Lompa

Jeg går ut fra at det ikke er elvepadling du snakker om? Det er jo egentlig en ganske håpløs farkost å padle på flatt vann, sammenlignet med for eksempel kajakk. Man kan snu båten 180 grader med ett eneste tak. Tubene er brede og man sitter lavt. Det betinger et høyt åretak (dvs det bladet som ikke er i vannet står så høyt som mulig). Min erfaring er at man vingler minst med bratt åre når man skal rett frem. Da får man til et noe lengre og jevnere åretak. 
Det er også viktig å få taket så langt frem som mulig for best fremdrift. Bygg gjerne opp med ei ekstra pute under rumpa for å komme høyere og få taket langt frem. 
Det minst effektive er å sitte bakoverlent med tuben som ryggstøtte og padle med krokete armer og lav åreføring, selv om det der og da kan føles minst anstrengende i skuldrene. Konsekvensen er at det faktisk blir tyngre fordi man må holde på lenger for å padle samme avstand.. 
 

Marius Engelsen skrev (4 timer siden):

På fischer skiene er det omvendt. Lengre bak for bedre glid, lengre fram for bedre feste.

Du har helt rett! Jeg surra det til i hodet.. 

Randi Helene skrev (På 7.4.2023 den 6.43):

Jeg elsker å gå på ski, men etter at jeg fikk påvist osteoporose, har redsel for brudd holdt meg borte fra skisporet. Så kom felleski i handelen, og etter mye bearbeiding, ble hodet med på ideen om å prøve dette. I går hadde jeg jomfruturen, og kom gråtende hjem🥲Her jeg bor, har vi flotte preparerte løyper, men et terreng som gir stort sett bakker. Mine nye ski er tilpasset vekt, og derfor litt lange etter min smak. Jeg måtte ty til fiskebein i oppoverbakkene, og nedover gikk det alt for fort. Jeg falt og falt. Skrekken er tilbake, og i hodet formuleres nå en salgsannonse på nye felleski. Kan man begrense farten i nedoverbakker, med feller?                 (Skal sies at sporet i går var noe isete)

Hvis du kjøpte «move-bindinger» så sett dem i bakre posisjon. Da subber fellen mer. Om du ikke har sånne, så er det allikevel noen bindinger som lar seg flytte bakover med litt mer innviklet mikking (og som må gjøres når du ikke har skiene på). 

Å grave kantgrop etter regelboka kan nok bli tøft i full storm. Jeg har overnattet i «hull i en skavl», og det går raskt å grave. 
Da spar man en sitte- eller liggeflate rett inn i en skavl fra siden, og kaster snøen ut. Så dekker man en del av åpningen igjen med snøblokker og krabber inn. Resten fikses etter beste evne innenfra. Er man bare kommet innenfor så er man i ly av det verste været, og har litt bedre tid til å mekke ting til. 

Grop på flatmark har jeg bare testet i godvær. Da gravde vi ei sittegrop og gjorde klar snøblokker ved siden av. Skiene ble lagt over gropa, og blokkene lirket ut på skiene som tak. Mye mer jobb 

Det er jo et langt sprang fra løypeski til Falketind, som er en relativt bred ski med noe spenn. I mitt hode er det en ski med nedoverfokus, og mindre for flatere forhold. 
Så da handler det om å vekte hva som blir viktigst. Toppturene eller hytte til hytte? 
Det fins sikkert mange modeller som jeg ikke har oversikt over, men Fischer E99 og Åsnes Nansen er blant disse som jeg ville foretrukket om tur med barna og hytte til hytte blir den største bruken. 

Alkoholfritt er greit. En liten klunk i sekken ordner det til valgfri prosent. 
Skal prøves når det kommer!

Kjell Iver skrev (På 25.3.2023 den 19.40):vet også noen kan legge langfellene over kortfellene når de av og til må på, men tror det kan bli mye styr når langfellene skal av igjen. 

Har ei venninne som driver med dette. Limet på langfjellene hennes blir alltid dårlig før mitt, og når fellene begynner å slippe midt under skiene får man en dårlig dag… 

Lufteluker høyt oppe for ikke å risikere at de føyker igjen er vel det viktigste. Så må det være litt romsligere enn for sommertelting, siden man har med mer stæsj. Jeg har aldri hatt eller ønsket meg stormmatter.  

Fischer bcx transnordic er et veldig godt alternativ. (Litt smal i lesten)

Jeg liker ikke store briller. Både sports- og slalåmbriller har jo vokst mye se siste årene, og jeg forstår at de som har digre panoramabriller ikke bruker dem på tur. 
Mine slalåmbriller har vel omtrent samme størrelse som sportsbrillen i innlegget over.. 

