Tom42

En ting er sikkert;  Fjellforum favner vidt.  På den ene siden diskuteres det hvordan man kan spare et par gram, "Jeg har med kun en kjele",  Og så kommer denne tråden hvor man på den ene siden kunne trenge et middelsstort restaurantkjøkken, med ingredienser  jeg kun finner i Michelin guiden, mens andre snakker om Real.

Likevel, jeg vet også å kose meg.  Nå er det bare 384 timer igjen til jeg igjen ta det første skrittet, og 391 timer til jeg skal lage denne retten:  Et syn for øye - en lekkerbisken for ganen: 

Men, denne retten er rimelig med, også på mine "helgeturer", som aldri gjøres i helgen. 

100 gr lettsaltet flesk i terninger, 1 pose sopp og kantarellsaus, 60 gr havregryn.  Først stekes flesket og deretter kokes sausen.  Så med nennsom hånd tilsettes havregrynene og det hele kokes til konsistensen er som lim.  Men siden liggeunderlaget er helt nytt, spises det hele

I sted for å tilsette noe garnityr, fjernes ikke stedets krydder, og det hele overførestil en dyp Orange plastbolle og skylles ned med vinkelnerens favoritt:  Temperert fjellvann, tilsatt en anelse Rødsprit. 

Den ‎07‎.‎07‎.‎2016 at 9.21, Tom42 skrev:

En pakkepose til besvær

Bestilte den ene dagen, og mottok det neste.  Det kaller jeg rask levering, som Posten burde ta en titt på, eller blir de enda raskere utkonkurrert.

Straks jeg ankom heimen åpnet jeg pakken, og foretok en rask test på parketten og det syntes bra ut, men pakkeposen var noe sørgelige greier.  Joda den var da fancy nok, og tynn og smal som en anorektisk modell.  Men hvordan få liggeunderlaget ned i posen igjen hadde jeg problemer med. 

Og da blir jeg ganske skeptisk, og spør meg:  Har disse designere vært ute i en vinternatt, eller kanskje mer vanlig har de revet leir mens vinde uler og regnet strømmer?  Neppe.

Størrelsen på pakkeposen er faktisk noe av det første jeg ser på.   Fordi den forteller noe om produktet.   Da jeg kjøpte min Akto, skjønte jeg at de hadde skjønt.  Den pakkeposen tillater en hurtig nedpakking, og i den får jeg plass til telt, baldakin, og nå liggeunderlaget, men først, om ikke før i morgen, tar frem symaskinen og syr en pose omtrent mine egne mål:  Litt romslig

 

Fikk meg enda en overraskelse da jeg skulle utfør bragden å få lappesakene ut av sin plastpose.  I pakkeposens ånd var også lappesakene plassert i en altfor liten plastpose.  da jeg skulle ta dem ut ble filmen skadet. Håper at produktet er bedre enn posenes størrelse. 

Dette kommer jeg til å ta opp med Brukås sport, som igjen må fortelle produsenten at her i Norge bruker vi det vi kjøper.

Med et så lite telt som Aktoen er inneteltet alltid faretruende nær nesetippen når horisontalen inntas.  Og verre ble det om morgenen hvor innerteltet lå rundt nesa og minnet faretruende om et lommetørkle.  Etter å ta tenkt på problemet i noen år, og bestemt meg for å gjøre noe med det etter enda et par år drunting, tok jeg motet til meg og gjorde noe. 

Frekventerte nærmeste sy forretning og kjøpte et par meter rimelig sterkt sort strikk.  Kuttet dette opp i ca 30 cm lengder,  tredde en ende inn på bardunen og knøt en knute slik at jeg fikke strikket dobbelt.  Deretter forsterket jeg knuten med superlim. 

