Jan Erik Hansen

Slik det ser ut i videoen er det i Sleipa, der denne renner fra Halnefjorden til Øvre Hein. Helt på slutten av innslaget sitter en kar og sløyer fisk, og nevner at fisken vil bli solgt i kafeen på Halne fjellstove, og der får du også kjøpt fiskekort for området.

Ellers bør en ta innslaget med en klype salt. Her har NRK/DNT/UT att seg store kreative friheter, og serverer en dramatisert historie. Legg mere til at ingen av fiskene spreller i elva eller håven, og alle er stive og ser ut som om de har ligget i en bøtte/kasse. Sannsynligvis er fisken tatt med garn i Halnefjorden (antar at de ikke bruker garn i elva), eller så er den fisket tidligere, og festet på kroken for at det skal se bra ut på film.

For den som ønsker å forsøke lignende fiske på Hardangervidda er det ikke nødvendig å besøke akkurat denne elven. Klekkingen som nevnes skjer også i andre elver på vidda. Enkleste området med tanke på fiskekort er vestvidda.

Tensoplast og Leukoplast har gode hudteiper som sitter på foten.

Det er også ulike typer sportstape som sitter bedre en andre.

Et tips er å "varme" tapen ved å legge hånden over 10-15 sekunder etter at du tar på tape, så sitter den litt bedre. Og, som nevnt over, passe på at det ikke er løse hjørner ved å runde kantene litt.

Legger ved bilde her, så slipper folk å besøke bloggen.

Tok en titt på skosamlingen din. Så vidt jeg kunne se så er Alfa støvlene dine type M77. Har selv et par av dem og de sitter ikke særlig bra på foten, alikevel passer jeg fint inn i omtrent alle andre alfasko. Kanskje verdt å prøve noen andre om de er de eneste i Alfa du har prøvd.

Hehe, Utsnittet avslører vel den gamle soldaten som sniker rundt i de mørke krokene... (Bak: Alpint - Rando - Telemark - Ski - Kaldeforhold. I midten: Forsvaret - godt brukt - Bratt/bre - Tur)

Riktig observert at det er M77. Har et par Scarpa med dobbel lærforing og M77 støvlene utlevert fra forsvaret (parene til venstre). Har tidligere slitt ut Blant annet Walk King fra Alfa, og forsøkt bever som alternativ til forsvarets Scarpa sko. Og ellers prøvd de modellene som du finner i alle sportsbutikker. Alfa, og Hagløfs som har samme passform fungerer rett og slett ikke. Det er selvsagt mulig å blokke ut et par sko som Alfa Walk King, men foretrekker lettere sko til vanlig turbruk.

Hei.

Jeg er tverrplattfot og dermed veldig bredstilt foran og smal på helen. Bruker fjellsko fra Crispi (kan sjekke modellnavn når jeg kommer hjem). Disse passer godt med min brede fremføtter.

Nå har du jo allerede erfaring med Sole, men fra mitt ståsted er ikke Sole løsningen når du har problemer med utformingen av føttene. Selv har jeg såler laget av ortopediteknikk på Ryen i Oslo. Disse er spesialtilpassede såler som aktivt støtter opp og bygger opp foten slik at gangen blir mest mulig rett. Uten disse kan jeg nesten ikke gå lengre turer. En Sole-såle gir jo bare demping til foten uten ekstra aktiv støtte.

Har lignende, og motsatt utfordring med foten som deg. Hos meg er det en høy fotbue som krever ekstra støtte, samtidig som belastning har ført til at forfoten har blitt breiere/fått en feilstilling med årene. Sole gir den lille ekstra støtten under fotbuen, men som nevnt passeer disse ikke i de skoene jeg bruker nå. Har også brukt såler fra ortoped med ujevne mellomrom siden 1998. Skal innrømme at jeg har vært litt sløv med å få laget nye såler, siden dette tar tid og jeg benytter mange par sko.

Takk for svar og innspill!

