Thore S

Det er vel opptil flere som har argumenter som taler imot forsøksordningen både på dette forumet og andre steder. For undertegnede er det eventuelle følger av forsøksordningen i form av en lovendring for motorisert ferdsel i utmark som taler i mot. En lovendring kan medføre ferdsel som tradisjonelt ikke har hørt friluftslivet til. Snøscooterkjøring for fornøyelsens skyld, heliskiing og catskiing, selv i begrenset omfang, tilhører en helt annen tradisjon enn det det enkle friluftslivet står for. Det klassiske naturvernet har ikke akkurat stått i frontlyset de siste tiårene. Små og større vannkraftutbygginger, vindmøller, kraftledninger og veiutbygginger har kommet og er under planlegging. Uansett argumenter for, er dette noe mange som vanker i fjellet reagerer mot. Hvis begrenset motorisert ferdsel legitimeres, vil det være nok et støyende element både for de som bor i naturen og vi som bruker mye av vår tid der.

Med den norske friluftlivstradisjonen i bagasjen tror jeg vi trygt kan ferdes i naturen uten å ødelegge for de som bor der. Enkelt friluftsliv, sporløs ferdsel og tur etter evne er hovedprinsippene i denne tradisjonen. Følger vi denne og lærer opp våre etterkommere å drive et friluftsliv etter disse verdiene, vil vi oppføre oss skånsomt. Synes det er vanskelig å se at dette er en særinteresse. Jeg tror at konflikten rundt motorisert fornøyelseskjøring dreier seg om verdivalg. Det har vist seg at begrepet friluftsliv er vanskelig å definere, men tradisjonen kan vi ta og føle på og i den har motorisert fornøyelseskjøring ingenting å gjøre.

Ønsker bare å minne om hva noen har definert som stillhet. Stillhet er ikke fravær av lyd. Vi vet jo alle at det er mye lyder i naturen, men naturens stillhet er fravær av støy. Hva som er støy har enkelte også prøvd å definere. Vil ikke gå inn på det her fordi støy fra ulike mekaniske innretninger i naturen kan både ha med øyne, ører og verdier å gjøre. Denne støyen er det mange gode grunner å forsvare seg mot.

Klassisk naturvern kan vel ikke sies å ha dominert media i vesentlig grad de siste tiårene. At det nå er noen som går ut og forsvarer grunnverdiene i den norske friluftslivstradisjonen burde ikke overaske noen. Det enkle friluftslivet, sporløs og en mest mulig skånsom ferdsel er ikke i samsvar med motorisert ferdsel. Refleksjon rundt hvorfor og hvordan mennesket benytter utmarka er vesentlig både for vår egne tid og for alle de som i framtida også skal ferdes der. Tror vi skal være glad for at det ropes litt om dagen.

Jeg ser at det diskuteres mye interssant klassisk naturvern her. Kun helt nødvendig bruk av motorisert ferdsel i utmark som f.eks. ved ulykker, har vært legitimt i den norske friluftslivtradisjonen. Den nye regjeringens intensjon om en større lokal forvaltning av denne ferdselen står nok i en stor kontrast til denne tradisjonen. Ved å ta et blikk mot vestlandet så ser vi at dette har enda større konsekvenser enn bare økt bruk av snøscooter. Både på Møre og i Sogn er det nå søkt om å drive forsøk med heli-skiing som en følge av regjeringens intensjoner. Heldigvis er det flere som sier i fra om at dette er like uønsket som økt bruk av snøscooter.