REs

Nå har jeg over 20 års praksis fra et aktivt hjelpkorps og når jeg leste beskrivelsen av Martin Bekkelunds førstehjelpspakke så var min første tanke at her har vi med en førsteårs medisin eller sykepleiestudent å gjøre. Våre utrykkningsvesker fra Røde Kors Hjelpekorps var sansynligvis ikke så rikholdige som dette.

Litt i overkant spør du meg. Min førstehjelpspakke får stort sett plass i en normal jakkelomme og inneholder det min erfaring tilsier at jeg kan komme til å få bruk for.

Ting som f.eks. nål og tråd finner jeg helt unødvendig hvis ikke hensikten er å sy i en knapp eller lignende.

Hvis man lærer seg sjikkelig førstehjelp så er det ikke mye man trenger om ulykken er ute. Snakk med en gammel speider eller lignende. Det viktigste å ha med er kunskap og et klart hode. Det er ofte bedre enn et velassortert førstehjelpsskrin.

Ikke bry deg om det. Er skiene et år så er skiene et år uavhengig av når du kjøpte det første paret. Butikken prøver seg i frykt for å måtte erstatte et par ski selv, men hvis du får problemer i butikken så kan du bare ta direkte kontakt med produsenten. De erstatter som oftest skiene dine uten diskusjon.

Jeg hadde dette problemet med en kniv som knakk inne i skaftet. Butikken diskuterte årsak etc., men produsenten sendte meg ny kniv tre ganger uten noen spørsmål. Nå er modellen gått ut av produksjon.

Har ikke noen erfaring med de nevnte produktene, men når det gjelder sovepose til sommerbruk er min anbefaling å ikke kjøpe noe som har opgitt minimumstemperatur over 0 grader. Jeg har en fra Helsport som er oppgitt til +4 grader og den blir ofte for kald.

Av telt så sverger jeg til telt av tunelltypen. Skal du på tur med barn så trenger du god plass i ytterteltet til sko, klær, sekker etc. En del av de utenlandske billige lette teltene egner seg best som leketelt i hagen. Her i landet må du alltid regne med både nattedugg og regn og da er det greit å ha bagasjen under tak.

De ekstra kronene du legger i utstyret merker du ikke etter et par turer like vel. Tenk bare på levtiden til utstyret. Hvis du sammenligner med prisen på en dongeribukse og dennes levetid så vil du se at utstyr til friluftsliv faktisk gir deg mye mer igjen pr. krone.

Jeg har dratt to unger i pulk, ikke samtidig, men med noen års mellomrom og jeg kunne ikke tenke meg å bruke noe annet enn fast drag.

Derimot har jeg vert medlem av Røde Kors Hjelpekorps og dratt både pulk og skikjelke (Magnusen) med tau. Dette har som oftest krevd en til to personer fremme til å dra pluss to personer bak til å styre. Men det går også stort sett greit for en person å kjøre en slik pulk, med passient , i utforbakke. Det er bare å ta begge trekktauene i den ene handa, plassere seg ved den ene siden av pulken, litt forran midten, på nedsiden ved skråkjøring i bakken, innta en lav telemarkstilling, la pulken hvile mot leggen og la det stå til.

Angående stålkanter som løsner:

Dette bør ikke skje. Uansett om skiene er 2-3 år gamle så ville jeg ha reklamert på dette. Et par ski må forventes å vare mye lenger, ved normal bruk selvfølgelig.

Jeg har et par Atomic ski som er mye eldre enn det. Modellen heter faktisk Ullrikken utfor, og ble kjøpt i Bergen for mange år siden. Skiene har vert fine til telemarkkjøring siden de har passe innsving og er passe myke. Skiene må nok sies å være utslitt, men stålkantene sitter fremdeles på.

Angående smøring.

Jeg har alltid brukt smøreski. "Smørefrie ski er for pingler."

