurdering før neste tur. En skal aldri si aldri😥

Tusen takk for hyggelige ord @Hege P. og ja, du har rett i det du skriver. Jeg hadde tungt lastet sykkel og det er merkbart tyngre i bakkene med bagasje, enn uten. Jeg fikk også i meg alt for lite vann, noe som gjerne er gjentagende på mine turer. Det er som regel en kombinasjon av sparing og glemsel. Sola og varmen i 2018 var ubarmhjertelig for en sliten syklist uten mulighet for skygge. Da går det ut over prestasjonen etter en stund. Men det er tross alt bedre en drittvær syns jeg. Var uansett fine turer så lenge de varte og jeg har ikke lagt opp som tursyklist, men må nok ha flatere terreng på neste tur.

Kjenner på litt misunnelse nå og skulle gjerne ha vært oppover selv. Var litt uvøren og tok et par ribbein for litt siden og må nok vente et par uker før jeg prøver meg. God tur og lykke til.

Det er ikke tvingende nødvendig å planlegge mye for å sykle en tur til Bergen. Men for egen del har jeg stor glede av både planlegging og forberedelser i forkant av turene jeg tar. Det spiller ingen rolle om turen går på beina, eller som her, på sykkel. Forberedelsene kan gå på utstyr, mat, reiserute og kanskje er det greit med litt trening også, før man legger i vei. Jeg koser meg og bruker relativt mye tid på dette og når ting ikke går som planlagt setter det noen følelser i sving. Det er ingen skam å snu, heter det, men det er neimen ikke artig å gi seg heller. Det er selvfølgelig en lettelse når et problem kan løses, men likevel føler jeg på litt av den nederlagsfølelsen ved å ikke komme i mål. Det er mye lettere å dele sine vellykkede turer med andre, men innimellom har vel de fleste av oss opplevd at det kan butte i mot noen ganger. Etter en del fram og tilbake har jeg kommet til at jeg skal dele mine forsøk på å nå Bergen. Det er tross alt en del av turopplevelsen, om enn ikke den hyggeligste. Så her kommer nok en sakte film fra meg.

Og skulle en se at distansen blir lang/tiden for knapp så går Kalhovdbussen fra Synken 16:30 og passerer Kalhovd på vei til Atrå man, ons, fredag. På forespørsel kan den ta deg helt til Mæl (kl 17:50) hvor du kan hoppe på bussen til Oslo. Jeg har brukt buss hjemmefra (1t øst for Oslo) til Synken. Det tar litt tid, men det fungerer og gir stor frihet i forhold til rutevalg da en ikke er avhengig av retur til parkert bil. NB! Sjekk Visitrjukan eller noe sånt for å være sikker på tidene. Jeg vet at det har/skal være endringer på transportør Oslo-Rjukan og om det har påvirket samarbeidet mellom de aktuelle transportørene bør sjekkes. Dumt å stå på vidda uten transport.

Var ute etter det samme som deg @Anders Holt for noen år siden, men fant at kjøpegreier var både dyrt og tungt. Derfor brukte og fortsatt bruker jeg tipsene fra@Lompa i svaret over og det fungerer overraskende bra. I jakten på gram syns jeg stativet ble tungt etterhvert og ble stadig oftere liggene hjemme. Jobu Gorillapod ble så med p g a alle mulighetene det tilbyr, inkludert som stabilisator. Men det er ikke til å komme fra, at den er lav og begrenser kameravinkler om det ikke er noe å plassere/hekte den på. De siste årene har jeg brukt en Rollei Actioncam stang som sammenslått måler 30 og fullt utslått måler 94cm. Denne selfiestanga har standard kameragjenge nederst på håndtaket og da åpner det seg nye muligheter. Joby Gorillapod 390g og Rollei selfiestang 146g Med et 1/4-20 gjengesnitt kan du forvandle alt fra skruer til armeringsjern til funksjonelt kamera tilbehør. Med en gjenget bolt i enden er nå selfiestanga blitt en selvstående monopod. Plantes rett i bakken og trekkes ut til passe høyde og voila. Et kamera bordstativ skrues inn i stedet for bolten når underlaget er hardt. Så dagens oppsett veier 221g og dekker i og for seg de fleste behov når jeg er på tur. Men så til det du egentlig spør om, stabilisator. Jeg prøvde meg på et DIY prosjekt av elektriker/plastrør, men fant det for sprøtt til å ha lang levetid. Derfor endte jeg opp med det enkleste av det enkle. En DIY stabilisator som ikke veier mye. Den kan overhodet ikke måle seg med disse kjøpegreiene, men den trumfer alle på vekt og den er enkel å lage. En bit rørisolasjon i passe lengde, som limes i den langsgående skjøten (for ekstra styrke). Dernest 2 hull hvorav det ene gjerne er litt trangere. Vekt 21g. Slik ser det ut under transport. Og slik ser det ut klar til bruk. GoPro veier 143g med ramma montert og det holder som regel å bruke selfiestanga sammenslått for å få ønsket effekt. Canon videokamera veier 362g og da trekker jeg ut mer av stanga for å balansere/kompensere høyere kameravekt. Ønskes mer stabilitet oppnås det ved å henge etter eller annet i bunnen av stanga. Gjerne en tennisball med et lite hull som passer til metallpiggen i enden. Brukt med "løst" kulehode fungerer dette helt greit for meg og bildet under viser det jeg har med på tur.

