HegeJohnsen

Så fort kan det skje!! Har slitt med vond rygg endel uker men det blir bedre. Våkner av og til med skrekktanker på hva som kunne ha vært resultatet av dette.Spisse stener i bekken, bli slått bevisstløs. 

Enda godt at det gikk bra! Håper du blir helt bra i ryggen etterhvert. 

Selv synder jeg mye mot fjellvettregelen om ikke å gå alene og også den om å melde fra hvor jeg går. 

Nå er jeg f.eks på Gran Canaria og har vært en del på tur rundt omkring. Ingen som har visst hvor jeg har vært, og på en av turene var det også skralt med mobildekning. Møtte heller ingen på denne turen, så det hadde kanskje vært lurt (i etterpåklokskapens navn) å ha sagt fra til kjæreste eller foreldre hvor jeg gikk. 

Dog - jeg synder mindre enn før mot begge nevnte fjellvettregler. Det er gjerne slikt som skjer når man får seg kjæreste. Alene går jeg fortsatt rett som det er, men da vet som regel kjæresten hvor jeg er. 

Fatt mot dere gamlinger

For et par år siden møtte jeg et eldre (svært eldre) ektepar på vei opp bjørkeskogen fra Synnerdalen. De bar tungt (særlig mannen), veldig tungt så det ut til. De skulle på telttur til Forollsjøen kunne de fortelle meg. Helt klart ikke lettpakkere dette.

På vei ned fra toppen speidet jeg etter dem ved sjøen, men så ingen. Ikke så rart skulle det vise seg. De hadde kanskje beveget seg 1 km siden jeg møtte dem, men like blide. Jeg håper de fikk opp teltet før tordenværet satte inn.

Moralen er: Hvis de kan dra på telttur i langt fremskreden alder, så kan dere komme dere til topps med kun dagstursekk

Endelig tok jeg mot til meg og la avgårde på Gran Canarias svingete og smale veier. Montana Altavista (1376 moh) har ropt på meg siden jeg var her for første gang i oktober 2011, men turen opp til utgangspunktet er krevende. Enda mer så når de første milene tilbakelegges i mørket. Knappe 7 mil og to timers kjøring. You do the maths!

Nydelig fottur dog - med flott utsikt vekselvis mot øst og vest. Tenerife med Teide sees godt når utsikten er vestover. På toppen (og enda mer så litt sør for toppen) er det megautsikt over den ville, vakre sørvestre delen av Gran Canaria.

Sukkertoppen (409 moh). Ligger ca 5 km opp fra kysten ved Patalavaca. Svett og støvete tur.

Spanjolene er glade i å "plante" kors på toppene sine. Denne gangen var det Cruz de Puerto de Mogán som fikk besøk av meg. Grei vei opp, men for meg som har høydeskrekk var det litt gele i beina på toppen der. Stuper rett ned mot byen, så her gjelder det å ikke snuble.  Selve toppen er ikke så vakker idet noen stygge master og bygniger står der sammen med korset, men fantastisk utsikt over Puerto de Mogán samt kystlinjen. Teide på Tenerife er også godt synlig hvis den ikke ligger gjemt i varmedis. 

Korset. Med juletrelys på

Puerto de Mogán hvor det var marked i dag. 

Tilbakeblikk opp fra kaia i Puerto de Mogán.

@

Husker ikke om du har sagt du har gått den, men tar du taxi opp mot La Solana så går det opp en sti til venstre i retning Cortadores. Det var påmalt pil og "Cortadores" på fjellet der stien begynner sist jeg var der. Sammen med @Adelheid faktisk. Etterhvert havner du på en hylle som følger fjellsiden til du kommer opp til Cordadores. Derfra har du en del valg:

Ta til venstre og opp på "Første plass" - den toppen med antenne og de to små bygningene du har opp til venstre for "Norskebenken" i Cortadores.

Derfra kan du gå ned mot Patalavaca igjen. Enten på grusveien hele veien, eller stiene via demningen og "Vårres plass" f eks.

Eller du kan gå tilbake og over til det gamle kapellet i retning Tauro og så opp til Ivars plass.

 

Det er mange muligheter og kombinasjoner, min favoritt er å ta #01 bussen fra Patalavaca til Guantanamo (restauranten) i Tauro. Derfra går du bare opp på vestsiden av golfanlegget, under motorveien og forbi Guantanamo campingen (tror denne er nedlagt, den er iallefall alltid øde). Følger du grusveien oppover til den private parken og stien gjennom elveleiet kommer du etterhvert ut på oversiden av parken. Herfra følger du sti opp til du plutselig står på toppen mellom kapellet og Ivars plass. Ta med 3 liter vann og matpakke. Det er ca 800 høydemeter. Tauro til Patalavaca er 33km.

Har gått fra La Solana tre ganger, tror jeg. Målet har alltid vært El Cabezote, eller Ivars Plass som vi nordmenn liker å kalle toppen. Ikke vært oppe på "første plass enda", men skal huske det til en annen gang. Tror ikke jeg orker stien langs fjellhylla i den varmen som er her nede nå, men skal nedover igjen i desember, og da pleier turtemperaturen å være litt "hyggeligere". Har aldri gått videre verken til Arguineguin eller Tauro fra Ivars Plass siden leiebilen har stått på La Solana. 