- Nei selvfølgelig er det ikke det, men det er ikke så vanskelig å lære seg å smøre tilfredstillende, og skulle forholdene være som de f.eks. var på høyfjellet noen steder i går, da jeg faktisk måtte snu, med ekstrem vind, fokksnø, skare og stedvis is, så går det jo å safe med et par feller.

-For de som er lokalkjente, så forsøkte jeg å gå fra Lortabu til Sandvatn. Brukte over en time opp Lysebekken og et lite stykke inn over flaten på toppen. Yr meldte om vind 8m/s, men det blåste sikkert kuling, vinden stod rett i mot og i de verste kastene var det umulig å gå. Temperaturen var nok ganske nære 0 grader. Snøen la seg som maling på klærne og smeltet med en gang. Til og med min jakke av dermisax måtte gi opp for presset og jeg ble etter hvert gjennomvåt. På toppen var det fulstendig "white out" og da jeg etter hvert kom til at jeg hadde forbrutt meg både mot fjellregel nr. 3 og nr. 7 så fant jeg det klokest å følge fjellregel nr. 8. Jeg snudde.

Men jeg innrømmer villig at det er litt surt å gå på våt påskesnø og ha bommet på smørningen mens andre suser forbi livlig akompagnert av lyden fra sine smørefrie ski.

Nå kom jeg plutselig til å tenke på at de som går på ski i ekstremt kalde strøk ofte bruker en damptett innerpose i soveposen for at ikke fuktighet fra kroppen skal kondensere i posens isolasjonsmateriale og fryse til is.

Dette prinsippet fungerer sikkert også i skoa. En tynn sokk inderst for komforten, en plastpose eller lignende utenpå og så tykke sokker ytterst. Da blir i hvert fall ikke de tykke sokkene fuktige av svette fra føttene.

Dette burde nok fungere i streng kulde eller på snø.

Jeg bruker bare plastposer utenpå sokkene hvis både sko og sokker er blitt gjennomvåte. Da skifter jeg sokker og trekker en plastpose utenpå for at ikke sokkene skal bli våte av fuktighet fra skoa. Problemet med å gå med pastposer i skoa er at svetten ikke kommer ut og etter en tid blir du klam og våt i beina.

Jeg har alltid en liten øks i sekken når jeg er på småturer med barna etc.

Øksa fra Fiskars har for kort skaft og for tungt hode. Dette gir dårlig ballanse og begrenser bruken.

Med forbehold om at dette har blitt nevnt før i denne tråden, (har ikke lest alle innleggene) så kan jeg nevne at Pentax visst nok skal være det eneste merket som har beholdt standardfattningen for optikken. Dette betyr at du kan bruke den samme optikken på de digitale modellene som du eventuelt har brukt på din gamle Pentax ME eller lignende.

Hvis du derimot ikke har hatt et Pentax speilreflekskamera tidligere, så er det relativt lett å få kjøpt billig brukt originaloptikk til Pentax på finn eller via annonser gjennom diverse nettsider eller aviser. Jeg kjøpte for ikke lenge siden en nesten ubrukt original 28mm til min Pentax for 100 kroner. Jeg mener det var nettstedet Foto.no som hadde en test av Pentax digitalkamera med "gammel" optikk og konkluderte med at optikk fra Pentax gir samme resultat enten den er ny eller "gammel".

Nå når dollaren ligger under seks kroner er det sikkert også en del å spare på å kjøpe kamera fra USA.

Hvis du bor i Lyngdal så er du sikkert vandt til å bli innvadert av Rogalendinger hele sommeren, men hva med å reise den andre veien.

Sjekk ut denne.

http://www.akersolutions.com/NR/rdonlyres/4E163AC1-1C96-4661-9C22-E9CD7D59847E/10830/KANOTurforslag.pdf

Hvis det er felgen som er skjeiv så kan du, hvis du ikke kan gjøre det selv, levere hjulet inn til en sykkelreparatør så retter han det. Det er bare å stramme og slakke noen spiler.

