TrondE

Like sørvest for Otta, byen ved Rondane, ligger fjellet Pillarguritoppen med en imponerende utsikt mot Rondane til tross for sin noe beskjedne høyde på 853 m o.h.: http://www.visitrondane.com/04%20severdig.html For tallfantaster som også kan like å sette pris på "harde facts" , kan utsikten beskrives som følger (siktnr., fjell, høyde, retning i grader fra rutenettsnord, avstand i meter, høydevinkel i grader). Ett blankt tegn skiller enkeltopplysningene: Nr. Stasjon: Pillarguritoppen 853 1 Sletthøe 1577,32 1,194 21257,826 88,127 2 Holepiggen 830 2,211 5316,777 90,258 3 Formokampen n 1428,156 10,533 11009,896 87,043 4 Formokampen s 1424,11 10,663 10944,871 87,046 5 Gråhøi v,Rondane 1751 13,695 21995,786 87,743 6 Formokampen øsø 1337 16,106 10831,358 87,476 7 Binghøi 1300 22,405 10155,988 87,511 8 Bråkdalshø indre ø 1838 23,092 19006,779 87,100 9 Bråkdalsbelgen,Smiubæljen,Ronden 1914,83 27,268 17332,227 86,552 10 Trolltinden,Sagtinden,Sagtind,Sagtindan,Trold-Ronden,Trollronden 2018 27,932 20582,970 86,833 11 Ljosåbelgen v 1886 29,722 17135,301 86,607 12 Smiukampen 1799 30,503 16251,214 86,723 13 Ljosåbelgen,Sukkertoppen 1948 31,631 17644,195 86,507 14 Hoggbeitet 1805 32,626 18397,943 87,102 15 Storsmeden n 2001 33,260 20703,452 86,899 16 Storsmeden,Veltsmeden 2016 33,469 20526,550 86,829 17 Veslesmeden,Rondpiggen 2015 34,329 21695,648 87,012 18 Digerronden 2015,91 36,374 27122,007 87,646 19 Veslesmeden sø 1871 37,074 21419,155 87,357 20 Randen 1397 38,657 15314,744 88,020 21 Svarthammaren 1751 38,842 20464,870 87,562 22 Midtronden vestre,Midtronden 2060 39,718 27383,078 87,578 23 Rondslottet,Rondeslottet,Slottet 2178,335 43,991 24749,970 87,024 24 Svartnuten 1840 44,107 22477,812 87,568 25 Vinjeronden 2044 45,905 23784,862 87,220 26 Kosi,Kåsen 1060 45,988 10672,513 88,925 27 Storronden 2138 49,476 23427,224 86,944 28 Rondvasshøgdi v 1951 51,293 23522,872 87,414 29 Illmannhøi fremre, v 1602 52,716 19092,214 87,823 30 Rondvasshøgdi M 1862 53,135 24496,352 87,732 31 Rondvasshøgdi ø 1923 54,228 25834,358 87,725 32 Simlepiggen,Illmannhøi fremre 1721 54,419 20834,546 87,691 33 Illmannhøi fremre,Jehanshø s 1699,17 54,447 20316,328 87,689 34 Svarttjørnberget 1053 63,906 4360,745 87,375 35 Gruvhaugen 880 64,293 2987,185 89,475 36 Svartfjellet 1034 64,700 3855,572 87,309 37 Kringsæterfjellet 1098 68,338 5345,448 87,383 38 Skjerellfjellet,Skjerillfjellet 1502,27 73,175 17771,933 87,972 39 Vetahøe 878 78,847 2508,806 89,416 40 Stugubakkpiggen 1000 89,145 4025,315 87,909 41 Gnedden 1111 114,671 6369,328 87,694 42 Løypeberget,Brennhaugen 944 131,068 4592,670 88,870 43 Torgeirkampen nnø 1181 139,387 8191,534 87,730 44 Torgeirkampen 1190 144,369 8568,359 87,773 45 Teigkampen 1035 144,563 15523,228 89,385 46 Landsverkhøa 1189 145,857 9846,300 88,077 47 Koloberget mast 770 162,830 7880,489 90,627 48 Silikampan ø 1237 169,278 15493,605 88,636 49 Silikampan 1243 172,898 15220,103 88,587 50 Olasfjellet 1271 176,253 17156,279 88,667 51 Saukampen 1658,52 196,598 15102,097 86,997 52 Raudberget 971 199,395 1421,047 85,202 53 Karibakken 990 214,127 1824,268 85,669 54 Roskarven 1290 214,392 4326,541 84,206 55 Søre Svartkampen 1366 230,250 4628,855 83,643 56 Nørdre Svartkampen 1358 241,141 4722,476 83,867 57 Ottbragdåsen? 949 247,302 1132,057 85,089 58 Nørdre Svartkampen n 1290 248,369 4391,804 84,293 59 Nørdre Svartkampen nv-1 1355 249,477 5147,375 84,412 60 Nørdre Svartkampen nv-2 1333 252,916 5589,368 85,085 61 Ranglarkampen 1262 267,899 6970,606 86,655 62 Skrivarhøe 1143 282,041 12760,883 88,743 63 Liaskarven 1125 282,330 12067,856 88,751 64 Tokampen,Thokampen 867 291,280 1020,156 89,161 65 Veggumskampen 1014 297,156 4989,772 88,159 66 Andershøe 1027 300,301 8380,328 88,836 67 Andershøe ø 1022 300,988 8212,395 88,846 68 Tolstadkampen 1043 312,280 12895,798 89,202 69 Tordkampen 1166 318,131 14964,419 88,856 70 Rundhøe,Jetta 1565,9 318,194 21988,656 88,225 71 Blåhøe M,Jetta M 1617,28 320,831 20135,078 87,900 72 Blåhøe mast 1650 320,962 20112,055 87,804 73 Pillarguri mast 845 321,340 96,351 94,167 74 Horgenose 1428,618 323,228 18303,739 88,266 75 Gauklihaugen,Åsårhøe 1038 334,654 4946,752 87,864 76 Kleivrudåsen 1005 348,760 4006,819 87,827 77 Haldorpiggen 1119 348,866 6068,212 87,502 78 Gråknarten 1369 357,257 19655,394 88,569 Man blir garantert svett i skjorta hvis bestigningen tas fra byen (565 høydemeter). For de som er litt makelig anlagt, går det bilveg opp til høyde med toppen, ca. 1 km vestenfor denne.

