REs

Så får vi se om en ti års tid om dere er like skeptiske.

Det er riktig at det ofte er den som ler sist som ler best, men det er også viktig å huske på at vi har fått to ører eg en munn og det betyr at vi skal lytte dobbelt så mye som vi skal prate. Det er derfor viktig også å lytte til skeptikkerne og ikke bare på de som prater og prater uten at noe skjer.

Det som er et faktum er at det for ca. 6000 år siden var nesten isfritt på Grønland. Det var kanskje leirbålene som produserte så mye CO2 den gangen? De siste en mill. år har det vert åtte istider på den nordlige halvkule med is som lå helt ned til alpene. Det er denne isen som har gravd ut alle fjordene våre. Da den siste store istiden var slutt for åtte til ti tusen år siden var det tørt land mellom Frankrike og England og mesteparten av Østersjøen. De første menneskene som kom til Norge kom blant annet fra Ekofiskfeltet som den gang var et tørt sletteland som vi i dag kaller Nordsjølandet. http://www.gamlenaboar.uib.no/bildere_stein/e_stein3_1_5_1bilde1.jpg

http://www.abcnyheter.no/files/images/2008-51/kart_1.img_assist_custom.jpg&imgrefurl=http://www.abcnyheter.no/node/45255&usg=__t-6_qkWPhgvoeVy2gInwBUt1gDE=&h=192&w=250&sz=22&hl=en&start=42&um=1&itbs=1&tbnid=6Iv4gc4OltRJ0M:&tbnh=85&tbnw=111&prev=/images%3Fq%3Dnordsj%25C3%25B8landet%26ndsp%3D21%26hl%3Den%26cr%3DcountryNO%26sa%3DN%26start%3D21%26um%3D1

Mellom istidene hadde vi temperaturer som var en god del høyere enn i dag uten at det var verken biler eller fly, tungindustri eller kullkraftverk.

Det vi skal være klar over er at temperaturen på jorden har forandret seg mange ganger og det har vert perioder både med uvanlig høye og uvanlig lave temperaturer her i nord. At det blir varmere nå er det vel ikke så mange som er uenige i, men hva som er årsaken er en helt annen diskusjon. Jeg mener å huske at den menneskeskapte andelen av temperaturøkningen er beregnet til ca 5%.

En gang på 1970 tallet skulle barna samle konglefrø for å dyrke trær som skulle skaffe penger til å stoppe ørkenspredningen. Så oppdaget man at ørkenspredningen bare var naturlige svingninger i ørkenens utbredelse, prosjektet ble stoppet og en planteskole på sørlandet ble sittende mad tusenvis av små trær som ingen viste hva de skulle gjøre med. Senere kom hullet i osonlaget. Dette skulle visst nok utslette mesteparten av livet på jorden hvis ingen ting ble gjort. mange mente det bare var naturlige svingninger, og nå er det rimelig stille fra den kanten, men osonlaget er som før.

Nå er det CO2 som er den stor stygge ulven og som visst nok vil legge størstedelen av tropiske og subtropiske områder øde hvis vi ikke gjør noe. Og som om ikke det var nok så har vi i den senere tid hatt både fugle- og svineinfluensa som skulle ta livet av bort i mot halve menneskeheten.

Er det noen som husker eventyret om jetergutten som ropte ulv ulv? Sikkert, og er det da så rart at en del av oss som har gått på skolen litt mer enn i frikvarterene blir litt skeptiske. Det er bra at vi vil ta vare på naturen, men la oss få sannheten og historiske fakta på bordet og ikke bare snakke om nåtida.

Mennesket er den mest tallrike arten på jorda. I noen områder klarer ikke jorda å fø befolkningen, mens i andre deler lever vi i overflod og forbruker enorme resurser på rekordtid. At menneskeheten går mot en ende er nok bare en del av naturens gang, akurat som gnagerne i et lemmenår.

Jeg tipper at om et tusentalls år eller to så er mennesket redusert til noen få spredte utryddningstruede bestander som er i ferd med å bli utkonkurert av andre arter. Naturen tar tilbake områdene som menneskene la under asfalt og betong og banen er klar for andre arter til å forsøke å bli den mest dominerende arten på jorda. Jorda har klart seg i flere milliarder år uten mennesket og den vil nok klare noen milliarder år til uten oss før solen blir til en supernova og jorda blir historie.