Ved etablering av leir var det bare å stramme bardunen sånn  passe, og våkne neste morgen med rimelig avstand mellom telt og nesetipp.  Anbefales

Den ‎27‎.‎06‎.‎2016 at 16.30, Tom42 skrev:

Turrapport del halvannen

Nå drar jeg.  ikke lenger enn Holken og Viketjønn, men et er sikkert mer enn nok.  Sekken er i tyngste laget.  Det ble den etter at jeg la ut pakkelistene mine for offentlig sjikane.  Alt jeg hadde i lommene er  nå i sekken.  Men før jeg jeg tar farvel med Synken tenker jeg alt er på plass igjen. 

Gleder meg grensløst.  Holken here I come again. 

Om 8 timer er teltet oppe og jeg ligger som et slakt inni.  Men som det ble sagt meg:  Du gjør alt frivillig, du blir ikke droppet på en åsside i Afganistan. 

Og bak toppen ligger vannene på rekke og rad

 

På dette bildet er det en Jerven original.  Senere har jeg et tarp fra magasinet, som jeg har modifisert til 1,6m x 3.  Som teltstenger bruker jeg 2 gamle bunnstokker fra fluestenger.

Først en oppfordring til alle dere som også sysler med ting laget på gutterommet.  For det er vel ikke bare jeg som lager en feltovn?  Tror det ville være en inspirasjon for mange å se andre enn mine feltovner.  Når jeg likevel er så frimodig å stadig bringe dem til torgs er i håp om at flere der ute enten kjøper eller lager selv, eller spør rimelig pent om "noen kan lage en".  I denne settingen oppfordrer jeg alle som bruker en eller annen form for vedovn om å bidra, og igjen:  Du som også lager ovner:  Vis oss dem

HENSIKTEN MED DENNE MIN BRUKERRAPPORT ER IKKE Å IMPONERE, MEN ET FORSØK PÅ  Å INSPIRERER.

Man kan godt si noe "pent" om nytt utstyr, men det er først etter en tids bruk at et utstyr har livets rett.  Selv om utstyret jeg har testet er "laget" av meg er det ingen nyvinning.  Derfor hverken vil eller kan jeg sette produkter opp mot hverandre, men kort og godt si at utstyret jeg tilfeldigvis har "konstruert" selv - det fungerer, i stille vær, og ikke minst i regn og vind sommer som vinter.  Og personlig vil dette utstyret være mitt førstevalg også i fremtiden.

"Mitt" utstyr er sammenleggbar vedovn, av tynt blikk, og fotkluter (alternativ for sokker)

Vedovnen.  "Toms Wood Stove", eller blikkboksovnen som jeg kaller den.  Test/bruksperioden for vedovnen startet våren 2014, først hjemme i hagen.  En av forutsetningene for produktet var at det skulle ha en multifunksjon.  Den er primært laget for vedfyring (alt som kan brennes), men er også klargjort for Trangia gassbrenner og ikke minst "soda can stove".   Ved bruk av gassbrenner og Cla boks fungerer de fire veggene som vindskjerm.  Andre typer varmekilder har jeg ikke vurdert, men de finnes - helt klart. 

Hvorfor en vedovn, når vi har bålet?  I utgangspunktet setter jeg bålet høyest.  Ikke minst pga dets mentale påvirkning.  Derfor er et bål et "must", også i dag.  Men bålet har sine begrensninger, ikke minst på høyfjellet.  Det må stort sett hele tiden "voktes". slik at flammen ikke slukner, og det er vedkrevende.  Snur vinden , blir man ofte sittende med røyken "midt i mot".

Fordelen med en vedovn er at den er klar for bruk i løpet av sekunder. 

Ved å plassere den på en stein, setter den ikke noe bålavtrykk.og den kan lett flyttes ved hjelp av kjeleklypa om vinden snur.  Sideplaten tvinger flammen en vei - oppover noe som gir økt effekt.  I tillegg er det svært enkelt å vedlikeholde flammen.

Tidsaspektet - ved vs gass.  Dette konkurransen er fjernt for meg, da jeg ikke har dårlig tid på fjellet.  Men det kan være tider hvor gass likevel er førstevalget, hvert fall der og da.

