evenl

Se bilder og kart fra turen på ifriluft.net Årets siste offisielle sommerdag er passert og høsten er i anmarsj. Skardsfjella øst for Stugudal i Sør-Trøndelag ble turmål for denne første helgen i september. Skardsfjella er en rekke med fjelltopper rundt 1500 moh som ligger litt sørvest for Sylan. Høyden pluss det flate terrenget rundt toppene gjør at man får en vidstrakt utsikt fra toppen. Vi gikk en hesteskoformet rygg over de to høyeste av Skardsfjelltoppene. Det var en god stund siden at disse sørøstlige områdene av Trøndelag var blitt besøkt. For å være nøyaktig var det 342 dager siden jeg gikk Syltraversen. Bilturen fra Trondheim stoppet denne gangen ved Vektarstugu i Stugudal. Startpunktet for turen var ikke helt bestemt så veien inn til Møsjøen ble først utforsket. Resultatet ble at vi pent måtte snu ved hyttefeltets veibom. Klokken var 2115 når vi la i vei oppover den slake lia langs Pilgrimsleden mot Vektarhaugan. Mørket skapte litt problemer med å følge merkingen langs stien. Stien ble plutselig sporløst borte. Ledelinjen ble derfor en telefonløype som gikk i riktig retning. Etter 45 min gange slo vi opp teltet ikke langt fra elva Vestre Rotåa og parkeringsplassen for hyttefeltet i kanten av Vektarhaugan. Lørdag morgen var været strålende. Vi spiste frokost og drakk noen kopper kaffe før vi kom av gårde litt før klokken 1100. Vi gikk i en time før vi igjen slo opp teltet ved Vestre Rotåa. De to Skardsfjell-toppene skulle bestiges som en dagstur med denne teltplassen som base. Like ved teltplassen var det tre store steiner. Uheldigvis hadde disse steinene et stort ”buldre-potensiale” så frustrasjonen av å ikke ha klatresko, kalk og stålbørste i sekken bredte seg. Vi slo opp teltet og gjorde klar noen små dagstursekker før vi tok fatt på stigningen opp ryggen til dagens første topp. Skardsfjell merket 1543 moh på kartet. Den tørre sommeren i Trøndelag har tært hardt på småbekkene. Vi fant heldigvis en liten sildrende bekk på vei opp mot toppryggen. Drikkeflaskene ble fylt opp. Topprygger er som regel ganske fri for bekker og vann så det er best å sikre seg før man har gått for langt. Oppover ryggen begynte utsikten å vide seg ut. Det ble observert til sammen 8 ryper fordelt på et kull på 5 og 2 stykk av det fortsatt uredde slaget. Ryggen bortover mot 1543 ble etter hvert mer steinete, og den var ikke så lettgått som jeg hadde forventet. Toppen med en solid toppvarde ble nådd i solskinn og litt vind. Utsikten mot Sylmassivet og Helagsfjellet i øst var fantastisk. Helagsfjellet er den høyeste toppen i området med sine 1797 moh. Toppen er med dette Sveriges 7. høyeste topp og har Sveriges sørligste isbre ved foten i øst. Ved toppvarden var det tid for lunsj. På grunn av vinden krabbet vi ned i vindsekken mens vi spiste noen skiver med luksuriøst pålegg. Både brunost, nøkkelost og pastrami var å finne i sekken. Ryggen ned til skaret mellom topp 1543 og høyeste på 1546 var relativt lettgått. Terrenget forandret seg noe når vi var på vei oppover mot topp 1546 fra skaret. Underlaget ble mer lettgått og det var merkbart mindre stein på denne siden av dalen mellom de to toppene. På toppen ble det en kort pause for å nyte utsikten. Ryggen tilbake i retning teltplassen var lettgått og nedstigningen til Rotåsjøen. Vel tilbake ved teltet ble det en rask dukkert før middagslagingen startet. Denne gangen var det en litt ”gourmet” preget versjon av den vanlige Toro-gryta som stod på menyen. Rondane gryte med Reinskav, sopp, brokkoli og ris. På kvelden kom det noen spredte regnbyger som gjorde matlagingen i teltåpningen litt frustrerende. Søndag morgen våknet vi opp til lavt skydekke, regn og en del vind. Det var absolutt ikke dagen for de store turplanene, så vi tok oss god tid før vi satte kursen tilbake mot Stugudal. Turhilsen

