REs

kardam skrev:

Hvordan er sikkerhetskulturen blandt kanofolket?

Hvordan den generelle sikkerhetskulturen er blandt kanofolk er det nok ikke så enkelt å vite noe sikkert om, men skal jeg våge meg på å gjette så tror jeg nok at den generelt er meget dårlig. Blant folk flest oppfattes kano nermest som et leketøy som benyttes til kos og småturer i sommerhalvåret. Kunskapene og ferdighetene ligger nok stort sett i det nedre sjiktet, noe man lett ser når man møter andre kanopadlere på tur. (Ta bare en så enkel tingsom å gå riktig inn og ut av en kano. Flertallet kan faktisk ikke det en gang.)

Selv har jeg brukt kano i over 20 år og har også gjennomgått kurs i bruk og sikkerhet.

Når det gjelder kardams spørsmål angående hva vi gjør hvis vi velter i et kaldt fjellvann 200 meter fra land, vil jeg bare si at bare det å havne i en slik situasjon vitner om liten kunskap. Skal vi følge de anbefalte sikkerhetsreglene så skal man alltid, om mulig, padle nær land. Tørre klær pakkes i vanntette poser eller beholdere. Kryss helst ikke større åpne områder, og hvis dette ikke er til å ungå, vær helst flere i følge.

Men hvis man nå skulle være så uheldig å havne i den beskrevne situasjonen så er det nesten umulig å få tømt kanoen og kommet seg ombord igjen på så kort tid at det ikke er ganske stor fare for alvårlig nedkjøling, "hypotermi". Men mye avhenger selvfølgelig av om man er en eller to, hva slags klær man har på seg og hvilke muligheter man har for å få øst kanoen. En kano med bagasje flyter vanligvis veldig tungt i vannet og øsing med øsekar tar fryktelig lang tid om det i det hele tatt lar seg gjøre.

Å svømme til land med en kano full av vann på slep er nok heller ikke noe de fleste kanobrukere vil gjøre med særlig stor suksess.

Jeg var en gang med på å berge en far og en sønn som hadde veltet med kano. De var ikke langt fra land, men sønnen fikk panikk og klamret seg skrikende til ene enden av kanoen. Dette resulterte i at faren ikke klarte gjøre annet enn å holde fast i kanoen som fløt full av vann og i sønnen som det tydelig vis ikke nyttet å snakke til. Han ville nesten ikke slippe taket i kanoen når vi kom til med båt for å dra dem opp fra vannet.

Noen steder sies det at rogna har mye bær for å forberede fuglene på en hard vinter, mens andre steder sier de at rogna ikke skal bære tungt to ganger og mye bær gir en snøfattig vinter.

Det er nok med disse teinene som med værtegn. De varierer fra sted til sted og ofte mener noen at de er et resultat av mange og gamle opservasjoner.

I år har vi hatt en usedvanlig våt sommer og høst. Mange mener det er på grunn av at klimaet endrer seg og at det ikke har vert så ille i manns minne. Men hvor lenge er manns minne?

Jeg er ikke så veldig gammel, men jeg husker godt at vi har hatt både sommer og høst flere ganger før som var så våte at kornrt råtnet på åkeren, bøndene fikk ikke tatt opp potetene og folk i nord skrev i avisene at staten burde supsidiere sydenturer på grunn av en elendig sommer.

Manns minne er vel ikke mer enn et år eller to hvis man skal dømme etter hva vi husker om været.

Slik er det nok også med rognebæra. Noen år er det mye bær og andre år er det lite. Alle frukttrær som ikke blir pleiet av en dyktig fruktdyrker bærer forskjellig fra år til år og det er som oftest sommerværet som bestemmer dette.

Her på Jæren er det nesten ikke snø om vinteren lenger, men rogna har forskjellig bærmengde fra år til år uten at det har noen innvirkning på snøen. Jæren har nok hatt det slik ganske lenge siden det har utviklet seg en egen hareart her. Den blir ikke hvit om vintere, bare grå.

Det jeg derimot ser er at bæra på rogn og hageplanter som. f.eks. kotoneaster ikke blir spist opp av stær og sidensvans lenger. Det ble de alltid før. Svære flokker rensket trærne på noen få dager. Nå er det bare små spredte flokker som kommer innom og bæra råtner på trærne. Dette synes nå jeg er mer bekymringsverdig.