Ja ja, global oppvarming eller ikke. I dag fikk vi her i Stavangerområdet den første snøen. Etter flere tiår med "ferdigmåket" snø, altså regn, så ser det ut til at vi begynner å få snøen tilbake. De siste tiåra har det vert helt normalt å ha samme vær og temperatur på Sankthans aften som på Julaften. Jeg er så gammel at jeg husker vinteren på 60 og 70 tallet med skirenn og skøyteløp i skoletiden, ski og skøytegruppe i idrettslaget og skiturer uten biltur i helgene. Og så kappkjøring med rattkjelke etter skoletid. Slike rattkjelker med stålmeier og tresete. Etter en brukket arm og to hjernerystelser nektet min mor å reparere min kjelke som ble ødelagt i den siste smellen.

Nå ser hagen vår ut som et julekort men snøtunge trær søm faktisk noen steder bøyer seg mot bakken og ser ut til ikke å klare å bære alt snøen.

Dette er skjeldent syn på våre kanter. Jeg kjøpte nye ski på salg i vår og har ikke fått prøvd dem enda. Får bare håpe at det holder en stund siden de nye skiene har NNN BC binding. Mine gamle telemarksko passer ikke og jeg får ikke tak i nye før på mandag. Eller kanskje noen butikker har søndagsåpent. I disse tider er jo Mammon mye viktigere enn hun der "Maria Josefsen og de" og dette Jesusbarnet som vist nok skal være årsaken til at vi feirer Jul, selv om folk i dette landet holdt midtvintersblot og feiret at sola snur lenge før kristendommen ble tredd ned over hodene på oss.

P.S.

Jeg har foresten pyntet litt og hengt opp en "adventsol" i vinduet mitt, og i morgen får jeg nok ta med ungene ut og hente juletre.

(For de som lurer på hvorfor vi har juletre. Du kan de lese litt her: http://hessel.no/bibelen/jer/10.htm

Du blir kanskje ikke så mye klokere, men jeg som er "hedning" pynter i hvert fall treet med god samvittighet.)

Når det snør og blåser så har jeg erfaring med at det er nok å ha en hette som står litt fram fra hodet. På 50 og 60 tallet ble det laget noen skjermer som ble brukt av de som kjørte moped. Dette var bare en åpen plasthylse som gikk rundt hele ansiktet og ca 10 cm fremover. denne hindret faktisk regn og vind fra å komme inn i ansiktet. Har du en hette som stikker litt frem forran ansiktet så får du litt av den samme effekten.

Når det gjelder briller så er ofte problemet at du går deg varm og svett, og når du stopper så dugger brillene. Dette skjer på grunn av at brillene er kalde og når du stopper så forsvinner den naturlige ventilasjonen som du får mens du går og som hindrer dugg. Dette kan du i mange tilfeller ungå om du vasker brillene med litt såpevann. Da ligger det ofte en tynn såpefilm på glassene som hindrer dugging. Dette kan du teste på speilet på badet. Ellers pleier jo dykkere å sende en sjikkelig spyttklyse i dykkermaska og smøre dette utover glasset før dykking. Selv om dette blir skyllet av , så sitter det nok igjen til at maskeglasset ikke dugger. Jeg vet ikke om dette virker på solbriller. Har ikke prøvd.

Ellers er det viktig å bruke solbriller i snøen, selv om det ikke er sol. Lyset som reflekteres fra snøen er ofte så sterkt at det irriterer øynene. Vi som ikke oppholder oss i snøen mer enn noen dager i året er ikke vandt til dette og det kan lett føre til at du får betendelse, mange små betente punkter, på hornhina. Det er dette vi kaller sveisblink eller snøblindhet. Hvis du ikke har prøvd dette så kjennes det ut som at du har fått fin sand på øynene og det kan ta flere dager innendørs før det forsvinner. Etterpå kommer det veldig lett tilbake, i hvert fall i løpet av de første ukene etter at du er blitt frisk. Polaroidsolbriller er bra. UV filter prioriterer jeg litt lavere siden de aller fleste solbriller som er litt mørke og som føles behagelige fjerner nok UV sråling til å beskytte øynene. ( Det er UV strålene som gjør at du blir brun, og du blir jo ikke brun hvis du sitter innenfor et vanlig vindu.)

Jeg har solbriller fra Bollé som har en slags vindtetting på sidene. Disse er jeg veldig godt fornøyd med.

