REs

20 timer siden, Lompa skrev:

Hva er en sti, om ikke slitasje?

En sti som bare brukes av gående vil ha en helt annen konsistens enn om det også blir syklet eller ridd med hest. En sykkel i ny og ne langs f.eks. en T-merket løype / sti vil ikke bety noe, men om dette utarter seg så blir ofte underlaget først sporet av sykkelhjul og så blir det løst og gjørmete. Vi her noen slike stier / løyper her i nærområdet og disse er dårlig egnet for andre enn syklister. Men selvfølgelig kan alle stier karakteriseres som slitasje, men en vanlig sti som benyttes av gående forblir ofte en sti og påvirker ikke omgivelsene i særlig grad.

I mitt nærområde så sykles det en del i naturen og dette, i likhet med hesteridning,  sliter veldig på stier og tråkk. Fotgjengerne vil ha syklene bort fra stiene og da henvises de til egne stier, akkurat som hestene, og etter en tid så ser disse stiene ut som et gjørmehull. Et sted laget syklistene en egen løype utenom de vanlige stiene, og da dette ble oppdaget så ble det rabalder. Dette var ikke lov. Hva løsningen på dette har blitt vet jeg ikke, men i nære turområder er det et stort konfliktpotensiale mellom syklister og fotturister. Et frislipp av elsykler vil nok øke denne belastningen betraktelig.

Litt annerledes blir det nok på fjellet. Der er det større områder og belastningen vil nok bli fordelt over et større område, men det er ikke tvil om at det i dag, selv uten et stort innslag av sykler så utsettes noen områder for ganske stor slitasje. Med introduksjon av elsykler så tror jeg ikke at vi trenger å forvente å se så mange elsykler av den typen med lett bakoverlent sittestilling og korg på styret, men en del av den terrenggående typen vil det nok bli. Belastningen blir nok størst i nærområdene hvor det er gode lademuligheter. Men med dagens batteriteknologi så skal du ikke se bort fra at det vil være mulig å ta noen dager på f.eks. Hardangervidda med elsykkel. 

Nå har jeg ikke studert det nye regelverket, men hvis de åpner for elsykkel så kan vi vel regne med at det kommer andre elektriske kjøretøy også. Dette vil nok kunne være bra for de med bevegelseshemninger som da lettere vil kunne komme seg ut i naturen, men dette åpner også for en omgåelse av f.eks. snøscooter forbudet.

Noen eksempler:

Elektriske terrenggående firehjulinger:

Kjøretøyer for bevegelseshemmede:

Men også noe for de som bare liker å leke i snøen:

Og transportkjøretøy:

Mulighetene er mange hvis bare lovverket blir romslig nok. Vi har jo sett hva som har skjedd med vannscooterne.

Hvis det er anorakk du skal ha så virker Fjellreven Iceland som et av de bedre alternativene. Den lange glidelåsen fra halsen og ned gir gode luftemuligheter og lommen på magen vil sannsynligvis havne under hoftebeltet på sekken. Den minner litt om min gamle Bergans anorakk og denne ble jeg så glad i at jeg ikke har klart å kaste den selv om den er utslitt for lenge siden.

20 minutter siden, Bjørn J skrev:

Det høres ut som noe lignende som de Biltema selger. De er tykke og stive, og vanntette: http://www.biltema.no/no/Fritid/Jakt/Klar-og-beskyttende-utstyr/Gaiters-2000031080/
Jeg har ikke prøvd dem, bare sett på dem på butikken, og de virker svært solide.

Litt vanskelig å se fra bildene hva slags stoff de er laget av, men det står at det er PVC-belagt polyester/nylon. Jeg har hatt noen fra Berghaus som ligner litt, men de var ikke vanntette over skoen. Kanskje jeg skulle stikke innom Biltema en tur og se på dem.

Skinnlappen på siden har jeg sydd på selv for å beskytte mot stålkantene på skiene. Det ble en del kutt i den ivrigste Telemark perioden.

Sommergamasjer må være vanntette. Goretex, Dermizax eller vanntett nylon. Jeg hadde en gang et par fra Dalesman som jeg kjøpte i Skottland før en tur til Ben Nevis. De var av vanntett tykk nylon, hadde glidelås og borrelås bak og var så stive at de stod oppe uten at jeg strammet snoren rundt toppen. Disse ble jeg veldig glad i og reparerte og sydde dem gang etter gang for å bevare dem så lenge som mulig, men en dag måtte jeg innse at nok var nok. Synd men sant.

