Jan Erik Hansen

Eller bare finn en tømmerstokk. Mer natur

Har benyttet denne noen år i forsvaret. Erfaringen er at den noe treg å starte opp om du ikke har den slått på, sammenlignet med en nyere modell. Den har også forholdsvis dårlig batterikapasitet sammenlignet med nyere modeller.

Til sitt bruk er dette en helt grei GPS å benytte med UTM referanse for å vise posisjon på kart. Nøyaktigheten er god, og prisen er hyggelig. Holder det med UTM referanse og muligheten for å lagre posisjoner og noen få ruter fungerer denne GPSen. Høydemåleren er imidlertid ikke til å stole på, og om dette er et behov, må du litt opp i pris.

Kan også nevne at modellen brukes også ofte av diverse opplevelsestilbydere i forbindelse med ulike aktiviteter, som å benytte waypoints til å finne frem til poster.

Om du ønsker noe mer batterikapasitet og mulighet for å lagre flere posisjoner og ruter, kan eTrex LEGEND HCX være et alternativ. Har benytte denne en stund, og har gode erfaringer. Ulempen, som også er tilfelle med storebror i 60/62 serien, er at legen HCX mangler tastelåse. Dette kan innebære lagring av noen ufrivillige waypoints om du ikke passer på. Legend HCX koster ca 1200-1300, og er helt klart et av de rimeligste alternativene med kart.

total resignasjon?

det e det æ bruke

Total resignsajon er mest effektivt

Ellers myggnett, heldekkende klær og store bål.

Får vel holde diskusjonen til det trådstarter spør om...

eg ser foran meg en sekk på 80-100 liter med bæremais eller ikke ?

Velg en sekk uten bæremeis. Disse er mer komfortable å bære så lenge du har en normal vekt på sekken.

sekken blir maks brukt til helge turer .og kunn et par gonger om sommeren med telt ellers er det hytte turer i fjelle den blr brukt til så eg ser ikke behov for desse største sekken .

En sekk på 60-80 liter passer da godt for turer alene. Et 3-4 personers telt tar større plass, og er dere flere på tur passer en 80-100 liter sekk bra.

men nokon som har erfaring med helsport basseggen ,bergans rondane . bergans finnmark ( den har bæremais ) bergans trollhetta : bergans telemark. helsport ronden?

Alle sekkene du nevner vil være gode sekker for ditt bruk!. Beste rådet er å ta turen til butikken og prøve sekken med ca 20 kilo. Da kjenner du om skulderereimer sitter godt, om du har bevegelighet med sekk på, om hoftebeltet hindrer deg i å løfte beina og hvor komfortabel sekken er generelt. Prøv gjerne med en tur opp og ned en trapp for å kjenne om sekken holder vekten inn mot kroppen, eller om du lett kommer i ubalanse.

Du er den eneste som kan finne ut hvilken sekk som passer best til din kropp.

Hellsport har helt greie sekker til ditt bruk. Disse har jeg kun andrehåndserfaring med, men de jeg kjenner er fornøyde. Selv mener jeg de er litt unødvendig tunge. Prisen kan dog være hyggelig.

Bergans produserer gode sekker, og de som har disse er selv fornøyd. Det burde være trygt å kjøpe den du liker best. Selv liker jeg ikke bæresystemet. Har prøvd flere sekker fra Bergans, og felles er at jeg føler skulderereimene ikke passer meg. Dette finner ud ut om du prøver sekken i butikken.

For tiden benytter jeg Arxteryx Bora (finnes i 80l og 95l) som alround sekk. Bæresystemet passer meg, og sekken er komfortabel. Bunnlommen kan være litt liten om du skal legge et stort telt i sekken, ellers mange gode løsninger. Bruker også en eldre Norrøna Stetind/Storen (90l). Norrøna har et behagelig bæresystem, og det er lett å få plass til det meste i sekken. Har dessverre erfaring med at reguleringen av rygglengden på Norrøna sekker har sviktet på to av de sekken jeg har brukt. Er derfor skeptisk til disse på lengre turer.