STEDFESTING, QUO VADIS (HVOR GÅR VI HEN) Det er blitt stadig mer populært å ferdes i vår fjellverden. Med dagens høyt utviklede turutrustning og utstyr, er det også blitt enklere og mer komfortabelt men fremfor alt mye sikrere å gå turer i høyfjellet, enn tilfellet var før i tiden. Noe av det aller siste på markedet, er en liten og unnselig “svart boks”, som enkelte produsenter til og med har maktet å få bygget inn i armbåndsur, dog foreløpig noe klumpete og voluminøse etter min smak. Jeg spår at om noen ganske få år vil en slik innretning nær sagt være allemannseie - slik mobiltelefonen etterhvert er blitt! I skrivende stund kan du få kjøpt den til en pris av drøye tusenlappen, men når salgstallene brått skyter til værs, vil prisen rase nedover og reduseres til en brøkdel. Det kan i forbifarten nevnes at innretningen forlengst er blitt hyllevare i diverse butikker! Hva er det så for en mystisk sak som her omtales i slike høytragende ordelag? Jo, det kalles ofte for en GPS-satellittnavigator eller et slags elektronisk kompass om man vil. GPS er en forkortelse for Global Positioning System, altså et verdensomspennende system for stedfesting eller posisjonsbestemmelse. Systemet er bygd opp av det amerikanske forsvarsdepartement (DoD), og består av 24 satellitter som svever i kretsløp rundt jorden i en høyde av ca. 20200 km over jordoverflaten, noe som gir satellittene en omløpstid på 11 timer og 58 minutter. De følger med andre ord stjernedøgnet som er 3 minutter og 56 sekunder kortere enn soldøgnet som styrer vår tid. Russerne har også utviklet et tilsvarende navigasjonssystem kalt GLONASS (GLobal NAvigation Satellite System). På grunn av de rådende dårlige tider i vårt naboland, hersker det tvil om det kan skaffes finansiering nok til å videreutvikle GLONASS til et fremtidig funksjonsdyktig system. Da det også er ønskelig å være uavhengig av hva amerikanerne måtte finne på med GPS, er det på trappene å utvikle et nytt europeisk system kalt GALILEO i regi av EU (European Union) og ESA (European Space Agency). GALILEO, som forøvrig er oppkalt etter den berømte italienske astronom og matematiker Galileo Galilei (1564-1642), er planlagt operativt i år 2008 med en total investeringsramme på 24 milliarder kroner. Satellittnavigasjon har potensiale til å bli et av verdens aller hurtigst voksende markeder, og det finnes prognoser som tilsier et verdensmarked på over 300 milliarder kroner om få år! Dette gjelder selvsagt ikke bare turgåere, men også installasjoner av GPS i biler, båter og fly med kobling mot PC/PDA med forhåndsinstallerte elektroniske kart. De færreste er vel interessert i å gå på tur med egen PC (de blir jo stadig mindre!) i sekken, men firmaet Bellanor har i samarbeid med Statens kartverk laget en pakkeløsning vha. mobiltelefon. Men for den interesserte bruker som setter seg litt inn i teorien, er det til god hjelp å sammenholde navigatorens posisjon med et analogt kart over terrenget man beveger seg i. Tilbake til navigatoren. Boksen er omtrent på størrelse med en vanlig mobiltelefon og utstyrt med en innebygd antenne og satellittmottager som automatisk mottar og registrerer signalene som kontinuerlig sendes ut fra satellittene i rommet. En forutsetning for at systemet skal fungere, er at man oppholder seg utendørs med fri sikt til en større del av himmelhvelvingen. For beregning av posisjonen