E.R.

Jeg jobber med høydekurver, så det kommer på turkartene på frikart.no etterhvert.

Apropos dette, så ser jeg at det andre store irritasjonsmomentet med OSM-kart på garmin nå er borte: Neste gang du bygger kartene kan du legge inn at havet skal bli fint og blått. (se http://www.mkgmap.org.uk/pipermail/mkgmap-dev/2009q3/004217.html )

--

E.R.

Det som egentlig irriterer meg mest med min SatMap er at jeg har britiske kart, og ser hvor bra de *kan* være, bare Ugland som ser ut til å ha slengt det ut på billigst mulig måte (dvs bare rastert vektorkartene sine, istedet for å legge inn vektorkart som Ordnance Survey UK har gjort).

Jeg tror dette er helt bevisst. Fortrinnet SatMap har hatt i forhold til andre GPSer har jo stort sett vært at kartet er klin likt det kartet folk har på papir.

--

E.R.

Saken er visst stadig uløst. De som ble funnet døde i 1978 ble fraktet ned uten at det manglet kroppsdeler.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=594428

--

E.R.

Som E.R. skriver så er ikke Frikart-kartene egnet til navigering i fjellene. Jeg vet ikke hvor utbredt denne kartleggings-aktiviteten er, men her i Tromsø er det svært få stier og vann som er kartlagt. Kartene er likevel langt bedre enn basiskartene som følger med gps'en.

Aktiviteten har ikke tatt av i Norge i samme grad som i Tyskland og England, ihvertfall ikke ennå. Men den bestemmes jo mest av hvor folk ferdes med GPS og gidder å laste opp og tegne vei etter sporloggen sin etterpå. Det har ført til at byer med mange teknisk interesserte leder an, så det er en viss dekning i nærområdene til Trondheim, Oslo, Bergen og Stavanger, og så sprer det seg ut derfra i ca det tempoet folk fatter interesse for prosjektet.

Hvis Fisketryne ønsker billige kart kan han prøve å få tak i gamle Garmin-kart, der vil det vel være en del penger å spare. Skal man ha siste nytt må man punge ut med 800 kroner pr. cd.

Det går muligens å kjøpe disse kartene brukt. Jeg antar en del av de som har oppgradert til Oregon og Colorado også har valgt å kjøpe seg nye kart for å kunne bruke 3D-funksjoner etc.

Ja, se om www.frikart.no kan være noe for deg, men ellers kan du gjøre noen søk her på forumet

så kan du finne annet alternativ

Kartene på www.frikart.no har så vidt jeg vet ennå ikke tatt med høydekoter, så de er ikke direkte gode for fjellbruk for annet enn oss nerder som liker å lage dem. Jeg kan jo kort forklare hva de kartene er: Han som har satt opp frikart.no gjør mer eller mindre regelmessig konvertering av data fra OpenStreetMap til kart for Garmin-GPSer.

OpenStreetMap (OSM) er et Wikipedia-lignende kartprosjekt som baserer seg på at folk tegner inn nye deler av kartet basert på sporloggene sine etter at de har vært på tur et sted som ikke allerede er kartlagt. I motsetning til kartene fra f.eks. Google eller TomTom står alle fritt til å gjøre bortimot hva de vil med OSM-kartene, slik som å lage og gi ut gratis gatekart-til GPSer, lage kart som framhever sykkelveier og sykkelruter (både til GPS og på nett), og en hel del andre interessante måter å vise frem informasjonen på.

Informasjon om veier slik det ligger i OSM er én av to viktige og uavhengige typer data som trengs i kart. Den andre er høydekoter. OSM prøver ikke å håndtere høydedata på noen som helst måte, heller tvert imot. Forskjellen mellom høydedata og veidata er så stor at de er lettest å håndtere hver for seg, og så blander man dem heller sammen akkurat når man skal lage det ferdige kartet. Derfor kombineres oftest OSM med frie data fra f.eks. NASA når man også ønsker topografisk informasjon.

Tilbake til frikart.no-kartene, hvor man ennå ikke kommet så langt at man har blandet inn høydedata i kartene: Dette gjør at kartene ennå ikke konkurrerer med de man kan få kjøpt. For mitt bruk har jeg funnet ut at det likevel er godt nok. Så lenge jeg har stier, elver og vann på kartet så skjønner jeg hvor jeg er selv i fravær av høydekotene. Skal jeg planlegge ruten videre er det best å plukke fram papirkartet uansett hvor gode kart GPSen har.