Personlengde har minimalt å si på hvilken sekk du velger. De fleste produsenter av gode sekker vil enten ha muligheten til å justere rygglengden, eller ulike lengder å velge mellom. Lengden kan føre til at turutstyret tar litt mer plass, og muligens også at proviantposen blir større. Tror ikke dette vil utgjøre mange liter, siden ting som tar stor plass, som telt, kokeapparat o.l. ikke er avhengig av personstørrelse.

Så lenge du ikke skal på reinsjakt, eller pakke alt i sekken for en tre ukers vintertur, vil jeg anbefale en sekk på 80 liter eller mindre. Hvor stor kommer an på bruksområdet, turutstyret og hvor mye erfaring du har.

Som nevnt over lager Arcteryx, Osprey og Gregory gode sekker. Norrøna og Bergans har også gode sekker. Uavhengig av merke, ville jeg valgt en sekk på under 2,5 kilo, og kun pakket liggeunderlag på utsiden.

Jeg styrer langt unna Reconpack og lignende sekker til vanlig friluftsliv. Disse er greie i forsvaret, til reinsjakta og når du skal bære over 30 kilo. Velg heller en anatomisk sekk til vanlig turbruk. Bonusen er at du fort sparer 2-3 kilo bare på vekten av sekken.

Mindre sekk = lettere sekk = mer turglede!

Selv benytter jeg sekker på 60-80 liter for teltturer opp mot 3 uker, og Reconpack når jeg har på grønt og jegertroppen er på oppdrag.

En kombinasjon av Nordkalottruta og Nordlandsruta vil bli ca 1000km. Anbefalt tur med mye variert natur. Nordkalottruta med start fra kautokeino starter med Vidde, før den stuper ned i Reisadalen og fortsetter med en svipptur innom Finland og langs grensa Norge Sverige til vakre Dividalen. Videre er det Abisko, Narvikfjellene, Padjelandta osv. Fra Narvikfjellene er Nordlandsruta felles med Nordkalottruta til Sulitjelma. Derfra går Nordlandsruta videre sørover hele Nordlands fylke. Anbefalt tur.

Andre alternativer kan være Norge på tvers med start ytterst i Romsdal. Derfra østover gjennom Sundal-Dovrefjell og Romdane mot Femunden og Svenskegrensa. Fra Femunden kan turen gå videre nordover til Sylene. En tur som har det meste av variert natur.

Mitt siste forslag er å starte på Sognefjellet og gå mot Hallingskarvet-Finse-Hardangervidda-Setesdalsheiene og sør til Lindesnes.

Av mer "Urbane" turer kan Rondanestien eller pilgrimsleden fra OSlo til Trondheim være alternatier.

Kan svare på PM angående langturer om ønskelig på norsk eller engelsk, men tidligst i løpet av neste uke.

Den sekken kommer du til å bli glad i! Har hatt den i to år nå og har ikke et vondt ord å si. Mange snedige detaljer..

Trodde topplokkets funksjon som rumpetaske var ubrukelig inntil jeg prøvde den nå i sommer; den viste seg å være super til dagsturer!

God tur!

- LM

Bora er en helt grei sekk for slike langturer. Har selv en Bora 80l, som har vært med på flere langturer. Lengste turen har vel vært 60 døgn med telt og mat for ca 3 uker for hver proviantering. Har ikke hatt behov for mer volum. Som nevnt over er topplokket kjekt som dagstursekk når en bare vil rusle litt med fiskestangen en dag.

Etter flere langturer, og enda flere planlagt, har det imidlertid blitt en del utskiftinger av type utstyr.

Vekt på sekk og utstyr er avgjørende for trivselen på tur. Med lettere utstyr og mindre i sekken, har en mer overskudd til å ta små avstikkere. Dagsetappene blir rett og slett mindre jobb og mer turglede. Bora er en relativt tung sekk, og er ikke lenger med på langturer.

Telt: Kuppeltelt har de ekstra 10 cm takhøyde som gjør hviledager og regnfulle morgener så mye bedre. Bør veie godt under 2 kilo, helst nærmere 1.

Sko: Har ikke erfaring med at sko blir slitt ut underveis på tur. Tidligere benyttet jeg høye lærstøvler. Når jeg kom til en grunn elv, var det bare å gå på uten at det kom inn vann. Men så klamt og tungt på beina... Gledet meg hver dag til å få av skoene og lufte beina! Lette lave sko er mer komfortable, og fungerer bedre - viktigste er uansett at du er vant med skotypen du benytter. Om du tar med lette sko i tilegg, anbefaler jeg crocks, som kan benyttes til vading, og veier lite.