Kjedelig det der. Har selv tendiose i en sene i foten etter en lite brudd jeg hadde for flere år siden. Prøvd såler i ca 6 mnd, men de hjalp bare med engang. Er ganske slitsomt med vonde føtter, de får jo rimelig mye belastning. Bra de ihvertfall har funnet problemet med foten din. Om en skomaker kan tilpasse skoene dine så er jo det fint da. Lykke til

Har ikke helt funnet årsaken, eller mer presist, har mistanke på bakgrunn av manuell undersøkelse. Venter fortsatt på videre utredning for å se om såler eller operasjon blir løsningen. Men akkurat nå går det greit med 2-3 timer med sekk, så lenge jeg tar en fridag mellom turene. Så optimist

Varg har støvler beregnet til "norske" føtter; dvs. brede ved forfoten. Du kan evt. sjekke det merket (men dette er høye støvler)

Når det gjelder såler støtter jeg forslaget over om Sole-såler. Disse fåes i 2 og 4 mm. tykkelse og varmetilpasses enkelt hjemme.

Har Sole såler i noen av skoene mine. Disse passer godt i sko med "nordisk lest", som Alfa og Hagløfs. For Keen skoene, og et par Lowa Renegade Wide som jeg testet ut i dag blir Sole for smale. Nederst i dette blogginnlegget - http://www.tursiden.net/2012/05/optimistiske-turdrommer/ - er et bilde som viser forskjellen på Sole og Keen sålene (og litt over er skorekken i boden...).

Lowa Renegade Wide virker lovende. Forskjellen mellom standard og wide er ca 1/2 cm.

Jan Erik Hansen: Det var på grunn av værtetting og vannbestandighet jeg foreslo 17-40mm. Bortimot vanntett med godt filter. Ellers blir det 24-105 og 24-70 som også er værtette. Man må opp på Canons L serie før man får skikkelig ute-utstyr. http://www.the-digit...ens-Review.aspx

Enig med deg der. Min 15-85 mm har ikke værtetting, så må passe på når den står på kameraet. 70-200 som jeg nevnte er i L serien. 17-40 kan være et alternativ, men ut fra mine vaner blir det litt begrenset zoom til et "alroundobjektiv". 24-105 og 24-70 er også helt klart gode alternativer som alround, men mangler litt på vidvinkelen, så da ender en med å sikle etter et tredje objektiv og enda lettere lommebok.

Og så hadde det gjort seg med makro og en 400 mm. Den som hadde hatt ubegrenset budsjett...

Ja, det er 7D, som er mest aktuelt. Når det gjelder linse så har jeg ikke bestemt meg ennå. Mulig at det blir 18-135 selv om det blir å gå litt feil vei i forhold til den jeg bruker i dag (18-200).

Har du vurdert ett Canon 17-40 f/4 L ? Dette er værforseglet med ett filter foran, og vil passe godt til 7D som normallinse. Ett 10-22mm EF-S objektiv vil kunne dekke vidvinkelbehovet.

Bruker til vanlig 7D med et EF-S 15-85mm som alround objektiv. Dette dekker de fleste tursituasjoner, slik at du slipper å skifte objektiv så ofte når du er på tur. Kommbinert med EF 70-200mm skulle det meste være dekket.

Vekten blir ganske drøy, men det oppveies av en fjærlett lommebok...

Har et par gamle Lundhags. Du har rett i at de er relativt breie. På skoene jeg har er tåboksen romslig, men de klemmer ved starten av beina ut til lilletåa. Du har også rett i at Lundhags bare har høye fjellsko/støvler.

Med litt mer undersøkelser virker det som om årsaken til nåværende problem er en feilstilling/bruskdannelse ved knoken der beina ut til lilletåa starter. Legen mente det kunne komme av breie føtter kombinert med trange sko og overdreven bruk av beina. Siste skituren i påska var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Venter for tiden på å komme til Ortoped for å finne ut om det er tilstrekkelig med tilpassede sko og såler, eller om det ender med operasjon. Skulle gjerne ha funnet er par gode sko før jeg er hos ortoped, slik at det er mulig å tilpasse såler til de. Alternativet blir vel å finne en god skomaker som kan blokke ut noen av skoene jeg har.

Jeg har også gode erfaringer, men det kan hende de benytter dataprogrammer og kalkyler basert på temperatur og vær. Da kan det lett oppstå feil.