Takker for nok en positiv tilbekemelding Erik! Denne turen anbefales på det sterkeste. Spesielt med skydekke på ca 2000 meter.. Det er utrolig hvordan slike meteorogram som henges opp på turisthytter stemmer. Meteogrammet på Spiterstulen viste oppklarning klokken 1200, og jammen forsvant ikke skydekket helt i løpet av 5 minutt fra 1155 til 1200 når vi stod under Ymmelstind.. Til Morten: Det er så og si hele turartikkelen som er lagt ut. Det er ikke noe sammendrag, men bildene må du selvfølgelig klikke deg videre til. Boka ("Bibelen") din var til god hjelp som guide under rundturen. Takk.

Hele turartikkelen med bilder kan leses på www.ifriluft.net Mandag ankom vi Spiterstulen litt ut på dagen etter å ha overnattet ved Dombås på veien ned. Været var skiftende, men tendensen var helt klart lettere skydekke. Værmeldingen for tirsdag så meget bra ut. Christian og jeg var begge litt slitne. Christian hadde vært i bryllup mens jeg hadde tilbrakt helgen i Trollheimen. Vi bestemte oss likevel for å strekke litt på beina ut på ettermiddagen. Styggehø ble pekt ut som et ”passende” mål. Det tok imidlertid ikke lang tid før dette målet straks ble strøket av planen. Tverråe var for stri til å krysse fra stien opp til Svellnosbreen. Vi hadde ikke lyst til å gå ned igjen til Spiterstulen for å krysse Visa ved Gammelsetra, så vi bestemte oss for å spare kreftene til dagen etter. Resten av ettermiddagen og kvelden ble brukt til å spise og væske seg opp før morgendagens utfordringer. Teltplass etablerte like ved veien litt nord for Spiterstulen. Vekkerklokka ringte klokken 0500 morgenen etter. En rask brødfrokost ble inntatt, mens vi prøvde å få søvnen fortest mulig ut av kroppen. Kaffe ble det ikke tid til, så den vanlige metoden var utelukket… Det var kjølig etter den klare natten. Klokken var 0615 da vi la av gårde mot Eventyrisen fra Spiterstulen. Selv om vi hadde hutret oss igjennom morgentimene kom varmen raskt når vi tok fatt på moreneryggen opp til brekanten. Ved brekanten var det tid for dagens siste påfyll av vann før oppstigningen til Midtre Tverråtind startet. Det blåste kaldt, men vi kom raskt i le for vinden på vei opp ryggen innunder Tverråtindan. Før turen hadde jeg bråkjekt påstått at isøkser eller stegjern ikke var nødvendig. Det var bare tilfeldig at vi tok med oss noen isøkser som vi fikk låne av Are. Disse kom absolutt til nytte på snø eller brefeltene oppover mot toppryggen til Midtre Tverråtind. Snøen var hard og det var vanskelig å få feste for beina med de lette anmarsj-skoa. Teknikken ble derfor å gå på alle fire med flitting bruk av isøks. Det første snøfeltet ble forsert uten de store problemene. Det andre litt lengre opp bød på større vanskeligheter. Her var det mer is enn snø, så vi brukte litt tid på å hugge ut trinn med øksa oppover det korte isfeltet. Etter at isfeltet var forsert fortsatte vi med litt klyving før vi stod trygt oppe på toppryggen. Det lave skydekket ble lettere og lettere. I den siste bakken opp mot Midtre Tverråtind befant vi oss plutselig over skydekket. Det ble et spesielt syn og se Galdhøpiggen ligge på et hvitt teppe av bølgende skyer. Storjuvtind og Skardstinden stakk også opp av tåka som små øyer i det store hvite "havet". På toppen av Midtre tok vi noen never med ”Turmix” før vi gikk videre mot dagens første rappell. Rappellfestet var lett å finne. Det lå et godt antall med slynger og tauslynger rundt to digre steinblokker. Her var det også festet et fast tau. Det var litt