Hvis du skulle komme til å befinne deg på disse kanter.

http://www.akersolutions.com/NR/rdonlyres/4E163AC1-1C96-4661-9C22-E9CD7D59847E/10830/KANOTurforslag.pdf

seventh skrev:

Bare tanken på å velte i vannet med vadere får meg til å grøsse.

Er det ikke en myte at gummistøvler blir så veldig tunge i vann? Tenk bare på hva Arkimedes sa om å senke noe ned i vann.

Vil ikke da også gummistøvler bli lettere når de senkes ned i vann?

I dag finnes det jo også støvler som er laget av forskjellige typer plastmaterialer som flyter.

Jeg har ganske lang erfaring med å bruke kano og jeg bruker stort sett vanlige turklær og tursko.

I tillegg til øsekar kan det også være lurt å ha med en svamp, den er fin til å fjerne det siste vannet med etter at du har øst.

Jeg binder alltid bagasjen fast. Dvs. sekker og lignende. Liggeunderlag og ting som flyter presser jeg inn under setene eller hvis kanoen har et lite overbygg i hver ende så kan slike ting stues inn her.

Skal du padle i elv med sterk strøm så kan det være lurt å stikke beina inn under setet du sitter på eller å sitte på kne, og da kan selvfølgelig ikke liggeunderlaget ligge under setet. Vanntette bagasjeposer er bra.

Det er viktig at bagasjen holder seg på plass hvis du kantrer og får hjelp av en annen kano til å snu kanoen tilbake på rett kjøl. Blir ting hengende under så kan det være vanskelig å snu kanoen i åpent vann.

Tømming i åpent vann skjer lettest ved at to personer i en annen kano tar tak i den veltede kanoen og trekker den på tvers over den kanoen som flyter riktig. Når den ligger med bunnen i været renner vannet ut og den kan snus tilbake og settes på vannet. De som skal padle denne kanoen ligger sansynligvis i vannet og de kommer seg lettest opp i kanoen igjen ved at kanoen holdes fast inn mot siden av en annen kano. Dvs. at kanoene ligger side ved side. Padlerne kan da klatre opp i kanoen på utsiden mens de andre holder imot slik at den ikke kantrer igjen.

Bruk alltid flytevest. Det finnes flere typer og det viktigste er at den er behagelig å ha på og ikke kommer i veien når du padler. (Vanlig gammeldags redningsvest er veldig ubehagelig å padle med.) Ikke bry deg med vektangivelsen på vesten. Alle vester har nok oppdrift. Det viktigste er at den passer.

Er du alene i kanoen og kanoen har faste seter så kan det være lurt å snu kanoen med akterenden frem. Da sitter du litt lengre frem og kanoen steiler ikke så mye. Noen liker også å bruke bobbel padleåre, kajakåre, hvis de er alene. Dette avhenger litt av hvor flink du er til å padle med en vanlig enkel åre. Det renner ofte mer vann inn i kanoen fra en dobbel åre enn fra en enkel som stort sett bare brukes på den ene siden.

Er du litt uerfaren så er det lurt å ta en dag med fint vær å øve litt på velting, tømming, snuing og entring av kanoen. Skulle uhellet være ute så er det greit at alle vet hva de skal gjøre og hvordan.

Lær deg riktig padleteknikk. Da sparer du mye krefter og kanoen går i rett linje. "Kroket ror gir lang fjord".

_________________________________________

-"Kantrer kanoen så berg øksa og la børsa gå". (Kanadisk pelsjeger)

Jeg har alltid brukt høye sko, og har veldig god erfaring med Lundhags, men etter å ha brukt mesteparten av pengene mine på nytt hus, skulle jeg ha nye sko og da ble jeg fristet av et tilbud i en lokal G sport butikk. 1500,- for et par Alfa Hjerkin grip. I tillegg kjøpte jeg et par soler av den typen som varmes og formes etter foten. Disse skoene hadde en god del mer polstring opp langs leggen enn det jeg var vandt med fra Lundhags, men etter en kort sesong så har jeg bare gode erfaringer med disse skoene. Det eneste jeg kan si i negativ retning, hvis det er negativt da, er at de virket litt tyngre enn mine gamle Lundhags, men det blir man nok vandt til etter hvert.

friluft_h skrev:

Er på jakt etter en solid "vanntett" bukse som "puster" bedre enn oljehyre.