Om noen har sporlogger fra gater, veier og stier som ikke ligger på OSM-kartet fra før ( http://www.openstreetmap.org/ ), og har lyst til å bidra så er det fritt fram. (Og ta gjerne kontakt om dere trenger hjelp til å legge inn ting.)

Gjelder dette rødt lys ved fotgjengeroverganger også? I så fall sykler jeg på rødt lys hver eneste dag fra og til skolen, så lenge det ikke skaper en farlig situasjon.

Nei, den røde mannen ved fotgjengeroverganger henvender seg ikke til syklister, men spesifikt til fotgjengere. Du har derfor lov å krysse på rød mann på samme måte som at du har lov til å krysse veien alle andre steder. Det innebærer blant annet at du har vikeplikt for all trafikk som er etablert på veien du krysser. Se trafikkreglene §7.4, andre ledd. På samme måte som den røde mannen, henvender heller ikke den grønne mannen seg til syklister. Du har derfor vikeplikt også i dette tilfellet, etter samme paragraf.

Legg også merke til §7.3 som sier at bilen også har vikplikt for deg, fordi den ikke er etablert i veien du krysser.

--

E.R.

Jeg har ca. samme erfaring som bernt med UTE. Om man kjøper noe man ikke har peiling på så kan man stole på at de vet hva de selger, og om du har kunnskap selv om det du skal kjøpe kan du uansett få en ok utstyrsdiskusjon med de som driver der.

Men jeg har også hørt at enkelte er mer misfornøyde med dem. Siden jeg ikke har så mye erfaring med Sportsbua og Skandinavisk høyfjellsutstyr kan jeg ikke komme med noen sammenligning. Etter metodene til Sport1-sjefen her om dagen skal jeg uansett holde meg unna Skandinavisk høyfjellsutstyr en stund, siden jeg ikke er så glad i monopoler.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1374704.ece

--

E.R.

Dævven. Tony har hatt endel flaks i uflaksen da.

Jeg svelger ikke forklaringa fra primus.

Dette høres ut som en lekkasje iet sted i pumpa, eller mellom flaske og pumpe. sansynligvis pakninga som ikke tettet ordentlig.

Dette kan ha ført til full fyr i pumpe/flaske med påfølgende eksplosjon.

At flaska er utvida etter dette, er helt naturlig.

Men kan ikke en slik lekkasje skyldes det Primus påpeker? Altså at den ganske store forskjellen i gjengediameter mellom flasken og pumpen kan kan ha gjort det vanskeligere å skru fast pumpen på en måte som holdt tett.

@Tony, om du leser dette: Du kunne forsøke å få fatt i en ny flaske av samme modell, gjerne fra samme batch om mulig, for å se om diameteren på åpningen endret seg under eksplosjonen. Antakelig er de som produserer flasken interessert i å hjelpe deg så lenge du ikke har intensjon om å saksøke dem.

Min skepsis til å fyre slangeprimus inni teltet, med bensin på tanken, har ikke akkurat minsket.

Gitt at problemet kommer av en lekkasje i/rundt pumpen: er dette et mindre problem på fastmonterte brennere? (Jeg antar svaret er "ja", men det hadde vært interessant å vite hvorfor.)

--

E.R.

Som nevnt ovenfor har vi nå laget temperaturguider for alle våre soveposer. De er nå oppdatert med .htm-filformat (lå som .mht). Det kommer også hurtigguider om posenes egenskaper en av dagene, noe disse temperaturguidene ikke sier noe om. Vi har lagt de Helsport-posene som har dun-/syntetblanding inn i begge guidene for best mulig sammenlikning. Disse er merket med '(syntet/dun)'.

http://guide.amfibi.no/dunposer.htm

http://guide.amfibi.no/syntetposer.htm

Dette er noe vi har tenkt på å lage lenge, og vi håper dere setter pris på dem.

Ah, kjempefint. *sette bokmerke*

En liten request (mer for kompletthetes skyld enn noe annet): Et rødt kryss eller noe slikt på t-extreme hadde vært kjekt.

--

E.R.

Vet ikke, men hvor varm posen føles blir vel uansett ganske subjektivt? Tallene må vel sees som retningslinjer.

