REs

Hvis du ikke liker Hasle kanoene så kunne du jo prøve en kano i aluminium. De er lette å padle og lette å bære, men de tåler lite vind. Det er ofte en sammenheng mellom vekta på kanoen og stabiliteten og følsomheten overfor vind.

Kano uten seter kan være et problem siden mange produsenter bruker setene til å stive av kanoen med.

Jeg padler en del alene, og da kan jeg være enig i at setene ofte er litt i veien, særlig hvis du står på kne og padler. Når du er alene er det også ofte greit å sitte noe lenger fremme i kanoen slik at den ikke steiler så mye, eller så kan du jo legge bagasjen fremme. Det hjelper litt.

Brukte kanoer kan være veldig vanskelige å få tak i. Det er nesten aldri noen som selger en gammel kano. Bortsett fra Ally som det av og til er mulig å få kjøpt brukt. De andre ligger bare og "støver" ned i en eller annen hage, i vannkanten eller utenfor hytta. Det beste er nok å bruke øynene os hvis du ser en som ser litt forlatt ut så er det sikkert mulig å finne eieren.

Det lå en slik kano, gul og fin, delvi dekket av høyt gress og store hekkplanter i hagen til en av naboene mine. En dag klarte jeg ikke å holde meg lenger og gikk inn for å høre om den var til salgs. Da husket plutselig den gamle mannen alle de fine turene han hadde hatt med barna sine i denne kanoen, ringte sine voksne barn, og en to tre så var kanoen igjen på vannet med en liten familie og forhåpentligvis mange fine turer forran seg.

Men jeg fikk ingen ny kano. (Men jeg har jo to velbrukte Haslekanoer fra før, men de ligger i et naust i et vann nesten en halv times biltur borte. Jeg ville ha en kano i vannet der jeg bor.)

Har du prøvd å la kona sitter bakerst?

Det er mye viktigere at den som sitter bakerst behersker riktig padleteknikk enn at den som sitter forran gjør det. Et gammelt ordtak sier at "kroket ror gir lang fjord".

Lær deg riktig padleteknikk så slipper du å padle i sikk sakk, du slipper å skifte åra fra side til side og du sparer også mye energi. Mange tror at det bare er å sette seg ned i kanoen, stikke åra i vannet og padle i vei, men sånn er det bare ikke hvis du skal litt lenger enn en liten sving langs stranda.

Er generelt skeptisk til alle "membrantyper", både klær, sko eller hva det nå måtte være, som i følge selgere og produsenter skal være pustende, vanntette og kondensfrie. Ingen har enda klart å lage noe som bryter de fysiske lovene og jeg har prøvd ganske mange rare produkter opp gjennom tidene.

To mennesker i et lite telt høst og vinterstid. Vis med den membranen som holder regnet ute uten å kodensere så skal jeg "spise" den.

Jeg sverger til lette telt med dobbel duk. Det pleier å være godt nok i massevis for den typen aktivitet som drives av over 90% av norske friluftsfolk.

Jeg har også et hjemmesydd hvitt spisstelt som min mor og far laget til en sykkeltur tidlig på 1950 tallet. Det kondenserer ikke og så blir det nesten ikke vått når det regner. Er det små regndråper så går de rett gjennom nesten uten at teltduken blir våt, men inne i teltet, vått som i en vaskemaskin.

Et lite tips til ferske kanobrukere.

http://www.o-fagspatruljen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=80:korleis-snu-ein-velta-kano&catid=42:tips-og-triks&Itemid=88

Ut fra de krireriene su stiller så ville jeg ha gått for teltet fra Fjellreven. Teltet er tett nok i regnvær, har god plass både i innertelt og yttertelt og det har jevn høyde i hele lengden. I fjord kjøpte jeg fire stk Fjellreven Scout III til en liten speidergruppe som jeg er med på å lede, og disse teltene virker helt greie. Gunstig pris, men ikke av de letteste og litt liten tetting mot bakken, men det betyr mindre om sommeren.

