Lompa

squidman skrev (På 6.5.2024 den 23.55):

??!!?? har ikke vendt deg til x'ene? Da var da veldig gammeldags, spør du meg. De fleste forum i USA, Australia, Chile, hva du vil snakker om tippets i x'er. X'er er her for å bli. Du får ingen forståelse hvis du begynner å snakke om mm. Men smak og behag. Jeg kan for min del ikke sette meg inn i fortom og tippets i mm. Helt umulig. Men de fleste tippets kommer da fra USA, bl.a., der det går i x'er.

Mitt fiske foregår i elver og vann her i Norge. Ikke på YouTube.
Når jeg kjøper en ny spole fortom i butikken står det mm på den, slik det har gjort i hele mitt fiskeliv. Jeg kan også av og til bruke samme sene som på haspelsnella, og den er aldri i x-er.. Andre må bruke hva de vil, og jeg sier ikke et vondt ord om x-er (selv om jeg har et par x-er som nok har sagt et og annet vondt ord om meg…😉).

josteink skrev (12 timer siden):

St matthews island og kollapsen av reinsdyrbestanden er eit mykje brukt eksempel innan økologi for å vise kollaps av beitegrunnlag og beitedyr. Men dette er eit ekstremt tilfelle som du ikkje kan bruke som grunngjeving fordi forutsetningane er ikkje i nærleiken av noko anna leveområde ein finn for reinsdyr, både fordi dette var eit ekstremt lite leveområde og så godt som ingen variasjon i vegetasjon (dvs ingen alternativ til lav). Og hugs at årsaken til endeleg utradering av reinsdyrbestanden var klimatisk, med store snømengder og overising fleire vintrar på rad. Ei betre samanlikning her er td reinsdyrbestandane på Sørgeorgia, der uttak gjennom jakt har vore lik null etter 1960 men der ein har hatt ein stor og levedyktig bestand (egentlig 2) heilt fram til 2015, då bestnaden vart fjerna pga ønske om å ta ut introduserte arter. Kollapsa bestanden utan jakt? Nei, det var ein stor og levedyktig bestand mellom 1960 til 2015 men var regulert av beitegrunnlaget, med overbeiting med dei negative verknadane det hadde. Eit anna eksempel er Svalbardrein, der det sjølv i perioder med liten og ingen jakt har vore ein levedyktig bestand, der klimatiske tilhøve knytt til overising og ekstreme vinterklima har vore viktigare enn fråver av predasjon og jakt. 

 

St.Matthews er vel et mer relevant eksempel enn sør-Georgia og Svalbard med tanke på størrelsen og vanskelige klimatiske forhold. Reinen på Sør-Georgia og Svalbard har mulighet til å trekke til alle tilgjengelige beiter og er ikke sperret av mennesker. Flere av våre fragmenterte villreinbestander står i mindre områder enn St. Matthews. 
Det er vinterbeitet som er den begrensende faktoren for villreinen her, og med mildere og våtere vintre går vi i tillegg nå mot mer nedisete beiter. Dyrene er i stadig større grad avskåret fra å trekke ned i skogen i randområdene for å finne alternativt beite, og det er derfor lav som er eneste alternativ. I tillegg kommer all menneskelig aktivitet som øker innenfor hvert villreinområde. 
På 1960-tallet var bestandene blitt dramatisk store både i Snøhetta og på Hardangervidda, og de var langt over bæreevnen til beitene. Dyrene var små og svake. Etter reduksjon av bestandene tok beitet seg gradvis opp fra 1980-tallet. 

Hadde noen av stammene klart seg uten bestandsregulering? Sikkert de store, som Rondane, Snøhetta, Reinheimen og Hardangervidda, men ikke uten massedød og lengre perioder med få overlevende dyr, før det kunne bli gjenvunnet en balanse mellom antall rein og tilgjengelig vinterbeite. Men det vil trolig kreve at vi aksepterer mer begrensning i menneskelig ferdsel. 

squidman skrev (19 minutter siden):

Reager litt til snakk om fortomm på 0,15 osv, bruker dere ikke 3x, 4x, 5x? Umulig å finne ut av ting hvis det skal gå på tykkelse. Bruker som regel mellom 3x og 5x, og fluorocarbon da. xx er mye enklere å forstå seg på.