kreves mottak av signaler fra minst 4 ulike satellitter. Signalene prosesseres i en integrert mikroprosessor/datamaskin som beregner boksens posisjon/koordinater ut fra kodemålinger på signalene. Ved å kombinere de to eksisterende systemene (GPS+GLONASS), oppnår man full dekning hvor som helst på jorden 24 timer i døgnet. Det betyr at du til enhver tid kan lese av din posisjon på boksens display med en nøyaktighet/usikkerhetsmargin bedre enn ti meter! Med bare GPS, som tidligere var påført egen støykode, oppgis posisjonen å være bedre enn +/- 100 m i 95 % av tiden. Støykoden SA (Selective Availability) er fra våren 2000 slått av med den følge at nøyaktigheten er nede på noen få meter. Men det er amerikanerne som styrer dette, og de kan f.eks. i en krigssituasjon slå på støyen igjen. For kuriositetens skyld kan nevnes at GALILEO tar sikte på en nøyaktighet rundt 1 cm! Etterhvert er navigatorene også blitt utstyrte med minnebrikker (RAM) som kan lagre diverse opplysninger, f.eks. forhåndsprogrammerte turer (såkalte waypoints). Kjente posisjoner/turmål kan legges inn i navigatoren, og den vil da straks kunne fortelle deg om både avstand og marsjretning mot målet. Når du har begynt å bevege deg, vises også hastigheten. I teorien vil instrumentet altså kunne lede deg til ditt mål i stummende mørke eller stinn skodde, forutsatt at batteriene leverer nok strøm! Akkurat slike ekspedisjoner anbefales dog ikke, og legg ikke igjen ditt vanlige kart og kompass selv om du har gått til anskaffelse av en slik “vidunderboks”! I samme slengen bør det også nevnes at det er forsknings- og utviklingsprosjekter på gang for å få til nøyaktig posisjonering av og med mobiltelefon. En ser også her for seg å kunne oppnå posisjonsbestemmelse på cm-nivå. Går dette bra, kan man glemme satellittnavigatorene i områder med mobildekning. Samtidig betyr det at posisjonering vil bli allment tilgjengelig og få en enorm utbredelse, men da trengs det også folkeopplysningskampanjer til å lære ”hvermansen” noe om kart og koordinater hvis man skal kunne nyttiggjøre seg dette nye tilbudet!

Noen brukere av denne kartserien er antagelig litt usikre på hvordan stedfestingen av geografiske objekter på disse kartene utføres. Det enkleste er å forholde seg til rutenettet (en rute = 1 km2) og de tilhørende tall i kartrammen (kartplankoordinater). Det letter litt på forståelsen hvis man vet hva tallene står for. Gjengir derfor nedenunder noen notater nedtegnet i forbindelse med utarbeidelsen av et norsk fjellregister og posisjonsangivelse av fjellene: NORD-KOORDINAT N (grid Northing) Tall i meter i kartplanet i den benyttede projeksjon UTM (Universal Transverse Mercator) og datum som viser avstanden multiplisert med skaleringsfaktoren 0,9996, fra referansemeridianens skjæring med ekvatorplanet og til det aktuelle fjell/punkt. Økende verdi mot nord. Avlest med skalert linjal og interpolert på nærmeste 5 m i forhold til kartets trykte rutenett. Hele km tall står trykt på kartets venstre og høyre side. ØST-KOORDINAT E (grid Easting) Tall i meter i kartplanet i den benyttede projeksjon UTM (Universal Transverse Mercator) og datum som viser avstanden +500000 meter multiplisert med skaleringsfaktoren 0,9996, fra utgangsmeridianen (lengdegraden) til det aktuelle fjell/punkt. Økende verdi mot øst. Tillegget 500000 er gitt for at det ikke skal forekomme negative verdier. Avlest med skalert linjal og interpolert på nærmeste 5 m i forhold til kartets trykte rutenett. Hele km tall står trykt på kartets øvre og nedre kant. KOORDINATER - GENERELT På eldre kart kan rutenettet (håndgravert inn på folien) være feilplassert med inntil 30-40 m. Dette er konstatert ved å sammenligne koordinatene fra Punktarkivet i Statens kartverk mot avleste verdier på kartet for trigonometriske punkter. For nyere kart er typisk avvik 0-10 m. Høydekryssene på kartene er gjerne montert inn for hånd. Dette er en ekstra feilkilde når det