Så lenge alle måler etter samme standard er tallene objektive nok. Problemet oppstår når produsentene ikke oppgir tall målt på samme måte. For min del kunne man gjerne brukt Helsport/SINTEF sin standard også, selv om EN-standarden passer bedre med hvordan jeg selv opplever en sovepose. Poenget er at man må kunne sammenligne poser. Om jeg finner ut at tre-sesongs-posen min med grense på -6 grader er for kald og bestemmer meg for å kjøpe en ny, så bør jeg kunne vite at en sovepose fra en annen produsent som har grense på -16 faktisk er varmere. Om alle produsentene bruker sine egne målestokker vet man ikke slikt, og tallene blir nesten verdiløse.

Helsport-posen er nok en del varmere med oppgitt komforttemp på -25 og ekstremtemp på -35, men hvis han ikke planlegger å ligge ute i så lave temperaturer, og i tillegg synes det er ok å kompensere med litt ekstra superundertøy hvis det skulle bli kaldere enn forventet, så tror jeg alpkit-posen kan være et godt valg. 1,5kg mindre i sekken merkes.

Det er nesten umulig å vite om Helsport-posen er varmere eller ikke. Dersom Alpkit-målene ligger tett opp til EN-målene er de jo ca like varme, mens om Alpkit har valgt en skala nærmere Helsports egen skala er de veldig ulike.

--

E.R.

Ulempen med den Helsport-posen er at den er veldig tung (2.6kg). Hvis du ikke er nødt til å kjøpe hos xxl, så vil jeg anbefale å ta en titt på denne:

http://www.alpkit.com/shop/cart.php?target=product&product_id=16417&category_id=253

Dunpose som funker ned til -17 og som veier 1150 gram. Pris: 160 pund.

«The Alpkit comfort rating is a guideline figure. It is the minimum temperature at which we think a fit and healthy user can have a comfortable night's sleep. This is based on practical experience and BS4745 testing by the boffins at Leeds University.»

Hvordan er disse temperaturgrensene i forhold til EN-standarden og forsåvidt Helsport/SINTEF sine grenser? Er litt skeptisk til produsenter som ikke vil oppgi sammenlignbare temperaturer. Slike grenser kan jo være høyst variable; ifølge Helsports grenser har jo Raudfjorden comfort ned til -25, mens de oppgir EN t-limit på -16, nesten ti grader høyere.

--

E.R.

Det har seg slik at jeg sitter på gavekort på xxl og må vel derfor handle der.

XXL ser ut til å ha veldig gode priser på enkelte soveposer for tiden. Ser at Raudfjorden går for 1200,- nå, jeg gav 1700,- for den i vinter, og da var den også satt ned noen hundrelapper fra normal pris. Da jeg kjøpte spratt den opp igjen til normal pris uka etter, så jeg antar de kjører en eller annen kampanje på dem nå også.

Ser for meg ulemper med dun i forhold til fuktighet, men ser også ulempem med med vekt og pakkvolum på en fiberpose.

Pakkvolum er viktig, men min erfaring er at om den får plass i soveposerommet i sekken så er den liten nok. Det er når den må krangle om plass med alt annet utstyr at det blir knotete. (Dette gjelder bare om du går med sekk. Om du bruker pulk kan du sikkert glemme hele vekt/volum-problematikken, men det har jeg ikke erfaring med). Om du er redd for hvorvidt du får plass til en gitt pose i ryggsekken, så ta sekken med til butikken og prøv.

--

E.R.

Har ikke noe forhold til 2k-samling, men har jo lest noen rapporter innpå her.. Mayhassen fremstår i mine øyne som en skikkelig kar, som jeg gratulerer hjerteligst med å ha lyktes i å nå sine mål! Neste må vel bli et prosjekt her oppi Nord-Norge? Ikke noen kø på toppene her...

Toppene i nord er fine, ja. Delvis fordi man slipper kø, men mest fordi utsikten gjerne er kongelig. Men hvordan rangerer man dem i et større prosjekt ala 2k-listen? Hvor lang ville for eksempel listen over nordnorske PF1000-topper bli?

On topic: Gratulerer, Mayhassen.

--

E.R.

Dovre, Rondane og Jotunheimen ligger da ikke så langt fra hverandre.

Poeng. Jeg trodde det lå mer lenger sør.

--

E.R.

Hva er så tøft med 2k toppene?