fristende å rappellere på dette tauet, men vi valgte heldigvis å bruke vårt eget medbrakte tau. Videre var det lett langs ryggen opp mot Store Tverråtind. Tåka kom og gikk men stort sett holdt vi oss over skyene. Fra toppen av Store stakk også Skardstinden, Ymmelstind og Storjuvtind seg fram over skydekket. Vi var nå snart halvveis på turen og det bar straks videre mot Vestre Tverråtind. En "topp" på ryggen videre mot Ymmelstind fra Store Tverråtind. Når vi skulle svinge nordover langs Svellnosbreen mot Ymmelstind måtte vi et stykke ut på breen for å komme ned til det laveste punktet på breen. Den store avsmeltningen i sommer hadde tært hardt på snøen og det var kun hard is i kanten av ryggen. Vår lille "sving" ut på breen fungerte fint og vi tok oss ned uten problemer. Herfra tok vi en liten avstikker opp på Nørdre Tverråtinden og videre langs brekanten og over toppen kalt Ymmelstinden S2. Dette er også en liten kul på ryggen langs Svellnosbreen. Vi hadde planlagt å legge inn en kort klatrelengde opp til Ymmelstinden selv om det er fullt mulig å unngå dette lenger mot høyre. Den korte taulengden ble lagt inn litt til venstre for en bratt hammer direkte opp sørryggen fra Svellnosbreen. Luftig klatring på 3-tallet, lettsikiret og forholdsvis fast og fint fjell. Jeg ledet oppover mens Christian rensket ruta til slutt. Fra toppen av hammeren var det lett klyving opp til toppen. Fra Ymmelstind var det luftig klyving langs ryggen videre mot Storjuvtind. Takk og pris for tørre forhold her. Ved vått vær er sikkert utfordringene en god del større. Opp til Storjuvtind var det et lite kort vanskelig klyveparti på vestre side av ryggen før vi kunne sette beina på toppen for andre gang. Toppen ble også besøkt under langt mer vinterlige forhold i mai i fjor. Fra toppen fikk vi også god utsikt mot folkemylderet på toppen av Galdhøpiggen. Ryggen videre mot Galdhøpiggen gikk greit og det tydelige rappellfestet var lett å finne. Det lå også et rappellfeste litt lenger ned til høyre, men vi valgte likevel å bruke det øverste festet. Vi trodde først at vi måtte bruke to rappeller for å komme oss helt ned, men vårt 60 meters tau rakk akkurat ned fra det øverste festet. Rappellfestet til høyre passer nok bedre for taulag som bare har 50 meter til rådighet. Fra bunnen av den første rappellen vurderte vi en stund å klyve ned et løst og bratt parti i sørsiden av ryggen for å unngå en andre rappell, men vi bestemte oss til slutt for å gjennomføre rappell nummer to. Denne rappellen ble også akkurat 30 meter. Valg vårt av tau var det i hvert fall ikke noe å si på... Herfra var det litt utsatt klyving over noen svaparti før vi tok fatt på stigningen opp langs sørryggen til Galdhøpiggen. Sørryggen bød på fast og fin klyving. Min første bestigning av Galdhøpiggen ble derfor gjort via en av de mer spennende rutene til toppen. På toppen av Piggen var det som alltid mye folk på en godværsdag som denne. Vi tok en god rast på toppen samtidig som vi utnyttet den gode mobildekningen på toppen for å sende noen hilsner hjem. Drikkeflaskene var tomme så det var bare å komme seg ned til lavereliggende strøk. Vi satte opp et godt tempo nedover den lange steinrøysa tilbake til Spiterstulen. De få snøfeltene ble utnyttet etter beste evne. De små "kollene" Keilhaus topp og Svellnose ble også besøkt. Nedoverbakken ble forsert på 1,5 time, og vi var rimelig varme under føttene når vi ankom Spiterstulen i 1830 tiden etter drøye 12 timer på tur. Turhilsen

