Robinson

Skogens Stønn skrev (1 time siden):

"Trygt" brukes ofte der man ikke trenger kunnskap for å unngå ulykke. Jo mindre kunnskap som behøves, jo tryggere er det (konsekvensen ved ulykke betyr selvsagt minst like mye da).

Og her i ligger problemet vårt i dag. Man forutsetter mangel på kunnskap. Man belønner inkompetanse med å prøve lage ting idiotsikkert. Problemet er at det er ikke mye som er idiotsikkert. Livet er i alle fall ikke idiotsikkert.  I skolen fant de ut at gass passer bedre til inkompetente lærere. Mantraet ble at gass er idiotsikkert. Helt til noen som trodde det, tok med en gasslykt inn i badstuen med tragiske konsekvenser. "Jeg trodde at ikke noe kunne gå galt hvis man brukte gass". Å dyrke fram inkompetanse gjør ikke noe bra med samfunnet rundt oss. 

Min kone arbeidet i skolen til hun ble pensjonist, og Trangia var brenneren alle skoler hadde for skole utflukter. Helt til alle skoler forbød bruken av dem. Det hadde skjedd for mange ulykker med stygge forbrenninger av både elever og lærere. Og likevel, så var disse ulykkene så enkle å unngå. Hvis bare  lærerne, for det er de som har ansvaret , hadde tilegnet seg ett minstemål av kompetanse. Å lære seg å knytte skoene er vanskeligere enn å lære seg å fyre på  en Trangia på en trygg måte. Da mine guttene begynte å dra på turer på egen hånd, var det Trangiaen de ville låne. Fra de var ganske små visste de å sjekke med hånden nedi brenneren, før de kom med rødsprit flasken. Det er blitt er problem i vår vestlige, påpassede og til dels bortskjemte sivilisasjon, at vi må skånes. Vi kan ikke ha ansvar for noe som helst. Derfor må amerikanske bilbatterier merkes med teksten "ikke drikk innholdet". Jeg oppdaget det også i 2019 på en liten tur opp en gondolbane opp til ett slags "Resort" oppe i Sierra Nevada i Nevada. Det første vi fikk vite da vi kom opp dit, var at "all the trails are closed". Mitt første spørsmål var jo hvorfor og det andre var hvordan. På det første spørsmålet var svaret enkelt. Pga mye snø den vinteren var enda ikke all snøen smeltet på stiene. Man kunne gli og skade seg. Eller tråkke gjennom snøen og skade seg. Og dermed var stiene stengt. På spørsmålet "hvordan", var svaret med skilter.  Altså kommenterte jeg, da kan jeg jo gå en tur på stien likevel? Jeg er ikke redd snø. Jeg har sett snø før, og faktisk gått på snø også. "You will be escorted off the mountain" var beskjeden jeg fikk, hvis jeg dristet meg til å ta sjansen. 

Trangiaen er ett supert system, veldig enkel i bruk og noe av det tryggeste man kan fyre opp med der ute. Mye tryggere enn alle brennere som må forvarmes. Synd jeg ikke har noen lenger, for guttene mine tok de to jeg hadde med seg, da de flyttet ut for ett par tiår siden. Jeg må kjøpe en Trangia igjen...

Jeg har brukt denne i 2-3 år nå og liker den godt. Den veier 105 gram og blir en ganske komfortabel pute når jeg blåses den opp. Om ikke akkurat som puten hjemme i sengen, men mye mer komfortabel enn klærne mine inne soveposetrekket. Kjøpte den på XXL.

Ei 50 år gammel hagle er definitivt ikke utryggere enn en ny billig hagle du plukker ut hos XXL.  En gang for lenge lenge siden, var kvalitet og finnish på ett mye høyere nivå enn i dag også på de rimelige haglene. Ok, kanskje ikke finnish med en Star/Baikal hagle fra soviet epoken, men robust og trygg var den. Den gangen var for eksempel blånering av stål standard for alle hagler. I dag er de rimeligste ikke blånert, men eloksert. Og mye annet. Jeg kjøpte en Winchester 101 o/u fra sekstitallet her for ett par år siden. Man kan definitivt få hagler i dag med like god kvalitet, men man må opp i pris endel. Masse av de rimelige på supertilbud er rævva i forhold. Ikke vær redd for hagla de du, hvis den ikke har opplagte skader. Den er like trygg som en ny plukket opp hos XXL. Og valget av hagl er ikke mellom bly og stål.  De fins mange matrix varianter med myke hagl, som haglen din liker mye bedre enn stål.