Som fluefisker gjennom 40 år har jeg aldri vent meg til disse 3x, 5x osv. Da jeg startet fantes ikke x-ene.. I tillegg binder jeg ny spiss på taperte fortommer når de er klippet et par ganger ved fluebytte. Da må jeg vite dimensjonen i mm. 
I vesten har jeg også nok dimensjoner til å kunne lage en helt ny fortom om det blir nødvendig. 

josteink skrev (13 timer siden):

Nei, det er ingen fagleg grunngjeving ut frå bestandsøkologisk ståstad som tilseier at det "må" vera jakt på villrein for å regulera bestanden, og dette er forskarar og fagpersoner samstemt om. Forvaltning er ein heilt anna ting, siden forvaltninga si oppgåve er å administrere og jobbe for å nå politisk vedtatte mål. 

Og for å ha sagt det så er eg ikke mot jakt, det finnes mange gode grunner både tradisjon, matauk, førebygging beiteskader med meir som tilseier at ein skal ha jakt.

Helt siden 1960-tallet, da den utsatte villreinstammen på st.Matthews Island eksploderte i antall og så døde ut i løpet av et par år, har man visst at reinen ikke klarer seg uten beskatning av predatorer eller jakt. Våre 23 (eller 24) villreinpopulasjoner er fanget på samme måte som om de var på isolerte øyer. Vi har hatt gode overvåkningsprogrammer for lavbeite og bestander siden 1980-tallet, og sammenhengene er klare. 
Hvor har du det fra at forskere og fagpersoner er samstemte i at stammene ikke trenger å reguleres? Jeg er veldig interessert i å lese om et annet syn på dette. Ingen av de villreinforskerne jeg har snakket med hevder et sånt syn. Har heller ikke sett det nevnt i publikasjoner.  (Når det gjelder det andre hjorteviltet er situasjonen en annen.)

josteink skrev (3 timer siden):

Jakt på hjortedyr er i dag ikkje retta mot forvaltning av bestanden for å "regulera" denne i seg sjølv, men basert på matauk og fritidsinteresse. Plan for avskyting av hjortedyr er knytt til å oppnå størst mogleg slaktevekt i balanse med størst mogleg uttak av dyr. Det er ikke behov for å skyte ein einaste hjort, elg eller villrein for å regulera bestanden. Dei fleste arter regulerar bestandsstørrelse utan å vera jakta på, og det ville gått heilt fint for villrein òg.  

 

Ja man kan overlate villreinen til seg selv, men forskere og forvaltere er samstemte i at det ville blitt katastrofe uten at man samtidig øker rovdyrbestanden voldsomt. (Prøv å få det gjennom politisk) Først overproduksjon av dyr, så overbeite på vinterbeitene, dernest sultedød for de fleste. Dyrene vil være ekstra avmagret på vinteren, og det vil være nødvendig med enda mer begrensende tiltak for folk i den perioden. Det tar 30 år for et nedbeitet område å regenereres. Norge har også forpliktet seg internasjonalt for vern av denne arten. 

Og ja, det handler om matauk og tradisjon også, men i det øyeblikket arten er truet må dette vike. I dag er det et flott sammenfall mellom bestandsregulering og  jakt, men det kan selvsagt løses via avskyting av SNO også, slik det gjøres for moskusen. 

På hytta samler jeg regnvann fra taket i tønne til «bruksvann», ikke for mat. Et par ganger har det luktet kjipt, og jeg har da tømt og skylt tønna ved avreise. Har allikevel brukt vannet til oppvask/kroppsvask. Man kan jo koke det om man er i tvil. 

qwer993 skrev (På 22.4.2024 den 14.14):

I eldre tider ble vel reinen jaktet på av ulv og jerv, også om vinteren? Å løpe om vinteren er vel derfor ikke unaturlig for reinen, og å jaktes av rovdyr må ha vært stressende. Hvorfor takler ikke villreinen stresset fra fjellturistene idag?