gjelder de oppgitte koordinater. På enkelte kartblad kan det forekomme hyppig at høydekryssenes plassering ikke stemmer overens med kotene. I slike helt klare tilfeller, har jeg stolt mer på kotebildet og korrigert beliggenheten deretter. Det kan også by på vanskeligheter for kartkonstruktøren å plassere høyeste punkt på riktig sted i terrenget; særlig der toppartiet er stort og forholdsvis flatt. Dette har jeg påvist for noen få kartblad som har kommet i ny utgave, og der terrenget (dvs. kotene) er konstruert på ny. Plasseringen har vist avvik på inntil 150-200 m, og høydene inntil 12-15 m forskjellige! I tvilstilfeller om det er identitet på slike punkt, dvs. større koordinatavvik enn 50 m, har jeg latt begge stå oppført. KOORDINATSYSTEM/DATUM Da arbeidet ble startet opp våren 1995, var ikke kartserien NORGE 1:50000 ferdig omlagt til nytt datum med blått rutenett (svart rutenett er gitt i gammelt system - omleggingen ferdig høsten 1997). Dette var derfor en nødvendig opplysning å få med, slik at man unngikk sammenblanding. Tidligere anvendt referansesystem var Europeisk Datum 1950 (ED50). Den 1. januar 1993 innførte Statens kartverk EUREF89 (tilnærmet WGS84 innenfor 1 m) som nytt offisielt geodetisk datum i Norge. Alle kartkoordinater i gammelt system er senere regnet om til EUREF89. Grunnen til at koordinatene endres, er den at form, størrelse og orientering av jordkroppen er gitt andre verdier enn tidligere. I EUREF89 er satellittmålinger mm. inntil året 1980 kommet med til bestemmelsen av jordens form og størrelse (geodesi). Til grunn for EUREF89 ligger en rotasjonsellipsoide (kule noe flattrykt ved polene) med store halvakse/ekvatorialradius 6378137,000 m og flattrykning 1/298,257222101 (GRS80) som gir lille halvakse/polarradius 6356752,3141 m. Tilsvarende verdier for ED50 er 6378388,000, 1/297 og 6356911,9461. Det er valgt å benytte kartprojeksjonen Universal Transversal Mercator (UTM; i prinsippet den samme som Carl Friedrich Gauss’s konforme projeksjon men forminsket med faktoren 0,9996) til presentasjon av rettvinklede kartkoordinater i planet. En regulær Mercator-projeksjon fremstår når projeksjonsflaten er en sylinder som tenkes plassert stående og slik at den tangerer jorden i ekvator (bredde = 0). Projeksjonsfeilene øker sterkt når man beveger seg mot nordlige og sørlige breddegrader. Selve polpunktene vil avbildes som linjer like lange som ekvator, da meridianene i kartet avbildes som vertikale, parallelle rette linjer. Derfor benyttes heller en transversal Mercator-projeksjon, der sylinderen tenkes dreid 90 grader, slik at den bringes til tangering med en meridian. I stedet for tangerende, er projeksjonen også gjort skjærende, da en langs hovedmeridianen har redusert målestokken til 0,9996 av sann lengde (= 400 ppm eller 0,400 m/km). Dette er gjort for å kunne øke stripebredden (som er 6 grader) uten å innføre for store projeksjonsfeil, og som nå øker tilnærmet proporsjonalt med kvadratet av avstanden fra hovedmeridianen. På grunn av den innførte skalareduksjon, avbildes de to skjærende parallellsirklene i sann lengde. Disse ligger i avstand ca. 180 km fra utgangsmeridianen. Systemet er verdensomspennende, og dekker områdene mellom 80 grader sørlig og 84 grader nordlig bredde. I og med at stripebredden er på 6 lengdegrader, dekkes hele jorden av til sammen 60 soner med stigende nummer østover. Greenwich-meridianen utgjør skillet mellom sonene 30 og 31. Sonene er igjen delt inn i øst-vestgående belter; 19 belter hvert på 8 breddegrader fra 80 grader sør og ett belte fra 72 grader nord til 84 grader nord. Beltene er bokstavnummerert fra C til X unntatt I og O. På denne måten deles jorden inn i trapesformede sonebelter. Mercator er for øvrig en latinisert form av navnet til den hollandske geograf Gerhard Kremer (1512-1594). Omregning av plane UTM-koordinater mellom datumene ED50 og WGS84/EUREF89 kan når ikke største nøyaktighet