Hvis det er navet som er løst så er dette vanligvis bare en justeringssak. (Stramming av muttere på hver side av navet.) Det kan hende at du må skifte et lager eller to, men det er ikke ofte det er nødvendig på et slikt hjul.

Skap uten dører var en god idé. Har planer om å sette opp hyller på en ledig vegg i "fyrrommet" som ukke lenger er fyrrom, men som nå er et tørt og fint rom med bra temperatur p.g.a. varmtvannstanken. Kanskje jeg heller skulle kjøpe noen skap uten dører. Det er jo mye enklere og så blir det jo mye mer plass og bedre oversikt.

Jeg lurer bare på hva det var som smeltet bort de åtte istidene som har vert her de siste en mill. år. Det var jo denne isen som grov ut våre vakre fjorder, og hva var det som gjorde at vikingene hadde det så mye varmere enn oss? Det var kanskje klimakvoter de handlet med når de fór rundt i Europa med sine langskip. Det må da ha vert en grunn til at de kaldte verdens største øy for Grønnland.

Jeg bare spør.

REJOHN

Ja det var kanskje her du skulle vert.

Jeg er ikke så kjent med forholdene lenger sør nå vinterstid, men jeg gikk en gang fra Brusand til Bore, men det var på sommeren. Elers er det ganske fint å finne et stykke med mye stein når det er sjikkelig uvær. Jæren er flott i godt vær, men når naturkreftene virkelig tar tak og nordsjøen dundrer inn i fjæresteinene da føler man virkelig hvor liten man er i forhold til naturkreftene.

Adler mente at det bare var å sparke ut kona, men hun er jo mor til mine to sønner jeg tror ikke de er enige med Adler. Selv synes jeg ikke at det er noen god løsning. Da måtte jeg kanskje selge huset og kunne risikere å ende opp med en liten leilighet, og hva er nå så mye bedre med det. Det bør jo kunne gå å finne en annen løsning. Jeg er ikke av den typen som alltid tar den letteste veien, men er glad i en og annen utfordring i ny og ne.

Det er litt rart. Jeg tror faktisk at det er litt med koner som med barn. Når man får barn så får du noen i huset som først tar nattesøvnen fra deg, så tar de fritiden din, så skifter du ut den dyre superlette sykkelen med en solid sak med barnesete eller tilhenger og du risikerer å løpe rundt i butikken for å handle mat med sykklehjelm og sekk, så tar de pengene dine og du skifter ut din aerodynamiske muskelmaskin med en familievennlig stasjonsvogn, siden overtar de bilnøkklene og er ute halve og hele nettene mens du sitter hjemme og bekymrer deg uten å få sove, og når de endelig er ute av huset så ender du opp som barnevakt eller gratis arbeidskraft ved husbygging etc.

Alt dette og så må du faktisk innrømme at du ikke ville vert uten.

Slik er det nok med kona også. Hvor galt det enn kan høres ut, så hadde det kanskje vert verre uten.

Dessuten er jeg ikke så veldig frustrert over situasjonen, jeg trives stort sett bra, men jeg har registrert at jeg ikke er alene som har det på denne måten.

Kanskje jeg bare har en drøm om å ha mitt eget "gutterom" hvor jeg kan være i fred med mine interresser. Hvis jeg var alene som Lisa86 så hadde det sikkert vert noe annet som manglet.

Som turleder i Turistforeningen har jeg hatt med en del damer og menn på tur som er som Lisa86, singel, og det er jeo ganske hyggelig, men i noen tilfelder så har det også skjedd at de har møtt opp for å dra på tur som singel, og etter turen så var det tydelig at singellivet nok stod for fall.

Det har også vert turer hvor jeg helt klart kunne si som en engelsk kollega på jobben en gang sa: "If my wife had not been merried you could have had all of me". Men rett skal være rett. Man får dele likt.