I gamle dager da det var mindre penger i omløp og det gjaldt å utnytte ressursene i naturen, pleide de å tørke myggen og bruke den som melkekrakker. Det sa i alle fall min bestefar der oppe fra nord. 

Jeg har ikke sett noen advarselskilter mot bjørn der oppe, men mygg derimot advares det mot...

Helt i bunnen av fjorden, Lysebotn, er det mye å velge mellom når det gjelder teltplasser. Kanskje ikke i sjøkanten, for der er det ganske bebygd, men langs elva og dalen oppover så langt du kan kjøre før du møter bommen.

Jeg ser at noen anbefaler å bruke en tapebit på lokket til SOS knappen, som ekstra sikring mot det trådstarter opplevde. Jeg kommer til å gjøre akkurat det med min Zoleo nødpeilesender om ett par uker.

Den ligner litt på Utvær. Samme brede bladet, men jeg ser den koster noe kroner mer😉. Enjoy...

Jeg har noen ganger med skinn&beinfri klippfisk. Veier lite og holder seg i måneder. Jeg legger fisken i bløt i bekken eller vannet natten over og hvis jeg skal videre morgenen etterpå, legges fisken i en plastpose som hektes utenpå sekken og tas med til neste leir. Man skal jo ikke ta med fisk til fjells, man skal fiske den selv der oppe. Men jeg liker klippfisk, og med en løk, ett par chilier og en hvitløk, blir dette sammen med noen soltørkede tomater ett festmåltid. Men det tar jo litt mer tid enn bare å tømme varmt vann opp i Dryteck posen...

Enkeltmannspakker kommer i så pass mange formater, at det ert ikke lett å anslå eksakt vekt. Men jeg tror at to enkeltmannspakker fra Snøgg vil veie godt under 50 gram. Og to er rikelig. 

Jeg har 17 foteren og har padlet mye med den. Jeg har jo ikke satt mine ben i de andre Allyene, men personlig synes jeg 17 foteren er litt krevende når det gjelder stabilitet. Det går jo egentlig helt greit å holde kjølen rett vei, men man må være bevisst og vite at det ikke skal mye sprell til før man skiller lag med verdigheten. Jeg har ligget i vannet en gang bare, kona en gang, og noen venner av meg som lånte den , en gang. Hvis hundene du snakker om er store hunder, bør det i alle fall være hunder som ligger rolig når de får beskjed om det. Denne ulempen er altså prisen man betaler for å få en lang rett kjøllinje som gjør den retningsstabil og en lav baugprofil som er mindre utsatt for sidevind. Det er ganske lett å padle den alene hvis man bare har litt vekt foran. Jeg kjøpte akkurat den modellen  fordi jeg regnet med at jeg for det aller meste ville være alene ombord i den. Når jeg tenker meg om skjedde uhellet mitt, og uhellet med kona ( hun var alene i den) første sommeren jeg eide den for 12 år siden. Jeg ikke hatt noen uhell med den etter det. Jeg går ut fra at jeg lærte.

Jeg er ikke sikker. De som er tunge nok, over 150 kg, er ofte ikke skrudd fast. Men mitt er skrudd fast i betong gulvet selv om det er tyngre, og siden det er vanskelig å glemme slitet og baksingen med å få det tunge skapet ned kjellertrappen min, vil mitt garantert følge med huset når det selges. Enklere å kjøpe ett nytt.

Jeg hadde en lang diskusjon med meg selv, før jeg valgte SL2 teltet.  Jeg kom til at den ekstra plassen var vært de ekstra 400 grammene. Og jeg har ikke angret. I den ideelle verden skulle jeg kjøpt begge, men det kommer dessverre ikke penger ut av meg der bak, så jeg måtte velge. Hver mann sine prioriteringer...

Hvis dere har en kamerat som har tilgang til jetfuel, som jeg har, så er det glimrende primusfuel også. 