Skogens Stønn skrev (1 time siden):

DNT ble fratatt denne hytta 7 år etter at de åpnet den for mange år siden av Forsvaret da skytefeltet ble utvidet. Nå fikk de den tilbake og ville restaurere den og åpne den igjen, til tross for at de innså at de nok bare kunne ha den åpen om sommeren. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det.

Jeg har ikke spesielle interesser i DNT og er ingen høylytt forsvarer av de, men hvis man virkelig vil naturødeleggelsene til livs tror jeg man fokuserer innsatsen feil om man angriper DNT. Det er ikke der problemet ligger. Du vil neppe merke noe særlig til endringer om du la ned hele DNT. Kraftverk, vindmøller, skogsdrift, hyttebygging og veibygging m.m.m. har flere størrelsesordner mer innvirkning på naturen enn DNT, også på villreinen. Men natur er mye mye mye mer enn villrein altså, og høyfjellet kommer ikke langt opp på ei lang liste av truet natur samlet sett. Tvert i mot er vel høyfjellet den naturen som er minst berørt av alle naturtyper i Norge slik jeg ser det.

Man kan selvsagt mene at man ikke skal tilrettelegge naturen for besøk av andre enn de mest ivrige som finner seg best tilrette med telt og sovepose. Det er et aber med det også. Ubrukt natur er mye lettere å ødelegge fordi det er så få som opplever noe tap. Det kan vi tydelig se i Oslomarka der motstanden mot det minste inngrep er kjempestor, nettopp fordi det er så veldig mange som bruker området til rekreasjon og som derfor opplever at noe blir tatt fra dem når inngrep gjøres. Ander steder kan man meie ned natur fordi det er så få som bruker den og opplever dette tapet. Og ikke bare kan. Det gjøres også. Jeg bor selv i et område som historisk har vært preget av unike leirraviner, unike i verdenssammenheng. Disse er nå så og si borte og ødeleggelsene fortsetter. Leca trengte ny leire og tok den flotteste av de flotteste nokså nylig, fordi det var så fin leire der til lecasteinene de lager. Så kan de holde på noen år til før de enten må finne ny unik natur å ødelegge - eller legge ned. Hard prioritering. Vanskelig prioritering? Nei, for det er så få som protesterer. De er mest opptatt av villrein, ulv, hval, ørn og sånt. Ikke edelløvskog og leirravinenes unike natur.

 

Naturen har egenverdi, og det er ikke bruk som berettiger vern. Ravinelandskap er også verdifulle, så stå på for dem. Der er imidlertid ikke DNT noen stor trussel. 🙂

Nå skal de ha litt skryt også. De har faktisk laget et villreinutvalg som ser på disse problemstillingene. Tiden får vise om dette bare er for å pynte seg med, eller om det kommer noe ut av det. 

En gang på 1920-tallet (mener jeg det var) vedtok DNT at de ikke skulle bygge hytter sør på Hardangervidda, mellom Songa, Kvenna og Møsvatn. I dag er dette det mest uberørte på hele Vidda, og der det står mest rein gjennom sommerhalvåret. 

Da DNT mistet Snøheim den gangen fikk de bygge Reinheim som erstatning. Nå vil de beholde begge for å knytte nettene sammen.. 

123ABC skrev (4 timer siden):

Takk for svar.

Hva med å bruke Vismut til leirdue? Er det svindyrt? Hva er det som i verste fall kan skje om jeg bruker stål?

Hagla var kjøpt med formålet å jakte Skarv, men jeg blir nok å bruke den på rype og kanskje and. 

Du skal ikke skyte mye på bane med Vismuth før du har betalt for ei ny hagle.. Jeg har skutt haugevis av serier med lerduepatroner i en gammel baikal. Når du nå har fått den sett over ville jeg ikke vært nervøs for det. Hvis du skal jakte med stål er jeg helt enig med Grimner i at du bør bore den opp til full åpning. Tror ikke det koster så mye. Det verste som kan skje er løpssprenging pga for stort trykk. 

Snøheimsaken viste vel veldig godt at DNT ikke setter naturen først. Nå har de også begynt å drive veikro på Valdresflya. En fin måte å nå folk som er mest glade i motorisert friluftsliv. 

Håkan S skrev (4 timer siden):

Började med gruvbrytning i fjällen bl i Abisko på STF led  Stour-Kerbel och söder ut lång sträcka igenom område med kraftig missfärgning av grus och där skulle jag ej dricka vattnet och inga varningsskyltar är även div järnskrot kvar.

I Norge Sulitelma tex ej varit där men nära i SV och vatten som kom från det hållet drack jag ej heller.

F.C. är nu aktuellt men tidigare misstag i text och verkar Aldrig bli någon större förändring utan ständigt nya kemikalier som hamnar i mark och vatten.

Jeg forstår fremdeles ikke poenget ditt. Er det at andre slipper ut så mye verre stoffer at vi derfor ikke trenger å gjøre noe med egne vaner? 