En viktig grunn er visstnok matmangel fordi reinen ikke har tilgang til de naturarealene den hadde før. Vidda er bygget ned og stykket opp. Så problemet er antagelig ikke at reinen løper om vinteren, men at den ikke har nok steder å løpe. Naturforvaltningens løsning er å fjerne fjellturistene. Det bør ikke fjellturistene akseptere, fordi problemet er arealpolitikken. Arealer bør i stedet restaureres og tilbakeføres til naturen, først RV7.

Skulle vel tro det blir mer mat (og mindre stress) på gjenlevende villrein når store deler av reinstammen (tusenvis av dyr) er skutt som følge av skrapesyke?

Du tenker at naturforvaltningen bare kan bestemme å legge RV7 i tunnel? Og hvis de kunne det ville byggingen likevel ta så lang tid at tiltak for reinen uansett ville være nødvendig. 
Du har rett i at reinen mangler steder å løpe og at det er den samlede arealpolitikken som er hovedårsaken, men tenker du at det er en enklere løsning å fjerne hus, veier, regulerte vannmagasiner, høyspentledninger, jernbane osv, enn å legge noen begrensninger på turisttrafikken i nasjonalparkene, som er opprettet nettopp for å verne natur og dyreliv? 
Og hvordan tenker du at reinen i Rondane eller på Hardangervidda skal finne ut at det er ledig plass i Nordfjella? 

Storm_Eagle skrev (På 22.4.2024 den 20.10):

Fjellgorilla er også sterkt truet, vi må straks begynne å skyte de for å redde de...

Det mangler mye på den grunnleggende forståelsen av situasjonen for villreinen, skjønner jeg. Det som truer fjellgorillaen er noe annet enn det som truer reinen. Hvis man ikke regulerte bestandene av rein ville det i løpet av få år bli massedød. Grunnen er det begrensede vinterbeitet. Stammene ville doble seg på 3-4 år, og det ville blitt overbeite. Med påfølgende sultkatastrofe. Og når et område med lav er nedbeitet tar det 30 år å bygge det opp igjen. Flere av bestandene ville trolig dø ut. 
Det fins bøttevis med forskning på dette, men det er sikkert enklere å finne noen du ikke liker å skylde på. 

Kjell Iver skrev (43 minutter siden):

Er det ikke ganske ofte at det er forskjell på sommervarmen i nord og sør? Det er i hvertfall min erfaring - styggvær i nord betyr ofte godvær i sør og omvendt. 

Og på kysten kommer jo ofte den evinnelige tåka om varmen blir for høy - liker egentlig heller kald nordavind og klarvær. Varme er oppskrytt.  

Jo, jeg har også det inntrykket. Svært sjeldent finvær i hele landet. 
Selv har jeg noen uker uten planer. Kan kjøre dit det er passe. Drar man til fjells er det som regel greit i varmen. 

Utenfor skrev (2 timer siden):

Enig i dette. 

Fjerning småveier ville mange steder hatt enorm effekt. Grunneieres tilgang på tungt maskineri osv. Har vært  en forbannelse  for Norsk natur. 

 

Er dette et svar på 

dette? 

Enig med Storm_Eagle. Den grunnleggende allemannretten må beskyttes, den er jeg sikker på vil innskrenkes fremover.

 

Som bekjent av flere jegere kan jeg signere på at naturvernet i villreinjakten er et vikarierende motiv for mange. 

Villreinen er sterkt truet. Bestanden må reguleres, siden dyrene ikke kan flytte seg mellom de 23 ulike områdene de nå står i. Det er mangel på vinterbeiter siden dyrene skremmes bort fra å flytte seg dit de vil. Jakt er måten man i dag regulerer stammene på. Om dette heller gjøres med andre virkemidler har ikke jeg sterke meninger om. Det kan for eksempel gjøres med avskyting av SNO. 

Aktivitet som legger ytterligere press på villreinen må begrenses. Turisme osv har dokumentert negativ effekt. Dette er hensyn som går foran allemannsretten. 

Her lages det en stråmann som man hevder uthuler allemannsretten. Allemannsretten har aldri gitt rettigheter til å ferdes i naturen på en måte som truer dyrelivet. 
Nå handler det om å finne nivåer for tilgang som er akseptable for både folk og rein. 