Bekledning: Har benyttet både kraftig GTX (Norrøna Recon) og lette bommuldsbukser på turer over 3 uker. Med kraftig GTX blir det klamt om sommeren. Uansett! Favoritten er lette turbukser, med en tynn regnbukse i sekken for de våte dagene. Mer luftig, og like tørr. Det samme gjelder for jakke. En lett vindtett jakke, og en packlite eller lignende når det regner.

Liggeunderlag: Thermarest gir litt ekstra komfort, men litt kjedelig når det punkterer... Pleier å kombinere et ca 5mm tungt underlag for å benytte ved bålet, med et kort thermarest. Thermaresten dekker alle trykkpunkter mot bakken og går fra skuldre til knær. Litt ekstra komfort på 400g.

GPS. Strengt tatt ikke nødvendig! GArmin 62s/60CSX er gode, men erstatter uansett ikke kart for oversikt, navigering og planlegging. GPS veier en del, og bruker mye batterier om du har den på. Et alternativ kan være Legend serien fra Garmin, som er noe mindre og bruker mindre batteri.

Sovepose: Dunpose har klart best vekt/varme forhold. Foretrekker imidlertid syntetpose på lange turer. Posen blir skitten, og da er syntet klart å foretrekke etter 2 måneder på tur. Kan også være et alternativ å putte i en innerpose av silke.

Gode gamle Kvannfjellet. Herligt

Spennende å høre om det bare er jeg som syntes det blir litt feil å si man har gått Norge på langs fra Lindesnes til Nordkapp når man går igjennom Sverige og mulig Finnland. Hvis ikke, hvor går så grensen på en NPL når man krysser riksgrensen?

Er enig i at målet med en slik tur er å være på tur over lang tid. En slik tur gjør en for sin egen del, for å realisere en drøm. Da må det bli opp til enhver å kalle det Norge på langs eller Nordkapp-Lindesnes eller noe annet.

Skal en først begynne å definere, kan en vel også stille spørsmålstegn ved både Lindesnes og Nordkapp... Begge kan vel kalles symbolske sør- og nordpunkt. Norges nordligste punkt er ikke på Nordkapp. Skal en regne Fastlandet, eller ta med øyer? osv.

Selv har jeg ikke gått hele turen sammenhengende, men går i etapper. Lengste etappe til nå var to måneder, da klarte jeg å tilbakelegge hele 800 kilometer, slå i hjel like mange mygg, fange omtrent 800 gram fisk (eller var det kilo?) og besøke både Norge, Sverige og Finnland.

Lykke til med turen, det kommer til å bli en fantastisk opplevelse, enten dere går Nordkapp-Lindesnes eller Norge på langs.

tusen takk for alle svar:)

det jeg er mest ute etter er en dress som tåler røff bruk uten å rivne i alle sømmer og få store slitasjer som ikke kan midlertidig ordnes menst mann er på tur. og ikke minst at den tørker fort over natten eller henges til tørk på kvelden.

Sømmer på Norrøna sine klær har jeg hatt blandede opplevelser med. På den sivile Recon buksen fikk jeg ved en anledning todelt bukse... Hele buksa spjæret mellom beina, så bare linningen holdt den sammen. Kan nevne at dette var ved testing av en hinderløype som ble bygd på naturlekeplassen til en skole, men likevel... Heldigvis hadde jeg lang ullunderbukse og ekstra bukse i sekken, så det endte ikke med skandaleoppslag i VG...

Har også opplevd det samme på andre modeller fra Norrøna fra perioden 00-07. Om dette er bedre på dagens modeller har jeg ikke erfaring med.

Har den sivile Recon buksen fra Norrøna, og hele uniformen i forsvaret.

Buksen fra Norrøna har jeg benyttet på tur, og til røft friluftsbruk siste 4 årene. Buksen var vanntett de første 40-50 bruksdagene. Etter det har den ikke vært vanntett, men benyttes på våte dager det ikke passer med oljehyre. Selv om en blir våt, suger den ikke vann, og tørker dermed raskt. På lengre turer foretrekker jeg imidlertid bomullsbukser, med tynn regnbukse å trekke over.

