Lompa

Hvor mye bruker den?

Skal være litt slem nå, (til og med uten å ha les denne,) men man kan nesten få inntrykk at han har skrevet ei bok, og så brukt "søk-erstatt" på fjell- og hyttenavn på de neste 17 bøkene...

Fiskekort på inatur.no

Et lite råd bare:

Har en slakk ankel selv etter en rekke overtråkk gjennom årene, og fikk et godt råd av fysioterapeuten. Stå på ett bein (det du har tråkka over) når du vasker opp, pusser tenna eller gjør andre ting. Det styrker og strammer veldig effektivt, og har hjulpet for meg..

Dette med rundbrenner for å holde varmen i lavvoen var kanskje ment for damene?

Både Bergans og Helsport har dårlige spenner. Jeg har bytta til Berghaus sine, som har de spennene jeg synes er aller best.

Som midlertidig reparasjon mens jeg var på tur, la jeg på ei stripe med Aqua Sure, reparasjonslim til vaderne. Da glei ikke spenna mer...

Et mere snodig men bra alternativ, er spritbrenneren Origo Heat Pal.

Den er absolutt stille, og rimelig idiotsikker.

Ulempen er at den er litt omfangsrik, og sprit har ikke verdens høgeste energiinnhold.

Denne virker interessant. Noen som vet hvor sikker den er? Er det f.eks brennende sprit overalt hvis den velter?

Kostelig!

Når jeg setter på meg min lykt opp ned lyser den i taket. Snur jeg den treffer den boka. Hvordan er det mulig å få den til å lyse oppover også når du snur den..?

Den store svakheten til multisnører er nettopp slitasjestyrken. Selv om 0,12 holder i massevis når det gjelder ren bruddstyrke ville jeg ikke brukt det til f.eks elvefiske etter smålaks/sjøørret i ei elv med en del skarpe steiner. Et risp på en slik stein og fisken er vekk. Under slike forhold foretrekker jeg mono. Man må også være obs på at en floke/knute som lett oppstår på tynne snører, spesielt under fiske med spinner, kan skape svake punkter på multisnøret selv om man klarer å greie den ut og snøret ser tilsynelatende uskadd ut. Dette spesielt på 0,10. 0.12 tåler etter min erfaring merkbart mer. (og 0,15 selvsagt enda mer)

Dette med slitasje er et problem med multisnørene. Jeg kutter alltid en stanglengde for hver fiskedag, noen ganger oftere. Bruker selv 0,12, men ville ikke hatt problemer med å gå ned på 0,10 hvis det ikke ble så j.. tynt å jobbe med.. Har aldri brukt fortom, men bruker i stedet veldig lang og tynn stang (selvbygd av fluestangemne). Denne har aksjon nok til å kompensere for "dødt" snøre.

Hvis man fisker med "kjepp" med slukvekt 10-20 g ville jeg ikke gått under 0,15...

Hva kommer det av at folk blir fra seg av å kjenne røyken av sigaretter, men synes det er koselig med bålrøyk? Det er vel omtrent like farlig for en "passiv røyker"... Jeg synes det er oppsiktsvekkende at folk blir irritert på røyking i fjellet.. -Men når det er sagt: Røykere skal ikke "stille seg i vinden" for andre. Det er lett å unngå på fjellet.

Jeg sluttet å røyke for en god del år siden, men kjøper noen sigarer til fjellturene. En klunk fra lerka og en sigar ved leiren om kvelden... Det er sånt som gjør livet verd å leve.

Det å være i fjellet gjør noe med psyken (min i alle fall). Jeg jobber til tider i fjellet, og får den samme gode følelsen når jeg er på jobb på Hardangervidda eller i Jotunheimen, som når jeg drar dit på tur. (Men det må også legges til at det ikke gjelder alle. Jeg har hatt med meg kolleger som synes en jobb er en jobb, om den er på fjellet eller i byen..) For meg har det å gjøre med at naturen er så overveldende. Inntrykkene er så sterke, og man blir mer var overfor alt rundt seg.

Jeg har ofte med en PC på jobb i fjellet. Trenger den for å gjøre målinger osv. Et par ganger har jeg hatt med mobilmodem for å sende data. Jeg har lest mail på vidda, og det er ødeleleggende for følelsen av frihet. Plutselig hadde sivilisasjonen trengt seg inn i fjellet, og jeg mistet noe av gleden av å være der...

I det daglige livet i byen har vi overvunnet naturen, men når vi er i fjellet må vi underordne oss. Det er frigjørende...

Lykke til med artikkel! Artig emne!

Fiske er vanskelig.. Hadde et eventyrlig fiske i flere vann og elver på Hardangervidda for tre-fire år siden. Har lagt turen innom de samme stedene flere ganger siden, men ikke opplevd det samme på langt nær. Sånn er det bare. Det svinger. 2008 kommer til å gi fantastisk fiske - i noen vann. Så gjelder det bare å treffe på dem...

Morsom lesning!

Jeg lurer bare på en ting. Har skjønt at det er mange av gutta her inne som går harde toppturer og peser avsted i lange økter for å nå toppene.. Hvordan skal man møte noen da? Det er langt mellom folk i fjellet, særlig mellom de som går på denne måten. Men hvis man har en nedlatende holdning til folk på DNT-hytter og som går i organiserte grupper, så gjør man det jo vanskelig for seg selv.