 Ved generelt.  Tørr/våt ved. "Ulempen" med vedfyring er at det kan ta sin tid å sanke nok ved.  For å redusere denne tiden, ikke minst i den første fasen er at jeg begynner å sanke ved 3 - 400 meter fra tenkt leirplass.  For å holde "styr" på veden bruker jeg en reim med låsespenne (buksebeltet er utmerket) eller et tau.  Senere drar jeg på "vedhogst", og sanker det jeg tror jeg trenger - og litt til.  Tørr einer er aldri gjennomvåt.  Ofte sitter fuktigheten ytterst i "skinnet"  Noen ganger er det nødvendig på spikke fliser, noe som er unnagjort på noen minutter.  Når god fyr er etablert, sørger jeg for at overskuddet av fliser tørkes ved å legge dem inntil ovnen.  Deretter putter jeg dem i en pose for senere bruk.

Bruk av gass.  Å beregne gassforbruk er vanskelig.  Til å begynne med hadde jeg med meg en stor boks på en ukestur på Hardangervidda.  I dag har jeg kun med en liten boks, og mange ganger fyrer jeg ikke med gass i det hele tatt.  Men det er klart at ved dårlig vær er en gass førstevalget i forteltet

Konklusjon.  Fra våren 2014 og frem til i dag har ovnen sikkert blitt fyrt opp over 200 ganger med ved.  Dermed har jeg langt på vei erstattet bålet.  I tillegg har jeg også spart en del vekt i form av brensel.  Når det også fungerer godt med gass våger jeg å gi den karakteren "Tilfredsstillende".

-----------------------------------------

Fotkluter.  De hørte med til effektene på befalsskolen, men vi brukte dem aldri.  Det angrer jeg på.

Mens test/bruksperioden for vedovn er fra våren 2014, er test/bruksperioden for fotkluter fra sommeren 2015. 

Beskrivelse:  En fotklut er forløperen til sokken.  Den er av ull og har målene ca 45 x45 cm 

Fotklutene brettes som vist på bildene.  Det ble sagt at en måtte være ekstremt nøyaktig med brettingen.  Dette er ikke min erfaring.  Jeg bare "slurver" i vei.  Når de er ve nede i støvelen trekker jeg litt her og der, og har aldri hatt gnagsår.  I test/bruksperioden har jeg brukt dem på tre ukesturer på Hardangervidda og ellers på turer lokalt. 

De første fotklutene klippet jeg til av et ullpledd.  Det var ikke vellykket.  Det ble hull ved tærne ganske fort.  Deretter kjøpte jeg et ullstoff.  Dette har fungert utmerket.  Et ullteppe, militærmodell kan kjøpes på finn.no/loppemarked..

Fotklutene er svært behagelige å ha på.  Men kanskje den største fordelen er om de er blitt våte, da kan de henges opp til tørk, utbrettet i motsetning til en sokk.

Konklusjon:  Et meget godt alternativ til sokker.  Og når du kommer frem etter timers marsj kan en ene benyttes som duk, og den andre som serviett.

Har akkurat begynt oppkjøringen til årets tur:  "Hardangervidda 2016".  Holdet på å komponere "Diverse vesken" hvor også sikkerhetsnålene har sin selvskrevne plass.  Ett av de mange ting de kan brukes til er å holde f eks sokker på plass når de henges til tørk. 

Tørkeplassen min er ute under baldakinen,

For at ikke klesvasken skal falle ned/blåse bort stikker jeg, i dette tilfellet , sikkerhetsnålen gjennom sokk en.  Deretter gjennom linen og så fester jeg sokk nr toen og for at i dette tilfellet sokkene ikke skal ramle ned, stikker jeg en sikkerhetsnål gjennom sokk en,  Deretter stikkes den gjennom linen og så festes den til sokk nr to. 

Jeg har også sprayet hodene på sikkerhetsnålene Orange, slik at de er lette å finne igjen.  For å få en distinkt Orange farge, sprayer jeg først med hvitt.

Her forleden kjørte jeg forbi "barndommens rike" og måtte stoppe for å ta bilde av tømmerrenna på Fossum utenfor Skien.