Buksen er slitesterk, men har blitt tynn og fått små hull på steder som ikke er forsterket. Dette gjelder spesielt på oversiden av lårene. Som alle andre plastbukser (-Tex) tåler den ikke bålglør, og det er også små hull etter dette.

Jakken mener jeg er uegnet for vanlig friluftsbruk. Den er tung, dyr, klammere og har flere svake punkter en mange andre jakker. Anbefaler heller en uforet jakke med lommer som er bedre beskyttet mot regn.

Min konklusjon er at den ikke er verdt prisen. På turer der GTX er det beste valget finnes det bedre og billigere valg. På røffe dagsturer med bål o.l. er klær som ikke er laget av plast å foretrekke.

Det streifer nok en og annen bjørn innom Femundsmarka fra Svensk side. Har loffet rundt der noen ganger, og har selv kommet over fersk bjørnemøkk. Dette skjedde i området litt vest for Revsjøen i 2007. Antar ca 1-2 timer siden bjørnen hadde gjort fra seg. Med noe erfaring i sportegn er det heller ikke vanskelig å se forskjell på om det er bjørn, ulv, elg eller annet som har gjort fra seg.

Forøvrig er bjørnen meget sky, og om en ikke har hund eller ser sportegn, er det lite sansynlig å selv få sett bjørn i Norge.

I BC burde du enkelt finne et stort utvalg av energi- og proteinsjokolader i en outdoor butikk. Helt grei mat på toppturer, gjerne med en snikkers eller to. Kan være greit å holde de innenfor jakken så tennene ikke ryker når du skal ha lunsj.

Det varierer litt etter type tur, og ikke minst hvor i landet jeg er på tur. Faktorer som spiller inn er antatt mulighet for steder en kan koble til laderen underveis.

På en tur fra Nordkapp - kautokeino - Nordkalottruta (totalt 2 måneder) hadde jeg med kompaktkamera og speilrefleks. Erfaringen med kameraene tilsa at et batteri gir ca 300 bilder i Raw på speilrefleksen og 400+ i JPG på kompaktkameraet. Jeg hadde da med lader som passet til begge batteritypene, en bunke med minnekort, 2 ekstra batterier til kompaktkameraet siden dette er fremme hele tiden, og 1 ekstra til speilrefleksen.

Underveis passet jeg på å bytte batterier og lade så snart jeg så en stikkontakt. Dette kan være om en tar kaffebesøk på en turisthytte, er innom butikken for å proviantere, osv. Det er overraskende hvor ofte en faktisk får tilgang til strøm. På det meste tror jeg det gikk ca 2 uker mellom ladinger. I sørnorge er det som regel enda enklere. På stort sett alle turisthytter vil du finne mulighet for å koble til en lader.

Et tips: Du sparer mye batteri ved å slå av skjermen på speilrefleksen og kompaktkamera om dette er mulig. Ofte har en selvsagt lyst til, eller behov for å se hvordan resultatet ble. Da kan du ta et par bilder med ulik eksponering og se på disse, i stedet for å sjekke hvert enkelt bilde.

På vinteren vil kulda føre til at batteriene lades ut raskere. En generell regel er at batteriene holder seg lengre oppladet når de oppbevares kjølig, og varer lengre om de holdes varme under bruk - Oppladede batterier i sekken, og batterier som er i bruk oppbevares i innerlommen på jakka.

Jeg har ingen erfaring med filming, så der får andre gi sine erfaringer.

Vi har en vinner selv om han ikke skrev svaret

Kan jo ikke ødelegge gleden ved å rekne selv

Om vi tar den omvendte til Jan Erik så blir tauet 12,56m lengre (2desimaler i pi)

Hmmm, spørst om ikke kalkulatoren benyttet litt feil tall for pi her...

enkel utrekning: 1m x (2 x pi) = tilnærmet 6,28m

Noen flere som har en førjulsgåte å komme med?

Nalgen eller lignende flasker med stor åpning vil tåle mer is/slush i vannet før det blir tett.

La det være igjen 2-3 cm med luft i flaska, da vil vannet skvulpe under marsj, og det tar lenger tid før det fryser.