Sjekk denne. Her er noen tips om telt pluss en test av tremannstelt.

http://www.o-fagspatruljen.no/index.php?option=com_content&view=section&layout=blog&id=6&Itemid=55

Eller så har du jo Viking Anaconda gtx eller også noen forskjellige modeller av Viking Boa. Ellers fikk nettopp Viking Suburban Boa positiv omtale i siste nummer av Friluftsliv.

I denne kategorien finnes det flere typer sko å velge i. Det lureste vil nok være å ta seg en prøvetur i flere butikker. Her betyr nok passformen mer enn forskjellen i egenskaper.

Jeg er ikke så kjent i dette området som du beskriver, men stort sett så er regelen i norske fjell at du nok vil finne drikkevann de fleste steder. Personlig pleier jeg ikke å bære med meg vann på slike turer, men en tom 1/2 liters brusplaske kan være greit å ha i tilfelle det skulle være ekstra tørt eller at du skal krysse områder hvor du vet at det ikke er vann. Da kan du ta med deg litt vann for sikkerhetsskyld. I de aller fleste tilfeller så kan du drikke alt vann som finnes i disse områdene. I noen av disse områdene ser det ut til at du kommer ganske høyt og da kan det tenkes at det kan være litt lite vann i korte perioder, men min erfaring fra nesten 30 år med fjellvandring tilsier at en halv liter vann i sekken vanligvis er nok.

Det ser ut til at det er en fin tur du skal ut på, håper du får fint vær. Selv har jeg i sommer planlagt å ta mine to sønner, 10 og 15 år, med meg en tur opp til Galdhøpiggen, plus at min eldste sønn ønsker å gå trappen som kanskje er europas lengste, 4444 trappetrinn fra Flørli i Lysefjorden. Og hvis ikke dette skremmer ham bort fra fjellet så ser jeg store deler av Ryfylke og Rufylkeheiene fra mitt stuevindu så det er bare å velge.

Et endukstelt går ganske bra sommerstid, men om vinteren er det ikke like greit. Når du sover i telt i minusgrader så får du kondens uansett hvilke materialer teltet er laget av. Kondensen fryser på innsiden av ytterduken og ved den minste berøring så drysser det iskrystaller ned fra duken. Hvis du har et enkelt telt så får du dette inn i teltet, men hvis du har et dobbelt så drysser isen ned på innerteltet og fortsetter ned på bakken mellem de to dukene. Når du river teltet er det bare å ta av ytterteltet og riste det fritt for is. Jeg har mange netter i telt vinterstid, og ville ikke vurdert et enkelt telt til dette formålet. Det som også er en fordel vinterstid er at teltet har slike "stormklaffer" nederst mot bakken. Når du legger disse ut og graver snø over får du en veldig god tetting mot vind og vær. Viktigst for telting i snøen vil likevel være plass. Du trenger mer plass enn om sommeren. Et firemanns telt blir lett et 2 - 3 manns telt om vinteren. Og så er det veldig greit med et rommelig forrtelt hvor du kan lage en god kuldegrop som i beste fall kan brukes til å stå i når du skifter klær. Ellers kan du bruke denne gropa til å lage mat eller tørke klær.

Sommerstid kan et enkelt telt fungere like bra som et dobbelt. Da er det jo oftest bare beskyttelse mot regn og vind som teller, og så er ofte vekta litt viktig når du skal ha det på ryggen.

Dette har vert diskutert før og noen mener at det reduserer soting mens andre er uenige. Det som derimot er sikkert er at effekten av rødspriten reduseres på grunn av at noe av enegien går med til å fordampe vannet. Du kan blande ut spriten på samme måte som du blander ut drinken, i brenneren eller rett i flaska, men det er sikker enklest å treffe rett blandingsforhold hvis du blander i flaska. Hvilken prosentandel du skal bruke vet jeg ikke sikkert siden jeg stort sett bare brenner rein rødsprit når jeg en skjelden gang bruker spritbrenner. Kanskje lurt å ta en test hjemme først.

