REs

Nå ser det ut som om problemet er løst, men ellers så hadde jeg tenkt å foreslå at du skaffet deg en lang, tynn, flat lærsnor og så kunne du knyttet en tyrkerknop rundt åpningen. Gir samme effekt som å snøre slira inn med tape, men det ser mye mer proff ut.

Ikke bruk lynlim, superlim, tokomponent, kompositt eller lignende til å lime lær med. Disse limtypene blir oftr harde og sprø når de herder.

Hvis du ikke har "skomakerlim" så kan du bruke god gammeldags kontaktlim. Denne får en gummiaktig konsistens når den tørker og fungerer vanligvis bra til å lime myke materialer med.

Jeg har gått Flørlitrappene flere ganger og er enig i at det er en fin tur hvis det er bra vær. Det er også litt usikkert hvor lenge det vil være mulig å gå denne turen. Det er vanskelig å få noen till å vedlikeholde trappa, og hvis den blir for dårlig så vil den sansynligvis bli stengt.

Du kan også gå til Blåflellenden og derfra kan du gå ned til Frafjord. Da kan du ta bussen tilake til Sandnes.

Selv om jeg stort sett har gått mest i Ryfylkeheiene så har jeg også gått opp og ned trappene i Høyanger. Jeg var på fisketur og tralla kom opp samtidig med meg. Jeg fikk da tilbud om å sitte på når de skulle ned igjen, men jeg var for opptatt av å fiske så jeg fikk gå hele trappen ned uten en eneste fisk. Jeg var på besøk og bodde nede i sentrum. Da jeg kom tilbake kom naboen over og fortalte at han hadde sett etter meg på formiddagen. Han trengte en roer for han skulle på fisketur til Gaula. Det var litt synd at jeg var dratt på fjellet like før, for da måtte han ro selv.Han hadde fått en laks, husker ikke helt, men jeg mener den var 6 eller 8 kilo. Det er ikke enkelt å styre både fisk og båt, og det må ha vert litt av et syn for det stoppet biler på veien med skuelystne forbipasserende for å se på.

Til Cazi.

Virkelig, og så jeg som trodde et speideren var en verdensomspenende organisasjon.

_______________________

"Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil"

- Bertrand Russell.

VILLMARKSPRINSESSE!

Jeg kunne godt tenke meg kontakt med en villmarksprinsesse, om ikke annet så for å takke for tipset om steder der vi kan søke om støtte til telt for vår lille speidergruppe.

Vi fikk 10 000,- blanke norske kroner så nå blir det nok telt.

Her har du Turistforeningens beskrivelse av denne turen.

http://www.turistforeningen.no/stavanger/index.php?fo_id=2508

Det beste kurset lager du selv ved å gå på tur og bruke kart og kompass.

Den beste lærdommen finner du i klasserommet på livets skole.

Ta med deg en som kan og så er det bare å komme seg ut.

Jeg har aldri delt inn naturen etter denne skalaen, men jeg trivest best over tregrensa uansett høyde. (Var det noen som nevnte "øpna landskap"?)

Nå er vel Femundsmarka for det meste relativt lett turterreng, men det kan jo bli ganske kaldt i dette området.

Nå har jeg etter hvert tilbakelagt en del km på ski og hatt en del døgn i telt vinterstid, og det er skjelden at sekken blir tyngre enn 15 - 20kg ved overnattingsturer selv om det er vinter.

Jeg har også drevet med fjellredning i Røde Kors, i fjellene på sørvestlandet, i over 20 år.

Når det gjelder påkledning så mener jeg at det stort sett er likegyldig hvilken skalljakke du velger. Blir det kaldt så puster alle skalljakker like dårlig. Velg den som er mest behagelig å ha på, og så kan det være en fordel hvis den er litt lang bak og har gode luftemuligheter både oppe og nede og på ermene. (Du trenger god ventilasjon når du går for å unngå å bli våt av svette.) Den bør også ha snøring nederst plus en god hette hvis det skulle begynne å blåse.

Jeg bruker alltid en tynn ulltrøye underst. Vanligvis en med lange ermer, men blir det ekstra kaldt så har jeg en ull helsetrøye under den igjen. Utenpå ulltrøya trenger du nesten ingen ting så lenge du går, kanskje bare en skjorte eller en tynn genser, men når du raster så kan det være lurt å ha en tykk ullgenser eller en fleece genser i sekken til å ta på deg. Ullgenser er det tyngste alternativet, men den holder til gjengjeld bedre på varmen hvis du skulle bli våt. Jeg kan ikke se noen vits i en dunjakke. Den tar bare unødig mye plass i sekken og blir den våt så klarer du ikke å tørke den før du kommer hjem. Ta heller med en litt tykk fleece genser eller jakke til å ha på hvis du blir værende ute om kvelden eller natten og ha skalljakken utenpå.