Storm_Eagle skrev (10 timer siden):

 

Personlig syns jeg allemennsretten og tilgjengeligheten på naturen er noe av det beste med Norge, og syns ikke det skal innskrenkes.

Da synes jeg du skal lese deg opp på hva allemannsretten faktisk er for noe. Det er ikke, og har aldri vært, en rett for alle til å gjøre hva man vil i naturen. 

En rimelig luftmadrass er god å ligge på, og enkel å bli kvitt fukt fra. Ellers handler det vel om å få til god lufting mellom karm og tarp. 

tshansen skrev (På 10.4.2024 den 14.02):

Det får da være grenser.... gå rundt med sin egen glont i en pose på sekken eller kanskje putte den i lommen på jakken 😂 Lag et hull i bakken, eller løft opp en sten å start soyftice maskina! Vi er jo ute i naturen 🙈
 

Gjør akkurat det samme. Men denne problemstillingen er samtidig veldig relevant fordi friluftslivet i stadig større grad har blitt kanalisert. Da bæsjer mange flere mennesker på et mer konsentrert område. 
Jeg vil fortsette å legge mine levninger i jorda, men om jeg er på en mye brukt sti så må jeg finne meg i å gå lenger unna.
Og for enkelte turer med sykt mye folk, som feks Besseggen (Bæsjeggen) så er hundepose en finfin ting. Man fikser å bære dette til nærmeste søppelkasse. 

Er enig i at det er veldig tidlig å fiske så høyt som 1500 meter, men det området som foreslås over her mellom Steinbusjøen og Øyangen er et månelandskap, og lite trivelig å gå i. 
Ville prøvd meg i Høystakktjern og vannet innenfor. Det er fin ørret å få der om man er heldig med vær og forhold. 

Lierelva er gyroelv. Viktig å ikke flytte farkoster videre til andre vassdrag uten desinfisering eller 100% tørking. 

Følger denne og venter på gode anbefalinger. Må skifte på to sneller nå. Jeg hadde en grønn Berkeleysene som jeg følte var litt for "grov" i flettingen, og ble fort slitt ganske langt ned bare av kasting. Jeg aner ikke om det var den i lenken. Ellers har jeg stort sett brukt denne. Jeg klipper en drøy meter av tuppen ganske ofte og knyter ny monofortom, nettopp på grunn av slitasje. 

Større fluer er det jo vanskeligere å kroke. For disse liker jeg bedre å henge flua en halvmeter bak sluken. Lettere å unngå at sluken setter seg fast da. Ellers bruker jeg glidende knute. 

Snakker vi meite, sjøørretfluer eller småfluer til ørret?
Det er ikke store rykket som skal til for å sette ei flue i munnviken på en ørret. Det er mye vanskeligere å kroke med en større krok. Så etter min mening er det flere svar på spørsmålet, avhengig av hva man fisker med. 

Hm, jeg har mye Devold og aldri merket noe. Mulig min egen kroppslukt på tur overdøver alt annet..

Jeg har ligget på både tiur- og orreleik med tarp. Har stort sett brukt noen kvister granbar til å dekke åpningene. 
Man kan sikkert få mer komfort i et dedikert fototelt, men for meg har dette vært mer enn bra nok. 

Tarp er fint til tiurleik, synes jeg. Det er før myggsesongen, og man velger selv hvor man legger åpningene. 

Smart at du har tatt noen små overnattinger allerede. Jeg ville tatt flere av dem. Legg opp til litt lenger gåetappe for å kjenne tyngden på sekken, og se over etter turen om du har med litt mye av noe. 2xlongs pluss fleecebukse for eksempel er mye om sommeren. Fint å ha god sikkerhetsmargin, men her er du veldig på den sikre siden. Jeg ville valgt turbukse, lett regnbukse og en longs. 
Om jeg skulle lagt til noe ville det være en liten rimelig tarp. Siden du har et lite telt er det koselig (og praktisk) å ha en duk å sitte under. Der kan man henge våte klær, for de vil være vanskelig å tørke i teltet, og man kan lage mat og fyre bål ute, selv om det regner litt. Det høyner kosen på turen. 