Hvis man ikke ønsker å bære på flere liter vann hadde det vært mulig å fylle vann ca på midten av turen mellom Tjørnholsoksle og Skarvflyløyfttinden. Her var det et vannsig fra breen oppe på kanten som fallt ned mot Leirungsdalen. Det vanskeligste punktet var som Marius sier klatringen opp mot Vestre Leirungstind. Vi klatret oss midt opp i en våt hammer, men denne er helt sikkert mulig å unngå. Det hadde vært mange alternative ruter på 3 tallet opp til toppen. Klatringen opp til Vesle var overraskende enkel, men eksponert. Vi klatret langt ut til høyre, nesten på kanten av stupet ned mot Knutsholet. Vi sikret, men det nok mange som hadde beholdt tauet i sekken opp her. En slik vurdering varierer sterkt fra person til person. Uansett så var det en kort taulengde, som ikke tok lang tid. Vi brukte vel rundt 50 minutt fra vi startet på klatringen opp til Vesle til vi stod nede på ryggen i nord. Jeg hadde ikke med meg noen staver på turen. Min erfaring er at disse er mer i veien enn til hjelp ved klatring og vandring i steinete terreng. Skistavene var rikitgnok til god hjelp ved vadingen av Leiråi.

Det var mange rare bilder som seilet forbi på netthinna i løpet av den kvelden. Syntes jeg også tidvis skimtet mannen med jåen..

He he.. Promping, spising og bæsjing har vel alltid vært noen av de mest naturlige ting Helt enig. Den nye stien går høyt i lia og passerer dermed mange små bekkedrag. De ekstra små ned og motbakkene ble ikke akkurat tatt godt i mot når vi stabret oss bortover. Hvis gamlebroa fortsatt er inntakt skal jeg huske det til neste gang.

Det var synd at den regn/snøbygen kom drivende når vi var på vei bortover Knutseggen. Jeg er ganske sikker på at vi hadde klart å besøke de resterende toppene hvis sikten hadde vært bedre. Returen ned fjellsida til Svartdalen var ikke akkurat den raskeste veien.

17 timers tur med start på Valdresflya over Høgdebrotet, Tjørnholstind, Tjørnholsoksle, Skarvflyløyfttind, Østre og Vestre Leirungstind, Vesle Knutsholstind og Store Knutsholstind. Turen ble avsluttet på Gjendebu. Les mer på ifriluft.net God fornøyelse! Toppturhilsen

Årets første julihelg ble tilbrakt på Fosenhalvøya, nærmere bestemt Selnes. Strålende vær og sommerlige temperaturer. Desverre også store horder av plagsomme små summende knott... Les mer på ifriluft.net Turhilsen

Det er fortsatt gode muligheter for en flott nedkjøring fra Fløtatinden i Øksendalen ved Sunndalsøra. Fikk inn et tips på ifriluft.net om noen som tok turen 13.06.06. Bilder og video er lagt ut: www.ifriluft.net Turhilsen

3 uker siden siste fjelltur... Det gjorde jammen godt med et nytt besøk i fjellheimen. Første gang uten ski dette året. Les mer på ifriluft.net Turhilsen

He he.. Jeg har heldigvis gode kamerater som tar seg av kjøringen. Siden det som oftes har blitt slik at vi tar med oss litt forskjellig turustyr på turene våre trenger vi en større bil enn min lille Golf. En skarve Golf holder ikke når ski, klatreutstyr, breutstyr, telt osv. må med for å gjennomføre helgens plan. Det var like greit. Jeg har ikke noen kjennskap til Hoemtinden annet enn at den fanget oppmerksomheten i bakkene opp mot Juratinden. Topprofilen fristet til en retur kanskje i løpet av sommeren?? Hvem vet hvor turen går neste gang... det er mye annet i området som også står høyt på lista Turhilsen

Neådalssnota med Salen i forgrunnen sett fra toppen av Snota.