Stort sett gode erfaringer med SeNorge for et omtrentlig bilde av snøforholdene om våren. Men som Aspiranten er inne på, SeNorge bruker simuleringer basert på met.no sitt datagrunnlag, og ikke fysiske snømålinger i terrenget.

Datasimuleringene er imponerende algoritmer basert på statistikk, lokale målinger, satelittobservasjoner og sikkert mange andre kilder, men kan gi noe avvik fra faktiske forhold. Hvor store avvik varierer ut fra lokalt mikroklima og, for eksempel, avstand til målestasjoner for met.no sine data.

Siden påske har høyrefoten streiket for bedre arbeidsforhold. Lege og ortopedispesialist er involvert i forhandlingene, men slik tar som kjent tid. For å få til en midlertidig løsning og berge tursommeren er jeg derfor på utkikk etter sko som er brede nok til at de passer til foten, slik at undersåttene kan avblåse streiken.

Jeg tatt en runde i utstyrsboden og prøvde alle høyreskoene jeg kunne oppdrive. De enste skoene som kjennes akseptable rundt foten er et par utslitte Keen Targhee mid.

Keen skoene er dessverre utslitt, så jeg må bestille nye. Sålene i skoene er heller ikke gode nok for hard bruk, og jeg trenger derfor bedre såler. Sålene må imidlertid passe skoene, for å unngå glippe ved lilletåa eller at støtten under fotbuen kommer for langt frem om sålen tilpasses skoene.

Spørsmålene er derfor:

1. Har du tips til sko som har lignende passform som Keen? (Alfa er for brede ved hælen og for smale ved forfoten)
   
2. Har du tips til såler som passer i Keen sko?
   

Du finner en grei oversikt på Se Norge : http://senorge.no/mappage.aspx

Fungerer noenlunde på våren, men det kan ofte være snøflekker også der det er merket som bart. Sjekk snødybde, snøsmelting og yr.no, så får du et omtrentlig bilde av forholdene.

Best forhold finner du nok i kystfjellene der du holde til.

SPOT 2 fungerer greit i området, og er det enkleste alternativet. Fordelen er, som nevnt over, at du har mulighet for å sende OK meldinger og andre kan følge posisjonen på nett. Velger du SPOT, så pass på at du får SPOT 2, og ikke SPOT 1 som mangler beskyttelse over sende knapp.

Et tips: Pass på at du ikke har en solid hindring mot sør når du sender posisjon. Satellittene du sender til befinner seg mot sør, og om du har f. eks. en fjellvegg eller solid tømmerhytte mot sør kan det skje at posisjonen ikke går gjennom.

SOS meldinger med SPOT fungerer ved at en sentral blir alarmert om nødsituasjon og posisjon. Deretter varsler denne sentralen redningsfolkene som søker. I motsetning til en ren nødpeilesender er du da avhengig av å holde deg på posisjonen, og som nevnt over, kan ikke letemannskapet direkte peile seg inn mot senderen.

Hej, vi funderar om att ga den där avsnitten, skulle börjar i slut av juni, antagligen mycket mygg och knott där uppe pa den där tiden?

På den tiden av året kan det være fuktig i myrene langs Reisjævri, og en del mygg. Mulig å holde høyde om det er litt trekk. Myggen er størst utfordring nede i Reisadalen, siden det er mindre vind. Mellom Reisadalen og Kilpis er det tørrere, mer trekk og mindre vind. Stort sett ikke noe problem, men greit med litt myggolje og en bandana på hodet.

Och är det absolut nödvändig att bära proviant för hela sträckan eller finns det ngn möjlighet att handla mat emellanat eller att ngt ställe dit man kunde skicka en postpaket i förväg? Tacksamt för alla tipps, Sigi!

Det er ingen steder å handle proviant etter Madam Bongos Fjellstue. Om du tar deg bryet med litt ekstra organisering kan det være et alternativ å avtale med samene inne ved Reisjavri om at de plasserer en pakke ved Resvannhytta (Statskog), så slipper du å bære alt de to første dagene.