Nedentil kan det være bra med en vindbukse til å ha utenpå de andre klærne. (Regner med at du vet hva du bør ha under.) Helst en rommelig en med glidelås i sidene så du kan ta den på deg uten å måtte ta av skoa. Den kan gjerne være fóret. Det er stort sett bare når du sitter i ro at du har behov for tykke varme klær. Prinsippet er å isolere med flere tynne eller porøse plagg og så stenge vinden ute med et vinntettt plagg ytterst. Unngå luftsirkulasjon når du sitter i ro. Stillestående luft i klærne isolerer best.

God tur!

Sist sommer gikk jeg fra Haukeliseter til Lysebotn med litt over 20 kg på ryggen. Jeg hadde med telt, sovepose og primus. Jeg mener at det ikke er urealistisk å regne en snitthastighet på ca. 3km/t. Det avgjørende er hvor mange timer du går. Dette er nok viktigere enn antallet kilometer. Jeg gikk mellom 8 og 12 timer hver dag og gikk en del utenfor de merkede løypene. Noen steder hvor det er bratt vil du sansynligvis være nede i ca. 1km/t, men andre steder med "østlandsterreng" kan du nok lett komme opp i over 4.

Ikke heng deg for mye opp i kilometer, tenk heller tid.

Jeg bruker alltid gamasjer. Både i kombinasjon med høye og lave sko. Jeg er litt "trang i skjæret" så jeg blir alltid veldig skitten på innsiden av leggen fra skoa og opp til knærme. Jeg bruker også nikkers i stedet for langbukse. Ganske praktisk for å regulere temperaturen og hvis du havner under i bekken eller i myra. Da er det bare å skifte sokker, riste vannet av gamasjene og så er du llike tørr igjen.

Jeg har prøvd flere typer gamasjer. Jeg hadde et par som jeg kjøpte i Scotland for mange år siden da jeg skulle gå til Ben Nevis. http://www.mountainwalk.co.uk/benneviswalk.html

De var av tykk nylon og nesten uslitelige. De var av merket "Dalesman". Jeg har også prøvd flere typer norskproduserte gamasjer. De er stort sett laget for vinterbruk og det største problemet med disse er at de ofte sitter for langt nede på skoen slik at de veldig fort blir utslitt langs den nedre kanten.

Sist sommer gikk jeg en uke i fjellet med noen gamasjer som jeg kjøpte fra USA. "Ventigator", http://www.travelcountry.com/shop/mountain-hardwear/gloves-hats-sale/mountain-hardwear-ascent-ventigaiter.html

De sitter bra på skoen, har en solid reim onder skosålen og har en borrelåsklaff på bakksiden for ventilasjon. En unyttig gimmik tenkte jeg, men da jeg gikk i fjellet i varmt fint vær, mend nikkers og korte strømper, virket denne gimmikken overraskende bra.

Et element til som jeg liker med gamasjene fra Scotland og USA er at de er så stive at de holder seg oppe uten at du trenger å snøre dem fast under kneet. Da blir det ikke så varmt når sola skinner. Flere av de norske gamasjene er så myke at de må snøres fast under kneet for ikke å skli ned og bli liggende som en ødelagt trekkspillbelg rundt ankelen.

Merket Ortovoks forbinner jeg helst med elektronisk sende / mottakerutstyr til bruk i snøskred. Sikkert på grunn av min fortid i Skredredningsgruppa i Rogaland. Derimot kjøpte jeg en gang noen tova ullvotter på husfliden i Kirkenes. Disse brukte jeg i mer enn 10 år inne i en vanlig lang ugoret vindvott. Et fantastisk produkt. Varm og nesten umulig å slite ut.

Nå er min erfaring at de aller fleste bøker, uansett fagfelt, som begynner med ALT OM, kan det være lurt å styre unna.

Har gått på Lundhags hunter, gammel modell, i mange år og er veldig godt fornøyd.

Bare husk at de er veldig kalde om vinteren så du bør beregne god plass til sokker. Og så virker det som om de krymper noe i årenes løp. Det har jeg også hørt andre som har erfart. Kjøp skoen med litt ekstra god plass, og legg heller i en sole.

Nå har vel betegnelsen BF fått en noe utvidet betydning etter hvert.

