Bjørn S.

Det er sikkert mye rar navngivning, men det var ikke det som var poenget. Kartet er det vi har som felles referanse alle sammen, og der står både Nordre (som du korrekt påpeker er uten noen høydeangivelse) og Nest Nordre som er høyde 2185. Dette gjelder "Jotunheimen Aust"-kartet, mens det på M711-kartet ikke står noe navn på disse toppene i det hele tatt. Kanskje det på revisjonen som kommer en gang i fremtiden er endret til hhv. Nordre og Burchardts tind Når det gjelder nålene, så er de som ligger på rad referert til som "Søre", "Nest Nordre" og "Nordre", mens den østre er kalt "Midtre". Forstå det den som kan. Dette står forresten ikke på noen kart, men det er en skisse av de i turguiden til Thommesen. For å spinne litt videre på dette: Jeg var i sommer også oppom Store Memurutind. Jeg trodde jeg var på hovedtoppen, det er jo den som er merket av på kartet - trodde jeg. I ettertid viser det seg at østtoppen, som ikke har navn eller høydeangivelse på mine kart, er angitt som 2m høyere. Dermed blir den navngitte Store Memurutind med høyde 2364 redusert til en sekundærtopp (av seg selv). Skuffelsen var stor da jeg fant ut dette. Jeg følte meg snytt for en primærtopp

Utgangspunktet var hytta i Ranheimsbygda

Jeg har lenge trodd at Nordre Knutsholstind er toppen med høyde 2185 slik bl.a. sidene til Morten&Julia sier og den ellers gode topplisten til Torgeir Eraker viser. I sommerferien var jeg en tur oppe ved nålene og gikk runden om topp 2185, og denne heter da vitterligen Nest Nordre Knutsholstind. Nordre Knutsholstind derimot, ligger (opplagt) nord for Nest Nordre, og denne er også kjent som Burchardts tind, men Burchardts tind er ikke noe offisielt navn. Ref. turkart "Jotunheimen Aust" og "Turguide til fjellene mellom Bygdin og Gjende" av Thommesen m.fl. Enig/uenig?

Klokka ringte litt for sent, som vanlig, og etter en rask frokost var det bare å tråkke på gassen langs RV51 oppover Øystre Slidre i retning Bygdin. Da jeg passerte gjennom Beitostølen var jeg en smule forbannet på meg selv, siden det så ut som at jeg skulle misse båten kl. 1010. Til min store lettelse sto det mange folk på brygga, og båten hadde ennå ikke lagt fra land. Veien var dog ikke lang til fortvilelse. Det viste seg nemlig at det var langt flere som ønsket å bli med enn hva båten var godkjent for. Da båten endelig la fra, til jubel fra de ombord , var jeg lettere gretten. Dette hadde jeg tross alt ikke regnet med. Jeg hadde nå to muligheter; jeg kunne vente til neste båt kl. 1440, eller begynne å gå. Dagens mål var Kvitskardstind, og jeg regnet fort ut at det nok ville lønne seg tidsmessig å ta alt pakket på ryggen og begynne å traske i retning Torfinnsbu. Med full oppakning, inkludert telt, bar det så innover, og etter et par korte pauser og en kaffepause på Torfinnsbu, satte jeg opp teltet ved Nybui etter ca. 3,5 timer. Etter en rask matbit bar det så i vei igjen. Først på fin T-merket sti, så, noen meter før et skilt merket "Til bro" går den gamle stien av mot høyre. Stidelet er godt synlig. Dette var forøvrig stien som ble brukt frem til ruten gjennom Langedalen ikke lenger var farbar. Stien oppover er delvis godt merket, og delvis blir den litt borte, men det er ikke noe stort problem å følge den. På et passende tidspunkt begynte jeg å skrå opp mot botnen/dalen på vestsiden av Kvitskardstind-Mesmogtind. Jeg gikk opp på sydsiden av elven som kommer ned herfra, og passerte denne ved utløpet oppe på bandet (ca. 1670). Jeg hadde nå brukt ca. 1,5t opp hit. Hittil hadde jeg gått for det meste på gress, men herfra var det stort sett bare stein. Ved enden av vannet er det en endemorene. Denne omgikk jeg delvis ved å svinge rundt på nordsiden. Det er mye både stort og smått i morenen, og man må ferdes litt forsiktig. Breen som er tegnet inn på kartet er skrumpet så mye inn at man kommer opp i skaret mellom Kvitskardstind og Mesmogtind uten å gå på bre. Ønsker man å gå over breen, så er dette ufarlig, den er nemlig i praksis sprekkfri i det gangbare området (men ikke opp langs sidene). Stegjern er dog, om ikke helt nødvendig, så helt klart en fordel. Siste biten opp mot skaret går også i til dels veldig grov ur/morene, og man må være normalt forsiktig, da det er en del løst. Vel oppe i skaret ser man nedover breen mot Svartdalen og Knutseggi og videre nedover Leirungsdalen og Kalvehøgdi. Jeg hadde nå gått en god stund, og følte vel at det var litt i overkant med stein i fjell-Norge Vel, jeg måtte videre, og startet på siste oppstigningen, ca. 300 høydemetre. Jeg fulgte nordvestryggen oppover, og selv om det er litt løst en del steder, så er det forholdsvis greit. Nede fra vannet hadde jeg dog sett at det var et punkt på ryggen med et innhogg som ikke så så veldig greit ut. Dette innhogget lå rett etter en slags hammer. Vel, jeg kom meg nå nesten til topps på den hammeren før jeg husket dette. Jeg vurderte å returnere et stykke for å gå i fjellsiden i stedenfor, men bestemte meg for først å se hvordan det så ut fra toppen av hammeren. Her viste det seg å være helt greit å komme frem Siste biten mot toppen går man så noe vestover før man runder opp på selve topplatået. Og for en utsikt man har fra toppen! Østover har man Svartdalen med Store Knutsholstind, Leirungsdalen og Kalvehøgdi. Nordover ligger Mesmogtind og Langedalstind. Vestover ser man Galdeberget og sydover ligger Torfinnseggi og Torfinnstindane. Kvitskardstind selv het jo faktisk Nordre Torfinnstind frem til ca. 1910. Fra utløpet av vannet hadde jeg brukt ca. 1,75t opp hit. Jeg måtte nå bestemme meg for returen. Det er jo flere muligheter - man kan gå Torfinnseggi og skrå ned sydvestover før Vestre Torfinnstind, eller man kan gå ut på Kvitskardsoksle og videre langs breen som ligger i botnen sydvest for Torfinnseggi, eller man kan returnere samme vei som man kom. Det begynte nå å li litt på kvelden, og med tiltagende mengde melkesyre i lårene, samt alene, så valgte jeg å returnere samme vei. Til tross for at jeg var helt "peist" da jeg kom ned til teltet, så hadde det tross alt vært en helt (bokstavlig talt) topp dag