Vandrefalk skrev (25 minutter siden):

Må jo være en mår, men jeg har aldri sett en så feit utgave før!

 

Enig! I kaldt vær får de fleste dyr og fugler mer «utspilt» pels, så kanskje den ser litt feitere ut enn vanlig.. 

josteink skrev (På 26.3.2024 den 10.03):

Narrativet i kronikken er at det er almenne friluftsinteresser opp mot private økonomiske interesser. Og i dette ligg det ein stor kjerne av sannhet. Problemet er at tiltaka slik dei er utforma råkar tilrettelegging for friluftsliv medan dei private interessene, det vil sei enorme resorts, hyttebygging og verdiskaping i randområda, ikkje vert råka i det heile. Lokalt skal det byggast store hytteområder som mater fotturister inn i villreinområda, men føreslegne tiltak råkar friluftsinteressene inne på vidda.  

 

Jeg er helt enig i at utbyggingsgalskapen i randområdene også må stoppes, men de fremstiller det som kunnskap om effekter av disse ikke er utredet. Det fins hyllemeter med forskning på dette. Problemet er at flere av DNTs hytter og stier ligger der det gjør aller størst skade for reinen. 
Slik jeg leser dette mener de at de vil fortsette å jobbe for å beholde sine ruter og hytter i villreinens kjerneområder så lenge andre får holde på med skadelig aktivitet i randområdene.

Det de holder på med er etter min mening å posisjonere seg slik at de kan slippe unna med så lite restriksjoner som mulig. Bekymringen for villreinen virker ikke å stikke så veldig dypt. 

Tessatroll skrev (2 timer siden):

....og nett difor er det vel alldeles betimeleg å spørje kva sentralforvaltninga og våre sentrale folkevalde tenkjer om dette? For kommunane sine rammevilkår har gjennom mange år vorte stadig dårlegare, på same tid som oppgåvene vert fleire.  Dei sitt med samfunnets breiaste mandat, med tidvis veldig lite overføringar, trøbbel med å få tak i og halde på kompetanse, like store plankrav anten dei er små eller store, eit hav med lovpålagde oppgåver m.v.

Satt på spissen er det ikkje nødvendigvis eit spm om kor vidt ein skal ta vare på natur eller ikkje, men kvar ein skal kutte for at "bestemora di" skal få naudsynt helsehjelp. Eller at ein skal ha råd til eit bustadsosialt team. Eller kunne drifte eit ungdomsteam.

Eg er på naturens sider, men meine på same tid at me ikkje kjem av flekken om me ikkje ser problemstillingane for det dei er; ein del av eit større system, med mange utfordringar og ei sentral forvaltning som er MINST like ansvarlege som den einskilde kommune.

Jeg er veldig enig i problembeskrivelsen din, og tror problemene/løsningene ligger på høyt systemnivå. Ta fiskeriene, for eksempel. Kystfiskerne har nesten ikke kvoter igjen, og kan ikke bringe skatteinntekter og arbeidsplasser til småsamfunn langs kysten. I stedet samles alle kvoter på få hender og vi får gigantiske industriskip hjemmehørende andre steder som soper opp fisk og fortjeneste. Etter alt Senterpartiet har lovet var det jo et betimelig håp om at de skulle endre noe i den siste kvotemeldingen, men det ble bare kosmetisk. 
Oppdrettsnæringen er verstingene. Det er noen få som har vært svært dyktige og har endt opp med de aller fleste tillatelsene til å drive oppdrett. De har til og med blitt så søkkrike at de finner det best å skatte til Sveits (og de har til og med klart å vinne frem med beskrivelsene om at de må flytte som ofre for et grådig system). Det viktigste oppdrettsanleggene legger igjen i lokalsamfunnene nå er giftige utslipp og andre naturinngrep. 

Kjøp lokalmat og støtt de små produsentene. Vi må snu industrialiseringen og kapitalakumulasjonen i matproduksjonen. Dess mer industrialisert landbruk og havbruk blir, dess mindre hensyn tas det til naturen og lokalsamfunnene.