Var det et seriøst spørsmål? Siden jeg ikke samler på disse toppene selv er jeg ikke helt rett person for å svare, men jeg gjør et forsøk fordi jeg skjønner poenget godt. Antakelig må man ha rett innstilling for å forstå det, litt som man må ha rett innstilling for å skjønne hvorfor folk i det hele tatt går på fjellet når de kan sitte i fred og ro foran TV-en med en øl.

1) De 2k-toppene jeg har vært på, har vært veldig fine fjellturer. Utsikten fra dem er imponerende, og de som tror man ikke kommer i "kontakt med naturen" når man går toppturer tar feil.

2) Siden 2k-toppene ligger spredd over store deler av Sør-Norge er det en fin måte å gi seg selv tur-mål som lar deg se litt mer av landet enn nærmeste fjell eller mark.

3) Mange som går toppturer liker klatring, utsikt og generelt luftige turer. Mange 2k-topper tilbyr klatring, utsikt og generelt luftige turer.

4) Det er en samle-ting. Listen er endelig, man kan samle topper til den er tom. Da er man ferdig med samlingen. Man kan samle på mye rart, men morten her på forumet har gjort det ganske greit å samle 2k-topper fordi listen, turbeskrivelser etc. er lett tilgjengelig.

Vel, det var et forsøk på forklaring ihvertfall, og enten skjønner man det, eller så skjønner man det ikke. For de som ikke skjønner det kommer en oppsummering her: Man går ikke på 2k-topper fordi det er tøft.

--

E.R.

Et tips kan være å ta toget fra Trondheim til Kongsvoll, og ta turen innover Dovrefjell.

Litt stigninger i begynnelsen, men veldig fint turterreng inn til f.eks Reinheim.

Kjente landemerker her er jo Snøhetta, så har du jo den berømte moskusen

Støttes. Lett adkomst, fint terreng, kjent fjelltopp og berømte dyr. Husk kikkert for å se på moskus, rovfugler og villrein.

--

E.R.

Risikoen er jo at butikker (med høyt prisnivå) kan miste såpass mye omsetning at de går dukken, eller må redusere sitt vareutvalg og service drastisk. Eller - som vi ser av sprotskjedene - det blir mer og mer "moteklær" enn sportsutstyr i hyllene.

Her i Trondheim er det motsatt. De store kjedebutikkene får kanskje mer og mer moteklær, men på ganske få år har det dukket opp flere nye butikker som spesialiserer seg på høyfjellsutstyr og annet for "moderne" friluftsliv. Samtidig har også XXL kommet, og riktignok er det begrenset fagkunnskap og utvalg der, men når man vet hva man skal ha er de ihvertfall billige.

--

E.R.

Hei!

På mitt tunneltelt oppstår det en ganske stor glippe fra telkant og ned til bakken. Denne glippen blir jeg ikke kvitt uansett hvor mye jeg strammer stangkoppene. Ettersom det er stangkopper kun på den ene siden, oppstår denne glippen så å si bare på denne siden.

Denne glippen er vel og bra sommerstid da den i tillegg til ventilene sørger for god utlufting. I sterk vind synes jeg kanskje det kommer vel mye trekk inn under duken, noe som bidrar til mye lyd i teltet.

Konklusjonen er at glippen er unødig stor. Jeg har sett litt på hvordan dette kan løses, og jeg har vel kommet fram til at dette kan løses ved å kutte teltstangene noen cm. Det er vel unødig å si at bordet fanger i denne sammenhengen, og jeg tenkte derfor å høre om det var noen her inne som har prøvd noe lignende.

Høres dette ut som en god ide?

Bordet fanger egentlig ikke, siden teltstenger kan knekke og det derfor er lett nok å få tak i reservedeler til dem. Det største problemet du kan få er nok om innerduken kommer for nær ytterduken, siden ytterduken får en mindre bue.

--

E.R.

Sekkar er sjeldan særskilt vasstette så det er betre å investera i nokre skikkelege vasstette pakksekkar i staden. Min gamle Norrøna Stetind i bmoull/polyester frå tidleg 90-tal var ganske så vasstett, men alt eg har hatt i ettertid har ikkje tolt vatn - særskilt ikkje Norrøna sine.

Du finner fortsatt sekker som tåler en god del vann, blant annet mye av det Arc'teryx lager (endog minst én som er helt vanntett). Strorsekkene er bare delvis vanntette, dvs at man har tapede gliedlåser inn til soveposerommet og hovedrommet hvor det teoretisk kan komme inn vann. Likevel skal det mye til før det kommer noe inn, og vanntette pakksekker i disse anser jeg som unødvendig.