Ørretfiske i fjellet: Bruk lett utstyr og tynn sene (lettspinn).Stang med slukvekt 2 - 10 gram og snøre 0,15 -0,20. Er det klart vann så bruker du blank sluk / spinner og er vannet mørkt så bruker du kobber eller mørke farger. På høyfjellet er gult og svart ganske bra. Fisker du med flue og dupp så er et tips å montere flua i en liten opphenger en liten meter forran duppen. Da unngår du at flua surrer seg rundt snøret når du kaster. noen mener også at dette fisker bedre enn om flua henger etter duppen. Hvis du bruker flue kan det være lurt å åpne magesekken på den første fisken og ta ut mageinnholdet sammen med litt vann i et hvitt lokk eller lignende. Da ser du hva fisken beiter på og kan velge redskap etter dette.

Husk også at i klare fjellvann er fisken like lettskremt som fuglene som oppholder seg langs vannet. Vær veldig forsiktig når du går ned til vannet. Sjul deg bak steiner eller busker / trær. Hvis du tramper ned til vannet og hopper ut på den ytterste steinen så skremmer du fisken langt vekk og du kan spise Real Turmat til middag.

Hvis det er mye småfisk som vaker etter innsekter så kan det være lurt å vente til det blir mørkt og småfisken slutter å vake. Da kommer ofte storfisken inn på grunna for å spise restene.

Jeg har vert med på flere slike leteoaksjoner og i farten husker jeg bare en hvor savnede ikke ble funnet. Det var en dansk skoleklasse på tur og en av elevene forsvant. Jeg tror ikke han ble funnet noen gang i det hele tatt.

Ellers tror jeg nok dette ser ut til å være et slikt tilfelle hvor savnede vil ha gode muligheter til å komme til rette. Kort tur, bra med utstyr og fjellvandt person.

For de interesserte er det bare å følge litt med på lokalnyhetene i området, Dagbladet følger sikkert ikke opp saken uten at det ender med en katastrofe.

Kan jo se litt på denne testen også http://www.friluftsliv.no/files/image/pdf/000019.pdf

Jeg sjekket denne testen for et par år siden og da stod valget mellom Hilleberg Akto og Helsport Ringstind 2. Valget falt på Hilleberg som ble kjøpt fra UK. Ferdig levert på døra mi hjemme i Stavanger kr. 1700,-, Jeg er kjempefornøyd, men luftingen kunne kanskje vert litt bedre. Ringstind 2 er så og si lik og jeg hadde sikkert vert like fornøyd med dette teltet.

Kjøpte nylig en lett turbukse på Turistforeningen. En slik til å ta av beina på hvis det blir for varmt. Betalte kr. 700,- Ganske bra siden tilsvarende bukser fra Fjellreven og Bergans koster tusenlappen + - i butikkene.

Jeg har vokst opp med Ajungilak soveposer. Iglo og Iglo tvinn var ganske populær i den tiden da jeg var en ung idialistisk Røde Kors Hjelpekorps medlem. Jeg mener å huske at Iglo tvinn var mørk blå og Iglo var lys blå. Guttene kjøpte mørk- og jentene lys blå siden disse kunne festes sammen til en stor pose.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å kjøpe Ajungilak igjen, og denne posen fra XXL fristet faktisk meg også.

Her kan du kanskje spare en tusing.

http://www.completeoutdoors.co.uk/Ajungilak-Sphere-Spring-195cm-Sleeping-Bag

Komfortemperaturen bør minst være 0 grader. Jeg har en pose fra Hel sport som har komfortemperatur +4 og ekstremtemp. 0 grader og det er for lite for telt. Det går greit hvis du har ulltøy å ta på deg, men det kan bli litt for kalt uten. Soveposen fra XXL så jo fin ut, men så var den også ganske mye dyrere enn min. Dun er bra så lenge det er tørt, men det tørker seint hvis den blir våt.

De fleste bakterier tåler godt å bli dypfrosset, men varme er bedre enn kulde hvis du skal drepe bakterier. Bakteriene begynner å dø når temperaturen passerer 40 - 45 grader, men noen tåler 80 - 90 grader. Men om du dreper bakteriene så har du fremdeles det materialet som bakteriene lever av og da er det bare en ny tur og så er festen i gang igjen. Grønnsåpevann høres fornuftig ut. Da fjerner du en del av "maten" som bakteriene lever av og da blir det nok ikke like ille igjen før du har brukt skoene en stund.