kreves, utføres som en ren forskyvning/translasjon. Dette fordi skala (målestokk) og orientering av systemene er tilnærmet lik. Det er dimensjonene på referanseellipsoiden som er endret og medfører andre tallverdier for et punkts koordinater. For Norge gjelder da følgende verdier (NB! Vestlandet dekkes egentlig av sone 31, men det er vedtatt en utvidet sone 32, slik at hele Sør-Norge dekkes av denne): UTM-sone 31 (3 grader øst Greenwich): N WGS84 = N ED50 - 216 m E WGS84 = E ED50 - 94 m UTM-sone 32 (9 grader øst Greenwich): N WGS84 = N ED50 - 207 m E WGS84 = E ED50 - 81 m UTM-sone 33 (15 grader øst Greenwich): N WGS84 = N ED50 - 202 m E WGS84 = E ED50 - 66 m UTM-sone 34 (21 grader øst Greenwich): N WGS84 = N ED50 - 197 m E WGS84 = E ED50 - 54 m UTM-sone 35 (27 grader øst Greenwich): N WGS84 = N ED50 - 195 m E WGS84 = E ED50 - 42 m UTM-sone 36 (33 grader øst Greenwich): N WGS84 = N ED50 - 192 m E WGS84 = E ED50 - 29 m

Beklager denne stygge brøleren, og takker for tipset! Oversikten er nå rettet opp. Har hittil fått opplysninger om et par nye steder med retningsskiver, Dronningens Utsikt ved Krokkleiva i Hole og muligens Gråkallen i Bymarka i Trondheim. Det må da finnes mange flere slike innretninger i vårt vidstrakte fjelland? Kom igjen folkens

"Norge i bilder" er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for jordbruk- og skogbruksforskning (NIJOS), Statens vegvesen (SVV) og Statens kartverk (SK). Det legges inn nye ortofoto etterhvert. Foreløpig er blant annet hele Vestfold fylke dekket, og i nærmeste framtid vil sentrale deler av Jotunheimen komme til - et belte fra vest mot øst på høyde med Galdhøpiggen og Glittertind. Følg med på: http://www.norgeibilder.no

Kim: Du er slett ikke så verst til å gjette! Morten: Ja, jeg er klar over de mange 2000 m toppene som dessverre mangler høydetall på de offisielle kartene (NORGE 1:50000). På de gamle høydefoliene fins det endel flere høyder enn de som er kommet med på de trykte kartene. Har som før nevnt registrert disse, men likevel mangler det ganske mye! Når det gjelder "Norge i bilder", produseres det i disse dager såkalte ortofoto som snart vil bli tilgjengelige på nettet, kanskje i løpet av desember. Ortofoto er vertikalbilder som blant annet er korrigert for terrenghøyder, og har egenskaper tilsvarende et kart. Man kan imidlertid ikke måle terrenghøyder i et ortofoto. Da må flybildene orienteres riktig i forhold til hverandre. Siden bildene overlapper hverandre med ca. 60 % i flyretningen, sees det samme terrenget i minst to ulike bilder. Man får da dannet såkalte stereomodeller i instrumentet (DFA = digital fotogrammetrisk arbeidsstasjon) hvor målingene kan foretas. Siden jeg ikke sitter ved et slik instrument selv, er jeg avhengig av andre for å få målt topper. Problemet er at de få som har denne arbeidsoppgaven er ganske opptatt med sine egne prosjekter og antagelig må bruke av sin fritid for å få gjort slike høydemålinger.... ------------------ Trond

Jeg sjekket høyden på denne høyeste toppen mellom Østre Leirungstinden og Skarvflyløyfttinden for noen år tilbake mens jeg arbeidet med egen toppliste. På høydefolien i det originale konstruksjonsmaterialet for kartbladet (1617 IV Gjende), er toppunktet fotogrammetrisk målt til 2256 m o.h., altså 6 m høyere enn selve Skarvflyløyfttinden. Til info kan jeg opplyse at sentrale deler av Jotunheimen ble flyfotografert 10. august i år i forbindelse med prosjektet "Norge i bilder". Billedmålestokken er 1:40000, og høyder kan måles i DFA med ca. 1 m nøyaktighet. Skal etterhvert forsøke å framskaffe høyder for topper som mangler høydetall.

Som den skarpe leser ville ha lagt merke til, er det en tyrkleif allerede i innledningen til mitt innlegg. "Skummel høyde" for Galdhøpiggen skal selvfølgelig være 2475 m o.h. og ikke 300 m lavere som jeg presterte å skrive! Når jeg tenker meg om, så ville nok 2175 m o.h. vært en adskillig mere skummel høyde likevel!