Prøvde en gang å finne stien fra Guantanamo Camping, men slet med å finne en kjørbar vei fra GC500. Kom til en eller annen port (tror jeg). Kanskje dette var campingen?? 

Våres Plass, Norskeplassen, Sukkertoppen og Eyvinds Plass er besøkt flere ganger, men alltid fra Patalavaca. Varmt og støvete beskriver vel disse turene best  Favoritten i dette området er Våres Plass. Når man går over slettelandet på vei mot "toppen" er det ingenting som tilsier at man plutselig skal stå på kanten av et stup og se utover Barranco de Arguineguin. Et mektig syn. 

Tirsdag: Ble en rundtur om en navnløs liten topp bakom boligområdet hvor jeg bor i ferien. Utsikten er mot Arguineguin.

Onsdag: Montana de Arinaga. "Hele" 199 moh, men fin utsikt over den østre kystlinjen og innover i Gran Canarias fjellverden. Etterpå ble det vandring langs strandpromenaden i Arinaga. Her har de virkelig skjønt det der med å ikke stenge byen ute fra kysten.

 

Så ut som Playa del Cura, det stedet under der på Gran Canaria.

Er Anfi del Mar som såvidt vises til høyre under korset.

Morgentur opp til korset i dag. Kom opp dit rett etter at sola hadde "landet" på toppen. Varmt og fuktig på Gran Canaria så beste tiden for tur er omtrent ved soloppgang.

Har prøvd kajakkpadling for første gang (om jeg ser bort fra en "sitte-oppå-kajakk" i Thailand en gang). Satser på å få tatt grunnkurset neste sommer

Tur og kultur i skjønn forening i dag. Besøkte Kongens Gruveved Røros og fikk i samme slengen med oss Orvbergsfjellet. Spennende å rusle rundt i et område som huser 300 år med gruvehistorie.

Savner faktisk Røros. Der var det fint i sommer

Ikke noe som er så fint som Røros i godvær Glad for at hyttedrømmen endelig er realitet og at vi har Røros med omkringliggende områder rett i nærheten. Velkommen tilbake hit! Jeg regner med at Femundsmarka vil lokke de kommende år også.

Avholdshytta ? Finnes det sånn folk i Trøndelag, @ ??

De finnes vel, men mange er de neppe! Synes selv det er et snodig navn på en serveringshytte, men slik er det Røde Kors som drifter den.

Hyttehelg

Onsdag var jeg en tur i Nordgruvfeltet ved Røros. Ruslet en tur innover til Christianus Sextus-gruven. Fasinerende å se restene av det gamle gruveområdet. Fulgte også noen stier ut fra "hovedområdet" og før jeg visste ordet av det, sto jeg på en liten topp. Tror det må ha vært Storkletten. Flere bilder på bloggen https://stifinner.wordpress.com/2015/08/14/christianus-sextus-og-en-overraskende-topptur/

Jeg har en Imingen-bukse som Bjarne nevner ovenfor (damemodell jeg har). Helt ok bukse, men synes kanskje den er litt tung + at den virker klam om man bruker den innendørs på hytta f.eks. Helt grei til utendørs bruk dog. Ganske høy i livet. 

Avla Storvollhøgda i Holtålen (1016 moh) et besøk via ny (for meg) rute i dag. 

Ikke avskrekkende mange høydemetere eller km. så kneet aksepterte dagens tur uten ytterligere hevelse eller varige smerter (men ikke uten å vise sin misnøye på veien ned selvsagt). Sol det meste av turen, men en litt lei vind. Dog - en flott tur i nydelig terreng. 

Kneet mitt satte ikke pris på turene i Storlidalen i forrige uke, så nå består turlivet av småturer rundt hytta. Blir så lei..... Vil på ordentlige turer!!

Siden det er lørdagskveld, så droppa jeg kaffen og gikk for hvitvin til turrapporten. Det gikk gulle godt Heldige unger som fikk være med på tur i et Pasvik som viste seg fra sin beste side!

Herlige bilder!

Tur til Bårdsgardskamben (1150 moh). Toppen ligger mer eller mindre rett bak (og rett opp) her jeg bor i noen dager, så turen startet ikke herfra. Bårdsgarden derimot... det er et fint startsted for mange fine turer i Trollheimen. Jevn stigning mer eller mindre hele veien opp. Det kjentes godt i knærne på veien ned

Og staver... som liksom skal være så fin avlastning. Spør du meg, så er de bare i veien. I stedet for å plassere to bein, kjennes det som å måtte plassere 4 bein. Det beste som kan sies om været er at det var variert. Det verste at det fjernet mye av utsikten som er noe av det vakreste jeg vet i hele verden på en godværsdag.

https://stifinner.wordpress.com/2015/07/31/bardsgardskamben-1150-moh/

Tur langs stien mot Innerdalen fra Storli. Jeg avsluttet ved sørenden av Tovatna og tok grusveien ned igjen. 10 grader, litt vind og lavt skydekke. Alle de flotte fjellene skjulte seg derfor i skyene.

Har ikke kjøpt meg nye vandrestaver. De jeg har ble gjenglemt på hytta søndag, så da ble det en ekstra tur hit for å hente staver før ferden går videre til Trollheimen i morgen.