BF var jo betegnelsen på den originale skinnhua som ble brukt i forsvaret og var en forkortelse for bjørnef..... som sikkert de fleste vet.

Jeg har en slik lue. Den er hvit, laget av saueskinn med ulla inn. Den har øreklaffer som knappes under haka og en stiv brem, sjygge, snytte eller hva du nå velger å kall det, forran.

Jeg fikk den fra forsvaret for lenge siden da de jeg var scootersjåfør i Røde Kors Hjelpekorps. Det var da forsvaret innførte den grønne modellen som brukes i dag.

Lua er veldig varm, men hos meg ligger den nå stort sett bare i en skuff og blir bare hentet frem ved festlige anledninger.

Angående hva som gir mest varme, Bensin eller Parafin.

Jona skrev:

ja, men det spørs hvordan man måler det. Liter, eller Kg.

Bensin : 1 liter 0,75 kg = 32,9 MJ Energi

Parafin : 1 Liter 0,8 kg = 34,8 MJ Energi.

Imin tekniske regnetabell står det at Lett fyringsolje, altså parafin, har en spesifik varmekapasitet ved 0-100 grader Celsius på 2000 J/kg K og bensin har 2100. Brennverdien for parafin er oppgitt, med øvre og nedre verdi, til 45000 og 42000 kj/kg og bensin til 46000 og 43000kj/kg.

Av det leser jeg at bensin er en bedre energibærer enn parafin. Det er vel også det de fleste erfarer på sin multifuel brenner.

Det ble et sted i tråden nevnt renset bensin og renset parafin. Går man på apoteket selges renset bensin under betegnelsen Heptan og koster i nærheten av 100 kroner pr. liter. Renset parafin er til medisinsk bruk og går dårlig på primusen.

Jeg fikk en gang en kanne med helikopterdrivstoff, eller Jet 1 som det visst heter på flyplassen. Det er den reneste parafinen som kan fremskaffes og brenner fantastisk på primusen. Jeg har også forsøkt rødfarget avgiftsfri parafin, men denne bør ikke prøves innendørs. Den gir en avgass / eksos som angriper øyne, nese og hals og man blr nødt til å evakuere rommet ganske fort.

Ellers brenner jeg Lampeparafin eller Lampeolje. Den soter lite og brenner bra. Forbruket mitt er ikke så høyt at prisforskjellen gjør nevneverdig innhugg i økonomien.

Jeg har også en Buddy elbil med parafinfyrt varmeapparat. På denne brenner jeg også lampeparafin. Den lukter også noe mindre enn vanlig parafin.

Et lite tips til slutt: (På bakgrunn av egen erfaring.)

Får du bensinlekkasje i sekken så kan du bare tørke klær etc. og fortsette turen, men lekker det parafin så kan du regne med at turen er slutt.

Og takk til deg Fjellbukken. Det var faktisk du som satte meg på tanken å kontakte Helsport.

Nå får vi bare sjekke pengesekken og se hva vi har råd til.

Jeg hadde ikke til hensikt å starte opp en diskusjon om speideren, jeg er kun ute etter telt. Noen av mine mange innlegg i denne saken kan sikert fremdeles leses på NSF sine diskusjonssider. Poenget var bare at vi har en speisergruppe tilsluttet Humanetisk Forbund og de som er medlemmer der ønsker en speider uten den religionsutøvelse som i noen speidergrupper i distriktet er meget fremtredende. Vi ønsker ikke å motarbeide den religionsutøvelsen, stor eller liten, som allerede er i speideren, vi ønsker bare at våre medlemmer skal få delta på speiderleirer, turer, konkuranser og andre fellesaktiviteter sammen med de øvrige speidergruppene i distriktet. Det får de ikke siden de ikke er medlemmer av NSF. De vil ikke ha oss med og slik er det bare.

Til spørsmålet om det kan kalles speiding uten religion så viser bare dette at spørsmålstilleren ikke kjenner spesielt godt til speiderens historie. B.P. startet faktisk speiderbevegelsen som en bevegelse for å forberede unge gutter til militærtjenesten, og å starte en ungdomsforening på den tiden uten å ta med religionen vill nok ha ført til at vi i dag ikke en gang hadde hørt om navnet Baden Powell.

Ellers lurer noen på hvilke tilskudds og rabattordninger jeg sikter til. Stort sett er rabattordningene lokale. Lokale forhandlere gir gode rabatter til speideren, men er man en liten gruppe på utsiden av denne paraplyen så har man lite å stille opp med. Tilskuddsordninger er også i noen grad kommunale og gis på bakgrunn av medlemstall, og NSF motar også store tilskudd fra staten som igjen kanaliseres ut til de forskjellige distrikter og grupper.