Med fare for å hisse på meg noen ihuga Goretex brukere så vil jeg bare si at du ikke bør ha alt for store forventninger til pusteevnen. De aller fleste plaggene av denne typen holder ikke på langt nær det de lover i så henseende, men en del av dem er faktisk ganske vanntette og ganske behagelige å gå i.

Det er vel med klær som med religion. Ingen vil vel være glade for å måtte innse at de har tatt feil, enten de nå har betalt tusenvis av kroner for noe som viser seg ikke å være bedre enn et tilsvarende plagg til en brøkdel av prisen, eller at de har basert livet sitt på en tro som viste seg å være en gedigen bløff.

-Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil.

Det er jo litt fint da at slike områder blir vernet. Den hvite mann i Amerika har jo ellers forsøkt å utrydde og ødelegge alt som var på dette kontinentet. Indianerne er det vel ikke håp for lenger, men bisonen som var på grensen til utryddelse har de tydeligvis klart å redde. Se også hva de har gjort ved Niagarafallene. Nesten hele naturen rundt fossen er skiftet ut med bilveier, parkeringsplasser, restauranter og suvenirbutikker.

Det som vel er det mest spennende med Yellowstone er hva som vil skje når denne enorme vulkanen finner ut at den virkelig vil vise krefter. Det kan i verste fall få konsekvenser for klimaet på hele jorda.

En venn av meg var en gang på en bar et sted i USA, og for å provosere litt hadde han på seg en T skjorte med bilde av en mann med kniv og gaffel som satt på en hval. Under stod det: - I am from Norway, we eat the wales.

Litt utpå kvelden kom det plutselig en lettere beruset amerikaner bort og pekte på T skjorta hans og sa: -That´s nothing, we killed all the indians.

Polardego skrev:

Skal du skyte hardskutt vilt på lange hold så har Remington HD og lignende skudd høyere egenvekt enn bly.

Vil det si at trykket i patronen er tilnermet likt en blypatron?

Jeg har en gammel Pietro Beretta fra midt på 1970 tallet som jeg er blitt frarådet å skyte stål med. Den skal visst tåle leirdueskudd med stålhagl for disse har visst nok mindre ladning.

Jeg har ikke fått jakte småvilt på mange år, men nå begynner jeg å lengte tilbake til høstfjellet. Jeg var innstilt på å kjøpe en ny hagle, men har ventet litt på grunn av de nye registreringsreglene. Min gamle Beretta er ikke registrert av frykt for at jeg da ikke ville få kjøpe en til.

Nå ser det derimot ut til at dette ikke vil være noe problem siden berettaen er så gammel, men kanskje jeg ikke trenger en ny hagle like vel? Hvis tungsten matrix og vismuth har tilnermet lik egenvekt som bly så er vel kanskje trykket i patronen også tilnermet likt bly?

Fin sak det der, men så var det kosen ved kaffebålet da. Ikke mye igjen av den her.

Jeg har flere soveposer og deriblant har jeg en lett sovepose av typen Hel sport Lom. Denne ble i sin tid innkjøpt for bruk på T-hytter, i båt og lignende, men blir også ofte brukt på teltturer på grunn av sin lave vekt. Jeg synes derimot at den er litt for kald til å bruke ute, spesielt på høyfjellet, og har lurt på å kjøpe en som er noe varmere. Men da øker jo også vekta og det ryker fort bortimot en tusenlapp.

Jeg var innom XXL forleden og da så jeg at de hadde en lakenpose i fleece. De påstod at denne posen senket komfort temperaturen med ca. 8 grader for en vanlig sovepose.

Dette kunne kanskje være et alternativ til ny sovepose? Det gir jo mer fleksibilitet i forbindelse med turer av typen telt, hytte, sove ute etc.

Er det noen som har prøvd ut dette produktet eller har noen meninger om hvor vidt dette kan være noe å tenke på.

Det er ikke så lenge siden det var et innslag på tv angående gamle fangstanlegg og redskaper for fangst av rein som var funnet i ura etter at en isbre, husker ikke hvilken, hadde trukket seg tilbake. Dette funnet var veldig interessant for noen arkeologer som kunne spasere over ura og finne godt bevarte ting som lå helt oppe i dagen. Ting de ellers måtte grave i jorda for å fine.

Det er bare en ting jeg lurer på. Hvordan hadde våre forfedre klart å bygge disse fangstanleggene og plassere disse tingene under isbreen.