Det er litt rart, at jeg som liker system, også på jobb, og som så lett iriterer meg over at ting flyter omkring uten system, skal ha det på denne måten, men det er vel den gamle leksa. Du vet det er alltid skomakerens barn som alltid har de dårligste skoa".

Kjell Gunnar ser frem til å få kjellerstua ferdig, men hvis du har familie så er nok mulighetene store for st du ikke blir alene i kjellerstua di, og kanskje blir det faktisk andre som overtar og så blir det du som må banke på for å komme inn.

F.eks. så er jeg den typen som liker å sette meg i badstua etter en god tur. Min kone liker ikke badstue, og derfor er badstua vår blitt til lagerrom og er fullt opp med esker som ikke har vert rørt på et par år. (Kanskje de bare kunne kastes?) Badet utenfor badstua bruker jeg når jeg har vert ute og syklet og her henger jeg også sykkelklærne mine, men når det er gjester som bruker gjesterommet så må sykkelklærne ut for da skal det pyntes med håndklær, såper og diverse shampoflasker i matchende farger.

Ja, ja, Jeg er jo bare en mann, og det er ikke lett å være menneske, de kan prøve de som vil.

P.s.

Nå er vel deltakerne på dette forumet stort sett spredt over det meste av landet, men hva om de som hadde anledning, en gang på sommeren, planla en tur til samme stedet? F.eks. Gallhøpiggen, Glittertind eller lignende. Gjerne et sted med gode innkvarteringsmuligheter for den delen av familien som liker Ekornes bedre enn Bergans og Norrøna.

Da vi, for ca. fire år siden kjøpte oss nytt hus hadde jeg store forhåpninger om hvordan jakt, fiske og friluftsutstyret mitt skulle organiseres og lagres.

Huset hadde 6 soverom og tre av disse ble naturlig nok tatt i bruk til soving. Så ble et rom innredet til gjesterom og så var det min tur.

Et rom med to doble garderobeskap ble så innredet med en stor kontorpult i vinkel langs to av veggene. Så ble friluftsklær og diverse andre friluftseffekter plassert systematisk i garderobeskapene og i hyller på veggene. På pulten ble det plass til PC (to stk.) og god plass til fluebindingsutstyret.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke lenge etter blir rommet fylt opp med symaskin, sysaker, permer med all verdens papirer, hobbyartikler fra Panduro etc. etc. Innholdet i garderobeskapene blir presset sammen i ene enden av skapet til fordel for finkjoler som er blitt for små, bunader og pelser som er arvet og kjøpt og som ikke kan henge hvor som helst i påvente av passende vær. (Noe det er forferdelig lite av her på vestlandet.)

Tilværelsen blir litt kummerlig, så jeg beslutter å ominnrede soverom nr. 6.

Det blir nytt gulv, nytt på veggene og et stort garderobeskap. Etter en tur på IKEA blir det en ny stor vinkel skrivepult, godt med arbeidslys pluss lave hyller og skap langs veggene. En liten tv med innebygget dvd-spiller til "Lars Monsen" og en radio til friluftsmagasinet og bluesasylet etc. etc. Et kjempebra rom for oppbevaring av friluftsutstyr, våpenpuss, fluebinding og "surmuling". (Furterom tror jeg det kalles på Østlandet, men her på Jæren kalles slike rom og små grillhytter gjerne for "Poddebu".)

En del av friluftsutstyret blir møysommelig plassert inn i skaper og hyller og freden senket seg igjen over fars fritidsaktiviteter.

For å gjøre en lang historie kort:

I dag har jeg en halv meter med bordplass til fluebinding. Resten er overtatt av diverse klipe og lime aktiviteter, hobby og skolebøker, gavepapir, parfyme og toalettartikler som kona selger i slike home party greier på kveldene.

