Nei det høres da ikke særlig trygt ut å sikre fra selen med kuhale til standplass! Dersom leder faller før første mellomforankring er det bare kuhalen, med ankerstikk som du sier svekker slyngen, som alene skal holde belastningen av faktor 2 fallet. Dersom kuhalen ryker vil det ikke lengre være noe som holder klatrerne fast i fjellet!?
Hva mener du med personforankring? Er følgende eksempel fall i selvforankring, eller fall i personforankring?
La oss si at leder tar førstemannsfall i en kile på cruxet rett før toppen av en taulengde, flere taulengder over bakken.
Andremann kommer opp til denne siste sikringen på taulengden, som sitter godt fast etter fallene, og har problemer med å få den løs. Siden den sitter på cruxet må andremann henge i tauet for å jobbe med kilen og han klipper tauet løs fra kilen. I prosessen ber andremann om å bli senket litt ned for bedre å kunne banke kilen oppover med nøttepirkeren eller lignende.
På standplass har leder rigget en reverso i guidemodus og har kuhale som forlengelse (personforankring?) til standplass. Reversoen henger ideelt i hodehøyde og er nå låst siden andremann henger i tauet. Som vi vet, må han nå vippe reversoen for å fire ut tau, fortrinnsvis ved hjelp av en slynge fra reversoen, gjennom en karabiner høyere opp på standplass. Dersom han må klatre oppover standplassen i prosessen og faller, vil han utsette den allerede belastede(!) standplassen for et statisk fall i kuhalen. Etter hva vi vet om belastninger ved relativt korte statiske fall, kan resultatet bli alt fra en sår rygg og en kuhale som er umulig å knyte opp, til standplasskollaps og katastrofe for begge klatrerne.
Eller er personforankring for eksempel innfesting ved rappell, eller innfesting i standplass for tredjemann i et taulag?