Det kan også være mulig å ta kontakt med Folkene på Sappen om å frakte litt proviant inn i Reisadalen med elvebåt: http://www.sappen.no/index.htm

Det er ikke proviant i de finske hyttene, men Samene i området ved Halti får jevnlig fraktet inn forsyninger med fly. Det kan være mulig å avtale noe med disse.

Det enkleste er selvsagt å tenke vekt når du pakker, så bør det gå greit å bære med alt for turen.

Kommer an på hvor detaljert du vil orientere. Med 1:50 000 kartene har du stier, og litt til.

Særlig i sør foretrekker jeg Cappelens 1:100 000 kart. Stier er merket.

Enkelte steder der det ikke er behov for å detaljorientere kan veikart gjøre nytten. Det er merket en del T-stier på 1:365 000 veikartene. På en en tur i sørover fra Nordkapp brukte jeg veikart i 1:250 000 fra 80 tallet. Da hadde jeg ikke behov for å vite nøyaktig hvor jeg befant meg, men kunne "oppdage" nye vann og steder etterhvert som jeg ruslet sørover. De største elever og vann er merket, så det fungerer greit. Hadde en flott månedstur, der jeg loffet sørover mot Kautokeino.

For minst kart og likevel god kontroll anbefales turkart i 1:100 000 der dette er tilgjengelig, 1: 50 000 i enkelte mer krevende fjellområder og myrområder der en er avhengig av finorientering, 1:50 000 for områder en skal fiske og vil få med seg de mindre vannene, småflykart/veikart på "transportetapper" og områder en ikke er avhengig av å finne stier.

De fleste holder seg på østsida, så det er minst trafikk vest for Femunden.

Ellers bare å gå ca 2 km unna turiststiene og Røa vassdraget.

Ville startet med å redusere på det du har. Mye på lista der som ikke er nødvendig, men luksusgjenstander. Still spørsmålet :

Hva greier jeg meg uten?

Etter at du har gått gjennom listen et par ganger og fjernet det du greier deg uten, kan du eventuelt putte tilbake ting som du selv synest er verdt den ekstra vekten. Noen eksempler på hva du greier deg uten fra lista:

GPS

Fleecepose

Du trenger kun et underlag, og så lenge du ikke skal ligge ved bålet kan du droppe Bamse

Balaclava er unødvendig luksus på sommeren. En enkel ull lue og hette på jakka er tilstrekkelig.

Og så tar du en runde til over lista, før du legger til luksusen.

Forslag til bytte

1. Dunpose: Sir Joseph Koteka 290 er dyr, og ville valgt en med et par grader ekstra. For eksempel Marmot Atom som koster litt mindre.

2. Sekk: Avhengig av hva som passer deg og volum. Arxteryx Altra er en grei storsekk på 2,3 kilo. Osprey Variant 52 er en favoritt med sin solide konstruksjon og funksjoner 1, 5kg. Alternativ kan være Osprey Exos som er litt lettere.

3. Andre ting å bytte ut er gassbrenner der du kan spare et par hundre gram.

4. Titan... Noen gram å hente på kokeutstyret, men koster mye per gram.

5. Kartmappe. Ortlieb mappe med kun plast.

6. Fjern heller unødvendig vekt du har en å bruke mye penger på lettere ting. Du trenger for eksempel ikke hele repp settet til teltet, men kun skjøtehylse og noen cm duct tape.

7. Du kan få lettere fiskeutstyr, avhengig av hvor seriøst du tar fiskingen. Men kroner per gram blir ekstremt. Kutt gjerne ned til et minimum av sluker, spinnere og utstyr.

Hei

Driver og planlegger en fisketur til området rundt dividalen til sommeren. Kommer til å reise i slutten av Juli og være borte litt over en uke. Har i den forbindelse noen spørsmål som kanskje noen her inne kan svare på

1) Skal reise fra østlandet og vurderer fly vs. bil. Fly er behagelig men er usikker på hvordan man skal gjøre det med tanke på transport videre fra flyplassen (Bardufoss)? Er det greit med taxi fra øverbygd? Noen som har noen innspill eller tips mtp. transport?

