Gå til innhold
  • Bli medlem

Kaldenord

+Støttemedlem
  • Innlegg

    194
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Statussvar skrevet av Kaldenord

  1. Hei Kaldenord,

    Du nevnte at du fikk en kneskade i en av postene dine. Ble de korsbånd/sidebånd skade eller noe annet? Valgte du å bli operert? Hvor langt tid tok det før du føler at du er omtrent tilbake på det samme nivået som før? Jeg spør fordi jeg trener meg tilbake etter en realtivt alvorlig knevridding som jeg fikk 1 år siden...

    mvh

    Hestehov

     

    1. Kaldenord

      Kaldenord

      Jeg har vel egentelig ikke merket så mye forskjell mellom vei og sti. Normalt så skyr jeg veien som pesten for det er generelt mye vondere for kroppen å gå vei.

      Startet å gå Grensesømmen i etapper i år. Og første etappe var i påsken 95km med 60/70% vei, lite asfalt men mye veldig hardt pakket grusvei, og jeg opplever da å bli sliten i kneet og med det stiv. Men har lært via osteopaten at stivheten jeg opplever i kneet kommer av at jeg har en invendig leggmuskel som fester over kneet som ikke klarer å "slappe av" og at jeg må aktivt tøye på denne hele tiden. Benytter derfor muligheten til å tøye på den ved alle pauser på tur, siden den da er varm, må tøye på denne i hverdagen også. Men det har vist seg at jeg må det samme med hemstring musklen i låret også da den fester under kneet og disse passerer hverandre på baksiden av kneet og "plager" hverandre litt. 

      Etter at jeg begynte med tøying på disse, da på begge beina, så opplever jeg mindre plager.

      På disse grensesømmen turene jeg har planlagt i år (håper å nå trysil før snøen) så overnatter jeg i hengekøye, det gir for meg max restitusjon og opplever ikke å ta med "kne problemer" fra dagen før. Avsluttet påsken med 3 dager av 23km, sekken var ca 13 kg ved start, mat og drikke utgjorde 4,4 kg men hadde med rett over en kilo mat hjem, så i bestefall avsluttet jeg med 10 kg sekk. Går da med lave sko som veier rett over halvkiloen stykke og jeg går med staver.

      Du må gjerne lese om etappene på grensesømmen på https://www.facebook.com/grensevandring

      Nå i tiden etter påske så har jeg vært mye mindre plaget i knær enn jeg var før påske. Og siden neste 100km's etappe er i slutten av måneden så har jeg begynt å gå hjem fra jobben for å forberede kroppen. Går da fra Tønsberg til Horten. 16 km om jeg går korteste vei, da asfalt hele veien. Siden jeg ikke liker vei så har jeg nå klart å finne litt sti og litt trakorvei så jeg slipper unna med noen få km på asfalt, men da blir det 20-22 km istede, så jeg varierer litt om jeg går hele veien eller om jeg tar bussen siste biten og hvor mye vekt jeg har i sekken. Stort sett fra 5 til 15 kg. 

      Opplever da også at knær ikke har gått "tilbake" til hverdags modus i forhold til smerter men holder seg mer i turmodus. Så foreløpig teori er å dra mer på tur, og da hverdagstur.

      Deler gjerne erfaringer med deg videre, jeg prøver stadig på nye detaljendringer i håp om en mer smertefri hverdag så jeg vil gjerne høre om det som ser ut til å fungere for deg også. 

      Ser i profilen din at du holder til i Oslo, jeg skal på stevne på Søndre Aas gård på Holmlia i helgen, om det er i nærheten av deg og du har annledning så kunne vi jo treffes der og slått av en prat. Si i såfall i fra så kan vi utveksle noe kontaktinfo. Er stevne på lørdag og søndag.

    2. (Se 4 andre svar til statusoppdateringen)

  2. Hei Kaldenord,

    Du nevnte at du fikk en kneskade i en av postene dine. Ble de korsbånd/sidebånd skade eller noe annet? Valgte du å bli operert? Hvor langt tid tok det før du føler at du er omtrent tilbake på det samme nivået som før? Jeg spør fordi jeg trener meg tilbake etter en realtivt alvorlig knevridding som jeg fikk 1 år siden...

    mvh

    Hestehov

     

    1. Kaldenord

      Kaldenord

      Jeg opplever det også som du skriver med stivhet i kneet, spesielt etter litt belastning og mangler mye muskelatur i knærne, merker det i trapper og i motbakker i terrenget.

      Jeg har bestemt meg for at jeg kneet ikke skal være et hinder for friluftslivet, må bare tilpasse det til kneet så det kan fungere.

      På min 12 dagers vandring av Saga (240km) i sommer og under min første etappe på grensesømmen i påsken (95km) så erfarer jeg at jo flere dager jeg går over så blir smertene i kneet og tildels stivheten mindre og mindre, men så fort jeg kommer hjem til litt mer sofa og kontorjobb så kommer det kanske raskt tilbake.  Bruker da forøvrig knestøtte på knærne når jeg går, samt at jeg går med kompresjons legger/sokker på tur

    2. (Se 4 andre svar til statusoppdateringen)

  3. Hei Kaldenord,

    Du nevnte at du fikk en kneskade i en av postene dine. Ble de korsbånd/sidebånd skade eller noe annet? Valgte du å bli operert? Hvor langt tid tok det før du føler at du er omtrent tilbake på det samme nivået som før? Jeg spør fordi jeg trener meg tilbake etter en realtivt alvorlig knevridding som jeg fikk 1 år siden...

    mvh

    Hestehov

     

    1. Kaldenord

      Kaldenord

      Hei,

      Etter et par år med leger som klødde hverandre i hodet uten å finne noe feil, så var jeg innom en osteopat som fant en låsning i kneskåla, han fikk løst opp i den, men siden det var gått så lang tid var muskelaturen som skal støtte opp kneskåla blitt til gele og måtte trenes opp på nytt. 
      Nå har det vel gått noen år og det kneet er blitt bedre, klarte å gjennomføre langruta Saga i sommer uten at kneet var noe problem.

      Men jeg vred venstre kne ut av ledd i høst, der har jeg ikke prøvd meg på noe mer enn dagsturer med familien enda, men planlegger å starte på grensesømmen til påske, så blir spennende å se hvordan opptreningen der blir.

    2. (Se 4 andre svar til statusoppdateringen)

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.