Siden noen fant det for godt å skremme oss med at Galdhøpiggen snart får en høydeverdi på 2175 m (amerikansk sådan), og de mange spørsmål og synspunkter som derpå dukket opp, finner jeg det påkrevet å forsøke å si noe seriøst om emnet. Noen få har jo også gjort det før da, ros til dere! Når det gjelder Pyttegga som 2k topp, er jeg redd vi må bli fryktelig gamle for å oppleve det. Nåværende offisiell høyde er 1999,156 m +/- 0,060 m til topp jernbolt som definerer det trigonometriske punktet. Siden landhevningen i området er 1,8 mm/år, vil det gå nærmere 469 år (dog fra 1954) før bolten tangerer den for noen magiske 2000 m koten! Vi får heller trøste oss med at høyden over ellipsoiden er hele 2045,595 m...... Eller man kan lempe stein og bygge en varde, men da er det jo ikke lengre noe naturlig toppunkt..... (jf. diskusjonen omkring Ejer Bavnehøj og Yding Skovhøj i Danmark). Som så mange andre har jeg laget en egen fjelliste, og i forklaringen til denne står følgende å lese om høyde (skrevet 1999): "HØYDE Med et fjells høyde menes avstanden målt langs loddlinjen fra fjellets høyeste topp til en nivåflate definert av havets midlere vannstand, når denne flate tenkes forlenget/ført inn under landmassivene. I fagterminologien kalles denne ekvipotensialflaten for geoide. Høyder over geoiden benevnes ofte for ortometriske høyder. Høydedatumet i Norge kalles NN1954 (Normal Null 1954), og det baserer seg på vannstandsmålinger i utvalgte målestasjoner over en periode på minst 20 år. Fundamentalpunktet ligger ved Tregde, et sted som er valgt fordi landhevningen her er tilnærmet 0. Vanligvis benevnes høyde som høyde over havet (h.o.h.) og angis i meter over havet (m o.h.). Det er disse høydene som finnes på de ulike kartverk og som er registrert i basen. Det finnes også et annet høydesystem som er vesensforskjellig fra dette. Høydene kalles for ellipsoidiske, og angir punktenes høyde over en matematisk beregningsflate (rotasjonsellipsoide), og beregnes fra satellittmålinger. Høydene er spesifikke i forhold til anvendt referanseellipsoide. Sammenhengen mellom disse høydesystemene defineres ved geoidehøyden, som tilsvarer forskjellen mellom ellipsoidisk og ortometrisk høyde for et punkt. I Norge varierer denne i området mellom 18 - 48 m for GRS80 ellipsoiden (Geodetic Reference System 1980), som er lagt til grunn for EUREF89 (European REference Frame 1989). Geoiden ligger overalt i Norge over ellipsoiden, slik at geoidehøyden er positiv og ellipsoidiske høyder alltid er størst i tallverdi. Ellipsoidiske høyder er ofte lite anvendelige i det praktiske liv, da man faktisk kan oppleve at vannet renner mot et punkt med større høydetall! De fleste høydetall i listen stammer fra kart i målestokk 1:50000 (N50’). Disse høydene er målt fotogrammetrisk i såkalte analoge autografer eller stereoinstrumenter under konstruksjon av kartene. De stereoskopiske bildemodellene dannes av overlappingsområdet mellom parvise bilder av terrenget fotografert fra fly (tilnærmet vertikalopptak). Nøyaktigheten til disse høydene bestemmes av bildemålestokken (normalt 1:30000 og flyhøyde 4600 m for N50’), værforhold under opptak av bildene, fastmerkegrunnlaget samt typen av anvendt konstruksjonsinstrument. Som en tommelfingerregel kan en anta at høydene har et standardavvik på +/- 3 meter. Dette innebærer at noen av fjellhøydene kan ha høydeavvik på ca. 10 m fra riktig høyde uten at dette kan kalles for grov feil! Endel fjell er forsynt med trekantpunkter eller trigonometriske punkter om man vil. Disse er gjerne høydebestemt ved hjelp av vertikalvinkelmålinger med teodolitt og/eller GPS-vektorer (satellittmålinger), og typisk standardavvik ligger i størrelsesorden +/- 0.1 - 0.3 meter. Det kan ligge større usikkerhet inne, idet punktene ikke alltid er plassert på fjellets absolutt høyeste punkt. Det foreligger sjelden data for eventuell høydedifferanse mellom det trigonometriske punktet og lokalt høyeste topp av fjellet, men det vil sjelden dreie seg om mer enn 0.5 - 1.5 m. Mange fjell, sogar blant 2000 meter toppene, mangler beklageligvis høydeangivelse på kartene. Etter endel funderinger frem