Hardangervidda gir mange muligheter for flotte turer og med startsted fra alle kanter. Så litt avhengig av hvor du bor og hvor langt du ønsker å kjøre. Det skal være mange tråder om Hardangervidda her på forumet så gjør et søk på "Hardangervidda" og se hva du finner. Hent opp et kart og let etter stedene som omhandles i trådene. Gode fiskevann annonseres sjelden, men de fleste vann huser fisk så litt av moroa er å prøve seg fram.

Nå kjenner ikke jeg Exped teltet, men det ser ut for at teltet har stangkanalene i ytterteltet. Kreves det noe ekstrautstyr for å kun bruke innerteltet?

Jeg/vi (familien) har ofte hatt camp på Maurvangen camping og derfra tatt fotturer rett ut av plassen. Sikkilsdalshø, Kanskje i lengste laget for 5 åringen, men er fint selv om en ikke kommer helt opp. Også et par fine småtopper til høyre når du kommer opp til sikkilsdalsskardet. Knutshøe er også i gangavstand. Litt eksponert noen plasser så 5 åring under oppsikt. Veslefjell som er første del av "Besseggen" opp fra Gjendesheim er også en fin tur. I det hele tatt mange muligheter i området og gidder en ikke lage mat hver dag er det god mat å få inne på campingen, eller gjendesheim for den saks skyld.

Kjenner ikke teltene du linker til, men helt generelt syns jeg ventil i yttertelt sitter for høyt plassert, særlig på Urbergteltet. Om vind med regn kommer inn fra denne siden vil jeg tro vannet presses videre inn på den relativt flate duken og da får du det inn omtrent midt i teltet. På teltet fra Marmot ser det ut til at ventil sitter litt lavere/ skrår mer. Den har glidelåslukking av ventilen, men syns sømmen i nedkant er litt voldsom og ser for meg at det vil bli stående vann i overkant av sømmen som kanskje er et mulig lekkasjested om været er utfordrene. Visst valget er kun mellom disse 2 ville jeg valgt Marmot selv om det er dyrere. Ser ut til å ha tekniske løsninger Urbergteltet mangler og det er også lettere. Som godværstelt funker sikkert begge to godt nok.

Syns det høres ut som en produksjonsfeil at det ikke er forbindelse mellom innerteltets bunn/hjørne og ytterteltets pluggfeste. Men legg ut et bilde av "mangelen" og det vil lett kunne vise forskjellen mellom ditt telt og andres telt av samme merke og type.

Nei jeg tror ikke det. Pr i dag har jeg mer enn nok med å gå og jeg er hjemme igjen. En eller annen fjellvettregel sier; Det er ingen skam å snu (i tide). Regelen kan brukes på sykkeltur også, og det var det jeg gjorde. Okey at jeg ikke føler på skam, men jeg føler helt klart på nederlag, igjen. Er jo tross alt tredje forsøk. Gode venner av meg har anbefalt noe de kaller "Vy" som vistnok skal være ganske greit. Eller å sykle fra bussholdeplass til bussholdeplass som de mener forenkler logistikken. Når beinet er gangbart igjen blir det ny tur, men den skal gå i flatere terreng.