Vi hadde en badeplass nedenfor tømmerrenna, og den var valgt med omhu, for så snart vi anledning snek vi oss opp og åpnet for vannføringen.  Da den var omtrent halvfull satte vi utfor, og i meget stor fart for vi nedover tilslutt på blanke messingen.  Ja, farten var så stor at da vi kom til elva "surfet" vi på overflaten mer enn 5 meter.

At leken var strengt forbudt skjønte vi ikke den gang, men tømmerrenna var av stål, og vi kunne slått oss halvt eller helt i hel.

Mange flotte og nyttige svar her.  En underbukse er ikke bare en underbukse, det skjønner jeg nå.  Jeg må nok slutte å ta den som ligger sirlig brettet øverst i bunken av underbukser.

Men jeg er til en viss grad miljøskadd.

Den gang i steinalderen, befalsskolen i Luftforsvaret,  var det kun to størrelser:  "For liten" og "for stor".  Særlig "for stor"  Vi hadde "boxere", og engang fikk 4 mann plass i en.  Resultatet av disse boxerene var at de samlet seg som en ball i rompa, noe som var mer enn plagsomt på utmarsjer.  Huden skiftet stadig farge ti rødere, og det ble selvfølgelig eksem av det.  Noe jeg plagdes med i flere tiår etter på.  Det eneste botemiddlet vi hadde var en tube med talgsalve. Hvorfra denne talgen hadde sitt opphav, men odøren fikk oss til å tenke.  Den var primært mot gnagsår - på føttene, men siden det også var gnagsår i rumpen, dugde en også der, hvert fall trodde vi det

Og dette med å klø sg mer eller mindre diskret på en lørdagskveld på perm, gjorde av vi befalselever var lette å identifisere, selv på langt hold.  

Den ‎06‎.‎07‎.‎2016 at 15.34, tklami skrev:

Da får du lov til og komme tilbake til vannet ditt denne sommeren og. Skal på tur samme uka selv, om det blir ny tur opp til vikbekkfjell som for et år siden eller lengre vest har jeg ikke bestemt meg for enda. Skal nå først en tur på vestvidda er planen. Er jo trygt og godt der en har gått så mange ganger før. Er ikke bare bare og bestemme seg for området en vil inn til, er liksom ikke så mange turene en rekker i løpet av sommeren. Før jobb og vær gjør at det er stopp fram til neste år...

Sees vi i år også?

Sitter og vurderer vei inn. Båt til Grytekilviki, eller bare å ta båten inn til Mårbu og gå derfra.  Ved nærmere ettertanke har jeg aldri gått den veien, bare ned fra fljellet ned til GViki. 

Da fulgte jeg en nærmest usynlig sti.  Tviler på at jeg vill finne den igjen midt på lyse dagen.  Og finner jeg ikke den må området som har mye lav vegetasjon forseres.  Fordi jeg da gikk i skumringen, og hadde overhøyde,  "så" jeg den nærmest usynlige stien.  Det er mange år siden og området er ikke plagsomt brukt.  Og siden strekningen, i utgangspunktet er en ren transportetappe, tror jeg at jeg vil følge E 18 mot Lågaros, og ta av mot Viuvatnet og etablere første leir ved Gunnvaldstjønni.

-------------------------

For øvrig.  Fenomenet med å finne stier i skumringen var en artig opplevelse.  Dette var i 1969, 25 juni.  Vi skulle på sommerøvelse ved Møsvatn, men for meg var nok det største problemet at kona hadde termin.  Jeg sendte derfor troppen i forveien med en annen sersjant, og holdt meg hjemme så lenge jeg kunne.  Ut på ettermiddagen nedkom kona med barnet.  Jeg dro på pappapvisitt, hilste på mor og barn, og dro på øvelse.  Slik var det den gangen, men vi tok ikke skade av det.