Håkan S skrev (12 timer siden):

Inlägg om annant än FC.

Under många år har ju småskalig gruvdrift förekommit i fjällmiljö både i SV och Norge med dolda utsläpp till yt och grundvatten under lång tid.(nämt detta i turrapport Abisko 2021)

Utefter Svenska Norrlandskusten har vi haft många pappersbruk som släppt ut stora mängder Dioxin samt även Metall industrier bl Boliden rönskärsverket som släppt ut diverse tungmetaller.

Finns ett EU undantag för försäljning av fisk från SV för förhöjda halter av Dioxin och rekomendationer på fisk intag i SV för Kvinnor i fertil ålder finns samt för barn.

Sker omfattande industrifiske i Östersjön till fiskmjöls industrin för  mjöl till fiskodling och finns en reningsanläggning i Danmark som renar bort giftiga rester före export till fiskodling,hur mycket av gifter som är kvar vet jag ej men troligt att allt ej är borta.

I bly utsläpps frågan så är ju glasindustrin en av de värsta och runt kända glasbruk i Sverige i småland var bly i luften ca 50 ggr över normalt och började ej rena före i början på 90 talet.

Upparbetning av använt kärnbränsle i UK i Sellafield har släppt ut tex Technetium radiaktivt ämne spårbart i fisk i Nordsjön.

Kvicksilver från bl oljeeldning på ett stort kraftverk i SV i Steningsund och kemiska industrier och raffinaderi har i bl inre Bohuslän och Dalsland medfört förhöjda halter i fisk.

Vid utsläpp av Svavel från Oljeeldning ökar Kvicksilver urlakning pga försurning av marken och omfattande kalkning av vattendrag skedde under många år.

Hvorfor ikke heller si hva som er poenget ditt, i stedet for å ramse opp utslipp og forurensing andre steder? 

Grimner skrev (3 timer siden):

Hmm, "salsåpe"... ja det høres fornuftig ut. En såpe ment for lær er antagelig mer skånsom for lærstøvler enn husholdingssåpe ment for å løse opp fett og olje.

Zalo er pH-nøytral, så det skal i utgangspunktet gå bra. Ville vært mer skeptisk til eddik på lær.. 

Et par gode lærstøvler er verd å bruke litt tid på. Jeg ville begynt med ei stor balje lunkent vann med litt zalo, og en ikke alt for stiv skrubb (oppvaskbørste for eksempel). Salsåpe fra felleskjøpet er sikkert enda bedre enn zalo.. Bytt etter hvert til rent vann. Ikke tørk skoene med sterk varme. Så noen omganger med lærbalsam/lærfett etter anvisning på boksen. Ikke prøv å bøye skoene/læret før de har fått noen runder balsam. Sånn de er nå kan nok læret sprekke. 

Det er slett ikke alle typer støvler som har mellomsåle som slipper med alder! 

Tenk hva de skoene kan representere om du får dem i god stand igjen.. Du var på et vondt sted, og skoene ble forsømt. Du fikser skoene, og får ny glede av dem. -Og om de har noen spor av tiden du hadde det vanskelig så kan det gi en påminnelse om sår som livet gir, og dobbelt glede over at du nå kan snøre dem på deg og gå på tur igjen.

Og om det ikke går, så vet du i alle fall at du prøvde å fikse en ting du var glad i. Lykke til!

aico skrev (På 10.2.2023 den 10.52):

Jeg er generelt ikke noen stor tilhenger av forbud, men er enig i at vi bør finne løsninger for å begrense bruken av evighetsstoffer. Problemet med forbud, slik de fleste bransjer er regulert, blir nok det samme som man har sett med andre kjemikalier. Produsenten endrer molekylstrukturen bitte-litt, så har de ett nytt, tilsvarende produkt som kan selges i 10-15 år før mann har nok data til å mistenke en korrelasjon mellom det nye stoffet og potensielle bivirkninger. Så er det på'n igjen.

Merking kunne også vært en vei å gå. Noe alla det vi har på tobakk
Ikke alle membranplagg inneholder evighetsstoffer, men det kan være vanskelig å finne ut hva som inneholder hva, og ta bevisste valg som forbruker. Trur kanskje (og forhåpentligvis) at bl.a. utvalget av sko uten membran hadde vært større da. 

Er uenig. Dette er miljøgifter, og da bør de være forbudt. Det er de langkjedete fluormolekylene som er de farligste, og det er mulig å forby disse. 
Det fins allerede membraner uten, og med forbud vil utviklingen av alternativer intensiveres. Produsentene vil bare fortsette som før om det ikke blir forbud. Grønnvaskingen i friluftsbransjen er ganske så utbredt. Norrøna skriver for eksempel at de er så miljøbevisste at de vil fase ut PFAS i 2023, men de bruker fremdeles Goretex, som selv sier at de håper å ha det utfaset i løpet av 2025.. 