Tar du flyet er det mulig å ta bussen til Øverbygd (Ikke av typen som går hver time...), og taxi videre. Skal du opp Dividalen til Ventebua kan det være verdt å vente til folk skal hjem fra arbeid. Har hatt et par trivelige samtaler med folk fra dalen på den måten. Kanskje vanker det et par bonustips også.

Med tanke på folk så er min erfaring at det er tettest trafikk rundt Rostahytta og Dividalshytta. Så snart du er en mil vekk fra nærmeste vei og disse hyttene er det sjeldent det er mange folk. Som nevnt er områdene store, og sluker de som er på tur.

Sitater som dette er jo fullstendig useriøst tøv:

Sitatet er ikke fra Horgen, men logikken satt på spissen. At du kaller det useriøst tøv kan jeg godt leve med

Poenget i innlegget er at som friluftsveileder kan en ikke unngå risiko, og da må utdanningen ta hensyn til dette, og heller fokusere på hvordan en foretar gode vurderinger og holder seg innenfor det som kan kalles "akseptabel risiko".

Jeg vet ingen ting om deg, men jeg vet at Horgen har en del vinternetter bak seg, og er en særdeles kompetent friluftslivsveileder vinterstid.

Om meg: Jeg bruker fullt navn, og har vært ute en sommernatt før.

Du har helt rett i at Horgen er en særdeles kompetent friluftsveileder. Det jeg har problemer med i innlegget ditt er at Horgen representerer arven fra Faarlund. Dette vil si å forkynne "sannheten" som ble funnet på 60- og 70-tallet. (Beklager, jeg tok visst litt hardt i der, de har tatt inn over seg noe av det nye friluftslivet, som skallbekledning og hjelm). Horgen. og resten av det akademiske miljøet, bør ta inn over seg hva som faktisk skjer på fjellet, og utdanne friluftsveiledere som har kunnskap til å gjøre den jobben de utdanner seg til.

Men som du sa i en tidligere tråd, "Om man er uenig i dette og mener det er avlegs er jo opp til hver enkelt." Det er mange meninger om hva som er friluftsliv, og hvordan en skal utøve det. Horgens råd "Hold deg unna alt over 30-grader" er et godt råd for den som ikke har kunnskap om risikovurdering og ferdsel etter evne. Dette er helt i tråd med DNT og mange andre etablerte sine råd. Men litt kjedelig når en er Romsdaling... Er jo knapt "lovlig" å gå de siste meterne til toppen av Kirketaket.

En høgskole skal utdanne friluftslivsveiledere. Så hvilket nivå en slik utdanning legger seg på i forhold til skred kommer jo an på hva de ønsker at en friluftslivsveileder skal gjøre i praksis. Mange høgskoler argumenterer hardt for at man som veileder eller instruktør slett ikke skal ta med seg grupper i terreng brattere enn 30 grader. Rett og slett fordi det alltid vil være en vis risiko involvert. Dermed vil en tilnærming som den nevnt over være den riktige.

Om man er uenig i dette og mener det er avlegs er jo opp til hver enkelt. Men før man velger å utsette en gruppe for en slik risiko bør man ha satt seg nøye inn i de etiske dilemmaene det fører med seg. Begynn feks. med å lese André Horgens innlegg i jannuar nummeret av Ute.

Alt friluftsliv har en risiko i seg. En beveger seg tross alt ut av senga.

Om Horgen og resten av høyskolemiljøet fortsatt er redd for sinte brev fra Faarlund om de nevner muligheten for å vurdere risiko, er dette å håne de som velger å utdanne seg til friluftsveiledere.

Jeg antar at de som starter et studie har en baktanke om å jobbe med friluftsliv. Det var i vertfall utgangspunktet for meg. Da må også utdanningen ta inn over seg hva som faktisk skjer i landet, og utdanne veiledere innen den bransjen de skal jobbe. Da er risikovurdering og evne til å ta gode avgjørelser sentrale, ikke å stikke hodet i flatmarksgropa og si "nei, jeg tror rett og slett dere får holde dere inne om vinteren, det kan jo komme skred eller blåse opp når dere er halveis. Og skulle sola en gang skinne, er dere garantert at noen i gruppa får hudkreft".