Det er lengre til Bergen i dag enn det var i går på denne tiden. Nok en gang var det høyre kne som satte en stopper for videre ferd. Kan hende var det totalt skivebom å velge å krysse Nordmarka, men det var i det minste et veldig fint strekk. Veien var gjennom marka var av god kvalitet og fast og fin, men det var mange høydemeter totalt, det skal sies. Asfaltert vei videre opp Rv7 gikk selvfølgelig mye lettere, men skaden var nok alt skjedd. Sykkelen og endringene jeg gjorde før avreise er jeg veldig fornøyd med. Jeg følte meg godt forberedt med over 800km før start, men når kneet ikke vil mer da er det stopp. Så sånn gikk det igjen.

Takk for det. Ser ut til at det blir avreise en eller annen gang i morgen. Venter til bygene drar forbi. Satser på første natt i Nordmarka et sted. Gleder meg nå.😃

Superlight er vel laget nettopp for å ja, være superlight. I min uvitenhet vil jeg tro at dette er en villet og ønsket produktutvikling for å tilby et krypinn med lav vekt og volum. Dette er vel noe markedet også etterspør og som mange av oss setter pris på. Noen velger å bruke bunnduk uavhengig av kvaliteten på teltbunnen fordi en bunnduk også har andre aspekter ved seg, enn som en rein forsterkning. Selv har jeg telt med både tykk og tynn bunn og jeg bruker alltid bunnduk. Kanskje ikke nødvendig, men fordelene oppveier bakdelene i mine øyne.

Jeg tar det været jeg får når jeg er underveis, men å starte i møkkavær sitter langt inne. For et par dager siden mente YR at det skulle bli både varmere og tørrere fra i morgen, tirsdag og utover. Nå er pakkingen i gang, men i følge kveldens værmelding er det ikke sikkert jeg starter på onsdag som var planlagt. Uansett så fortsetter jeg å pakke. Jeg skal som i fjor ha 4 vesker + styreveske. Jeg prøver å ha et visst system i veskene slik at det blir litt enklere når jeg er på farten og ikke minst i camp. Litt greit å slippe å åpne alle veskene i leit etter tannbørsten på kvelden. Høyre veske bak er forbeholdt telt, sovepose og underlag. I den venstre bak har jeg alt tøyet mitt. Frontveskene er litt mindre, men rommer likevel middag for ei snau uke i tillegg til brød og pålegg. Dette ligger i den høyre foran sammen med kjøkken, bestikk og noen suppeposer. I den venstre foran har jeg elektronikk, verktøy, førstehjelp, toalettsaker og papirkart. Papirkart er med fordi jeg liker å kikke på kart, samt at det gir en helt annen oversikt enn det digitale løsninger kan levere. Det er likevel det digitale som skal sørge for navigeringen underveis. Da gjenstår styreveska og i den har jeg penger/kort, mobil og annet som er greit å ha lett tilgjenglig. Når jeg forlater sykkelen tar jeg styreveska med meg og lar de andre veskene være. Da var jeg ferdig pakket og slik ser det ut. Klar for avreise, men venter på oppholdsvær.

Personlig ville jeg droppet Ringstind og helt klart tatt Reinsfjell inn på lista. Dernest ville jeg veid for og imot tunnel og kuppel og valgt telt ut fra det.

Glemte å svare på fyringa, men ville nok anbefalt deg gass siden det ser ut for at du satser på tørrmat. Bruker selv et lite og lett kjøkken med tilhørende brenner for oppkok av vann til mat og drikke. Fordelene er lav vekt og lite volum. Mitt oppsett er ikke like energieffektivt som @Memento mori sitt oppsett som greide seg med en 230g boks i 21 dager på beina fra Østfold og hjem.

Har ikke gått Rondanestien selv, men tror du må belage deg på enten å bære med deg nok mat, eller se om du bør ha en DNT nøkkel. Er ikke medlem der selv, men det er vel sånn at noen av de u/selvbetjente har proviant. Sjekk på nettsiden til DNT. Med nøkkel fra DNT gir det deg tilgang til påfyll underveis og kanskje ei natt under tak kan friste når drittværet kommer. Etter Eidsvoll går stien inn i terrenget og passerer fv24 ved Malungen. Sjekk om de har noe. Så bærer det opp i åsen og da vet jeg det er noen koier (men sikker ikke mat) fram mot Rokosjøen. Rokosjøen camping har fått nye eiere og skal reåpne i sommer. Om du ikke får handlet kan du kanskje få spist. Stien krysser jernbane og rv3 ved Tobru og da må du som du sier enten til Elverum eller mot Myklegard. Dernest er det Budor der ligger gjestegården og da kan du få spist, men usikker på handling. Nå nærmer du deg Hedmarksvidda og da er nok en DNT nøkkel bra å ha. Men som sagt, sjekk hvilken hytter som har proviant. Det er jo et visst antall som går denne ruta og de møter jo samme utfordring som deg, så det går helt sikkert. Har lest noen blogger etc og det kan virke som noen velger å spare vekt ved å bruke koier/hytter istedet for telt etter kryssing av rv3. Lykke til med planlegging og god tur😃

