Med fare for å bli en stor skyteskive, så fremlegger jeg dette:
Jeg har lest mange innlegg her på forumet, og det er svært mye interessant å lese og ta lærdom av. All ære til de som står bak dette forumet, og de som bruker det.
Men jeg sitter liksom igjen med et inntrykk av (mulig det er feil, og jeg sikter ikke til noen bestemte forumbrukere i det hele tatt) at noen mener seg mer berettiget enn andre til å nyte og oppholde seg i fjellheimen. Som et eksempel har jeg inntrykk av at enkelte omtrent blir sure dersom de møter andre mennesker på sine turer - og spesielt dersom de kommer fra Oslo, og har handlet fjellantrekket sitt i sesongens farger.... (igjen, jeg kan ta feil, så ikke skyt ennå!)
Men om jeg har et snev av rett, hva er det som da gjør at noen mener de har mer rett til å nyte fjellets goder enn andre? Er det utstyr/bekledning som gjør dette? Er det hvor folk går, som gjør at de regnes som under pari? (jfr. Besseggen, hvor "alle" visstnok går?)
Utsagn som "jeg ønsker ikke at det skal bli mer folk i fjellet" er greit nok det - men hva er det som gjør at folk ønsker dette? Og hvorfor skal nettopp denne personen være den "utvalgte" som får lov å nyte naturen, mens andre må stå utenfor gjerdet og se på?
Synes kanskje det eksisterer en slags selv-erklært fjell-elitisme noen ganger ...... som en "jeg er best, størst, tøffest og modigst - og jeg var her FØR deg, derfor kan du bare ryke og reise hjem igjen" -holdning - men igjen, jeg kan ta feil!!
Stemmer noe av dette, eller tar jeg så grådig feil som det er mulig?
Selv synes jeg fjellet er allemannseie, og det er god plass til de som vil oppleve fjellet.