og tilbake, valgte jeg å foreta en form for mer eller mindre kvalifisert gjetning med dertil hørende fare for å bevege seg ut på tynn is (les tråkke i salaten!). Jeg mener at disse “gestimatene” tross alt er nærmere fasit enn om man skulle se helt bort fra høyden over toppkotene. Høydetilleggene er nok gjennomgående anslått lavere enn de i virkeligheten er, da jeg mener det er et poeng å unngå at høydene overvurderes. Kartene i N50’ serien er langtfra feilfrie. En ikke sjelden forekommende feil er at toppkurven mangler. I og med at ekvidistansen (den vertikale avstand eller høydeforskjell mellom kurvene) er 20 meter, vil høydeanslaget være beheftet med en minst like stor feil. Minst like hyppig er det påvist feil i selve høydetallet som står påtrykt ved siden av høydekryssene. Ved å sammenholde med kotene/høydekurvene, kan grove feil elimineres, men feil særlig mindre enn ekvidistansen kan ikke avsløres. Under registreringen er det også funnet flere eksempler på feilangivelse av tellekurver som er høydetallet for de tykkere 100-meters kurvene. Vanlig feil her er +/- 100 meter, og kan finnes ved å konferere mot vannhøyder eller lignende. Litt om landhevningen. Høyder gitt i det vertikale datumet NN1954, refererer til nettopp det året. Da det snart er gått 50 år siden dengang, vil landhevningen som i Norge varierer mellom 0 - 7 mm/år, ha medført at dagens høyder er fra 0 - 35 cm høyere enn de oppgitte. En liten kuriositet i den forbindelse, er at fjellet Pyttegga snart blir å regne med blant landets 2000 m topper! Kartverket har til hensikt å innføre nytt vertikalt datum ca. år 2006." Til slutt noen betraktninger om Galdhøpiggen. Offisiell høyde er som paalv korrekt opplyser 2468,82 m (NN1954). Høyden gjelder en jernbolt som stod midt i bunnen av den store 1. ordens oppmålingsvarden som nå forlengst er nedrevet. Landhevningen her utgjør ca. 3,0 mm/år, dvs. at aktuell høyde nå er 2468,97 m. Ellipsoidisk høyde er 2516,455 m. Ut fra punktets rettvinklede geosentriske koordinater (x=3007180,050 y=439366,408 z=5591594,651) finnes også Galdhøpiggens "høyde" målt fra jordsenteret: 6 364 126,447 m! Høydehilsen TrondE

Takker og bukker, Ragnar, siden jeg fikk så rask respons på mitt forlag om å opprette et nytt temaforum "Utsiktspunkt"! Jeg er vel dermed også forpliktet til å bidra med noen "facts": Oversikt over retningsskiver i Norge. Andre betegnelser som også blir benyttet er: peileskive, utsiktsskive, sikteskive og sikteplate. Uttrykket sikteskive brukes for øvrig oftest om en hvitmalt skive eller plate som senkes ned i vann for å måle siktedypet. Derfor bør man helst holde seg unna denne formuleringen når det gjelder innretningen for identifikasjon av fjerntliggende siktepunkter/-objekter. Nedenfor følger en liste over steder hvor retningsskiver er oppsatt og planlagt. Følgende data er angitt i denne rekkefølge for hver retningsskive (i den grad opplysninger fins): nr., sted, område, høyde, evt. trig.punkt, bygd dato, laget/oppsatt av, materiale, antall sikt, merknad/beskrivelse, [kilde]. 1.Galdhøpiggen, Jotunheimen, 2469 m, E30T0004, jern og messing med siktekikkert 2.Høgevarde, Norefjell, 1460 m, bronse?, faststøpt på steinblokk nær høgste topp 3.Ringkollen, Nordmarka-Ringerike, 702 m, G34T0122, rustfritt stål og jern, stor stålskive 70-80 cm Ø fastboltet i fjellet med tre jernstag 4.Bjønnåsen, Østmarka-Rælingen, G35T0444, 396 m, 01.09.2002, Bjønnåsens venner v/Svein O.Arnesen, Arne Bjørnsgaard og Per Øivind Skarphol, bronse? og stål, 25 sikt, plate på sentrisk stålfot faststøpt og boltet til fjellet nær høyeste punkt, [web(mange linker)] 5.Verskeid/Værskei, Gausdal Vestfjell, 971 m, ny skive planlegges til erstatning for eksisterende, [Johan Kofstad] 6.Binabben, Grimstad, 58,42 m, 50 sikt, [selskapet for Grimstad Bys Vel (internett)] 7.Grønsennknipa/Knippa, Vestre Slidre, 1368 m, E32T0055, planlegges bygd 2005?, Vestre Slidre fjellstyre, 75 sikt beregnet 13.04.2004 av Trond Espelund, [Harald Ranum, Trond Espelund] 8.Neverfjell, Lillehammer, 1089 m, [Johan Kofstad] 9.Gribba/Gribbe 1, Golsfjellet/Tisleidalen i Valdres, før 1939, skipsreder Jahre, skifer, plata