Vi har to Hasle kanoer som har vert flittig brukt i over 15 år. Fantastisk slitestyrke og god stabilitet. Litt tunge hvis du må løfte dem opp på biltaket eller om du må transportere dem over land. Jeg tror den veier rundt 40kg + - . Aluminium er lettere, men er du alene i en aluminiumskano bør det ikke være noe særlig med vind hvis du skal klare å holde kursen. Glassfiber fungerer også , men tåler mye mindre dunking og skraping mot steiner og svaberg.

Her er et par tester av forskjellieg kanoer:

http://www.klikk.no/helse/trening/article479832.ece

http://nrk.no/programmer/tv/fbi/1.6755558

Temaet har vert diskutert før, og siden en god ting ikke kan sies for ofte så sier jeg det igjen:

Skal du padle kano så lær deg riktig padleteknikk. Det er nemlig ikke bare å stikke åra i vannet og så går resten av seg selv. Da får du mye mer glede av farkosten. Hvis du har anledning til det så kan jeg anbefale et kurs, ellers så finnes det sikkert en del literatur som forklarer de forskjellige padleteknikkene. Det finnes riktig måte og det finnes feil måte å padle på. Begge måter virker, men langt fra like bra.

Jeg har i grunnen ofte lurt på hvorfor tomme ølbokser er tyngre enn fulle

Når man tenker på ordtaket "Om svunne tiders gleder bringer tomme flasker bud", så skulle man jo tro at det er like interessant å ta tomme bokser med hjem som det er å ta fulle bokser med ut.

Eller kanskje er panten alt for lav. Ref. engangsgrill.

Siden du skal ha en sykkel til å trille langsetter landeveien med så er sikkert den sykkelen du viser til helt ok. Det som kan være et problem er at noen hybridsykkler er giret som en offroad sykkel og det blir etter min mening mye for lavt. Jeg har skrevet litt om dette i et par tilsvarende innlegg på dette forumet før.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21200

Nå må jeg desverre kvitte meg med mine gamle Adidas tursko. Det er faktisk ikke noe igjen av dem.

Jeg trenger en lett sko til søndagsturen og har lurt på å prøve Viking Anaconda eller Viking Boa, men det finnes forskjellige varianter av hver type og jeg har ikke klart å finne ut hva som er forskjellen på de forskjellige. Anakonda har f.eks. en som heter GTX og Boa har både Parrot Boa GTX, Rattler Boa GTX og Suburban. Er det bare fargen eller er det forskjell i oppbyggingen av skoen. Har også funnet prisforskjeller f.eks mellom Parrot Boa og Rattler Boa GTX. Det stod en omtale av Viking Boa Suburban i siste nummer av Friluftsliv, men denne modellen finner jeg verken i butikkene eller på nettet.

Er det noen som kjenner til eller har erfaring med disse skoene.

Hvis du skal kjøpe sekk så ta med deg 10 - 15 kilo sukker eller lignende og lemp i sekken før du prøver den. Å prøve en tom sekk er som å kjøpe sko på internett. Alle sekker kjennes like ut. Det viktigste er at sekken har rett høyde. Hvis du er lang i ryggen så betyr det ikke så mye, men hvis du har litt kort rygg så kommer hoftebeltet for lavt og vill hemme blodsirkulasjonen over hoftene. Du vil da sansynligvis oppleve at du dovner vekk i en eller begge hoftene og nedover i låret. Mens du går så glir hoftebeltet ned og du må drive og løfte det opp, justere og stramme hele tiden.

Fyll god vekt i sekken og ta den på i butikken. La selgeren hjelpe deg med tilpassing og innstilling. Hvis de ikke kan dette så går du bare til en annen butikk. Hvis ikke betjeningen kan stille inn en sekk så har de ikke fagkunskap nok til å hjelpe deg med å finne den rette sekken.