Hvis posen lekker dun gjennom stoffet vil nok en ny pose av samme type være ganske lik, men hvis det er i sømmene den lekker så kan det være individuelle forskjeller. Det kan være brukt feil trå eller feil nål når den ble sydd. Jeg tror ikke at den vil bli bedre med tiden. Lekker den så leker den.

Gamle dundyner har en tendens til å lekke dun, men nye skal være tette.

Jeg ville reklamert på denne.

Er det sikkert at det er aluminium?

Jeg har et gammelt sammenleggbart drammeglass i et metall som ligner på aluminium, men jeg tror ikke det er det.

Det kan tenkes at det er en slags sinklegering eller noe i nærheten av det vi i dag kaller blikk.

Hvis det er oksyderte groper i bunnen kan det tyde på at det har vert noe i karet som har etset bort noe av metallet.

Du kan jo forsøke med litt stålull av den typen med såpe i. "Svint" tror jeg det heter, men ikke prøv med slikt pulver som vi bruker i oppvaskmaskinen. Det spiser opp slikt metall ganske fort, og hvis du skal bruke det til å drikke av, så ikke drikk Coca Cola i det. En del leskedrikker er så sure, har så lav ph, at de ødelegger slike ting ganske raskt.

Men selv om det er noen sår i bunnen så tror jeg ikke du trenger å være redd for å bruke det. Den mørke fargen som du ser i slike sår er stort sett bare oksydert metall og er vanligvis ikke farlig.

Det er flere årsaker til at villaksen sliter. Ikke bare lakselusa.

For et par uker siden var det et debatt- / innringninsprogram på radioen hvor dette ble diskutert, og da var det stort sett bare lakslusa som ble nevnt.

Jeg tror dette er helt bevisst fra både oppdrettsnæringa og myndighetene. De konsentrerer diskusjonen om et problem som det kan være forholdsvis enkelt å gjøre noe med for da blir det lettere i ettertid å vise til resultater.

Laksen sliter ikke bare på grunn av lus, men også på grunn av at mattilgangen i havet er sterkt redusert, noe som fører til at den fisken som skulle vokse seg stor og sterk i havet sulter og blir derfor mere utsatt både for sykdommer og for å ende opp som mat for andre fisker og dyr.

Naturen er som en lang kjetting hvor alle lenkene er like viktige. Det er det samme hvilken av lenkene som ryker. Resultatet blir det samme.

Noen elver har også vert sterkt angrepet av Gyrodactylus salaris og har blitt "reddet" ved bruk av rotenon. Gyroen er borte, men vet vi egentlig hvilken langsiktig virkning denne rotenonen har på laksestammen? Dette er det vel bare fremtiden som kan gi svar på.

Beskattning av fiskeresursene er også et kapittel for seg. Når forskere roper varsko og anbefaler kutt eller stopp i fisket av en eller flere arter så kan du være sikker på at det sitter en eller annen fisker på en båtripe et sted på vestlandet eller i nordnorge og vet mye bedre hvor mye fisk det er i havet. (Akurat som i politikken. En person som har sittet et par timer på et bedehus vet mye mer om konflikten i midtøsten enn de som har jobbet med dette i årevis.) Og hvem er det som blir hørt og hva er det som er avgjørende når kvotene skal fastsettes og tildeles?

Å stenge elver for sportsfiske kan nok i noen tilfeller være fornuftig, og mange steder gjør også jeger og fiskerforeninger en kjempeinnsats med fisking av stamfisk og klekking og utsetting av smolt, men jeg tror nok i mange tilfeller at dette kan sammenlignes med å sette plaster på en kreftsvulst. Det er ikke her hovedårsaken ligger.

Å lokalisere og fjerne de største årsakene til reduksjonen i våre fiskebestander vil nok koste både penger og arbeidsplasser, men det kan kanskje tenkes at det er den eneste medisinen som virker.

Ja selvfølgelig er det hyggelig at hummeren kommer tilbake, og spesielt for meg / oss som har som tradisjon å spise hummer til frokost på første juledag.

Min kones morfar var hummereksportør og hadde en stor hummerpark på Kvitsøy like nord for Stavanger. Her kjøpte han opp hummer fra fiskerne i distriktet og hadde dem i hummerparken hvor de ble matet en stund før de ble solgt levende til blant annet Holland og Scottland. Noe ble også kokt og hermetisert hjemme før de ble solgt.