Risikovurdering gjelder for alle aktiviteter en friluftsveileder foretar seg, uansett om det er toppturer, bre, klatring, kano, kajakk, skiturer, osv. Å ikke utdanne friluftsveiledere innen skredkunnskap og sikkerhetsutstyr er rett og slett bakstreversk. Heldigvis blir denne holdningen svakere jo lengre unna HIT en kommer.

Om dunposen kollapser på grunn av fukt er det ikke posens feil. Da bør du lære noen enkle triks for å holde posen tørr...

Litt mer saklig: Når det er skikkelig kaldt er den vanligste årsakene til fuktige soveposer at folk insisterer på å tørke ting i posen. Er det kaldt vil fuktigheten kondensere på innsiden av yttertrekket, og om du ikke får tørket posen i, for eksempel en hytte vil det etterhvert samle seg is inne i posen. Slutt å tørk klær i soveposen, eller begrens det i det minste til sokker og hansker.

På lengre turer kan det også etter hvert danne seg fuktighet og is på grunn av svetten om natta. Dette er ikke noe problem om turen er under en uke. Skal du gå til Nordpolen eller lignende og ikke har en natt i hytte i løpet av uka kan problemet unngås med dampsperre. Litt klamt, men du holder deg varm i en tørr sovepose.

Er det ikke ekstremt kaldt eller om sommeren gjelder samme som over: Slutt å tørke ting i soveposen.

Det er heller ikke noen god ide å bruke et vanntett trekk over lengre tid uten at du lufter posen godt. Har du trekk utenpå danner det seg lett fuktighet mellom trekket og posen, noe som gjør at fuktigheten trenger inn i posen. Med en time til lufting om morgenen, mens du suller med pakking og kaffe er ikke dette noe problem. Men vær forsiktig med lufting om du tenker å prøve et par kast med fiskestangen (lært av bitter erfaring...)

Sist, men ikke minst, bytt ut trekket som følger med soveposen med en vanntett pakksekk, uansett om den er av dun eller har syntetfyll!

Kort sagt: En dunpose tåler en del fuktighet før det blir problemer. Er du redd for at posen skal bli våt, er det ikke posen som er problemet. Ikke bruk soveposen som tørketrommel og luft posen om morgenen.

Er det noen som har erfaring fra 1-3uker lange skredkurs veg høgskolen i telemark, sogndal eller nordpå som vet hvordan dette er der?

Til slutt - recco?

Har noen oversikt over antall overlevende funnet med recco, eventuelt hvor godt recco søkere faktisk finner annet elektronisk utstyr (mobiltelefoner, hodelykter o.l.) (slik som det påstås her: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=137275 )

Kjenner ikke til korte skredkurs ved høgskolen i Sogndal, men hadde god skredopplæring som del av vinterfriluftsliv under Bachelorstudiet. Skredlære fra Landrø var hovedpensum, og vi lærte om, og trente med, ulike hjelpemidler som hellingsmåler på kompass, bruk av utstyr til å vurdere snødekke og helling, spade, søkestang, og skredsøker, snøsag, snøprofiler ++. Skredsekk o.l. ble bare gjennomgått i teorien og ikke i praksis. Skolen har også videre opplæring og praksis i skred under faget "alpin skiferdsel".

Kjenner ikke statistikk over funn av overlevende ved bruk av Recco. Utfordringen med Recco er at en ikke har søkeutstyr med seg. Siden det er de første 10 minuttene som teller, vil Recco med stor sannsynlighet fungere som skredhunder: De er nyttige for å finne lik.

Hva man skal si? Forklar de problemstillingen, hvis de ikke skjønner det, gni chilli i øynene deres om natta når de sover

Liker å ha det beste kameraet lett tilgjengelig, så bruker en Ortlieb topploader, med et par minikarabinere for å feste bagen. Festes enten på siden av sekken, eller på brystet. Annet stash ligger i en SeaToSumit(?) ultralett vantett sekk (60-70g) og pakket inn i noe slik at det tåler litt støt.