er nå ødelagt. Gribba,Gribbe 2, september 1993, rustfritt stål, brødrene Nils Gjevre,Hallvor Gjevre og nevøen Per Gjevre på Leira i Valdres, rustfri skive ca. 90 cm Ø og 3 mm tykk, [Johan Kofstad, Gunnar Heltne] 10.Melshornet, Hareid, 668 m, B27T0149, 668 m, Hjørungavåg turlag, messing, planlagt oppsatt 2. pinsedag 2005 - lages av Henry Skeide fra Hjørungavåg, ca. 100 retninger og evt. nummerert sikteliste med ca. 260 sikt utarbeidet av Gunnar Heltne, [Vikebladet Vestposten] 11.Tømmeråsen, Krokholmarka i Ski, 313 m, ca. 11.11.2004, Lions Club Langhus - Siggerud, gave til kommunens innbyggere i anledning klubbens 25-års jubileum, [ski kommunes hjemmesider, Østlandets Blad, artikkel 18.11.2004] 12.Tverrfjellet/Sulafjellet,Vardane Sula, B27T0152, 776 m, på en av de mange vardene på toppen, [Fotograf P. O. Dybvig (internett)] 13.Matøskja 1, Sunnmøre/Austefjorden – Kilsfjorden, B28T0234, 1332 m, sommeren 1954, Maurits Følsvik, tre med innbrente data og lokk over, [Gunnar Heltne] Matøskja 2, 13.10.1991, Magnar Høydal fra Høydalen i Austefjorden, aluminium, erstattet den eldre skiven nr. 1 [Gunnar Heltne] 14.Felden, Sunnmøre/Bjørkedalen – Dalsfjorden, B28T0431-6, 1272,282 m, 06.10.1973, rustfritt stål, Ragnvald Hjelle, innmålt av Gunnar Heltne 26.06.1986, [Per Pilskog, Gunnar Heltne] 15.Aksla/Rundskue, Sunnmøre/Ålesund, 195 m, september 1949, 34 (hvorav 20 fjelltopper), plassert på toppen av utsiktstårnet på Rundskue – utsikten like ved radiomast og nordvest for Aksla stadion - gave fra sunnmøringer utvandret til Amerika etter initiativ fra den lokalpatriotiske foreningen "Ålesunderen", [Gunnar Heltne] 16.Varden (Moldevarden, Litlevarden), Sunnmøre/Molde, 404 m, C26T0020, 1937, messing, byingeniør Ingar Findahl, 40, montert på solid steinsokkel like ved Vardehytta - tegneren og forfatteren Sophus Høegh laget i 1875 den første panoramaskissen sett fra Varden, [Gunnar Heltne, Asbjørn Ørjavik] 17.Melshornet, Sunnmøre/Ørsta – Volda, B28T0069, 807 m, 1992, Magnar Høydal fra Høydalen i Austefjorden, [Gunnar Heltne] 18.Dalsnibba, Geiranger/Stranda, D28T0114, 1476 m, 2004, Asbjørn Ørjavik fra Molde, oppsatt innendørs, [Gunnar Heltne] 19.Sukkertoppen (Heissa), Sunnmøre/Ålesund, B27T0151, ~310 m, [Gunnar Heltne] 20.Rekneshaugen 1, Reknesparken i Molde, 73 m, 1889, Selskabet for Molde Byes Vel, tegnet av kaptein Reinhold Ziegler, [Gunnar Heltne, Ola Gjendem] Rekneshaugen 3, 1996, messing, Bergmoprodukter ved Omar Øverland, erstattet den eldre skiven nr. 2, [Gunnar Heltne, Ola Gjendem (Molde kommune)] 21.Storhaugen, Ålesund, B27T0285, 52,16 m (58,5 m ? øk), 1960-tallet, messing, [Gunnar Heltne, Einar Gustavsen (Ålesunds Museum)] 22.Turtagrø, Sognefjellet ved Oskarshaug, 1171 m ?, ved rasteplassen ved Oscarshaug ca. 1 km i retning mot Turtagrø mellom Sognefjellshytta og Turtagrø, [statens vegvesen Sogn og Fjordane, Gunnar Heltne] 23.Sognefjellshytta, Sognefjellet, 1400 m ?, ved rasteplass i Oppland fylke vest for Sognefjellshytta og om lag 1 km fra fylkesgrensa, [statens vegvesen Sogn og Fjordane, Gunnar Heltne] 24.Varden/Utsikten, Feplassen i Etnedal kommune, juni 1994, Jorulf Folden fra Dokka for Jotun vandreklubb fra Lenningen, kobber, 24 sikt, kobberplate 72x72 cm på sokkel av armert betong, [Gunnar Heltne] 25.Utsikten, Synnhallia i Oppland, Torpa fjellstyre ved fjelloppsynsmann Arnulf Slåen, rustfritt stål, Ø ca. 60 cm på betongsokkel, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 26.Vetafjell, Revsjøvegen i Nord-Torpa i Oppland, Torpa fjellstyre ved fjelloppsynsmann Arnulf Slåen, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 27.Skardåsen, Valdres, 1050 m, januar 1987, Skrautvål IL ved Olav Bakkene og Ivar Skaar, stål, 45 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 28. Bødalsfjell, Fjellstølen i Valdres, 1153 m, november 2002, 34 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] 29.Gråhø, Espedalsvannet - Strand fjellstue, 1443 m, 30 sikt, [Jan Wollan, Gunnar Heltne] Ville sette stor pris på om dere som sitter inne med supplerende opplysninger, fotografier, GPS-posisjoner etc. kunne publisere dette på Fjellforum etterhvert! Mvh TrondE