Oppbevar gjerne flaska innenfor jakken.

I teltet/om natten, oppbevares vann i soveposen. Koker du opp vann og fyller i en Nalgen flaske eller lignende tykk plast, har du en god varmeflaske som holder deg varm i mange timer, og er lunken når du skal stå opp.

Hehe

Det var en ny vri... trodde gåten var at en løftet tauet 1 meter opp, for å skulle regne ut hvor mye lenger omkretsen var

(Mitt svar: 1m/2 x pi)

Spent på svarene

Den fås på DVD "Telemarkens Helte" med Kirk Douglas og Richard Harris i hovedrollene — anbefales

Boka kan bestilles gjennom Norges Hjemmefrontmuseum http://www.mil.no/felles/nhm/start/Publikasjoner/

Med tanke på film så er orginalen fra 1948 der sabotørene selv spiller hovedrollene en bedre kilde med tanke på nøyaktighet, en "The Heroes of Telemark" fra 1965.

Hvor langt har du tenkt å følge fluktruten? Denne starter med å krysse nord over Hardangervidda, og fortsette et stykke nordover, før Gudbrandsdalen kryssets et lite stykke nord for Lillehammer. Videre går ruta mot vest/Sør-vest og krysser Østerdalen litt sør for Rena for så å krysse Svenskegrensa i vestlig retning.

Det finnes en rekke materiale som beskriver denne i detalj, men dessverre befinner jeg ikke på samme sted som arkivet mitt før en gang over nyttår. I forbindelse med en tur i 1998, fikk jeg tilsendt en del informasjon fra Norges Hjemmefrontmuseum. Det er mulig du fremdeles kan få denne tilsendt. Museet hadde utarbeidet en samling av materiale for undervisning i skolen, som blant annet inneholdt den fulle rapporten som sabotørene leverte etter å ha returnert til England. I den er operasjonen og ruten beskrevet i detalj dag for dag.

I tillegg ble ruten beskrevet i Fjell og Vidde i 1968 (årstall litt usikkert). Ruten var der beskrevet utfyllende som en beretning fra en påsketur. Tidligere var det mulig å finne denne på DNT sine nettsider, men de valgte dessverre å fjerne alt arkivmaterialet for noen år siden.

Som siste tips kan jeg nevne at denne turen var beskrevet i første utgaven av serien "Turer med trøkk" fra Larsforlaget.

Nå kan det hende jeg har oversett at det har blitt skrevet før, men hvis man koker opp vann med furunåler, så blir det en veldig got te.

Har lært denne metoden fra Bear Grylls som mener at furuteen inneholder 70% mere vitamin C enn apelsinjuice.

Det værste er at det faktisk smaker veldig godt .

Stemmer at Furunålste både innehodler C-vitamin og smaker godt. Du kan også prøve det samme med granbar og einerbar. Litt ulik smak, og litt mindre C-vitamin.

@Nyttevekster: Støtter forslaget om samarbeid. Det med tid er vel egentlig ingen faktor, men bare et spørsmål om hva en prioriterer... Akkurat nå er det 8 timersdag på ski (it's a dirty job, but some one got to do it ), og jobb med å få ferdig Tursiden på fritiden. Fikk foresten mailen, men kan ikke svare på "automail".

Et mulig forslag om samarbeid kan være at vi (og andre interesserte) samarbeider om å bygge ut en database på Wiki siden, og at jeg presenterer "ukas plante" samt artikler på tursiden. Du, og andre, er selvsagt invitert til å skrive gjesteartikler på siden, eventuelt bli med som faste skribenter i redaksjonen.

En av utfordringene om en velger et sololøp, er, som du nevner, bilder. Sesongen for noen planter er korte, og ikke alle vokser over hele landet.

Oppfordrer alle som er interessert i noen av disse prosjektene om å melde sin interesse! Enten her på tråden, ved å benytte kontaktskjemaet på http://www.tursiden.net/kontakt/ eller ved å melde dere som interesserte på http://nyttevekster.wikidot.com/.

Ser at det er mange som har den samme ideen om å lage en oversikt på nett over spiselige planter!

Hva med et lite samarbeid??