Kan det tenkes at denne isbreen ikke alltid har vert så stor som den er i dag og kan det kanskje tenkes at det simpelt henn ikke er noen katastrofe om isbreene reduseres eller forsvinner. En del dyrearter kan nok ha stort utbytte av dette. F.eks. kortnebbgåsa har hatt en kraftig oppblomstring de siste åra på grunn av mildere klima.

Skal vi tro på vitenskapen så har landet vårt vert utsatt for 8 istider de siste en million år og det er disse istidene som har laget alle de vakre fjordene våre. Innimellom disse istidene har det vert varmeperioder som har vert en god del varmere enn i dag.

Sansynligvis vil det bare være en fordel for landbruket i den tempererte sonen at klimaet blir varmere, men for menneskene i subtropisk og tropiske strøk vil det sansynligvis være en katastrofe.

Slike ting skjer i naturen hele tiden. Blir en art for dominerende i et område så svarer naturen med å desimere bestanden på en eller annen måte.

Kan det tenkes at det er dette som er i ferd med å skje med mennesket. Vi er blitt så tallrike at vi nesten utgjør en trussel for hele kloden og da er det vel ikke mer enn å forvente at naturens mekanismer virker også på oss.

Selvfølgelig mener jeg ikke at det bare skal være "tut og kjør" for alt som forurenser og ødelegger, men vi skal ikke se bort fra at vi er en del av naturen og at naturen har sin egen lov.

Personlig liker jeg best bukseseler. Da er det jo mulig å få til en viss lufting / skorsteinseffekt i livet, men best liker jeg seler for ellers glit bare buksa ned. Beltet kan jo bare strammes mer, men da blir det for ubehagelig. Kan det tenkes at det kommer av at jeg er en del smalere over hoftene enn over skuldrene?

Det nermeste jeg klarte å komme en brukbar kaffebrygger for turbruk var denne:

http://www.amazon.com/s/qid=1251967672/ref=sr_nr_seeall_12?ie=UTF8&rs=&keywords=cafe%20maker&rh=i%3Aaps%2Ck%3Acafe%20maker%2Ci%3Asporting

"I verste fall etterlater jeg meg en Bache-flaske som lysestake"

Hvorfor en bache-flaske? Hvorfor ikke heller en Camus Elegance VSOP, eller enda bedre en De Luze XO?

Innholdet smaker jo mye bedre og så blir det så mye finere lysestaker.

Hva med forsvarets snøbriller. Jeg har alltid et par i reserve i sekken på vinterstid, sånn i tilfelle rottefelle.

Jo lettere det blir for folk flest å komme seg ut i naturen, jo mere søppel og slitasje vil det bli. Dette er helt klart prisen vi må betale. Jeg tror at uansett hva vi sier eller gjør så er det en eneste ting folk forstår og det er penger. Er noe gratis så er det fritt frem, men hvis f.eks. forsøpling hadde svidd sjikkelig i lommeboken så hadde nok situasjonen vert en annen. (Ja til minimum 50 kroner i pant på engangsgriller!)

Det er nok mer mellom himmel og jord enn noen andre steder, og det er alltid kjekkt med litt spenning i hverdagen, men desverre så viser det seg som regel at alt har en naturlig forklaring.

Når det gjelder både USSR og USA under den kalde krigen så kan man faktisk ikke stole på noe som helst av det som ble offentliggjort hvis det kunne ha et snev av forsvars eller sikkerhetspolitikk ved seg. Noen husker kanskje når det styrtet en ufo i USA, jeg tror det var i Nevadaørkenen et sted, og USA klarte å få tak i to utenomjordiske vesener som skulle ha fløyet ufoen. Det hele viste seg senere å være en gedigen dekkoperasjon for å få verdens øyne bort fra en del andre mer lysskye aktiviteter som de drev med på dette tidspunktet. Sannhetsgehalten i det som kommer fra disse kanter er stort sett avhengig av hvem som til en hver tid sitter med makten. Se bare på USA i perioden med Bush som president. Hvem kjenner vel sannheten om bombingen av World trade center 11. september 2001 med etterfølgende krigføring, og for den del, hvem kenner vel sannheten om hva som skjedde i Chile 11. september 1973 og hvem som stod bak det?

På 50 tallet deporterte Soviet unionen sine "uromomenter" til Sibir og USA drev klappjakt på komunister og tvangssteriliserte ektepar som fikk barn med fysiske og eller psykiske avvik.