Å pakke sekk smart har ikke vært en enkel prosess for meg personlig.  Forskjellige ønsker har gjort ting vanskelig noen ganger. For eksempel så hater jeg rot i sekken. Og i leiren. Etter hvert kom jeg til at pakkposer var løsningen på alt. Alle klær i en pose. All mat i en annen. Og diverse dilldall i enda en annen. Men sekken ble av og til seende ut som ett åttetall med masse luft og egentlig ubrukt plass inni. Det mest plass effektive hadde vært å stappe alt løst i sekken der man kunne smyge det inn. Tannbørste og alt annet. Det er også uakseptabelt for meg, for rotet hadde gjort det for utrivelig for meg. Så det blir kompromisser. Klær ligger ikke i pakkpose lenger, men stappes løst i sekken. Maten er fordelt i gjerne 3 mindre pakkposer. Og kaffekjel og den ene gryten er stappet full med fiskesaker og annet. Ikke ideelt sånn logistikkmessig, men fordelen med en kompakt pakket sekk er større for meg, enn ulempen med rotet som følger med akkurat det. Jeg har gjerne ett par tomme, løse, små pakkposer stappet løst i lokklommen som jeg kan bruke til oppbevaring av småting i leiren. Det hjelper litt på rotet.

I beg to differ @Joachim V. Du må gjerne bruke "framtidsrettede" oppladbare. Men når hodelykta mi begynner å blinke etter en uke på Hardangervidda, er jeg glad for at jeg bare trenger å dytte 3 nye batterier inn i den, og slipper å bruke powerbanken min som jeg er avhenging av for å lade telefonen min. Og forresten, en liten sjekk fortalte meg at Garmin har plenty GPSer, nye, som bruker løse batterier. De vet antagelig at noen vil ha behov for dem. 

På midten av syttitallet melket jeg kongens kyr og hogde kongens tømmer som sivilarbeider på Dillingøy på Vannsjø utenfor Moss. For meg var øya ett eventyr. En av de som var der med oss, en trønder, var foto entusiast og trakket rundt overalt på øya med Pentaxen sin, og han oppdaget en hytte som han senere viste oss. Den var bygget inne i en ganske smal kløft langt inne i skogen, der knausveggen utgjorde ene veggen i hytta. 3 laftede vegger, lav, ikke ståhøyde, med tak av tjærepapp og torv. Kanskje 3-4 m2. Ingen av de ansatte der, og noen hadde vært ansatt i mer enn 20 år , visste om den eller hadde hørt om den. Hytta fascinerte oss.

@Joachim V

Oppladbare batterier er bra til sitt, og løse batterier til sitt. For eksempel vet jeg at man får oppladbare hodelykter, men jeg har ingen. Når lykten min begynner å blinke for å gi beskjed om den snart er tom for strøm, er det kjekt å vite at det ligger friske batterier i lokk lommen på ryggsekken. Jeg regner med at det er grunnen til at Garmin fortsatt leverer GPSer for løse batterier. Men man kan jo selvfølgelig bruke løse oppladbare og dermed likevel ha reserve med seg i sekken.

Jeg lader med powerbank. Har aldri vurdert solcelle , pga at jeg er blitt nazi på dette med vekt. Men jeg har ikke så mange elektriske dibbedutter med heller. Kindlen er med, men den klarer seg i alle fall 3 uker uten lading. Og lengre turer drar ikke jeg på lenger. Telefonen slår jeg av når jeg går. Det sparer strøm. Jeg slår den på når jeg vil kommunisere. Noe annet har ikke jeg behov for. Kameraet mitt, ett Olymus i OMD serien, har jeg med ett ekstra batteri til og det veier ikke mye. Hvis jeg bare tar bilder, klarer ett batteri i alle fall 1000 bilder. Mye filming, og bruk av wifien på det for å laste bilder over til telefonen, bruker mer strøm. Også på telefonen.  For min del er det eneste jeg lader, telefonen. Og min powerbank lader den fra tom til full 3 ganger. Det holder for turene mine. Men jeg så sist sommer, på Hardangervidda, at det var kjekt å bruke Navida på telefonen for navigering. Og dermed ble det brukt mye mer strøm. For meg er det upraktisk, så jeg kommer til å kjøpe en GPS denne sommeren. Den tar løse batterier og er mer strøm økonomisk enn telefonen. 