Ja, ja, Jeg har jo kjellerstua, den kunne jo brukes. 30 kvm med stor åpen peis, stor tv og stereoanlegg og gode stoler. Fint å sitte foran peisen å sjekke over fiskeutstyr etc. når vinteren gjør utelivet utrivelig, men kjellerstua flyter av diverse tvspill, bilbaner, lego og diverse annet leketøy og er oppholds- og lekerom for mine barn med venner.

Jeg har en liten snekkerbod hvor jeg har plassert inn et dobbelt garderobeskap. Her har jeg nå fiskeutstyr og diverse små friluftsting. Utenfor snekkerboden er en liten gang. Her satte jeg inn en liten benk, slagbenk tror jeg det kalles. En slik hvor det er en del lagerplass under lokket. Den rommer den delen av whiskysamlingen min som jeg bare serverer til utvalgte gjester. Ellers var det noen hyller og noen knagger så her var det mulig å få inn noe av mitt friluftsutstyr.

For ca. et år siden bygget vi om kjøkkenet. Et alt for lite kjøkken ble dobbelt så stort og et alt for stort grovkjøkken / vaskerom ble halvert. Dette førte til at fryseboksen måtte flyttes og hva var vel mer passende enn å sette den i gangen utenfor snekkerboden.

Nokk en gang måtte far på flyttefot.

Nå har jeg noe av det utstyret som tåler mest i en hylle i garasjen, primus og kokekar i et skap på kjøkkenet til kjellerstua, noen klær, redningsvester og seilerdress, i et skap på gjesterommet, fiskeutstyr i snekkerboden, noen klær, ullundertøy ullsokker og diverse vinterklær i plastbokser med lokk under sengen, Fritidsjakker og bukser som ikke brukes så ofte i skapet på rommet hvor jeg startet og som nå betegnes som kontoret, termos, kopp og tallerken i skapet på grovkjøkkenet, soveposer, liggeunderlag, ryggsekker, telt og ski på det kalde mørke loftet og etter at vi kastet ut en stor gammel oljefyr til fordel for en varmepumpe med varmtvannstank så har sko og støvler havnet inn i fyrrommet. Mine antikke fiskestenger som skulle prydet veggene i kjellerstua er pakket bort i en eske på loftet.

Min kone er ganske grei. Hun forteller meg alltid hvis hun skal ut på noe, enten i forbindelse med jobb eller på fritiden.

Jeg derimot spør alltid om det passer at jeg jobber overtid eller tar meg en fisketur eller lignende. (Ser du forskjellen?)

Nå trór jeg at jeg vet hvor jeg har alt utstyret mitt bare jeg får tenkt meg om, men hvorfor har det blitt slik? Hvorfor har fars interesser og aktiviteter lavere prioritet enn resten av familien og hvorfor er det alltid jeg som gir meg?

Er jeg for snill eller for lite flink til å markere mitt revir?

Er vi som driver et aktivt friluftsliv rett og slett snillere og mer omtenksomme enn andre?

Kanskje, ikke vet jeg, men kanskje noen andre vet.

I hvert fall hadde det vert interessant å høre hvordan andre oppbevarer sitt friluftsutstyr. Det er ikke sikkert at alle har like god plass som meg, og da kan det tenkes at noen har noen lure tips å komme med.

Jeg har en Rottefella spade av denne typen, Sterk og god spade, men det er riktig at den ikke er serlig god til å kutte ut blokker til f.eks. å bygge iglo av, men den er god til å grave snøhule med.

http://www.oslosportslager.no/produkt/snospade-4918.aspx

Godt nytt år.

Like før jul ble Stavangerområdet velsignet med mer snø enn vi visst nok har hatt på 40 år. For noen var dette helt topp, mens for andre nesten en katastrofe.

Vel, jeg liker snø og vinter og like før nyttår begynte temperaturen å krype, for oss, unormalt langt nedover den blå skalaen. Nyttårsaften måtte jeg likevel ha meg en liten luftetur mens huset ble gjort i stand til feiring, og valget falt på sjøkanten fra Tungenes fyr og sørover. Her var det faktisk lite snø og lett å gå. Solskinn og klart kaldt vær. Litt isete, men ellers greit. Etter en stund satte jeg meg ned, fant frem termosen, tente et lite bål av noe drivved og koste meg over å være her, helt alene, på en så fin dag.