Skjønner godt at det er flere som vil lage sin egen side. Men tror dere ikke resultatet ville blitt bedre om vi samarbeidet??

Hei

Kan være enig om at det er mer effektivt om flere jobber sammen. Så er bare spørsmålet om hvordan en skal samarbeide

Ting har ikke stått helt stille siden jeg startet tråden. Listen inneholder over 100 ulike planter, og jeg har beskrevet 20-30 av dem. Jeg har også satt sammen et lite dokument om nyttevekster, som inneholder 20 vanlige planter. Dokumentet vil bli gjort tilgjengelig som e-bok etterhvert.

For å lære emner, som for eksempel nyttevekster, mener jeg en god fremgangsmåte er å ta for seg en og en plante. Min plan er derfor å legge ut en grundig presentasjon av en vekst om gangen, mens det er sesong for denne veksten. Dette vil si at basen vil bygge seg opp sakte men sikkert. Sammen med disse presentasjonene vil det komme andre artikler relaterer til enkelt friluftsliv, som for eksempel "hvordan lage bjørkesirup" (i april).

Bilde, kilder og en tydelig forfatter presentasjon er en forutsetning om innholdet skal holde ønsket kvalifikasjon.

Jeg kommer til å benytte det materialet jeg har i forbindelse med at Tursiden.net vil gjennomgå en oppgradering i starten av januar (om tiden strekker til nå i desember). Sidene vil deles opp i ulike tema. Blant temaene er Naturliv, som fokuserer på enkelt friluftsliv, og naturkjennskap. Nyttevekster vil være en naturlig del av dette. Sannsynligvis vil temaet Naturliv være tilgjengelig fra mars (lite nyttevekster og mye jobb på vinteren).

Her er et enkelt eksempel:http://www.tursiden.net/2010/06/gjoksyre-oxalis-acetocella/. Presentasjonen vil bli noe endret fra dette eksemplet, og adressen vil bli ny.

Som du ser er dette litt ulikt metoden du benytter på wiki siden. Jeg er imidlertid ikke uinteressert i å samarbeide! Du er selvsagt velkommen til å skrive gjesteinnlegg når siden er oppe og går. Tid er en faktor med tanke på å legge til innhold på wiki siden. Jeg kan se på om jeg får gjort dette, eventuelt så kan du tilpasse noe av innholdet jeg legger ut, med henvisning til kilde.

Hvordan skal eventuelt den som er interessert i å bidra gå frem?

Hvilke forslag har du til hvordan en kan samarbeide om et nyttevekst prosjekt, og hvilken vinkling/sammenheng setter du temaet inn i?

Høyde over havet vil ha minimal invirkning på metoden, og kan ses bort fra.

Avgjørende faktorer for hvor pålitelig metoden med to målinger med kort mellomrom vil være tid på året, tid på døgnet og ikke minst breddegrad ( ca 58 grader på Lindesnes og 72 grader på nordkapp).

Ved sommersolverv vil sola ha størst høyde (vinkel) i løpet av året, og ved vintersolverv minst høyde. Dette vil påvirke lengde på skyggen, og høyde på stedet en befinner seg har minimal betydning.

Breddegrad vil ha stor betydning for vinkelen på sola og lengde på skyggen. Ved ekvator vil sola tilnærmet stå opp klokka 6 i øst og gå ned klokka 6 i vest, mens enden av skyggen vil forme en rett strek. Ved nordpolen, 90 grader nord, vil enden av skyggen forme en tilnærmet sirkel. Mellom disse to ytterpunktene vil en få ulike eliptiske former, som blir "flatere" jo nærmere ekvator en kommer.

Tiden på døgnet en benytter metoden vil ha størst betydning, sammen med de to som er nevnt ovenfor. Uavhengig av hvor en befinner seg, vil målingene være tilnærmet øst-vest klokka 12. Om en for eksempel skulle foreta samme måling ved nordpolen klokka 1800 ved sommersolverv, vil en få en nord-sør linje.

Ved å se på figuren til bygutt, er det tydelig at metoden blir mer unøyaktig jo lengre unna klokka 12 en kommer.

Jeg har en mistanke om at dette er en metode som har kommet inn i en survival manual, for så å bli sittert og sittert, for å ende opp som en fast metode, uten at forutsetningene er tatt med. Metoden er enkel og god, så lenge en er bevisst på begrensningene.