Derfor, sterkt forsinket ankom jeg et rimelig høyt platå og så ved på vidda underr.  Og det nærmest "krydde" av stier.  Det var bare ett problem.  Da jeg neste dag gikk ned på vidda, fant jeg ingen stier.  Stiene jeg så var nok avtrykk fra av kyr, fra tidligere tider med seterdrift.  De var selvfølgelig der. men kun synlig i et spesielt lys - og med overhøyde.

Men jeg hadde ikke tilført vitenskapen noe nytt.  Senere ble jeg oppmerksom på at overhøyde var en utstrakt metode som arkeologene benyttet.  Opp i fly og observer lendet under.  Ved en anledning oppdaget de et 2000 år gammelt avtrykk etter en romersk villa i England.  Den lå nå på et åkerland, hvor jorda var pløyd og endvendt, likevel, signaturen, den ble ikke utvisket.  På samme måte ser man også skyttergravene i Verdun også i dag 100 år senere, til tross for at området nå er jordbruksland. 

20 timer siden, Prebb skrev:

Hva hvis teltet er vått? Jeg har både downmat og synmat hyperlite, og jeg ville ikke lagt dem et fuktig sted. Jeg har prøvd å legge dem forskjellige steder, men jeg ender nok opp med å legge dem i schnozzlebagen. Flatpakket, @Tor-Erik-L-77-style. Ulempen med å gjøre dette med downmat er at den får omtrent 73,8 ganger større volum enn når man ruller den sammen kraft. Mulig jeg overdriver en smule, men kompakt og downmat er ord som en ikke trenger å nevne i samme setning. Mulig jeg har fått dun med ekstra fluff. Kudos til exped for det.

Godt tenkt, Men trekker da ikke vann.  Derfor så snart teltet er oppe, legger jeg det på plass i innerteltet.  I tillegg, som jeg nevnte innledningsvis kommer jeg til å sy egen pose til det.

22 minutter siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Jeg bruker sjeldent pakkeposen til liggeunderlagene mine. Jeg tømmer det for luft så bretter jeg det slik at det passer inn mot ryggen i sekken jeg har, det syntes jeg gjør at det tar mindre volum i sekken og jeg får litt ekstra polstring og stivhet i selve sekken.

Enig.  Men jeg kommer nok til å legge den i teltposen.

Den ‎11‎.‎03‎.‎2013 at 12.08, hasel skrev:

Hvordan fjerner jeg et seigt sot(?) belegg som dannes utenpå kjelen?

 

Tørr sot er relativt greit å fjerne, men den seige varianten er verre å hanskes med.

 

Er det dårlig forbrenning (f.eks. for kort avstand mellom ved og kjelebunn, ca. 6 mm) som gir seigt belegg? Jeg bruker tørr ved som brensel i en hjemmesnekret, mikro liten, sammenleggbar "vedovn" (netting bunn og 4 sider av 0,9 mm. rustfri tråd, åpen topp). Ovnen og vedbrenselet får plass in en 16,5x9x6,5 cm. al. lommekjele (matboks fra Trangia).

Hasel

Har du et bilde?

Den ‎04‎.‎07‎.‎2016 at 12.51, Tom42 skrev:

Da ble det et Exped Syn Mat UL 7 M

Takk for innspill

En pakkepose til besvær

Bestilte den ene dagen, og mottok det neste.  Det kaller jeg rask levering, som Posten burde ta en titt på, eller blir de enda raskere utkonkurrert.

Straks jeg ankom heimen åpnet jeg pakken, og foretok en rask test på parketten og det syntes bra ut, men pakkeposen var noe sørgelige greier.  Joda den var da fancy nok, og tynn og smal som en anorektisk modell.  Men hvordan få liggeunderlaget ned i posen igjen hadde jeg problemer med. 

Og da blir jeg ganske skeptisk, og spør meg:  Har disse designere vært ute i en vinternatt, eller kanskje mer vanlig har de revet leir mens vinde uler og regnet strømmer?  Neppe.