Det var en del fugler i området. Mest ender. Stokkand, krikkand, ærfugl, toppand, toppskarv og så var det faktisk en liten flokk med praktærfugl. Den er det ikke så ofte jeg ser. Det var fjære sjø. og i strandsonen var det en del småfugler som ikke var så lette å identifisere. Sikkert noen slags sniper eller sandløpere eller noe i den klassen.

Men det som undret meg var at det også fremdeles var både vipe og storspove. Jeg ville trodd at disse var reist sørover for lenge siden, men nei. Noen holder tydeligvis stand selv om det er full vinter. Vipa er jo på en måte Jærens nasjonalfugl, men jeg synes nå at storspoven er en av våre mest maiestetiske fugler like vel. Det varmet faktisk ganske godt å høre skrikene fra storspoven mens snøen og kulden prøver å ta kvelertak på oss. Håper bare at været holder seg så det kan bli noen flere turer både denne helgen og videre fremover i vinter.

For å håndtere dette problemet så kan det være greit med noen få basiskunskaper:

Pusteevnen til f.eks. en jakke er avhengig av flere ting. Stoffets permeabilitet (gjennomtrengelighet) er avgjørende for hvor mye fuktighet som slipper gjennom, og så er temperaturen viktig. Den fuktigheten som skal ut kommer ikke ut hvis stoffet er for tett eller hvis temperaturen er for lav på utsiden. Fuktigheten eller difusjonen som det heter på fagspråket, kan gå gjennom de fleste porøse materialer. (Den går f.eks. lett gjennom en husvegg som ikke har plastmembran.) Denne fuktigheten skal tas opp av lufta på utsiden, men hvis denne er for fuktig eller det er for kalt så skjer ikke dette. Er det for fuktig så kan det danne seg et dugglignende lag på utsiden av klærne, men er det for kalt får man kondens på innsiden. Fuktigheten som kommer fra kroppen er damp som har tilnermet kroppstemperatur og når denne fuktigheten treffer en kald flate så blir det kondens uansett hva slags materiale denne flaten er laget av. (Modærne membran eller gammeldags bomuld.) En ytterjakke som ikke slipper fuktigheten ut vil føre til at man etter hvert bygger opp et "damptrykk" i klærne på innsiden. Etter hvert som dette trykket øker, eller enklere forklart mettningen av fuktighet i lufta som er i underbekledningenstigen stiger, så tar lufta opp mindre og mindre fuktighet og det blir da avsatt mer og mer fuktighet i underbekledningen.

En gammel og velprøvd måte å unngå, eller redusere dette på er ved den såkalte "skorsteinseffekten". Dette går ut på at man kler seg slik at man får sirkulerende luft fra område knær / hofter og opp til halsen hvor lufta kan slippe ut. Bruk bukser som ikke sitter stramt rundt livet. Bruk bukseseler, ikke buksebelte. Bruk romslige klær som underbekledning og bruk en romslig annorak. Åpne opp i halsen eller gjerne ned mot brystet når du går, da slipper overskuddsvarmen og dermed også mye av fuktigheten ut. Knapp igen når du tar pauser slik at du ikke blir kald. Suppler gjerne med en ekstra genser når du tar lengre pauser. Blir du kald så avsettes det mer fuktighet i klærne enn om du holder deg varm. Luftas evne til å holde på fuktigheten er større når den er varm enn når den er kald.

Folk klarte seg bra i fjellet før vi fikk skalljakker og superundertøy også.

Jeg mener det var Ragnar Torset som lå på Svalbard og testet utstyr før han skulle gå over Nordpolen. Da ble goretexen vraket til fordel for bommull. Det ble for mye kondens og is på innsiden.