1. Allemannsretten gjelder også i fjellet Det er satt opp noen skilt i området rundt hytta som regulerer telting innenfor området. Det er bl.a. en teltplass på nordsiden som man må betale for å bruke. 2 og 3. Ja, du tar av ved Otta og kjører bratt opp til Mysusæter. Derfra på bomvei inn til Spranget. Videre på sti eller grusvei ca. 5km inn til Rondvassbu. Lettgått. 4. Du kan spise på Rondvassbu, selvfølgelig, men det er ellers ingen servering i nærheten - du er på fjellet, ikke i byen 5. Ingen aning.

Et raskt søk ga noen aktuelle startsider: http://www.fred.net/kathy/at.html http://www.fred.net/kathy/at/atstate.html http://www.appalachiantrail.org/ Schtøgglangt å gå, da Ingen steder når du heller over tregrensa, som jo ligger rimelig høyt så langt sør som USA er, men det er jo ikke nødvendigvis noe poeng heller. NB! NB! Husker du filmen "Deliverance" ("Picnic med døden" på norsk)? Du går nemlig rett gjennom det området

Det er ikke noe problem. Det er en teltplass på nordsiden av Rondvassbu som tilhører hytta. Ellers er det forholdsvis greit terreng på sydsiden - bare følg skilting som regulerer teltingen i området. Se ellers på http://www.turistforeningen.no for tilgjengelighet og priser.

Du er jo midt i et veldig bra område, innbiller jeg meg. I umiddelbar nærhet har du jo bl.a. Mjølkedalstind, Sjogholstind og Rauddalseggi. Mer info finner du bl.a. på www.etojm.com. Jeg har selv kun vært der virtuelt, men i sommer, da..... (håper jeg )

Jeg kan forstå at enkelte ergrer seg over festfaktoren hos noen, men dette gjelder da i hovedsak enkelte lett tilgjengelige hytter. Det kan da ikke være noe mål at alle områdene i fjellet skal være forbeholdt de som ikke ønsker å se eller høre andre mennesker. Det har vært servering av alkohol på Gjendesheim siden "3 i Norge" var på tur På den andre siden kan godt betjeningen på hyttene innimellom be enkelte grupper om å dempe seg. Det har med normal folkeskikk å gjøre. Angående kunnskaper om fjellet: Et sted må man begynne, og diskusjon er i utgangspunktet engasjerende og derigjennom kunnskapsfremmende. Til slutt: De som reiser på fjellet bare for å drikke er de samme som sliter seg over Besseggen og sverger aldri å komme tilbake (I fjor så jeg forøvrig ei dame gå av båten på Memurubu med trillekoffert! Jeg tror ikke hun hadde tenkt seg over Besseggen engang )

Ved å se i Helsportkatalogen, finner du fort ut at 5-teltet har 230cm å gå på ved hodet, dette tilsvarer 46cm pr. pers. Til sammenligning har 3-teltet hele 12cm mer pr. person å gå på. Hvorfor man er mindre når man er flere, kan bare Helsport svare på (Selv har jeg nettopp kjøpt et Svalbard 3-telt som jeg er meget godt fornøyd med.)

Er det haugen bak skolen? Jeg har sett at det er noe byggeaktivitet der, de gangene jeg har kjørt forbi. Forøvrig har jeg omtrent samme utsikt fra hytta i Ranheimsbygda, men der ser jeg helt fra Vangsfjellene til Besshø (inkludert Valdresflya, faktisk), samt akkurat toppen av Skarvemellen mellom noen trær. Men så har jeg lenger vei til Skardåsen