For å unngå fuktighet i den vanntette bagen og den vantette sekken putter jeg ned et par fuktabsorberere. Ta vare på de små posene som ligger i esken når du kjøper stash. Er også mulig med papir for å trekke til seg fuktighet.

Skal jeg ta bilder på dager med litt regn er det enkelt å dra en liten brødpose utenpå for å holde ute den verste fuktigheten. Med kamera som tåler litt sprut og en solblender på objektivet fungerer dette utmerket.

På vinteren blir kameraet liggende i forteltet for å slippe dugg og fuktighet. Et lite tips er å ta ut batteriet og ha dette i lommen når det er kaldt. På lengre turer har jeg med flere batterier, og da er det greit å ha et i kameraet og et i lommen og så bytte ofte for å få flest mulig bilder ut av batteriene.

Utfordringen er når en skal skifte objektiv. Jeg gjør aldri dette ute i regn, men finner et sted under tak/i telt/under en bro/i en hule, eller hva som helst som fungerer. Før jeg skifter objektivet passer jeg også på at det ikke kan dryppe fra lue, klær o.l. på kameraet.

Ellers flere gode tips i denne tråden

Låta er omtrent som Brannsangen. Jævli bra om du er Brann supporter og på kamp (eller feirer seieren), men ellers totalt uinteressant som musikk.

Hadde neppe blitt noe sak av det om ikke alle media har kastet seg på «Ingen Grenser» og alt som har med serien eller Monsen om dagen. Ingen grenser er jo den nye Dagbladet fåtten.

Hele greie kan sammenlignes med å anmelde klubbsanger før cupfinalen, og anmelderen forventet tydeligvis en «vi ofrer alt, alt for Norge» versjon.

Det blir nesten komisk når en leser hvor mye engasjement og drittslenging det ender med. Det er tydelig at det ikke er lov å kritisere Monsen. Er heller ikke helt imponert over svaret fra Lars...

Ambisiøs tur. Det liker jeg

Områder laaaaangt unna folk i Norden er vanskelig å finne. Nord-Sverige har en del områder med villmark, men der vil dere ofte høre helikoptergjetere over hodet og firhjulinger fresende bak neste ås. Samme gjelder også Finnmark og Troms. Det er ikke for mye, men om dere ikke vil treffe folk... Går det greit med et og annet helikopter i løpet av dagen er det mange steder å velge mellom, som området sør for Narvik til Saltfjellet.

Lenger sør i Norge er den fysiske avstanden til sivilisasjon mindre, men det er mindre motorferdesl og lite folk på tur. Bakdelen er selvsagt at det ikke er så store ubrutte områder å boltre seg i.

I Dovrefjell-Sundalsfjella eller i området mellom Bjorli og Lom er det lite folk å treffe i september. De få dere treffer vil stort sett være jegere. Det er heller ikke folksomt i Sogn og Fjordane om dere ser vekk fra Sognefjellet. Tipset er å brette opp et veikart og se hvor det er langt fra hovedveiene, og unngå steder som Femundsmarka, Jotunheimen, Rondane o.l.

Bål er ikke noe problem etter 10. september.

Planlegging

Mitt beste tips er å få en liten oversikt, og så dele planleggingen opp i mindre biter. Da er det lettere å se hva du har kontroll på, og hva du trenger å finne svar på. Det blir litt generelt slik du stiller spørsmålet.

Noen generelle tips kan du lese her: http://www.tursiden.net/2012/01/12-tips-for-en-vellykket-langtur/

Lykke til med prosjektet, og håper dere får mange gode ideer i denne tråden!

Norske forlag sitter vel fremdeles på fingeren når det gjelder e-bøker. Utvalget er lite, og formatet kan ikke benyttes på f.eks. kindle.

Skjønner egentlig ikke at bransjen ikke kan utnytte de mulighetene som finnes i digital teknologi. Drømmen hadde jo vært å laste ned 10 e-bøker som både inneholder tekst, bilder og video (hvorfor ikke slå sammen bok og video?) på lesebrettet og sluppet tykke papirbøker når en skal på langtur.

Men ser man eksemplene fra film og musikkbransjen er det vel lite håp om noe slikt de neste ti årene.