I dag er det 30. mai og jeg har nettopp lagt i et par vedkubber til i ovnen. Det regner og blåser og er 8 plussgrader. Det positive er at det ennå ikke har begynt å snø og at det er hele 2 grader varmere enn det var i februar når jeg startet sykkelsesongen og innvielsen av mitt nye sete. For det er nemlig mitt nye sete det skal handle om. Og slik så det ut i februar, nytt, blankt og fint. På den aller første testturen konkluderte jeg med at dette var det beste setet jeg hadde prøvd, sånn rett ut av boksen. Det er dermed ikke sagt at setet var komfortabelt, men det føltes bedre enn andre seter som rumpa ennå ikke hadde vent seg til. De fleste seter i dag består av et par metallstenger og et hardt skall, med eller uten mer eller mindre dempemateriale. Disse setene vil i liten grad forandres ved bruk og riktig innstilt vil følelsen av komfort komme etterhvert som rumpa venner seg til setet. Brooks velger i lærsetene en litt annen løsning hvor læret i seg selv skal sørge for stabilitet, være bærende og dempende. Seter av denne typen vil over tid forandre seg ved at læret strekkes og formes. Følelsen av komfort vil også her komme av at vi venner oss til setet, men i tillegg formes også selve setet etter vår egen ende. Dette medfører at et lærsete riktig behandlet vil føles mer behagelig etter hvert som tiden går. Noen sier 500km, mens andre sier opp mot 1000. Jeg er glad i bruksanvisninger og siden det lå en slik i esken jeg mottok ble den lest. Første bud var selvfølgelig å kun bruke Proofide til lærbehandlingen. Jeg fulgte anbefalingen og bruksanvisningen og har påført Proofide før førstegangs bruk og dernest etter hver tur jeg har vært på. Setet har stått med impregneringen fram til neste tur og læret får da noe tid til å trekke til seg det det behøver. Bildet nedenfor viser tydelig at læret tar til seg impregneringen der belastningen er størst. Og slik ser det ut når setet har stått med impregnering i 3 dager. Det er punktet hvor sitteknutene treffer og framover som har trukket til seg mest og det er tilnærmet ingen opptak i senter bak. Før tur polerer jeg av overskytende og etter tur påføres Proofide på nytt, hver gang. Jeg skal ikke si noe om sikkert om hvor lang tid det tar før mitt sete er innkjørt, men jeg begynte å legge merke til de første endringene ganske tidlig. Det første jeg la merke til var at læret i setets snute trakk mer impregnering enn resten av setet. Etter hvert spredde det seg også til den brede delen av setet. Ved ca 300km var det under gitte lysforhold mulig å se ørsmå rynker i læret ved sitteknutenes kontaktpunkt og setet var blitt litt salrygget. I dag har jeg gode 800km på setet og strekkmerker og rynker i læret er noe mer fremhevet ved sitteknutenes kontaktpunkt. Det er også antydning til litt mer salrygget og føles mer komfortabelt nå, enn det var når det var nytt. Brooks leverer seter i forskjellige bredder og materialer og med og uten fjærer. Jeg har et B17 Standard som passer min bakende. Uansett hva slags sete en velger er det viktig å ta hensyn til bredden på din egen bakende. Det spiller ingen rolle hvem som har laget setet. Prøv å finn et sete du liker og som er bredt nok i forhold til dine egne sitteknuter. Å måle sitteknuter kan gjøres i butkken der du finner setet, kanskje? Eller du kan få hjelp av noen om du sikke syns dette blir litt kleint. En grei måte å måle dette på uten hjelp, er å legge noe passe mykt på en stol, f.eks. et teppe. Riv av et ark alufolie og legg det oppå teppet. Med utgangsposisjon som om du sitter på sykkelen senker du deg ned på stolen uten å legge på full vekt. Når du reiser deg opp har du et perfekt avtrykk av sitteknutene dine. Mål opp avstanden mellom sitteknutene og sjekk målet med setet du har, eller ta det med når du skal kjøpe nytt. Nå gleder jeg meg til å prøve setet over fler dager på turen til Bergen og håper jeg er like positiv etter endt tur som det jeg er nå.