10000 er mye penger, men sammenligner man med kjøpekraften en arbeider hadde på 70 tallet, er alt slik mye billigere i dag. Min far kjøpte ett Helsport Børgefjell ( ett helt annet telt enn dagens telt med samme navn) en gang på 70 tallet, og jeg mener å huske at det kostet drøyt tusenlappen. På ett tidspunkt da  hans månedslønn var mindre enn 2000. Og kvaliteten var ikke i nærheten av det vi forventer som ett selvfølge i dag, selv om det var blant det beste man kunne få da.  Vi må nok se det i øynene, tidligere generasjoner vil kunne hevdet at vi er blitt en smule bortskjemt, siden det finnes noen på andre siden av kloden som er villig til å produsere ting for oss, uten mer  lønn at de kan ha råd til å spise seg mett hver dag. 

Jeg har alltid med ett multitool verktøy , og mitt valg har vært  Leatherman. Jeg har ikke prøvd andre. De siste 10 årene har det vært Skeletool fordi den er liten og kompakt og kan bæres i lommekanten ved hjelp av klipset.  Men jeg ser ikke på denne som kniven min. Den er ett verktøy som også har ett lite knivblad. For meg har den ideelle kniven en knivegg som man blant annet finner i Pukko design type kniver som på bildet. Og på mange norske kniver også. Der eggen utgjør bortimot 50% av knivbladet. Av og til mer. Slike egger egner seg aller best til å spikke i treverk, når man har behov for det. Og egner seg likevel glimrende til både å skjære opp ett brød og sløye en fisk. Og for meg er dette at en kniv egner seg godt til trearbeid viktig i fjellet. Jeg har foreksempel mange ganger spikket meg en kastedobbe av noe vier, eller en lite stekespade av noe einer. Eller noe annet. En serratert egg, som på Skeletoolen egner seg dårlig til slikt. Mens den serraterte eggen egner seg godt til å kappe ett tau. Jeg kjøpte en Casstrøm kniv for ett par år siden, pen kniv, dyr kniv, og hadde den med på ett par turer. God til det meste, men ikke best til trearbeid fant jeg ut. Da savnet jeg den gamle Hellekniven. Så akkurat denne Casstrøm  kniven har nå fått en prominent plass i knivskuffen min. Der den kommer til å ligge, til jeg antagelig gir den vekk til ett barnebarn som vil la seg blende av kvaliteten som oser av den. Slik jeg ble. For meg er eggen det viktigste på kniven. 

Fra mine år i jobb ute i havet, husker jeg alle gangene det ble fyrt av slike engangs gassbokser på rep. sikkerhetskursene som vi måtte fornye hvert 4.år. På senteret her i Stavanger hadde de laget noe som mest minnet om en bombekaster, med ett rør som pekte ut mot sjøen, som igjen var montert på toppen av ett kar som ble fylt med diesel og tent på. Boksen ble sluppet ned fra toppen ned røret og stoppet på en tverrstang nederst i røret, slik at den ikke havnet opp i dieselkaret, men ble liggende perfekt inne i flammene. Det var to ting som slo meg med disse seansene. Det tok en del tid. Kanskje ett minutt i alle fall inne i flammene ( jeg tok ikke tiden) før vi hørte klikket. Og det var ikke vanskelig å høre.  Og enda en del tid før eksplosjonen. Så i stille fjell luft med en våken operatør, burde eksplosjonen være lett å unngå med praksisen med å sette boksen opp på kjelen. Hvis det ikke er en feil på boksen. Men det er ett stort hvis. 

Marius Engelsen skrev (1 time siden):

 

 

Hvor mye drivstoff brukte du, anslagsvis på to uker? Og hvor mye ble den brukt ila en dag?

 

Jeg har aldri målt det daglige forbruket, men har pleid å ha med 2 x 0,5L brenselsflasker og jeg har aldri gått tom. Jeg tror kanskje jeg var ganske på hælene en tur, såvidt jeg kan huske, men da var det mye drittvær og jeg ble fristet til å fyre en del i teltet for varme. Til akkurat teltvarmen er nok ikke Sveaen ideell, pga det lille tankvolumet og faren for å brenne den tom.Det skal visst ikke være bra for veken. Selv om jeg uforvarende har brent den tom mer enn en gang, og aldri merket at det har skadet den på noen måte. Og jeg bruker enda Sveaen til teltvarmen likevel. Jeg passer bare å ikke brenne mer enn en rundt 40 minutter om gangen. Men personlig, når jeg drar på kayakturer der jeg vet det ikke blir bæring, pleier jeg å ta med en av 111 primusene mine. Jeg synes de gir meg mer slingringsmonn både for teltvarmen og koking. Men på en så lang tur som du planlegger, betyr antagelig vekt en del likevel.