Enten makthaverne er fanatisk religiøse, fasister, nasister eller ekstreme på ytterste venstre fløy så er det stort sett det samme. (Enten de nå heter George Walker Bush, Al-Qaeda, Pol Pot, Stalin, Hitler, osv. osv. Historien er full av eksempler.)

"Nei, når noe ser ut til å være for godt til å være sandt så er det som regel det."

Min påstan er at alt har en naturlig forklaring, og når jeg sier alt så mener jeg alt.

Nå er vel størrelsen på hjernen mer avhengig av hvor stor muskelmasse vi har enn hvor inteligente vi er eller hva vi spiser. Neandertalmannen hadde faktisk større hjerne enn oss, men jeg tror ikke han kunne den lille gangetabellen en gang. En stor hund trenger ikke være mer inteligent enn en liten hund fordi om den har større hjerne. Det er visst noe med lagene i hjernebarken som avgjør dette, men det ligger litt i utkanten av mitt kunskapsområde.

Noe jeg derimot er sikker på er at akurat nå på høsten er det mulig å sanke mye mat i naturen.

Derfor tok jeg i dag kanoen min og besøkte et par skogkledde holmer i et nærliggende vassdrag. Folk ferdes ikke så mye her, og de som drar dit gjør det stort sett for å brenne bål, drikke øl og leke seg med paint ball. Dette bærer en del av området tydelig preg av siden disse menneskene stort sett ikke bryr seg om å ta vare på det som vokser her. Derfor tok det meg mindre enn tre timer, padleturen inklusive, å sanke i overkant av 5 kg. fin sopp. Ikke den lille brune som vokser på kirkegården, men stor fin kantarell og noen få piggsopp. Noen av de største var så store som hele handa mi, men noen var også litt "slakke i pelsen" på grunn av all nedbøren vi har hatt den siste tiden. Jeg er kanskje litt konservativ, men jeg plukker kun disse to sopptypene. Trenger jeg spenning i hverdagen så finner jeg den andre steder.

Jeg har også erfart at Real turmat trenger litt mer vann en det som står på pakken, men så har de i alle fall en strek inne i posen som viser hvor mye som skal i.

Jeg bruker aldri drikkeflaske når jeg går på tur og har derfor heller ikke mulighet for å måle vannmengden. Det lengste jeg streker meg er til å ha en tom brusflaske i sekken i tilfelle jeg skulle måtte gå i områder uten vann. men vanligvis er det vann nok der jeg går og så har jeg en trekopp hengende i en snor forran i seletøyet på sekken og når jeg trenger vann så bare trekker jeg ut koppen og drikker fra bekken eller vannet, og etterpå trekker jeg bare i snora og koppen henger igjen fint på plass. ganske grei patent i grunnen. Norsk fjellvann har faktisk ofte lavere bakterieinnhold enn kjøpevann hvis bakterier skulle bekymre noen. (Kjøpevann har som oftest også mer bakterier enn vanlig springvann siden bakteriene vokser i vannet mens det står på lager og eller i butikken.)

Og når vi først snakker om kjøpevann:

Jeg fikk en gang spørsmålet om hvis jeg hadde en stor tank med nesten gratis bensin i hagen. Ville jeg da fylle bensin på en bensinstasjon og betale nesten 13 kr pr. liter eller ville jeg fylle hjemme i hagen? Svaret er selvfølgelig hjemme.

Neste spørsmål var da hvorfor jeg kjøpte vann til barna mine på en bensinstasjon til nesten 50 kr pr. liter når jeg hadde nesten gratis vann hjemme.

Svaret på dette var også enkelt.

Når vi er ute og barna vil ha noe å drikke så betaler jeg gladelig opp mot 50 kr. for en liter vann bare jeg slipper å kjøpe brus eller annen sukker- eller kjemikalieholdig leskedrikk til dem, og for ikke å snakke om Coca Cola som jeg ikke kjøper noe som helst fra.

Er nylig kommet hjem fra en mindre vellykket tur. Fikk noe fin fisk, men ellers gikk stort sett det meste galt.

En av tingene var da jeg skulle lage meg mat og åpnet en pose Chilli Con Carne gra Mountain House.

Siden dette var første forsøk med dette merket så leste jeg selvfølgelig bruksanvisningen på baksiden. Alt var greit helt til jeg kom til setningen:

"Fyll 350 ml kokende vann i posen". Hvordan i huleste vet man hvor mye 350 ml vann er når man bare har en primus og en liten turgryte med seg. Resten av kjøkkenet mitt stod desverre igjen hjemme.