Men jeg lurer på om trådstarter har vurdert regntrekk til sekken, enten i stedet for eller i tillegg til å impregnere. Det er tross alt grenser for hvor godt man får impregnert et stoff som i utgangspunktet ikke er ment å være helt tett.

--

E.R.

1. Sterk varme/streng kulde: Jeg har ikke opplevd noen problemer, og jeg har brukt den mye både sommer og vinter (geocaching).

2. Ripete: Glasset er ikke blitt ripete, og det overrasker meg litt, fordi Oregon'en ble ripete ganske fort. Tror det er et annet belegg. Dessuten går det an å "coate" skjermen for bedre beskyttelse.

3. Vindvotter osv: "Knappene", eller berøringsområdene for navigering på touchskjermen er større enn knappene på csx, og hjulet på Coloradoen har også sine svakheter (kan komme smuss i, mm.)

Takk for info.

Fint at de fungerer med vindvotter også, det er ikke alle berøringsskjermer som tåler at det er luft mellom fingeren og skjermen. Det avhenger av hvilken sensorteknologi som er brukt for å registrere hvor fingeren er.

--

E.R.

Vil anbefale en med touchscreen...

Jeg har vært skeptisk til disse berøringsskjermene, men jeg ser ikke så mange som klager på dem verken på fjellforum eller andre steder. De to tingene jeg særlig lurer på er 1) hvordan fungerer de i sterk varme og streng kulde? og 2) blir ikke skjermen veldig ripete etterhvert når man skal ta på glasset hele tiden? Man har jo ikke alltid like rene fingre når man klyver rundt på fjellet.

--

E.R.

Om du vil ha noe så rimelig som mulig er de billige Helsport-teltene nær uslåelige; de er gjennomførte, om enn ikke fryktelig solide eller lette. Til viddebruk holder de lenge. "Camp"-utgave (med fortelt) er å foretrekke på lengre turer siden det gir bedre plass til å lage mat og tørke klær når det regner. Nordmarka er forøvrig et XXL-navn på teltet, og Obs har tidligere solgt de samme teltene under andre navn og til tider billigere.

Alternativt ser jeg at XXL selger Coleman Falcon X1 for et par tusenlapper. Dette veier mye mindre og tar mindre plass i sekken, noe som er en fordel når du går alene og må bære alt selv. Men det er også veldig lite, så jeg vet ikke hvor praktisk det vil være å bruke brenner inni det.

--

E.R.

Ja, den finner enheten - skal prøve å bytte port!

...nei. samme skjer i anndre porten. Har prøvd å bytte batteri også. Har en hunch på at det er gps´en, ikke pc´en...?

Har du nyeste versjon av progravaren som ligger på GPSen? Hvis ikke kan det lønne seg å oppgradere, siden slike feil ofte fikses fortløpende.

Ifølge websidene til Garmin er nyeste programvareversjonen til GPSen din 4.20. Kan lastes ned fra:

http://www8.garmin.com/support/collection.jsp?product=010-00322-30

--

E.R.

Har jeg med "fullsize" liggeunderlag setter jeg det ned i sekken først, slik at det blir stående ut mot sekken. Så pakker jeg resten av sakene inni. Sekken beholder formen bedre, og liggeunderlaget beskytter til en viss grad innholdet. Er man litt nøye med å få rullet det skikkelig ut inni sekken tar det nesten ikke noe plass. Teltet har jeg i en kompresjonspose og ligger som regel øverst i sekken, siden det er det første som pakkes ut og det siste som pakkes ned.

Den pakkemåten var ny og må helt klart prøves en gang. Det blir ikke vanskelig å ta andre ting ut og inn av sekken da? Liggeunderlag er jo gjerne laget for å ikke skli, så jeg ser for meg strev både med å ta ut liggeunderlaget og annet innhold.

Selv foretrekker jeg å ha liggeunderlaget under sekken fordi det gjør det greit å ta det av f.eks. når man skal spise formiddagsmaten sin og bakken er våt eller full av snø. De fleste sekker har stadig utvendig feste til liggeunderlag og siden underlagene veier så lite er det neppe et problem å gjøre ad hoc-løsninger på minimalistiske sekker heller.

--

E.R.

Med moms, frakt og tollgebyr blir det vel nærmere 3800

I tillegg er det 10,7 prosent toll på klær.

--

E.R.