Dette vil fungere hvis du gjør den første markeringa klokka 10 på 12 og den andre klokka 10 over 12. Eller to andre tidspunkt som er like langt fra klokka 12 på hver sin side, altså før og etter. Men hvis du prøver det til andre tidspunkt vil det ikke fungere. I hvert fall kan ikke jeg forstå at det vil det. Det var derfor jeg ba deg forklare.

Er enig med bygutt her. Har ofte sett denne metoden i ulike håndbøker og på nettsteder. Det vil selvsagt fungere ved 0 grader nord /ekvator), men klarer ikke å visualisere hvordan det vil fungere i hodet.

Etter noen små tankvisualiseringer, kommer jeg frem til at skyggen av solen vil danne en eliptisk halvsirkel i løpet av dagen. Som bygutt skriver, vil denne skyggen krysse en sirkel på to tidspunkt som er like mye før og etter 12 ved vintertid (klokka 10 og 2).

Prøver en å sette to vilkårlige punkt på denne linja eliptiske linjen, er jeg mer usikker på om denne vil gi en klar øst-vest retning. Kanskje jeg bare må ut en tur og prøve

3: Greiner på trær liker å vokse mest mot sør for å få mest mulig sol.

Maurtuer, Greiner, år-ringer, maurtuer, osv. strekker seg til en viss grad mot sol og varme. Dette kan gi en pekepinn i åpent terreng, om en sammeligner flere. Regn med en god del unøyaktighet. I skog vil dette fungere dårligere.

4: Vanlig ur med timesviser. Sør er da midt mellom klokken 12 og timeviseren når klokken er snudd slik at timeviseren peker mot sola.

Her må en ta med hvor i landet en befinner seg. Vintertid gir sola i sør klokka 12. Sommertid er den i sø 1300. Siden Finnmark, for eksempel, befinner seg mellom 1 og 2 timer før klokketid, må en ta dette med i beregningen.

Er månen fremme om natta, kan en se på denne hvor sola befinner seg under horisonten.

7: Polarstjerna står alltid i nord.

Om en er litt vant med å se opp på himmelen, vil en kunne forestille seg hvor polarstjerne står, selv om det er skyer, så lenge en ser noen stjernebilder. Karlsvogna er nevnt, i tilegg er Casiopea lett gjenkjennelig. Samme prinsipp om avstand og retning som ved bruk av Karlsvogna.

8: På sørlandet står solen opp i nord-øst om sommeren, i øst på våren og høsten og i sør-øst om vinteren. "I hovedsak" står den opp i Øst og går da ned i vest.

(Solen flytter seg forøvrig 90 grader på 6 timer med klokka - dette kan igjen brukes for ca. estimater etter at solen har stått opp.)

Noen som vet detalj forskjellene på dette lenger opp i nord-land?

Solen beveger seg 360 grader på et døgn. Dette er uavhengig av hvor en er i landet. En grei tommelfinngerregel for å beregne grader: Ca to knyttnever ved siden av hverandre på strake armer (eller bredden av en hånd med sprikende fingre) er avstanden sola flytter seg på en time. Prøv selv med et kompass, og finn ut hva som gjelder for deg (360/24=15 grader).

12: Parabolantenner og terasser i norge peker "vanligvis" sør.

Ser du parabolantenner eller terasser, kan det være like greit å banke på og spørre om hvor du er...

Finnes det egentlig flere?

Jupp, finnes helt sikkert flere en dette. Bare å fortsette å samle

Litt usikker på den med dalfører i Norge, noen som kan bekrefte dette?

Dalfører, snøformasjoner, vindskavler, deformerte tre, elver, osv. Vil kunne gi en grov pekepinn på himmelretning. Det er ingen generelle regler, men om en er kjent i området kan de gi en pekepinn.

På vestlandet vil dalfører i hovedsak være øst-Vest orientert for de store, med variasjoner avhengig av region. Er en i østerdalen, vil store dalfører være nord-sørt. Elver har samme tendens. Dette krever imidlertid lokalkjennskap.