Gledelig nyhet, og på tide! Det fremmes nå forslag om forbud mot disse langkjedete fluorforbindelsene som er stygge miljøgifter. Men vi trenger ikke å vente helt til forbudet kommer. Det er bare å slutte å kjøpe sånt allerede i dag.. 

Det er jo produksjonen (og evt for hyppig vask) av disse membrantekstilene som er miljøskadelig, så om man allerede har GoreTex o.l. så er jo uansett det beste å bruke plaggene opp. 

Jeg bruker liberon oil utvendig på koppene. Det er vel omtrent som danish. Inni har jeg stort sett bare polert treverket med litt matolje første gangen, og etter det ingen ting. Det er mye fett i kaffe (særlig kokekaffe), og det blir et godt lag etter hvert av seg selv. Dette kan gnis videre inn til innsiden har fått en polert overflate uten mer fiber som reiser seg. -Og jeg vasker selvsagt aldri koppen! Skyller bare utav den med kaldt vann. 

lars p skrev (På 7.2.2023 den 21.44):

https://savage-gear.com/products/clothing/footwear/other/savage-slippers

Sånne, eller lignende sko . Finnes på ebay for en billig penge og veier 100 gram . Foam er tykk og "beskytter " mere enn de skoene du har link til. Sånne er også sykt glatte . Foam sko sitter overaskende bra i elva

De så fine ut! På turer hvor vekt er viktig har jeg ofte hatt med et par lette gamle joggesko med tynn mesh overdel.  

For et halvt liv siden jobbet jeg som skiinstruktør for Skiforeningen i Oslo. På nybegynnerkursene startet vi timene med basing og leking med skia på og uten staver i flatt terreng. Det var mer effektivt å lære grunnleggende balanse på ski på den måten enn å bare sette beina i "trikkespora". 

Den aller vanligste feilen når man starter er å gå med stive og rette knær. Når du skriver at du blir sliten i beina kan det godt være tilfellet. Det er da føttene som må sørge for all balanse, og man blir gående med spent muskulatur.

Bare det å bruke noen dager med ski på beina vil også automatisk gjøre deg tryggere, og dermed mer avslappet i muskulaturen. Ta heller flere korte turer enn å prøve på en lang en for tidlig. Så kommer balansen gradvis, og man blir ikke mismodig av å bli så sliten. -Og ta det tilbudet du fikk over her om en liten kveldstur. En annens blikk kan få med seg ting man ikke klarer å se selv. 

Dompappen skrev (6 timer siden):

Pleier aldri å le av folk som går på tur med dongri/Ola bukse, siden du aldri vet hvem personen som eier buksa er. Da jeg vokste opp, var det mange av de gamle som alltid gikk med dongri, vinter som sommer. På fjellet eller i skogen, på ski eller på beina. Greit at dagens dongri fra Cubus ikke tåler så vedlig mye, men dongri som ble laget før i tida var mer solid, om ikke veldig vanntett. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Dongeri

Den karen bruker dongri på villreinjakta. Dog på de varme dagene.

https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/2012/DVNA50000111/avspiller

Ser ikke at det er noe stress om du går bynært og i dongri/ola bukse. Kanskje du skal kjapp tur på byen etterpå og har ikke tid å stoppe å bytte.

Hvor i allverden står det at jeg ler av dongeri? Hele poenget mitt var at alle hadde det like gøy på ski, om de gikk i dongeri eller langrennstøy.. 

Et godt råd over her om å starte med fjellskia. Da kan man labbe avsted utenfor løype og bli vant til balanse og hvordan man stokker ski og staver. 
Jeg har en importert svigersønn som ville lære å stå på ski. Gikk på Oslo sportslager og ble satt opp med raskt markautstyr. Det ble alt for vanskelig for ham, og han likte seg mye bedre når han fikk låne fjellski av meg. 
Det er en del kurs rundtomkring som kan være bra og kan gjøre læringskurven mye brattere. 

I dag har jeg gått en bra lang tur i Nordmarka her i Oslo. Det er morsomt å se alle mulige varianter av påkledning. Nær byen ser man olabukser, gamle nikkers, kondomdresser og Gore-tex om hverandre, men dess lenger inn man kommer, dess mer dedikert skitøy ser man. Alle hadde det like moro 😊

Hvis du har ei god vindtett treningsjakke er det en grei start. Ei relativt smal bukse med dobbelt/vindtett stoff i front er også bra. 
Jeg bruker samme prinsipp på langrenn som andre friluftsaktiviteter: Flere tynne lag i stedet for få og tykke. Da er det lettere å justere. I dag, i et par minus, hadde jeg en longs under skibuksa, og to tynne lag superundertøy under jakka (som har dobbel front). Det var tur med litt tempo.