Her er et eksemplar av mine seler. fremme fungerer det greit.

Men bak er lærstroppen skiftet ut med en skolisse. Dette ble gjort på en tur etter at det nesten var blitt gnagsår på ryggen.

9 timer siden, Mareng skrev:

Fjellreven bukseseler med knappefeste. Krever at du syr på knapper på buksen der du vil feste bukseselene. Men det virker som en svært god løsning!

 

Knappene til slike seler trenger ikke å være så store. Jeg har endt opp med skjorteknapper på en av mine bukser.

Pass bare på at knappene ikke kommer rett under hoftebeltet eller bæresystemet på ryggsekken, der hvor det er lite naturlig polstring inn til bein. Det har jeg opplevd og da lå et par av knappene, en på hofta og en bak, og gnagde på hoftebeinet. Dette er ikke særlig behagelig. Etter en tid så blir det som å gå med en stein i skoen. For min del så ble det å sprette av de aktuelle knappene.

Lærstroppen som vises på bildet er sydd sammen til en rund form. Spesielt bak, under ryggsekken kan dette lett føre til at den ligger og gnager. Mitt råd er å teste dette ut før du legger ut på langtur.

Da går det vel ikke lenge før vi kar risikere å møte på doninger som denne utenfor Turistforeningens hytter. 

Til sommerbruk så tror jeg at jeg ville gått for noe i nylon, Goretex eller Dermizax. Bomull blir veldig fort gjennomvått. Noen gamasjer har bare en strikk under skoen. Denne slites fort ved sommerbruk og ryker av. den kan lett erstattes med en lang skolisse. Det har jeg gjort på alle mine. Ellers er det noen som har en kraftigere bred stropp under skoen. Denne holder nok en del lenger, men er vanligvis vanskeligere om ikke umulig å skifte hvis den ryker.

Gode gamasjer er dyre, men hvis du vil ha en billig, men ganske god gamasje så burde du kanskje se på disse fra Outnorth. Jeg har ikke erfaring med dem, men de ser ganske solid ut. Velg størrelse ut fra skosmørelsen din.

http://www.outnorth.no/urberg/outdoor-gaiters#Black

http://www.outnorth.no/outdoor-research/men-s-rocky-mountain-high-gait#Black

http://www.outnorth.no/outdoor-research/cascadia-gaiters#Black

Eller denne:

http://www.outnorth.no/sea-to-summit/alpine-gaiters#Black

Jeg har ofte brukt en liten Maglight, eller en Maglight kopi. Denne er veldig grei siden den fungerer som en vanlig liten lommelykt når du trenger det og når du skruer av toppen / reflektoren så kan den henges opp i teltet som en mini lysekrone.

10 timer siden, a_aa skrev:

Hjemtur fra jobb over Lyderhorn igjen, denne gang med en stopp på nedstigningen der jeg for aller første gang fikk prøvd StS foldekjelen min for en ettermiddagskaffekopp. Kjelen var egentlig bursdagsgave fra bruttern for nesten et år siden, men pga misforståelser og viderverdigheter fikk jeg den ikke fysisk før i juleferien nettopp. Det ble god kaffe i alle fall  Å bruke winter gas var vel egentlig bare ubetenksom sløsing, værstasjonen i Bergen målte rett under 10 °C kl 16 i dag  

Nær sagt som vanlig vinterstid var det nesten bart på den bratte oppturen fra sør, mens på turen ned mot nord var det bortimot obligatorisk med gode brodder, stedvis var stien en bred elv av is og glasert berg. Men det blir jo bare bagateller når man nettopp har drukket en nytrekt kopp kaffe til solnedgangen  

Heldig du som har en sånn flott vei til / fra jobben. De fleste andre veier til og fra jobb er vel mest preget av bilkø.

Akkurat nå, TheSleepwalker skrev:

Den likposehistorien føler jeg jeg har lest en del rundt om kring nå 😂

Det kan godt hende at andre også har opplevd dette,  men for min del så skjedde dette i 1974 eller 75 på et vinterkurs i regi av Rødt Kors Hjelpekorps. Denne politimannen var faktisk dobbelt uheldig siden han også hadde med seg en sjeferhund som syntes at det var veldig kjekt å være  på tur. Den løp rundt og hilste på alle som var med og plutselig så løp den rett på en som stod og kuttet noen kvister med en samekniv. Det endte med et solid kutt i hundens snute og da var det bare å tilkalle en snøscooter og få både hund og eier til dyrlege. Hundens snute ble sydd og både hund og eier fikk en natt på fjellstua hvor også soveposen ble tørket. Tredje og siste natt ute kunne politimannen derfor gjennomføre med tørr sovepose. 