En av mine kammerater lå en vinter i Canada for å klatre. De lå i telt. Han hadde en fóret goretex jakke. Det frøs is mellom fóret og ytterstoffet og resultatet ble at han sprettet ut hele fóret og brukte jakken uten.

Ikke for å starte noen diskusjon angående uttøying, men nytten av dette diskuteres faktisk både innen idrett og fysioterapi.

Jeg ødela mine knær for to år siden på en ukestur med for tung sekk. Slitt menisk var diagnosen fra fysioterapauten.

(Min fysioterapaut har jobbet ved toppidrettssenteret og har vert fysioterapaut for det norske landslaget i friidrett.)

De rådene jeg fikk var:

Hvis sykkel, ha lett tråkk, 85 - 95 tråkk pr. minutt. Bruk giret.

Ikke styrketrening av den typen hvor du sitter og presser ut med beina. Unngå belastning av knærne.

Ikke knebøy med vekter, men bevegelse av den typen hvor du sitter med beina / knærne i 90 grader og bøyer oppover. Bøy fra 90 grader og opp mot strake bein med vekt over anklene. Hold fotbladene i ca. 5 grader ut til siden.

Når du går i trapper er det også lurt å svinge fotbladene ca. 5 grader ut til sidene. Da belaster du musklene mer en kneleddet.

Et slikt rundt ballansebrett er billig og bra og kan brukes hjemme når det måtte passe.

Ungå å bli kald på knærne. Bruk gjerne en knebeskytter i ull eller lignende. Den typen som er laget av neopren og som f.eks. håndbalspillere bruker kan ofte bli for stram hvis du bare skal forebygge. Det er viktig med god blodsirkulasjon.

Men den beste forebyggingen er å ikke ha for tung sekk og ikke gå den korteste / bratteste veien i motbakkene.

Jeg hadde en gang en Mercedes stasjonsvogn. Meget god, men også veldig dyr. Ikke kjøp gammel Mercedes. Da får du bare dyre verkstedregninger og rustproblemer.

Kjøpte så en Volvo V70. God bil dette også, men noe av det dyreste jeg har hatt rent driftsmessig. Jeg har i tillegg hatt både Mazda, Jaguar og VW.

Volvoen er nå moden for utskiftning, og jeg har sjekket både med en del forskjellige verksteder og med NAF testestasjon, og konklusjonen er klar. Den bilen det er desidert minst feil og trøbbel med er Toyota Avensis. Driftsutgiftene er ofte like viktige som innkjøpsprisen.

En slik stasjonsvogn burde, i henhold til din beskrivelse, tilfredstille det behovet du har.

Jeg har vert aktiv innen friluftsliv siden midt på 1970 tallet og har vert aktiv medlem av Røde Kors Hjelpekorps siden 1973. Et hjelpekorps med fjellredning som hovedaktivitet. Har også vert med på å lage og å gjennomføre forskjellige kurs og utdanningsprogram med hovedvekt på redning og friluftsliv sommer og vinter innen røde kors hjelpekorps. Er aktiv sportsfisker, småviltjeger, sportsdykker, turskiløper, syklist og i de siste årene også speiderleder og turleder i Turistforeningen.

Med denne bakgrunnen klarer jeg ikke helt å kjenne meg igjen i beskrivelsen til Anders34, men hvis han mener at det finnes dårlig kompetanse på dette forumet og at det er bedre kompetanse andre steder så har han sikkert rett i det, men ikke dra alle over samme kammen. Det er nok like stor spredning i kompetansen andre steder som på dette forumet og spesielt hvis vi tenker på de som tjener penger på å selge friluftsutstyr. (Man er ikke automatisk en god kokk fordi om man selger gryter.)

Men selvfølgelig så er det like viktig å kjenne sin begrensning som å vite hva man kan.

"Det viktigste er ofte ikke bare å ha kunskap men å vite hvor kunskapen finnes."