Vipebestanden på Jæren er i sterk tilbakegang og en del mer eller mindre, gjerne mindre, kunskapsrike personer tar til orde for at kråka har skylda og bør reduseres kraftig. Dette uten at de tenker på at de aller fleste vadefuglene på Jæren sliter og det som følge av en enorm oppdyrking og utbygging av hekke og foringsområder. Modærne landbruksmaskiner og metoder tar lite hensyn til dyre, fugle og planteliv. Et godt eksempel er Åkerriksa som landbruket nesten klarte å utrydde på Jæren og sikkert også andre steder.

Hvorfor et det alltid den som er "minst" eller har dårligst evne til å forsvare seg som skal få skylda.

Er det ikke andre enn meg som ser sammenhengen.

Hommeren så ut til å forsvinne på 1970 tallet. Sportsdykkerne ble syndebukken. Ingen så ut til å tenke på hvor mye hummer som ble tatt opp av fiskerne. De så bare at fangstene ble mindre og mindre.

Kystfisken forsvionner. Tyske fisketurister får skylda. Ingen ser ut til å bry seg om at havet fiskes tomt for tobis, lodde og kolmule, fisk som er basisføde for nesten alt som finnes av fisk og sjøfugler.

Rødnebb og makrellternene forsvinner. Kråka og Svartbaken får skylda for å spise kyllingene. Ingen ser ut til å bry seg om at terneunger sulter i hjel i redene ved siden av fisken som foreldrene har fanget. Dette er fisk som kyllingene ikke kan spise, men det er den eneste fisken foreldrene klarer å finne.

Vipene , Jærens nasjonalfugl er i sterk tilbakegang og kråka får skylda. Men er det mer kråke i dag enn dat var da det også var fullt med vadefugler på Jæren?

Kråkeplagen er stor, blant annet i Mosvannsparken vinterstid, og pene byfruer på aftenstur klager sin store nød i avisene. Men hvor kommer alle disse kråkene fra. Jo fra store deler av øst- og nordeuropa og de kommer hit for å overvintre. De vanlige overnattingsplassene er i ferd med å bli borte på grunn av en ekstremt aggersiv boligbygging, og så ender kråkene opp på steder som f.eks. Mosvannsparken. Når våren kommer reiser de hjem igjen og nå er det ikke mye kråke å se.

Det er lite småfugler også, og her står også kråka langt fremme i køen for syndebukker. Sist vinter var unormalt streng i vårt område, og mange trær, f.eks. i Sørmarka, veltet eller fikk greiner eller stamme brukket. Når våren kommer rykker kommunens folk pluss en flokk ivrige pensjonister ut for å rydde opp. Nå skal det bli ryddig og fint for menn med gåstaver og damer med rullator. Men hvor skal så småfuglene bygge reir og hvor skal de finne mat. Det som skulle besørget dette blir jo fjernet.

Hvorfor er det bare kråka som skal legges for hat. Hakkespetten spiser også fugleunger. Noe skal jo også den leve av når det ikke lenger finnes døde og råttnende trær som den kan finne mat i.

Jeg synes kråka er en koselig fugl når den kommer innom og hilser på. Når du har satt deg ned med matpakken kommer den, titter litt på skrå opp mot dette rare mennesket og lurer på om det kanskje er noe mat å hale. Selvfølgelig deler jeg litt og kråka kommer tilbake. Kanskje litt pjuskete og lite spennende i fargene, men en dyktig renovatør og veldig flink til å gjennomsøke bondens stubbåker etter biller og andre, for bonden uønskede skadedyr.

La kråka være i fred og angrip heller de virkelige årsakene til at naturen vår "går åt helvete." Sansynligvis vil synderen være både større og sterkere og sikkert også en viktig økonomisk melkeku for våre myndigheter, men sikkert sjyldig like vel.

Nå er vind fra nord et veldig dårlig vær for fiske, men slik er det av og til. Noen ganger biter fisken og noen ganger er det helt dødt.

I slike tilfeller har jeg til og med forsøkt å fiske med dyre sluker og la prislappen sitte på, men det hjalp heller ikke.

Har ikke sett Brynje i slike billigbutikker, men Sparkjøp selger ullundertøy til en akseptabel pris. Jeg mener merket er Janus. Topp kvalitet til gunstig pris.

http://www.janus.no/seo/ullundertoy.html