4 timer siden, Tor-Erik-L-77 skrev:

Hovedproblemet med dette er at fukten fra klær/sko inne i soveposen vil forflytte seg ut og inn i selve posen. Kanskje ikke et problem for noen få netter men om det blir mange netter så vil til slutt posen bli veldig våt. Med syntetisk pose har du littmer å gå på kontra dunpose.

Riktig,  det er vanligvis ikke noe problem på kortere turer, men jeg var på en snøhuletur en gang der det var med en politi. Han trodde han hadde vert veldig lur og hadde tatt med seg en likpose til å ha utenpå soveposen. Det gikk greit første natten,  men neste kveld var soveposen stivfrossen. Kroppen avgir ganske mye fuktighet i løpet av en natt og litt fuktige klær til eller fra gjør ikke så stor forskjell. Jeg bruker alltid innerpose inne i posen og et grvlingtrekk på utsiden når jeg sover ute vinterstid.  Polfarere bruker difusjonstett innerpose, plastsekk, inne i soveposen for å unngå våt sovepose.

1 time siden, REJOHN skrev:

Grillen var på plass på lørdag - antakelig etterlatenskaper fra nyttårsfeiring. Det ligger stort sett alltid "rester" igjen på toppen etter nyttår....

Jeg mener det fikk navnet Bymarka da STF kjøpte eiendommen. De hadde store planer om at dette skulle bli Stavangers utfartsområde. Jeg var selv på tur , først med båt og så på beina i området, på 50 tallet.

Kan eplene være det vi kaller "galeple" - skikkelig sure og ikke spiselige. Jeg  har aldri førsøkt å spise disse. De ligner for mye på "galepler".

Jeg tror eplene er det som før ble kalt "surapal". De fleste gårder og husmannsplasser hadde et sånn epletre og slike små sure epler er også kjent helt tilbake til vikingtiden. De fant slike epler i Osebergskipet eller Gokstadskipet hvis jeg ikke husker feil. Gallepler er vel slike runde eplelignende kuler som blant annet lages på eikeblad av eikegallvepsen.

8 minutter siden, Prebb skrev:

Jeg har ikke prøvd noen andre bomullsanorakker enn denne, men jeg kjøpte den primært fordi jeg ble overtalt av bomulls fortreffeligheter på vinteren. Etter første vintertur med den ble jeg egentlig ganske skuffet. Siden jeg svettet mye på ryggen ble jakken gjennomvåt og frøs til is i løpet av natten. Prøvde å riste den fri for is, men det var håpløst. Hver gang jeg tok den på meg om morgenen måtte jeg tilbringe en god halvtime iskald på ryggen, og etterhvert våt. Begynte å fryse hver gang jeg stoppet og tok av sekken siden jeg var konstant våt. Hadde bare en liten lett sekk med termos og dunjakke siden jeg trakk pulk. Heldigvis tok jeg med en annen vanntett jakke som jeg byttet til etterhvert. På den frøs riktignok kondensen og svetten også, men den var bare å riste av. Ulltrøyen under ble dog ikke mindre våt, men den tørket opp stortsett hver dag.

Kunne godt tenkt meg å prøve en av fjällrävens toppjakker som anorakk no. 8, men jeg tror bruksområdet er noe snevert for meg. Da må jeg i så fall ha med meg en tynn regnjakke i tillegg.

Hvis du sover ute vinterstid så bør du kanskje ta klærne med i soveposen. Jeg har hatt mange vinternetter i telt og da tok jeg alltid klærne med i soveposen. Tykke ullplagg  ble lagt underst i soveposen og tynnere plagg ble lagt på oversiden av kroppen. Ytterbekledning, som den gang var av bomull, ble lagt over det hele eller mellom innerpose / lakenpose og sovepose. (Jeg legger meg aldri "rund", dvs. med de samme klærne på som jeg har brukt hele dagen.)  Til og med skoene hadde jeg i soveposen hvis de var fuktige og det var utsikter til lav nattetemperatur.

En gang det hadde vert nedbør og temperaturen hadde ligget og vippet mellom pluss og minus, avhengig av hvor høyt vi var i terrenget, og bomullsanorakken var ganske våt, glemte jeg den på utsiden av soveposen. Neste morgen var temperaturen -7 grader og jeg kunne ta på meg en stivfrosset anorakk. Den var ganske stiv, men også ganske vindtett, men så ble det mildvær igjen ut på dagen og da kan du vel tenke deg hva som skjedde. 