Mitt inntrykk er at mange jenter ønsker å gå i grupper. Det vil ikke si at de ikke ønsker å finne en å dra på tur med alene, men de legger kanskje ikke i vei med et lite telt alene for å finne en likesinnet? Mitt råd er å gå på de vanlige turene, men legg noen overnattinger til DNT-hyttene. Ikke langs "hovedveiene" kanskje, men noen av de litt mindre, hvor fjellfolkene er.

Og en annen ting: Det har vært skrevet om "cafèjenter" her. Hvorfor ikke heller lete på en pub? Mye hyggeligere stemning, og man får seg i det minste et par-tre gode bajer før man labber alene hjem....

En lavvo med innertelt for kalde dager og kortere bæringer, og bare ytterduk for godvær. Det er nå mitt råd..

Sosialt og bra! Så hadde jeg heller lagt en vanlig jerven i sekken..

Bare ta børsa med i håndbagasjen. Det går sikkert fint!

Jeg har også med meg GPS-en, men bruker den nesten ikke. Går med kart og kompass, så har jeg "maskinen" i reserve hvis det blir tåke, eller jeg kommer i tvil.

Det største problemet med GPS-en er at man ikke går med et fast utsnitt/målestokk. Man zoomer inn og ut, og får ikke like god "føling" med terreng og avstand.

Det billigste alternativet er Mr Lee i en sånn kopp.. Jeg bruker dem til og med på fjellet av og til.. Så er det bare å rigge den opp med hva du vil. F.eks litt skinke, noen biter skårede grønnsaker, et rått egg, og du har et måltid..

[quote="LompaNå holdt jegerne til i dalen og ikke på toppene, så den holder i alle fall ikke..

Feil. Jegerne gikk ofte meget høyt til fjells. Det vitner både reinsgraver og andre funn om.

Jeg ville lagt turen om Stabbursdalen i Porsanger. Det er så utrolig vakkert der. Det er ei god lakseelv nederst, men veldig fin ørretelv lenger inne. Det er lenge siden jeg var der og husker jeg ikke hvor langt inn man må før laksen stopper, men jeg mener det ikke var så veldig langt...

To ganger har jeg fått ørret med mus i magen! Har bundet museflue, men har enda til gode å få fisk med den (og den er et helvete å kaste med...)

Jeg har funnet løsningen for lett fiskeutstyr til tur. Siden jeg fisker både med flue, spinner og mark har det gjerne blitt til å bære to stenger. Det er det slutt på nå etter at jeg bygde min egen stang. Jeg kjøpte et emne til en sekser fluestang (Vangen) og monterte den med litt større ringer enn vanlig for flue. Snellefestet har jeg laget glidende, slik at fluesnella kan settes bakerst, og skiftes med ei haspelsnelle som monteres foran. Det er utrolig moro å fiske med lett spinner med ei ni fots tynn fluestang...!

Stanga er firedelt, og tar derfor liten plass. Det er faktisk ikke vanskelig å bygge ei stang. Det er gjort på en kveld.. Det blir litt kompromisser, men den er perfekt til tur!

Var på felleskjøpet (bondens supermarked) her i vinter og kjøpte Graninge fingerhansker, de var varme og gode til skibruk!

Godt tips! jeg har selv kjøpt mye på Felleskjøpet. Ingen hippe merker, men utstyr som er velprøvd av folk som er mye ute..

Bekymring for elgen er et større problem enn selve elgen. Jeg kjenner flere som dessverre ikke liker å være i skogen fordi de synes elgen er skummel. Det er, som sagt over her, svært sjeldent at noe skjer. Jeg har vært borti en aggressiv elg en gang, og det man skal huske på er at elgen alltid gjør utfall rett fremover. Står du med et solid tre mellom deg og elgen er du trygg. Den hopper frem og slår med forbeina. De som kan være litt spesielle i oppførselen er gjerne halvannetåringer som er jaget fra mora når hun skal ha ny kalv. Brunstige okser er som regel mer opptatte av hverandre, men man kan jo være så uheldig å komme mellom ku og kalv. Når kua bare får kontroll på kalven stikker hun.

Om du er litt nervøs, så er det greit å lage litt lyd. Selv kjenner jeg av og til på urasjonell angst når jeg er alene i terreng med bjørn. Det jeg gjør da er gjerne å henge kjelen utenpå sekken sammen med en karabinkrok eller et eller annet av metall, slik at det skranger litt når jeg går. Da er sjansen for at du skal komme uforvarende på dyr mye mindre...

Og angående elg i høyden: I fjor (eller var det forfjor?) gikk en elg ned i en bresprekk og døde da den krysset Hardangerjøkulen! Det hender de streifer i fjellet, gjerne for å krysse til en ny dal.

Er det noen som mener jeg tar feil, eller eventuelt har noen tanker om hvorfor jeg har rett i dette? Er det urmannen i oss som lokker? Er vi fortsatt jegere og oppdagere som liker å ta sjanser mens jentene velger den trygge sti?

Synspunkter?

Nå holdt jegerne til i dalen og ikke på toppene, så den holder i alle fall ikke..

Selv tror jeg det henger mer sammen med (svært generalisert) at en del menn vil bestige ting, overvinne dem, mens kvinner i større grad er ute etter selve opplevelsen ute i naturen. Opplevelsen er ikke å overvinne en topp, men det å være der. Tror nå jeg da....

Selv går jeg sjeldent på topper. Det er mye mer interessant langs elver og vann, hvor naturen og dyrelivet er så mye rikere..