Jeg har selv, i likhet med min gamle far, flere år som speiderleder i landets eldste speidergruppe og har også gjennomgått speiderens lederutdanning.

En vis mann sa en gang at det motsatte av kjerligdet er ikke hat, men likegjyldighet, og er det noe det er nok av i samfunnet i dag så er det likegyldighet. Folk følger flokken som sauer selv om ferden går rett til "slaktebenken". Når noen så tar et standpunkt, for eller imot, religion eller andre ting, så er man plutselig en outsider i stedet for at man heller kanskje skulle fått litt respekt.

Så lar jeg speideren være speider for en stund og konsentrerer meg om friluftslivet.

Og angående telt:

Til forumets informasjon kan jeg opplyse at Helsport har innvilget vår lille "speidergruppe" 45% rabatt på alle sine produkter.

Lenge leve friluftslivet.

Det skjedde visst noe med teksten i innlegget mitt som gjordet det litt mer forvirrende enn det som var meningen, så jeg prøver igjen.

Hvis du plasserer flaska horisontalt og tenner brenneren så vil du se at punktet der slangen er festet til pumpa blir liggende lavere enn pumpehendelen. Hvis du så holder i slangen, eller helst slangekoplingen på pumpa, med venstre hånd (forutsatt at du er høyrehendt) og dreier flaska slik at den roterer rundt koplingspunktet så vil dette punktet hvor slangen er festet bli liggende høyere enn pumpehendelen. Da er det bare å gi full gass på brenneren og vente til den slukner.

Ikke driv og bøy på slangen, det liker den dårlig. Den er så stiv at du kan risikere at den knekker, spesielt innerst ved koplingspunktet

"Ble det bedre nå"?

Skogy!

I et forsøk på å "gjøre forvirringen total".

Poenget med å snu flaska på omnifuelen din er at utløpsåpningen for fuel blir liggrnde over væskenivået i flaska. Det kommer da ikke mer brennstoff til brenneren enn det som står i slangen. Når dette er brent opp så slukner brenneren.

Hvis du plasserer flaska horisontalt og tenner brenneren så vil du se at punktet der (forutsatt at du er høyrehendt) og dreier flaska slik at den roterer rundt slangens koplingspunkt så vil punktet hvor slangen er festet bli liggende høyere enn pumpehendelen. Da er det bare å gi full gass på brenneren og vente til den slukner.

Ikke driv og bøy på slangen, det liker den dårlig. Den er så stiv at du kan risikere at den knekker, spesielt innerst ved koplingspunktet.

P.S.

Det er greit at folk er venstrehendte, men er det nødvendig å skjære skiver av brødet i feil ende av den grunn?

Angående farge på bluss så er det riktig at det skal være rød farge på nødbluss. Det som ikke er helt riktig er at det ikke reageres på andre farger.

Det er generelt forbud mot bruk av fyrverkeri utenom fastsatt tid på nyttårsaften. Skal man skyte med denslags så skal det alltid innhentes tillatelse fra politi eller lensmann på stedet.

Brukes det fyrverkeri, spesielt lyskuler uansett farge, så kan man regne med at det kan bli reagert.

Som Hjelpekorpsmedlem på vakt fikk jeg en kveld oppringning fra en person som hadde sett fyrverkeri i et hytteområde i påsken. Spørsmålet var da hva vi skulle gjøre.

En telefon til lensmannen ga klar beskjed:

"Behandle dette som et nødsignal. Finn ut hvor det kommer fra. Lensmannen er på vei".

Etter et par hyttebesøk ble det klart at flere hadde sett dette og en liten krysspeiling ga resultater.

Hytte med fest. Fulle ungdommer, en gjenglemt rakett fra nyttår og ingen fare.

Lensmannen var derimot forbannet og det ble en meget dyr rakett.

De vanlige små pennene går ikke så høyt og lyser ikke lenge, men f.eks. et rutefly som passerer, i full høyde en klart kveld eller natt ser dette veldig godt. Dette vil øyeblikkelig bli rapportert med posisjon for opservasjonen. Til og med et lite leirbål på fjellet etter mørkets frembrudd kan bli opservert og rapportert.

Mår det gjelder redningshelikopteret så har de faktisk utstyr som kan se lyset fra en mobiltelefon på flere kilometers avstand. På dagtid kan et lite lommespeil til å refletere solen med være nok både for fly og helikopter. Jeg har vert med redningshelikopteret til 330 skv. en del ganger og det er utrolig hva man kan se fra luften.