En av hans foretningsforbindelser i Scottland driver fremdeles med dette. http://www.murraymcbay.co.uk/about-murray-mcbay.aspx

Hadde vi fisket så mye hummer i dag som de gjorde den gangen så vil jeg anta at hummer bare hadde vert noe vi kunne se på museum.

En liten klagesang på morgenkvisten:

Før jeg ble 16 år fisket jeg fritt i en elv som en gang i tiden var klassifisert som en av landets beste lakseelver, Figgjoelva på Jæren. (Bilde 2 i startinnlegget er fra nedre del av denne elva.) Den gang var det noen som startet med oppdrett av regnbueørret i et anlegg som var bygget på land like ved elva. En diger flom grov ut en av vollene som lå mellom elva og oppdrettsanlegget med det resultat at elva ble full av regnbueørret på fra en til to kilo. Et eldorado for oss guttunger. Vi fisket regnbueørret til den store gullmedaljen. Fisken skulle vekk, og i løpet av noen år så var denne fisken fisket opp. Da dukket det opp et nytt problem. Avrenning fra landbruket førte til at elva var i ferd med å gro helt over av gress og vannplanter, og store resurser ble satt inn for å berge laksen og elva. I dag er mesteparten av disse problemene eliminert, men laksebestanden er også redusert til et minimum. En stor del av årsaken er nok å finne hos oppdrettsnæringen, men hvorfor er det så mye vanskeligere å sette inn tiltak her enn når andre årsaker truet laksen i elva.

På 1960 og 1970 tallet kunne man i løpet av et par ukers sommerferie i Ryfylket få så mye fisk at man hadde mat hele vinteren. Langs kysten og på øyene vrimlet det av kyllinger fra sjøfugl hele someren, men nå er det registrert at sjøfuglenes kyllinger sulter i hjel fordi den eneste maten foreldrene klarer å finne er reker og andre krepsdyr som kyllingene ikke klarer å fordøye. Makrellterna som var et sikkert sommertegn i området er nå så godt som borte.

Selv er jeg nesten oppvokst på saltet og tørket fisk fra Ryfylkebassenget, men i dag er torsken borte og den seien man kan være heldig å få er ofte så overfet av oppdrettsfor at den ikke er menneskemat. Yrkesfiskere i området får ikke levert denne fisken til mottakene lenger. Den er rett og slett uspiselig.

For en del år siden opplevde vi en drastisk nedgang i hummerbestanden, og hvem fikk sjylda? Jo, det ble innført fangstforbud for dykkere, men fisket fortsatte som før.

I de senere åra har kystfisken gått sterkt tilbake, og hvem får sjylda for dette? Jo, det blir innført fangstkvoter for turistfiskere, men det kommersielle filket fortsetter som før.

Det rapporteres fra marinbiologer at fjordarmer hvor det er store oppdrettsanlegg sakte men sikkert dør. Alger, bunndyr og fisk forsvinner til fordel for rask profitt.

Nylig svarte oppdrettsnæringen på kritikken om forbruk av fisk til fór at det ikke var dem, men mat til katter og hunder som var årsaken. ???

Fisket etter tobis, lodde og øyepål er gått så sterkt tilbake at "storfiskere" som Røkke & co. nå har begynt å fiske krill i sørishavet. Oppdrettsnæringen i f.eks. Argentina er kollapset og det eneste norske myndigheter gjør er å diskutere økt eksport av oppdrettslaks på grunn av at argentinsk fisk er ute av markedet.

Det er f.eks. nesten umulig å få tak i vill fisk på butikken. Laks, torsk, piggvar og kveite til tilbudspris, men bare oppdrettsfisk. En av våre lokale kjøpmenn som er kjent for gode kjøtt og fiskeprodukter gikk nylig ut og etterlyste villaks til jul, det var nesten ikke å oppdrive.

Kanskje er det bare jeg som svartmaler eller maler fanden på veggen? Jeg tror ikke det.

Den globale oppvarmingen diskuteres i disse dager av noen av verdens mektigste menn, og Norge taler miljøts sak med store ord og løftede faner. Men kan det tenkes at vi er så opptatt av de store problenene at vi ikke ser at gresset visner rundt beina våre.

Vi er så opptatt av at "Asken Ygdrasil" ikke må dø eller bli hugget ned at vi ikke oppdager at det lille bladet vi lever på er blitt både gult og brunt holder på å falle av.

Hvor mye må til før vi våkner og ser ting i sammenheng?

Jeg bare spør.