Juratinden (Gjuratinden) er en karakteristisk topp innerst i Grøvdalen. Fra nord ser toppen ut som en loddrett fjellvegg, fra nordøst som en sylskarp spydspiss og fra øst som et stort tårn. Dette er en typisk vårskitur med start til fots i grønne omgivelser nede i dalen, midtpartiet gjennomføres på ski før oppstigningen avsluttes med rangling og lett klatring det siste stykket opp til toppunktet. Les mer på ifriluft.net Turhilsen

Det er ikke alltid værmeldingen slår til når man drar til fjells. Denne gangen ble vi overrasket med et meget positivt fortegn. I området rundt Snota var det et solvindu store deler av denne dagen. Les mer på ifriluft.net Turhilsen

Har selv en Viking 130L og er veldig godt fornøyd med denne. Det er få som slår Bergans på store anatomiske sekker. Når det gjelder Para Ranger har jeg også kamerater som er veldig fornøyd med denne. Altså: Gode sekker begge to. Turhilsen

Steindalsnosi er en fin nedkjøringstopp som er veldig lett tilgjengelig fra Sognefjellsveien. Dette ble min eneste topptur under årets High Camp på Turtagrø. Se bilder og les mer på ifriluft.net Turhilsen

Hei igjen Erik. Det gjelder å holde tempoet oppe. Det blir jo etter hvert en vane. En riktig så god vane. Turhilsen

Egentlig har jeg et lite prinsipp om aldri å gå to ganger samme sted når jeg er ute på tur. Det var likevel ikke vanskelig overse dette når maisola og sommerlige temperaturer fristet til en retur til Fløtatinden. Les mer og se bilder på ifriluft.net Turhilsen

Jeg har ikke Horizon selv, men en kamerat av meg har og jeg tror neppe han ville anbefalt disse til andre. Låsemekanismen Twistlock fungerer ikke, og han må stadig skru opp og igjen. Min erfaring er at det er kun Flicklock som fungerer som låsemekanisme. Lett å betjene og lett å evt. etterstramme. Det er nok flere merker som benytter dette, men jeg er godt fornøyd med mine Gipron. Turhilsen

He he... Kunne tenke meg at du ville nevne denne som din favoritt Mattis, men hva med tømmerbilen du også sikler på?? Volvo FH16??

Terrenget i Trillemarka er som nevnt i turbeskrivelsen stedvis ganske kronglete og uframkommelig med ski på beina. Da tenker jeg på de skogkledde fjellsidene opp mot fjellene over tregrensa. Sommerstid er nok dette mye enklere da man er mer mobil. Toppene er ikke særlig høye, men småkuperte og varierte. Jeg vil si de er mer "bratte og fine" enn "flate". Merkede DNT løyper finnes ikke i området. Om det er andre løyper vet jeg ikke, men hvis jeg husker rett tror jeg noen lokalt har satt i gang merking av noen stier. Det var i hvertfall noen skilt i området som pekte i forskjellige retninger. Turhilsen

Takker for det Arnt! Det er alltid kjekt å kombinere en fjelltur med andre ærend. Framover blir imidlertid fjellturene begrenset til helgene også for min del. Begynner i jobb i morgen, men jeg kan si meg godt fornøyd med turaktiviteten min i april. Det ble ikke mange dager i Trondheim i løpet av den siste måneden...

Jeg har kjøpt meg et Exped Auriga. Et telt jeg kommer til å bruke vår, sommer og høst. Et romslig 2-mannstelt. 2 innganger. 1 på hver side av kuppelen. Dette er praktisk ved at hver person får sitt eget lille fortelt til bagasje og lett inn og utstigning. Kuppelkonstruksjonen gjør sammen med mange barduner teltet vindstabilt. Auriga veier ca 3 kilo alt inkludert. Dette er ikke blant de letteste men men... Inner og yttertelt kan settes opp separat. Dvs. at innerteltet kan fungere som tilfluksted på varme sommerdager, noe jeg har hatt bruk for ved noen anledninger. Rimelig i pris. Kr 2999,- på Oslo Sporslager. I tillegg til dette er det flere kjekke og nyttige detaljer på teltet. Med kjekke mener jeg detaljer jeg har savnet på Helsport Svalbard teltet mitt. Slikt som glidelås i lufteåpninger og fornuftige opphengsmuligheter for "dørene".

Denne 2 dagers turen inneholdt det meste. Strålende solskinn, vind, snøvær, ”whiteout” og regn. Bilder, kart og tekst her Turhilsen