Kanskje noen har tenkt seg en tur til Preikestolen ved Lysefjorden i sommer. Preikestolen er Norges mest besøkte turistatrakasjon.

Ikke fordi turen er spesielt fin eller krevende, og ikke fordi man liker å gå i kø melleom busslaster av små japanere og fete tyskere, men rett og slett bare for å ha vert der.

I så fall så kan jeg anbefale den nye Preikestolen fjellstue.

http://www.arkitektur.no/?nid=119694

Et flott bygg, god atmosfære, hotellrom du sansynligvis aldrig har opplevet maken til. (Hovedsaklig tre og glass) og kokken, spesielt valgt ut av Gastronomisk Institutt, lager mat du sansynligvis aldri har fått på et sted som dette før. (Bestill biffsnadder med berneise og pommes frites, og kinakålsalat med thousand island dressing, og du kan regne med, sansynligvis på en høflig måte, å se etter et gatekjøkken på Jørpeland.)

På stedet er det også bygget opp noen utendørsanlegg, basecamp, hvor barna kan få noen behagelige utfordringer. Disse har jeg ikke besøkt enda, men det kommer.

Jeg var der nettopp, innvitert av Stavanger turistforening, og fikk prøve både rom og mat.

Skal du overnatte i Stavangerområdet så ta fegen over til Tau, (20 min.) og kjør de 19 kilometrene opp til Preikestolhytta. Du kommer ikke til å angre.

Neste gang, en helg i mai, drar jeg opp igjen med hele familien.

Ja selvfølgelig vet jeg at det finnes lette lavvoer, men vi har allerede noen stykker av den typen som ikke er så lette.

De blir litt for tunge til å ha på ryggen. Våre medlemmer er hovedsaklig barn fra 8 -9 år og opp til 14 - 15 års alderen.

Her hos oss er det også lite med skog. Det vi kaller skog ville nok en som kommer østfra kalle en hekk, en treklynge eller noe i den retningen.

Vi ferdes stort sett i og over tregrensa og da er det gerit hvis vi kan bruke små telt som er lette å bære, lette å sette opp og lette å pakke.

Våre medlemmer har også litt liten friluftserfaring, og det er det jeg ville forsøke å gjøre noe med.

Det er i dag ganske mange ting unger og ungdom kan finne på å gjøre på fritiden, og jeg pleier å si at skulle det gå så galt at jeg må ut for å lete etter noen av barna mine så håper jag at det blir i fjellet og ikke i byen. I fjellet kan jeg lære dem å overleve, men mot byens mange farer har jeg lite å bidra med.

Jeg har vert litt med som leder i en liten speidergruppe, men de er så forbannet opphengt i disse Lavvoene. De veier jo et tonn og tar alt for mye plass.

Noen av medlemmene i denne gruppa er blitt så store at de må tilbys noe mer enn pøsepiner og husflidaktiviteter og dette har jeg sakt fra om. Svaret blir da selvfølgelig at jeg blir bedt om å lage et opplegg for disse som er litt mer interessant.

Siden jeg er et aktivt friluftsmenneske så blir det naturlig å satse noe mer i denne retningen.

Nå er situasjonen den at denne speidergruppa ikke har Gud og Jesus med verken som medlemmer eller i programmet sitt og da får de heller ikke være medlemmer av Norges Speiderforbund. De får da heller ikke muligheten til å nyte godt av de tilskudds- og rabattordninger som speideren har og det gir seg igjen utslag i økonomien.

Nå trenger vi 3 - 4 greie telt. to, tre eller fire manns telt, 3 sesong med litt lav vekt. (Jeg får si som min gamle kompanisjef i infanteriet en gang sa: "Der andre kjører der må vi gå, og der andre får forsyninger må vi bære alt på ryggen".)

Er det noen som har noen tips om hvilke telt som kunne passe, og evt. hvor slike ting kan skaffes uten at det trenger å koste skjorta.

Som gammel hjelpekorpsmedlem var jeg en gang med på å åpne en campingvogn hvor to mennesker og en hund hadde tilbrakt natten. Det var vinter og for å holde bedre på varmen så hadde de skuffet snø opp langs veggene på vogna. Inne i vogna var det et propandrevet varmeanlegg og et propandrevet kjøleskap. Da ingen livstegn ble opservert en morgen ble det slått alarm og vogna ble åpnet utenfra. Da var alle som befant seg i den døde. Til og med hunden lå på gulvet som om den sov.

Slike ting er ikke til å spøke med!