- Felen med verden er fremdeles at de dumme er så skråsikkre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil.

Jeg hadde en slik Mauser. En ombygget M98 kaliber 308. Jeg kjøpte den ferdig ombygget, med kikkert og jaktstokk, for noen år siden. Den gang var det et av de billigste alternativene. Kjempebra våpen. Jeg mener bestemt at disse våpnene selges fremdeles. Får du tak i en som er produsert før 1942 så skal det mye til at den er "skutt ut". Det sies at det nesten er umulig å slite ut disse våpnene. Om du skulle velge kaliber 30-06 så er ikke forskjellen merkbar. Det er ladningen og vekta på kula som bestemmer og den kan være lik på både 308 og 30-06. Her i Rogaland skytes det mye rådyr med dette kaliberet, og angående ødelagt kjøtt så er det hastigheten på prosjektilet som avgjør dette. F.eks. så er en 222 et langt finere kaliber, men med en langt høyere utgangshastighet. Dette våpenet ødelegger ofte vel så mye kjøtt som en 7,62.

Nå er desverre denne rifla solgt, men den legger fortsatt rådyr i bakken og tilbakemeldingene fra den nye jegeren er bare positive.

Jeg ble tipset om disse lyktene da jeg spurte en kollega om lykt til sykkelen.

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=596374

Kan også brukes som hodelykter, men jeg synes nok at prisen virker litt høy.

Jeg vet ikke hvor mange kcal du brenner, siden dette aldri har vert noe poeng for meg, men jeg har syklet litt ergometersykkel, og da er det ikke så viktig hvor langt jeg syklet. Jeg pleide å måle treningsøktene i tid og da var det også viktig å holde farten på pedalene. Mellom 90 0g 100 tråkk pr. minutt pleier å være bra, og det er ikke så lurt å legge på for mye motstand, da belaster du bare knærne unødig. Dette gjelder også under vanlig landeveissykling. Alt for mange bruker giret for lite og sykler på alt for høyt gir.

Sykkling skal være gøy, ikke tungt. Det er derfor vi har så mange gir.

Jeg så et program på National Geografic i går angående stråling fra solen, ikke varmestråling, og hvordan dette kan påvirke klimaet på jorden. Det som var mest interessant var hvor lite vi egentlig vet. Vi har sikre data som viser en sammenheng tidsmessig mellom kalde og varme perioder på jorden og stor og liten solflekkaktivitet på solen, men vi vet foreløpig lite om hva det er som skjer og hvorfor.

Når vi ser hvor stor usikkerhet det er blandt forskerne så er det utrolig at våre politikkere kan uttale seg med så stor sikkerhet.

Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil.

essem, jeg tror ikke det er slike aktiviteter og tilrettelegginger det er snakk om her. Det er nok mer aktiviteter som scooter, firhjulinger, motorbåter, fly og helikopter inn over heiene for å tilfredstille ønsker fra folk som selv ikke er i stand til å ta seg frem for egen maskin.

F.eks. Skal vi tillate helikoptertransport til Preikestolen, Gallhøpiggen, Kjerag etc. bare fordi noen mennesker ønsker dette, eller må disse menneskene akseptere sin sjebne og holde seg på veien?

Vi nekter folk å røyke inne av hensyn til de som ikke røyker. Vi aksepterer ikke overstadig berusede personer på offentlige steder fordi de er til sjenanse for andre. Hvorfor skal vi da akseptere at mindretallet skal få bestemme ute i naturen når dette blir til sjenanse for andre utøvere av friluftsliv?

Svikter beina så får du bare akseptere at yngre krefter drar til skogs og skyter elgen. Det er ikke grunn god nok til å få dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel.

Essem, takk for interessang informasjon. Nå fikk jeg utvidet kunnskapen min enda et hakk.

"Finnmarks_odel" nevnte solsystemets skapelse, men jeg har tenkt litt på at det av og til snakkes om universets størrelse og alder.

Her på jorden definerer vi både tid og diverse størrelser i forhold til tiden på jordens rotasjon og i forhold til fysiske avstander og størrelser på jorden.

Menneskets hjerne har problemer med å forstå uendelighetsbegrepet siden den i hele sin utvikling har forholdt seg til forholdene på jorden hvor alt har en begynnelse og en slutt. Uendelig vil da naturlig nok bli definert som f.eks. en strek som stadig flyttes fremover eller en sirkel som stadig utvides.