PÅ kysten vil som regel vind fra vest og sør-vest vare kraftigst, noe en ofte kan se på trær og topper på busker som stikker opp av snøen. Andre steder i landet vil dette være ulikt.

Snøformasjoner vil ofte si noe om dominerende vindretning. Krever selvsagt at en er kjent i regionen, og har litt kjennskap til hvordan vinteren har vært. Se på le sider, skavler, ol.

Merk at disse siste krever lokalkjennskap, og bare sier meget grovt himmelretning. Det samme gjelder også tegn som greiner, maurtuer, osv. Oftest vil en ha både 20 og 30 graders avvik fra "fasiten".

Enkleste og sikreste er stjernene/månen om natta og sola om dagen. Ved å stikke en kjepp i bakken, vil en se skygge av sola, selv om det er overskyet.

Jeg trenger tips til frokost som ikke er glutenfri havregryn (for jeg er ikke spesielt begeistret for havregrynsgrøt).

Det må være lett å bære og ikke ta evig mye plass.

Ikke minst så må det gi langvarig energi og være lett å lage.

Jo, også burde det smake ok, slik at jeg får det ned.

Er ikke selv inntolerant ovenfor gluten, så er det sagt.

En favoritt til frokost er pannekaker eller pannebrød. Dette kan du enkelt lage med glutenfritt mel. Ha med en solid smørklatt og proteinrikt pålegg som ikke inneholder gluten.

Her er et par oppskrifter som er enkle, veier lite og tar kort tid å fikse i stand til frokosten.

http://www.tursiden.net/2010/08/turpannekaker/

http://www.tursiden.net/2010/06/pannebrod/

Ellers er tipset å ta med det du ville spist hjemme. Kjeks, knekkebrød, pålegg, osv. Dette kommer jo selvsagt an på hva slags tur du skal ut på, og hvordan du planlegger å tilberede maten.

Hva som gir langvarig energi er det mange meninger om. Raske og langsomme karbohydrater, osv, er vel fasiten...

På lange turer (over 2 uker) har jeg ofte opplevd at det må mer til en karbohydrater for å ha energi ut over dagen. Etter et par uker, blir en raskt sulten om en spiser havregrøt, kornblanding, risgrøt, el. Min erfaring er da at en solid frokost med proteiner og fett gir mer langvarig energi. Dette kan være så enkelt som tørket kjøtt, nøtter, spekemat, o.l.

Som en nødløsning er det mulig å få kjøpt glutenfrie varianter av "turmat" som REAL og Mountain House. Bakdelen er prisen og at de ikke fyller kravet ditt om å smake ok.

Har selv en Garmin Etrex legend HCx, som holder lenge for mitt bruk. Den har en skjerm med kart, mulighet for å lage og laste opp ruter og waypoints på PC (Garmin Map Source), mulighet for å logge ruter og waypoints, relativt nøyaktig høydemåler og en rekke funksjoner som aldri blir brukt. Fordelen med denne er prisen som er lav, ca 1250 kroner.

Et steg opp finner du Garmin 60 CSX, som har litt større skjerm og er noe raskere med tanke på å finne satelitter når den startes opp. Høydemåleren er mer nøyaktig, og du har skjermvisning for høydeprofil langs ruten du logger. Prisen er også litt høyere.

Jeg har benyttet begge både privat og i jobb, og har gode erfaringer. Begge disse GPSene er enkle å betjene med hansker eller votter, og batteriene holder relativt lenge. Legend kan være noe enklere å betjene med votter siden denne har "joystick" i stedet for rund trykkplate som 60CSX. Begge mangler også tastesperre, noe som kan føre til at de zoomer helt ut, eller at knapper blir holdt inne mens de ligger i lommen. En oppdager dette raskt siden de begynner å pipe om knappene holdes inne for lenge (f. eks. når det er zoomet helt ut eller inn).

Mange mener kanskje at skjermen er for liten til at kartet kan benyttes til å navigere etter. Siden jeg benytter GPS som et suplement til kart er ikke dette noe problem, og jeg anbefaler heller ingen å erstatte kartet med kart på GPS.

Modeller med større skjerm og tuchscreen er også mye dyrere, batteriet varer kortere og det er mer som kan bli ødelagt. Når skjermen knuses/dugger er det lite hjelp i om den er stor...