Jeg fant ingen andre ting på posen som indikerte hvor mye vann som skulle tilsettes, bortsett fra vannflaten på posens dekor. kanskje de hadde vert så inteligente at de hadde tenkt det samme som meg, og så ble det så mye vann.

Etter ti minutter var både risen og bønnene fremdeles tørre. Etter 20 minutter var litt av risen og noen av bønnene myke og etter 25 - 30 min. var alt mykt, men da var også maten begynt å bli kald. Vannmengden viste seg imidlertid å være så feil at jeg, i mangel av passende spiseredskap, måtte drikke innholdet fra posen, og da smakte det nesten bare vassen chili.

Er det bare meg det er noe galt med eller er det andre som også har erfaringer med denne typen turmat.

Jeg har sett et par brukbare patenter hvor man fester tuppen på kanoen til sykkelen og lar tralla sitte på midten. Dette skulle jeg nok få til.

Ramme med sykkelhjul for ulent terreng vet jeg ble brukt av noen som krysset Hardangervidda med kano, men problemet er at en slik konstruksjon tar ganske stor plass når den ikke er i bruk. Jeg har fundert litt på saken og mener at det skulle være mulig å lage en konstruksjon som kan settes sammen og demonteres uten verktøy og som ikke blir særlig større enn et fjelltelt når den er sammenlagt. Det største problemet er utformingen av hjulet, men ettersom jeg har ganske lang erfaring med å tenke ut lure løsninger for oljeindustrien så skal jeg nok finne på noe her også.

I en lavvo har du en helt annen luftsirkulasjon enn i de fleste andre fjellteltene. Dette på grunn av den store høyden som gir nermest en skorsteinseffekt. Jeg har flere fjelltelt. "Hustelt", tunelltelt, iglotelt + en Hilleberg akto (er ikke sikker på hvilken kategori som passer best på denne.). Det vanligste er ventiler oppe i endene og noen har også lufting nede hvis duken tetter helt ned til bakken. Det er bare igloteltet som har lufting i toppen, men det blir ofte kondens mot ytterduken selv på sommeren også i igloen. Det er forskjellen i temperaturen på innsiden og utsiden av ytterduken som avgjør om det blir kondens, og det er personene inne i teltet som avgir mest fuktighet. Hvis du har varme i teltet vil du nok oppleve å få en større avdamping fra bakken enn om du ikke fyrer. Varm luft kan ta opp mer fuktighet, men da er det også mer fuktighet som kan kondensere mot den kalde ytterduken.

Ønsker du å spare vekt så ville jeg heller sett om dette kunne hentes et annet sted enn på teltet.

Jeg har også en slik Optimus 111. Også dette en pent brukt militærmodell.

Ulempene med denne er etter min mening, som også tidligere nevnt, lekkasjefare og vekt + litt mer kluss med rødsprit, tennpaste etc. ved forvarming samt litt mer plunder ved fylling av drivstoff. De nye modellene har løs beholder for drivstoff som kan pakkes på utsiden av sekken. Da er du ganske godt sikret mot å få drivstoff i klær og mat, og ved forvarming slipper du bare ut litt drivstoff og fukter en veke like under brenneren og så er det bare å tenne på.

Men du sier at du skal bruke den mest om sommeren og noen småturer om vinteren, og da ville jeg anbefalt en av den modærne multifuel typen som også brenner gass. Jeg har flere forskjellige kokeapparater, men sommerstid er det stort sett bare multifuelen med gassdyse som brukes. De få turene du eventuelt tar vinterstid så vil en multifuel brenner sikkert gjøre jobben uten problemer enten du velger parafin eller bensin. Varme i teltet burde heller ikke være noe problem hvis du trenger det. En slik brenner gir vel ca. 3 kilovatt hvis jeg ikke husker feil.

En vanlig flaggline pleier for min del å dekke de fleste behov. En rimelig, sterk og grei snor som vanligvis leveres i 3mm eller 5mm x 20m.

Hva så med oss menn?

Vi diskuterer i diverse fora, kler på oss dyre klær og fyller sekken med all verdens, og til dels kostbare saker. Er det bare på grunn av at det er nødvendig eller kan det ha en annen grunn?

Det er vel kanskje med damene som med malerier. De tar seg ofte bedre ut med en pen ramme.