Universet skal visst være uendelig, men utvider seg stadig. Hva er da utenfor uendelig? (Uendelig + en meter.) Universet er også uendelig gammelt. Hvis ikke, hva var da før universet kom? Altså kan man vel konkludere med at det verken har begynnelse eller slutt og således heller ikke fødsel og død.

Fra en del mennesker, kreasjonister og resligiøse, har jeg ofte fått spørsmålet: Tror du at joren er oppstått fra ingen ting? Ingen ting kan vel bli skapt av ingen ting?

Hvis universet er uendelig i tid og størrelse og ikke har noen begynnelse eller noen slutt, så eksisterer vel verken tid eller avstand i universet, og ser man bort fra den materie, gjenstander og gasser, som svever rundt i universet så er vel universet et uendelig ingen ting.

All materie som finnes i universet må vel derfor muligens ha eksister der, i en eller annen form, i all evighet.

Det jeg da lurer på er om man ikke da kan konkludere med følgende:

Jo, faktisk så kan noe bli til av ingen ting. Rett og slett på grunn av at ingen ting faktisk er noe og at den menneskelige hjerne bare ikke er i stand til å forstå eller forklare dette.

At mennesket ikke er i stand til å forklare ting trenger vel ikke nødvendigvis bety at de ikke eksisterer?

"Tog du an"?

P.S.

Jeg har ikke spist sopp.

Bare en liten ting jeg kom på, akurat nå.

Det vi vet er at den magnetiske nordpolen, som faktisk er sydpolen, er i stadig bevegelse. De siste årene har den beveget seg relativt mye i forhold til tidligere år.

Magnetisk nordpol har betydning for hvordan den elektroniske strålingen fra sola treffer jorda, noe vi tydelig kan se når det er klart vær og nordlys.

Jeg har hørt at aktiviteten på sola kan være en del av årsaken til om temperaturen på jorda skal stige eller synke, men jeg har aldri hørt at plasseringen av magnetisk nordpol som jo tiltrekker seg mye av denne strålingen har blitt satt i forbindelse med temperaturen i nordområdene.

Er det noen som vet noe om dette, eller er det bare jeg som er "ute og kjører" etter en lang og slitsom dag på jobb?

Beklager, programmet gikk den 26.11.09

Temaet ble debattert i programmet "verdt å vite" på NRK P2 i går 27.11.09

Programmet er lagt ut på nettet og ligger i radioarkivet og kan høres når som helst.

http://nettradio.nrk.no/default.php?kanal=p1

Jeg har kommet med et lignende utspill en gang før som følge av at havet fiskes tomt for tobis, lodde og øyepål kun for å produsere fór til oppdrettsnæringa. Dette har også resultert i at bestandene av sjøfugl er i ferd med å bryte fulstendig sammen.

Nå viser det seg også at oppdrettsnæringa ikke takler lakselusproblemet som er i ferd med å vokse dem over hodet. Lakselusa er blitt imun mot alle typer medisiner / gifter som benyttes og er også nå blitt et problem for villaksen. På grunn av for lite mat i havet og mye lakselus i fjordene svekkes villaksbestandene slik at det i en del elver nå nesten ikke finnes vill gytefisk, og når denne i tillegg må kjempe om plassen med rømt oppdrettsfisk så skulle vel varet være gitt.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6882366

Skal vi, som ser på sportsfiske som noe langt mer enn turisme, penger i kassen og inntekter til staten, sitte stille å se på at oppdrettsnæringa med statens velsignelse raserer en av verdens fineste laksebestander. Skal vi stappe i oss genmanipulert overfetet laks mens vi gleder oss over de enorme eksportinntektene denne næringen tilfører landet, eller skal vi snart begynne å bry oss.

Midt på 1800 tallet hadde husmennene på Jæren kontraktfestet at de ikke skulle spise laks mer enn et visst antall dager i uka, men i dag er man heldig om man klarer å fiske seg en middag.

At vi har et klimaproblem er etter hvert blitt akseptert både av politikkere og menigmann, men hva med laksen? Er det pengene eller fornuften som sakal bestemme.

Boykott har vert brukt som virkemiddel i flere sammenhenger. Folket stod skulder mot skulder for å bekjempe aparteid i Sørafrika, og det virket.

Er det ikke også snart på tide med en boykott av oppdrettslaksen?

Spørsmålet blir da hvordan vi ønsker å se laksen vår i fremtiden.

