Lompa

DNT snakker hele tiden om "det enkle friluftslivet", men de viser det ikke i handling. Det virker som de har endret innholdet i begrepet "enkelt" fra "lavstandard" til "lettvint". Om man ser på besøkstallene på "hotellene" så er det en økning av besøkende som ligger der i flere dager, og går på små dagsturer. Det var ikke det DNT la i begrepet "det enkle friluftslivet" før...

Nei, DNT har aldri hatt hytte på Galdhøpiggen. Mitt poeng er at man ikke kan bruke popularitet som rettesnor for hotellbyggingen. Det er hensynet til naturen som må være verdimåleren.

Visst kan det se flott ut. Hvor mye flottere ville det ikke være å få Snøhetta arkitektkontor til å tegne et hotell på Galdhøpiggen? Folk ville strømme til der også. Er flest mulig folk på disse hotellene målet til DNT? Det er her min motstand mot DNT ligger. Man har skiftet fokus i retning av å drive kommersiell hotelldrift. Målsettingen skal være å få folk ut i fjellet, ikke inn på hotellet.

I say no more:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-fremtidens-turisthytte/a/23508984/

Denne type diskusjon har vi regelmessig på FF og det er helt klart ulike holdninger til DNT og diverse lokalforeningers virksomhet. At Lompa mener at de betjente hyttene er hoteller har jeg ikke vondt for å svelge, men jeg må spørre hvor mange nye betjente hytter som er åpnet de siste årene. Snøheim er 'gjenåpnet' etter 50 års pga nedleggelse av skytefeltet på Herkinn og Prekestolhytta er de eneste jeg kan minnes i løpet av de snart 30 årene jeg har hatt verv i den lokale foreningen. I samme tid har vår forening fått(?) 4 nye hytter, alle ubetjente. Nasjonalt har det blitt mange flere.

Kan Lompa vise til flere nye 'hoteller' enn de jeg har oversikt over?

Har jeg sagt at de er nye? Var akkurat innom Krækkja. Der holder de på med en ombygging på nærmere 20 millioner, i tillegg til at de har fått konsesjon på å regulere fossen i nærheten for å få mer strøm. Gjendesheim har hatt en minst like stor utbygging. Snøheim er jo nærmest helt ombygd. I Snøheimsaken har DNT hatt en svært lite sympatisk rolle i forhold til den planlagte saneringen av Snøheimvegen etter at Forsvaret flyttet ut. Nybygging på Sandhaug for et par år siden, med dusj og toalettfasiliteter. Prekestolhytta til 30 millioner.. Det er de jeg kommer på bare sånn i farten. Det er denne utviklingen jeg snakker om. Hyttene blir større og større, og det blir mer og mer luksus på dem. 

Grunnen til at jeg har meldt meg ut av DNT er ikke foreningens målsetting om å få flere på tur, det er deres jobbing for å bygge flere og flere hoteller i fjellheimen. Hadde man holdt seg til enkle selvbetjente og ubetjente hytter, så kunne jeg meldt meg inn igjen. Nå har jeg ikke samvittighet til det.

Ja, dette er min gjetning også. På blankt stoff blir det store dråper.

Hm, jeg var inne i området øst for Hardangerjøkulen sist helg. Det er ganske hvitt på det bildet, men jeg tenker snødekket i terrenget lå på max 5%. Det virker som de hvite fargene på bildet "smitter" ut, slik at snødekket ser større ut enn det er?

Kult bilde, forresten. Det gir jo en god oversikt over hvor man kan vente seg snøflekker.

Når jeg var i butikken til DNT så de at det var viktig at ytterklærne var tettsittende.

Grunnen til er at når det er luft mellom undertøy og jakke så vil etterhvert luften bli så fuktig at den kondenseres på jakken.

Jakken vil også puste bedre når den er tettsittende.

Er dette riktig?

Jeg er ikke enig i dette. Den viktigste faktoren er etter min mening hvorvidt det er en blank innside, eller om det er en form for "mesh" eller lignende (løst eller fast). Det dannes mye lettere dråper på det blanke stoffet. Men jeg refererer bare til min erfaring. Har ingen vitenskapelig belegg..