BA har tidligere vært litt tuklete å få tak i, men Addnature har tatt de inn i sortimentet og det gjør det hele litt enklere.

Ser ut som hekta på tur selger Hubba Hubba til snaue 4000,- nå. Ser du på telt av denne typen burde du ta en kikk på Big Agnes Copper Spur HV UL2 som Addnature selger for enda snauere 4000,- Ser ut som det er MountGlow versjonen og da får du juletrebelysning inne også.

Har den noe billigere Helsport Nordmarka fjellduk. Det er en enklere versjon av den du linket til. Ikke brukt den så mye som jeg trodde jeg skulle, men har vært fin som pauseplagg og minitarp de få gangene den har vært i bruk. Har den ofte med, men brukes sjelden.

Helt enig i dette og vi tar det nok ofte for gitt. Er ikke veldig ofte jeg har vært virkelig fortvilet over mangelen på vann, men her er et par utdrag fra turrapporten jeg skrev fra sykkleturen i 2017. Da jeg trodde veien ikke kunne bli verre, ja så ble den jo akkurat det. Jeg blir om mulig ennå mer nedtrykt og forbanner for sikkerhets skyld Krødsherad også. Hvor i all verden har de plassert bekken ? Noe lenger fram er det derfor full stopp og jeg må ha ennå mer smertestillende. Jeg har ikke funnet vann og er ganske tørr i munnen. Jeg prøver å samle nok spytt og får svelget pillene.

Selvstående kuppel passer nær sagt over alt fra asfalt og brygge til skog og høyfjell. Det vil aldri være underlag som hindrer deg i å bruke teltet selv om du ikke får bardunert. De fleste tunneltelt vil kreve en eller annen form for bardunering og da er underlaget avgjørende for om du får reist teltet eller ikke. Jeg er klar over at mange sier det kan brukes steiner, røtter, sykler eller ryggsekk for bardunering i nødsfall. Ja, det går, men det er og blir klønete. Når det gjelder plass i innertelt syns jeg personlig dette må ses i sammenheng med med total disponibel plass. Visst dere er gode venner så trenger ikke innertelt gi plass til mer enn underlagene dere bruker om dere har fortelt til bagasje og matlaging. Med manglende eller for små fortelt trenger du mer plass inne til bagasje etc. Det er ikke artig å gå ut i regnet for å hente det du trenger fra ryggsekken, eller sitte ute i regnet å lage mat. Lange personer kan ha utfordring med liggelengde og ikke minst høyden i fotenden som gjerne skrår mer eller mindre i tunneltelt. Det finns imidlertid tunneltelt med rette endevegger som kan være et alternativ om du ønsker tunnel. Mange kuppeltelt har bratte endevegger som vil gi bedre rom for hode og fotende. Lave telt gir ofte gode vindegenskaper, men det går ut over komforten om du må ligge å kle på deg, ligge å spise etc. og det gjør noe med den opplevde romsligheten. Se også etter telt med gode luftemuligheter, jo mer luft, jo mindre kondens. Noen telt har en, eller få ventiler på selve teltet og i stedet høyt skåret duk som skal besørge luftingen. Dette kan i kombinasjon med mye netting i innertelt føre til mye trekk. Deilig på varme sommerenetter, ikke fullt så deilig ellers. Her vil tettere duk i innerteltet, eller deler av innerteltet dempe følelsen av trekk. Telt med ytterduk helt ned mot bakken vil føles mye lunere, men vil kreve fler ventiler for å minimere kondens og gi et behagelig inneklima. Hva en liker av tunnel eller kuppel er en smakssak og begge har både fordeler og ulemper. Jeg vil likevel anbefale deg å tenke vekt. Om teltet veier 4kg spiller ikke så stor rolle på sykkeltur eller om dere er 2 på fottur og deler på vekta. Det er litt verre om du skal på tur alene og skal bære alt du trenger på egen rygg. Det er heller ingen telt som dekker alt. Skal du ha 1 telt blir det kompromiss av detaljer hvor du må finne ut hva som er viktigst for deg i forhold til hvilke turer du ser for deg å bruke det på.