Når det gjelder informasjon, rykter, antagelser, forskningsresultater etc, så er det ikke godt for oss vanlige dødelige å holde styr på hva som er riktig og ikke riktig.

Ingen klok hund biter den handa som gir den mat, og all forskning er avhengig av å få tilført forskningsmidler, altså penger, for å kunne fortsette å forske. For en forsker kan det nok derfor ofte være lett å fokusere på noe og tone ned eller overse andre ting for å tekkes pengesekken. Våre politikkere uttaler seg også nokså bombastisk om klimakrisen, men hva har så de å fare med bortsett fra det de leser på papirene som daler ned på deres skrivebord.

Å fortie sannheten kan være like ille som å lyve, og i den forbindelse kan jeg nevne at jeg, sist helg, var på tur med en geolog. Vi så blandt annet på en stor fredet morene som ligger ved Bråsteinnuten like syd for Stavanger. Denne geologen hadde god kunskap om våre isbreers historie og det var faktisk ganske overraskende å høre hvor gamle, eller rettere sakt hvor unge disse breene er.

Da de første menneskene kom til Norge for mellom 8- og 10 000 år siden så var isen på full fart nordover. Den trakk seg lenger og lenger nord samtidig som det ble varmere og varmere. I en periode var det faktisk nesten isfritt på Nordpolen og Norge var da også fritt for is. De store områdene syd og øst for Ekofiskfeltet, mellom Danmark og Eneland, som blir kaldt Nordsjølandet, ble etter hvert oversvømmet. Senere ble det kaldere og kaldere igjen og det var da våre så berømte isbreer ble dannet.

Hvorfor er det ingen som nevner dette i den debatten som pågår, eller er det kanskje noen som prøver, men blir enten tiet ihjel eller totalt oversett.

Selvfølgelig mener jeg ikke at vi skal se bort fra menneskenes bidrag til den globale oppvarmingen, men var det ikke på sin plass å vise litt edruelighet og innse at det faktisk finnes noe som heter naturlige svingninger og at vårt bidrag ikke nødvendigvis er så stort som vi vil ha det til. Jeg mener en gang å ha hørt ca. 5%.

Jeg har også Omnifuel. Den bråker en del, noe jeg godt kunne ha vert foruten, og så kunne den godt hat en bedre vindskjerm, men ellers har den virket bra under alle forhold.

Hva med Trodla tysdal?

http://www.trodla-tysdal.no/

Hadde det vert kineserne eller et av de arabiske oljelandene som hadde foreslått å gjøre noe slikt så kunne vi kanskje trodd at det kunne bli en realitet, men ........................

Neppe i Berlin.

Jeg har hatt et par stykker slike finnlandshetter. En brukte jeg inne i hetta på tørrdrakten når jeg dykket, og etter hvert ble den så tovet at den var nesten som tykk vadmel. Den ble desverre gjenglemt i varmestua på Hovden alpinsenter for en del år siden. Men nå har jeg kjøpt meg en som antagelig er fra forsvaret. Grønn på utsiden og hvit inni eller omvendt. Denne er nå blitt favoritten.

Det kan nok være lurt å sjekke med tollvesenet angående innport av matvarer. Det er vanligvis ikke like enkelt som å ta inn andre ting.

Det ble nevnt litt tidligere i denne tråden at man bare kunne lage eggeomulett på forhånd og ha den på flaske, men husk da på at holdbarheten på rå egg som er åpnet er ganske kort. Dette kan kanskje også være et problem med eggepulver etter at embalasjen er åpnet.

Mange produsenter av iskrem unngår å bruke egg på grunn av faren for uønsket bakterievekst i iskremen.

Regelverket i Norge er nå det samme som EU. De nye europeiske standardene er gjort gjeldende også her hos oss. Utrolig men sant.

En 15194:2009 som omhandler elsykkel.

Der tillates avvik på 10% slik at maks fart kan være inntil 27,5km/t ved stikk prøver.

Dog maks 5% avvik under sertifisering.

Motorstørrelsen er satt til 250W kontinuerlig effekt, noe som gjør at du kan ha en langt høyere maksimaleffekt.

I tillegg krever En 15194 at elsykkelen skal være ihht. krav 4, 5 og 6 i EN 14764 - produktsikkerhetstandard for by- og trekkingsykler.

Rart at kineserne er så trege med å benytte elsykkel og elmopeder. De produserer jo mesteparten av utstyret som brukes til dette.