Jeg ender oftere med "våtdraktmodellen" når jeg bruker tynne regnjakker/packlitemembraner, enn når jeg bruker litt tykkere og stivere tøy. Dette har med at vann kondenserer og slipper ikke gjennom membran når lagene ligger helt kliss inntil hverandre. Med en tykkere jakke så blir det noe mer luft, hvor vann kan finnes i lufta som damp.

Skal man gå for en sånn våtdraktmodell, så foretrekker jeg to tynne lag. Et tynt lag ullnetting innerst, og et lag fleece utenpå. Det er også viktig å ha et tørt sett til pauser, og så ta på seg det våre når man skal begynne å bevege seg igjen.

Det man fisker mest med får man mest fisk på. Det blir en selvoppfyllende profeti

Hvis det er fiske som er hovedgreia ville jeg kjørt inn til Solheimstulen og gått inn til Geitvassdalen/Skrykken. Fantastisk område å fiske i.

Jeg vil vel ikke kalle det fiske.. Jeg har brukt det for mange år siden i forbindelse med yngeltelling i et vassdrag. Det morsomme er at stor fisk slås lettere i svime enn små. Når man går på småbekker og roter med sonden bak steiner ol, så kommer det plutselig et digert flak av en fisk flytende..

10/89 på rypa... Best å være på den sikre siden

Kal 10/ har jeg ikke sett enda i min korte kariere som jeger.. Ikke vet jeg om man får kjøpt kal 10 ammunisjon heller...

Jeg nevnte kal 10 som motsats til kal 20. Tror heller ikke det er i salg her til lands lenger, men det var dette kaliberet som ble kalt gåsehagle. Jeg hadde flere esker kaliber 10-skudd liggende, men leverte dem til politiet i fjor sammen med annen ukurant ammunisjon..

Fyttigrisen, 52g ladning.. Den skal smelle i skuldra! Har stort sett jaktet gås med 36g.

Målet var å kun starte med 18 kilo, men, likevel; inkl fiskeutstyr viser vekten 19,5 kg.

Etter en litt hard tur er kroppen en til to kg lettere. Om du jobber for å holde den vekten når du kommer hjem, så trenger du ikke redusere sekken med de siste 1,5 kiloene til neste tur. Det er totalbelastningen på knærne som teller, altså kropp pluss sekk...

Det jeg har sett og prøvd av Silma, ligger i sjiktet over tyrkerne og Star. Både bedre fabrikering (tettere og sammenføyninger og mindre friksjon) og bedre treverk i stokken.

Skal man bruke hagla til litt forskjellig, fra gås til rype, er det er veldig stor fordel at den har utskiftbare choker. Siden en del av gåsejakta foregår ved vann, må hagla også kunne tåle allslags ammunisjon. Eldre bruktvåpen er etter min mening ikke å anbefale. Særlig gåseammunisjonen er hardt ladet, og bør ikke puttes i et gammelt våpen uten at det er trykktestet.

Kaliber 20 er ikke egnet til gåsejakt (men den Silmaen kommer jo i kal 12 også).. Gåsa krever grovt kaliber. Det sjeldne kaliber 10 kalles jo for gåsehagler.

Gåsejakta på land åpner jo tidlig, men det er en forskrift om den frie jakten på hav og fjord, jf viltloven § 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke som sier at man ikke kan jakte gås før 10. september. Og da er det gjerne for seint på fjorden..

Det er mange steder gåsa beiter på innmark, og da må du ha tillatelse fra grunneier. Bare å begynne å ringe på dører..

De så jo fine ut de posene til Mont Bell, men jeg kikket litt på siden deres for å finne ut noe om dyrevelferd og etikk. Produsenter som kan garantere at det ikke plukkes dun fra levende fugler skriver det gjerne på nettsiden sin. Etter en rask titt på denne siden kan jeg ikke finne noe. Nå håper jeg selvsagt at det bare er meg som ikke har sett godt nok etter, men det kan jo være greit å bruke litt tid på å sjekke før man handler.