Størrelsen på pakkeposen er faktisk noe av det første jeg ser på.   Fordi den forteller noe om produktet.   Da jeg kjøpte min Akto, skjønte jeg at de hadde skjønt.  Den pakkeposen tillater en hurtig nedpakking, og i den får jeg plass til telt, baldakin, og nå liggeunderlaget, men først, om ikke før i morgen, tar frem symaskinen og syr en pose omtrent mine egne mål:  Litt romslig

Turfoten vekket meg!  Kl 0415!  Det er nok uroen som melder seg – lengselen etter vidda. 

Dermed måtte jeg opp og sømfare nettet.  Og det var det bare Walla og jeg som gjorde.  Jeg sømfarte de meget leseverdige bloggene ti Bjarne HS, men ennå en gang landet jeg på:  «The same procedure as every year».  Sånn omtrent – hvert fall.  Tilnærmet en minnetur – til minne om den første i 1979, 37 år siden.  En tur som ble foretatt i nærmest konstant regnvær, i et enkelt tomannstelt, med mengder av kondens. 

I tillegg var det så kalt at vi måtte sette smørkoppen oppå kaffekjelen for å mykne innholdet.  Likevel, i dag 37 år senere er vi samstemte på at ingen tur har vært som den. 

-----------------------

Har noen synspunkter så tar jeg dem med glede imot.

------------------------

Program:

Mandag 1 august:  Mårfjord:  Synken  - Mårbu.  Privat skyss Mårbu – Grytekilviki.

Der legger jeg klokken vekk og går mot Øvre Gryteliltjønni og fortsetter mot Gunnvaldstjønni, hvor jeg finner et passende sted å etablere leir. 

Uteblir nordvesten bør det være muligheter for fisk her,

Deretter går ferden mot vann 1307, hvor min faste leirplass venter. 

Det har jeg også et passende vedlager under en heller.

j

Veden har er gamle paller fra kalkingen.  Litt rå, men så har den også ligget der siden 2006

Returen går langs Sletteidvatni, hvor jeg skal se litt nærmere på et gammelt fangsfelt.  Så blir det å slite seg opp lia til Vikbekkfjellet og rusle mot

Viketjønn – Holken og ankomme Synkenm sånn omtrent 8 august - i år.

Høres det bra ut?

Jo, jeg lar meg påvirke, også med hensyn til valg av fiskeplasser.  Selv om det vil koste å forlate gamle trakter kjenner jeg at jeg er åpen for nye trakter.  Utenom området Mår - Sletteidvatni - Geitvassdalen har jeg bare en gang vært på vestvidda.  Gikk fra Dyranut til Mogen. 

Men navn som Halne og Tinnhylen dukker stadig opp i beskrivelser, samtidig lokker Børgefjell.  Kan se for meg to typer tur

-  alternativ a:  Kjøre til ett sted, og gå ut derfra for å returnere, eller

-  alternativ B.  ta offentlig transport til "ett sted og gå derfra til et annet avslutningspunkt.  Til dette alternativet kan det knytte seg et problem, om jeg skal bruke NOR - WAY bussene.  Plutselig ville de ikke ta med hund - pga allergi.  Jeg har prøvd å argumentere med dem om at det finnes mange andre allergikilder, f eks parfyme, eller enda verre; stinkende av sur tobakk.  Ved en senere anledning som jeg tok kontakt med busselskapet fikk jeg til svar at det var opp til sjåføren om en hund fikk være med.  Mao bingo.

Går ut fra at noen kan foreslå noen ruter.

3 timer siden, Mizzy skrev:

Vurderer denne: Exped Downmat 7LW

Noen som har erfaring med den?

Tenker å kjøpe 3 stk..

Jeg kjøpte Exped Synmat Hyperlite M  kr 1 179,00  hos Brukås sport i går

 Frakt   kr 119,00

 Totalt betalt  kr 1 298,00

Jeg vet at de da hadde kun 2 igjen, men det går an å spørre om de tar inn flere.

Brukås sport er den meget seriøs butikk på Bø i Telemarksom jeg har handlet med i mange år.  Er du interessert i fiske kan Gjermund hjelpe deg med mye informasjon om Lifjell. "Hardangervidda i miniatyr".