Hvis det er kaldt så vil de fleste skalljakker kondensere på innsiden og så vil denne kondensen etter hvert trekke inn i ull eller fleece som du har under. Min erfaring er at bomull slipper mer kondens ut og jeg har opplevd at det har frosset rim på utsiden av bomullsplagg. Men hvis du bærer sekk så vil du alltid bli svett og våt under sekken. Dette er det nok svært vanskelig å unngå, uansett hva du har på deg. Det vil alltid være viktig å prøve å ventilere ut svette for å unngå kondens, men med det seletøyet som er på dagens ryggsekker så blir nok ikke dette så lett å få til.

42 minutter siden, r.u.mad skrev:

Det er slik alle trykkbrennere for parafin og andre brennstoff fungerer. Man får ikke fyr på paraffin før den har blitt blitt overført fra flytende til flyktig form (hvis dette er riktig terminologi å bruke), og dette vil skje ved enten oppvarming eller forstøvning.

Forstøving og fordamping er vel ikke helt det samme? 

Ved brannslukking med vann så brukes tåkesprøyter som forstøver vannet for å få så stor åverflate som mulig for å få raskest mulig fordamping.  En liter vann kan da bli omgjort til ca.  3000 liter damp.

Når du brenner gass i en multifuel brenner så trengs det en helt annen dyse enn når du brenner parafin,  og en ren gassbrenner har en "difusor" i stedt for dyse. Parafinen i multifuelen forstøves  vel i dysa og går over i dampform når den brenner. Hvis parafinen går over i gassform før den går ut gjennom dysa så burde vel denne dysa være lik gassdysa på multifuelen? Men brenneren på disse gamle primusene er jo konstruert anderledes enn brenneren på en multifuel, så det kan godt tenkes at du har rett. 

Dette er bare et lite ukvalifisert resonnement, men i mangel av noe annet fornuftig å gjøre så må jeg nok foreta litt ukvalifisert forskning også. 

1 time siden, Mareng skrev:

111 forvarmes slik at brenneren blir såpass varm at drivstoffet fordamper til gassform før det forlater dysen.

Er du sikker på dette? 

Dette må jeg nok sjekke ut. 

13 minutter siden, Tessatroll skrev:

Eg hiv meg med umiddelbar effekt på denne forklaringa! #sjokoladetillunsj

Jeg er også litt "smal i skjæret", men dette gjør seg helst utslag i sorpe og søle på innsiden av leggene fra skoene og opp til knærne. Kanskje jeg har litt muskler i stedet for fett i lårene?

Sjokolade skulle vel ikke være verre enn annen mat med mye karbohydrater, men forholdet mellom energiinntak og energiforbruk skal visst ha en viss betydning har jeg hørt. Men dette er vel fysikk eller skolelærdom og slike ting beskjeftiger vi oss helst ikke med, i hvert fall ikke på fritiden.

På 17.9.2017 den 21.28, can skrev:

Min siste flamme

Den var fin. Jeg har en sånn i garasjen. Hva bruker du til å pusse den med? Jeg begynte å pusse litt på min for en tid siden, men fant ikke noe som dugde. Var litt redd for å bruke stålull på grunn av faren for riper.

4 minutter siden, 2_o'Clock_Man skrev:

Jeg gjør omtrent samme erfaring som can med min Manaslu #96, bestilt fra www.primuskongen.no.
Sendte inn følgende spørsmål:

"[...] jeg har kjøpt en Manaslu #96 fra dere. Men lurer på hva som anbefales av drivstoff til denne? Kan jeg bruke renset bensin? Lampeolje? Hva mer?
Er det noe drivstoff jeg IKKE bør bruke? (Tenker på ufullstendig forbrenning, ekstrem eksplosjonsfare, sotdannelse, etc)"

og fikk til svar:

"1) les bakpå bruksanvisningen
2) parafinprimuser skal fylles med parafin. Vanlig fyrinfsparafin er det beste men du kan også bruke *fritidsparafin og *tennvæske

*ikke alt er like bra

Du må IKKE bruke lampeolje eller såkalt renset parafin !!!!

Husk å pumpe på skikkelig trykk. Om trykket er lavt blir det fortere tett i dysen. Se instruksjonsvideo på youtube https://m.youtube.com/watch?v=ug_JCc2ocrM"

 

Forsøkte med Fritidsparafin fra hylla på Esso (se bilde) :
Resultatet ble stadig lavere/ujevn flamme og trinnvis nedslukking etter 3-4 minutter. Og forvarming med rødsprit ble behørlig foretatt. Dysa ble staket med medfølgende nål flere ganger mellom forsøkene. Men etter flere forsøk ga jeg opp. 