Man sover bedre i en pose hvor man slipper å ligge og tenke på om duna er nappa av levende gjess...

Det er godt med brede dekk om man sykler på snø, de blir mindre sporete. På is er antallet pigger minst like interessant. Her i Oslo, så er det veldig avhengig av rutevalg, sykkelveiene er saltet og feid til nesten enhver tid, og man kan bruke smale dekk, hovedveier nesten like så. Sykler man mye på småveiene møter man mye snø, kanskje også pakket snø gjennom hele vinteren, d a er det godt med brede knastedekk.

Dekk med knaster er bra på godt gammeldags snøføre, men sånn som det er i Oslo så er det mye bedre å sykle på smale dekk. Som 7thomas nevner lenger opp her, så får man bedre veigrep med smale dekk på vinteren. Brede dekk fører til at man lettere blir liggende oppå slaps og snø, mens et smalt dekk lettere går gjennom og ned til asfalten. I snøsesongen så brøytes det på sykkelfeltene også, men i løpet av kort tid så ender slaps fra bilene inne i sykkelfeltet, og da blir det gjerne et 5 cm tykt lag med mer eller mindre frossen snø/slaps.

Etter å ha gått fra tradisjonelle offroad-dekk med pigg til smale hybrid-dekk med pigg så har jeg fått mye bedre veigrep og mye mindre følelse av å "flyte oppå" snø og slaps.

Para Ranger frister. Den har fluktsekk/stridssekk i form av sidelommer. Veldig praktisk på tur med en liten sekk ekstra. Og bærekomforten er anerkjent.

Det samme har Recon.

Det kan snø i august også, så noen værgaranti kan du ikke få.

Det er masse fine turer å gå der oppe, så dere kan trygt planlegge å dra til Gjendesheim. Selv om båten ikke går så kan dere gå opp fra Gjendesheim, over eggen og så tilbake samme vei.

Man trenger ikke være på fiske eller jakt for å være "i pakt med naturen". Og det kan da heller ikke være noe mål å forsøke å leve som folk gjorde før? Da er man i så fall ikke i pakt med naturen, for menneskets historie er en eneste lang rekke av eksempler på at man har overforbrukt ressurser som var lett tilgjengelige. Myten om "the noble savage" er grundig knust.

Er sikkert fin når man har tom kano på den/lite vekt, i vårt tilfelle var den ikke tom, eller lett ! Kan jo godt være vi fikk blåmandagstraller? Anywho, kanotralle er genialt for å komme seg ut i marka med gummiyachten. Vår erfaring i forhold til transportettapene var at en dro mens, den andre dyttet bak med nødåra( kort teleskop åre fra biltema, tror den er utgått) som ble bundet fast i det korteste tverrspantet og ned mot topp esing. Denne metoden forutsetter jo selvfølgelig at man er to på tur! Dette gjør at den bakerste personen kan styre tralla unna hull og stein, samt at kroppstillingen ikke blir så aller verst når man må gå bak og dytte på dersom ekvipasjen er av det tyngre slaget.

Vi brukte ett lite sitteunderlag mot hoftebeltet i de verste kneikene slik at man gikk sentrert bak kano og dyttet med magen/ hoftebeltet på sekken.

Sånne oppakninger har jeg aldri hatt med på tur. Hadde dere med bilen? Jeg legger sekker osv over vippepunktet og stropper fast tralla godt. Da kan personen foran styre kanoen helt fint selv.

Dersom dere går til anskaffelse av kanotralle, STYR UNNA BILTEMA`s kanotralle eller de som har lignende patent! Hadde en ukes tur fra Damtjern til Øyungen ifjor med Ally og biltematralle som vi hadde modifisert før turen. Denne holder absolutt ikke mål til annet enn å trille kano på gårdsplassen!

Det fins selvfølgelig bedre traller enn Biltema sin, men det er tullball at den bare er egnet på gårdsplassen. Har til sammen mange mil med trilling av både kano og kajakk på sånn tralle. Flere ganger gjennom Nordmarka. Man må imidlertid stroppe den veldig godt fast, slik at den ikke forskyver seg. Det lønner seg også å fjerne "støtta".