Her, ett av vannene:  Småholmen

Da ble det et Exped Syn Mat UL 7 M

Takk for innspill

Er dette noe for bruk på Hardangervidda i august?  Pris og vekt passer meg utmerket

EXPED
AirMat Lite 5 M liggeunderlag

Lett, kompakt og svært komfortabelt liggeunderlag fra Exped. AirMat Lite gir deg topp komfort til en overkommelig pris. Et topp liggeunderlag for sommerbruk.

Exped er produsenten bak noen av de mest komfortable liggeunderlagene på markedet. AirMat Lite er innstegsmodellen som gir deg topp komfort uten å tømme lommeboka. Liggeunderlaget er 5 cm tykt og jevner ut det meste av ujevnheter på bakken. Det er også svært lett og kompakt. Vekten er på bare 520 gram, og pakkvolumet er på lave 1,56 liter.

Exped AirMat Lite er et svært godt liggeunderlag for sommerbruk. Både overdel og underdel er laget i sterke materialer som tåler mye. Liggeunderlaget pumpes opp manuelt. Du kan også bruke Exped Schnozzelbag eller Exped Pillow Pump.

Vekt liggeunderlag: 520 gram

Vekt pakkpose: 11 gram

Mål: 183 x 52 x 5 cm

Mål pakket: 22 x 9 cm

R-verdi: 1,7

Anbefalt temperaturgrense: 5º C

Materiale: 75 D Polyester, TPU Polyether Film Laminate

12 minutter siden, Per Fredrik skrev:

Kunne dette være noe?

Mammut Lahar Mat EMT God isolasjon og lavt pakkvolum.  Med Slide Stopp sone forhindres soveposen fra å gli av matten. Komfortabelt og robust  Totalvekt 570 gram, Pakkestørrelse 12x26 cm, Utpakket 183x51x2,5, R-verdi 2,3.

Dette er det minste Mammut underlaget jeg har, bruker dette på turer på Krokskogen. Har med meg et større Mammut underlag når jeg i morgen drar på Hardangervidda, men dette veier 920 gram med R-verdi 3,6 og tykkelse 3,3 cm. Jeg har en gammal og sliten rygg med noen skader, men sover godt på disse underlagene. Veldig fornøyd med Mammut, sveitsiske greier, solid kvalitet.

 

 

Takk for svar:  Ser at våre rygger er omtrent like gamle.  Ser også at liggeunderlagets tykkelse er bare 2,5 cm.  Er det virkelig komfortabelt nok for våre gamle og slitne rygger?

---------------

Hvor skal du på Hardangervidda?

Det er ingen vei tilbake, ryggen har talt; "skaff deg et bedre liggeunderlag".  Inntil denne dag har jeg kun brukt et vanlig 10 mm liggeunderlag.  Uten å kunne noe om dette bør et nytt liggeunderlag tilfredsstille følgende krav: 

Pris:  Inntil kr 1500,

Lliggekomfort:  Ser at friksjon er et viktig stikkord, likeså lyd,  Likevel kan det godt være at et billig oppblåsbart underlag er tilfredsstillende sammen med et vanlig liggeunderlag oppå.

Volum:  Må være så tynt (og smalt) som mulig uten at det går ut over sovekomforten.  .

Vekt:  Inntil 800 gram

Den ‎26‎.‎06‎.‎2016 at 12.50, whistler skrev:

Tror kanskje du må innse at du er på en høyst frivillig tur på Hardangervidda med rikelige retrettmuligheter og ikke droppet i en øde fjellside i Afghanistan  

Akkurat disse ord dukket stadig opp i tankene mine nå på siste tur.  Og jeg kunne ikke annet enn å le der jeg gikk i regn og kuling og koste meg glugg i hel. 

19 timer siden, whistler skrev:

Tror kanskje du må innse at du er på en høyst frivillig tur på Hardangervidda med rikelige retrettmuligheter og ikke droppet i en øde fjellside i Afghanistan  

Godt sagt!