Burde jeg forsøke med tennvæske istedet? I så fall, hvilket merke? Eller bare returnere brenneren? 

Heldigvis hadde jeg gassbrenner og en beholder med Primus Winter Gas med meg og fikk varmet mat og lunk i teltet i 12 graders kulde gjennom to overnattinger.

  

 

Det høres ut som det jeg har opplevd på Optimus 111 ved bruk av lampeolje. Etter hvert som brenneren blir varmere så reduseres flammen, blir gul og til slutt dør den med en fresende lyd. Jeg antar at dette kommer av at drivstoffet går over i gassform i stedet for små dråper som disse brennerne er konstruert for. Vanlig fyringsparafin pleier å fungere best. Jo fetere drivstoffet er jo senere går det over i gassform og da vil jeg anta at vanlig fyringsparafin, den typen som ble brukt på slike parafinovner med veke om folk hadde i husene sine, og som ble levert fra en tankbil, er den beste. Den soter sikkert litt ekstra, men det er kanskje ikke så viktig.

21 timer siden, Bjørn J skrev:

Noen av anorakkene som selges i dag har glidelås på en eller begge sidene, det gjør av- og påkledning enklere, og kan også brukes til lufting. Men det at anorakker flest må tres over hodet ser jeg ikke på som noe problem, det er knapt nok et irritasjonsmoment.
I den tiden jeg gikk på lange vinterturer (gjerne opp til 14 dager på høyfjellet) hadde jeg kun bomullsanorakk som ytterplagg, en klassisk rød av ukjent merke (antagelig også noe med Fjell.......  . I uvær satte jeg mest pris på den store hetta og ikke minst pelskanten rundt - den er gull! Stor kengurulomme har plass til det utroligste, og håndlommer lenger ned ble sjelden brukt siden de kom i veien for hoftebeltet til sekken. Den anorakken hadde skrittstropp, men jeg tror ikke den ble mye brukt. En strammesnor nederst på anorakken kan være kjekt for å snurpe den litt sammen.
Jeg er enig i at anorakken bør være romslig i størrelsen for å ha plass til tykke isoalsjonsplagg under.
Etter hvert kjøpte jeg en slik Norrøna anojakke som du viser bilde av, men jeg ble aldri glad i den. Tett stoff og god hette, men for tung og upraktisk (særlig lommene irriterte meg). Den henger i skapet ennå, klar for salg

Det er kanskje litt smak og behag. Jeg var veldig godt fornøyd med den gamle modifiserte anorakken, spesielt fordi den hadde lang glidelås i front som ga gode luftemuligheter og den nederste lommen med åpning på hver side var perfekt til å ha vindvotter og lue i, men som nevnt over så var den litt i trang, spesielt i ermene. Men jeg like den nye anojakken best. Ja den er litt tyngre, men jeg synes ikke at jeg merker noe til det når jeg har den på. Jeg savner kanskje den store lommen foran, men det er ikke nok til ikke å bruke den.

Matforgiftning er ofte ganske akutt.  Tid fra inntak varierer ofte noe avhengig av om det er bakterier i maten eller gift i maten som er forårsaket av bakterier som er årsaken,  men aktivt kull pleier å ha en ganske god effekt, og så er det viktig å drikke mye,  spesielt ved diaré.

13 timer siden, REJOHN skrev:

Da var det antaklig ikke så langt fra at vi kunne hilse på hverandre. Jeg gikk opp rundt 11, og møtte 3 svensker som lurte på om det var en annen vei tilbake til bilen. Jeg nevnte Matisrudlå, men var ikke siker på om det var is i stien. Jeg anbefalte å vente på de jeg kunne se kom der fra... Det kan ha vært deg.

Hadde du blå jakke?

Jeg så en person på toppen av Bjørndalsfjellet da jeg stod på Mattisrudla og før jeg nådde dalen i bunnen av Bjørndalsfjellet så så jeg en person, muligens med blå jakke, som var på vei ned stien mot Gramstad.

P.s.

Det er vel snart skiføre til Blåfjellenden?

5 minutter siden, dsk skrev:

Du får noe tennpasta på tube, eller kan bruke litt av en esbit, det kan bli mindre søl.   Låsoljeflaske er greit for spritdosering.

 

dsk

Denne fungerer glimrende.