Amelie00.

Pass bare på at de ikke selger deg slike ski som kun passer i oppkjørte spor. Det blir lett som å kjøpe en sportsbil med lavprofildekk hvis du planlegger å kjøre "Off road".

Sev gikk jeg sykemeldt hele sommeren i år, og har derfoer mye å ta igjen. Oppkjøringen har begynt, og de høyest prioriterte turene er turer med telt og fiskestang i områdene mellom Haukeli og Setesdal. Jeg liker å gå alene, men jeg har et par sønner som kunne ha godt av litt frisk luft og et lite avbrekk fra Playstation og PC spill. Noen av turene blir nok av den grunn ikke de helt store utfordringene, men jeg kunne tenke meg at de kanskje kunne få med sg en eller to topper som de kan skryte litt av på skolen etterpå. F.eks. Snønuten og eller Vssdalseggen.

Ellers planlegger jeg tur til Island neste sommer og da blir selvfølgelig fiskestanga med. Vi skal besøke en ivrig sportsfisker som bor nord i Akureyri og jeg ser veldig frem til denne turen.

Jeg har ikke hatt noen virkelig "Worst-case scenarios". Kanskje fordi jeg alltid er forberedt på slike ting eller så har faktisk "lykken vert bedre enn forstanden".

En gang hadde jeg arrangert en tur for noen av mine kollega på jobben. I korte trekk gikk den ut på å kjøre til fjells fredag kveld, overnatte på en T-hytte til lørdag, gå over fjellet til en teltplass hvor det på forhånd var dratt inn noen kanoer som skulle brukes på tilbaketuren ned elva søndag.

I løpet av ca. 15 minutter lørdag morgen løsnet hele solen fra den ene av mine militørstøvler, noe som kunne satte en stopper for hele turen, men tilfeldighetene ville det slik at jeg, noen dager i forvein, hadde kjøpt et par nye Nokia jaktstøvler (gummi) som på grunn av at jeg ikke alltid er så ryddig av meg, fremdeles lå i bilen. Turen ble bare forsinket med ca. en time og jeg gikk hele turen på gummistøvler.

En annen tur som jeg heldig vis ikke deltok på ble fortalt meg av en kammerat da jeg var i millitæret.

De var to kammerater som skulle på fisketur. De tok buss et par timer for så å gå tilsvarende lenge for å komme til fiskevannet. De hadde med seg telt og utstyr for et par dager. De fikk et forferdelig regnvær, ingen fisk og etter kort tids fisking bestemte de at de ville gå hjem igjen. Gikk de raskt nok tilbake til veien kunne de kanskje rekke en buss hjem. På turen tilbake ble de både trette og sultne, men siden de ikke hadde tid til å stoppe for å spise så spiste like godt den ene av dem innholdet i en pose fruktsuppe, rett fra posen, mens han gikk. Dette førte selvfølhelig til at han ble dårlig og hele innholdet kom opp igjen, men de nådde bussen. Endelig på plass i bussen så sovnet de begge to, og da de skulle gå av så hadde noen stjålet en helt ny fluestang som lå på bagasjehylla i bussen.

Dette må vel kunne sies å være en mislykket tur?

Beklager, den siste linken virket visst ikke helt. her er en ny. Håper den virker.

http://images.google.com/imgres?imgurl=http://www.abcnyheter.no/files/images/2008-51/kart_1.img_assist_custom.jpg&imgrefurl=http://www.abcnyheter.no/node/45255&usg=__t-6_qkWPhgvoeVy2gInwBUt1gDE=&h=192&w=250&sz=22&hl=en&start=42&um=1&itbs=1&tbnid=6Iv4gc4OltRJ0M:&tbnh=85&tbnw=111&prev=/images%3Fq%3Dnordsj%25C3%25B8landet%26ndsp%3D21%26hl%3Den%26cr%3DcountryNO%26sa%3DN%26start%3D21%26um%3D1