Jeg kommer visst litt sent i debatten, men prøver et innlegg fordi dette er en viktig debatt.
Det begynte allerede rundt 1997, da en kamerat av meg ble jagd bort fra en teltplass omkring en kilometer fra Spiterstulen av en meget aggresiv og uhøflig vakt.
Litt etter gikk DNT ut i Dagsavisen og anbefalte en lovendring som ville forby telting innenfor 2 km fra turisthyttene.
Jeg anser dette som et meget alvorlig angrep på allemannsretten, og ba DNT om en forklaring per brev, fax og etterhvert e-post, uten å høre et pip. Jeg meldte meg derfor ut av DNT i protest, og har satt mine ben i DNT-hytter senere kun unntaksvis. Men jeg ikke noe mer om saken verken her eller der, så jeg trodde at det hadde kokt bort. Flere jurister jeg snakket med mente at det måtte til en endring i friluftsloven for at noe slikt skulle kunne gjennomføres, og det har ikke skjedd.
Men så skjedde det et unntak ved at jeg tok inn på Memurubu en natt i påsken 2002, og da oppdaget jeg at dette var snikinnført av Direktoratet for naturforvaltning, det er en stor sone rundt Memurubu som er wasteland for teltere.
Jeg har en kamerat som er advokat med miljø-jus som spesialområde, og han mente at Direktoratet for naturforvaltning ikke har hjemmel til å innføre slike soner, at det er klart i strid med friluftsloven. Han hadde lyst til å bringe saken inn for rettsapparatet, men mangler tid.
Jeg mener dette er et farlig angrep på allemannsretten, og det innført uten offentlig debatt. Allemannsretten er friluftslivets viktigste grunnlag, og for de som har prøvd å drive friluftsliv andre steder i verden, merker man fort hvor mye verdt allemannsretten er.
Det bør være et godt alternativ for hyttene å sette opp mynt-automater på dusjene, gjerne også på dassen, jeg bryr meg ikke, jeg setter ikke mine ben på en hytte... Bare ikke rør allemannsretten.
Jeg oppfatter nå DNT som en forening for dem som driver hyttedrift, og en forening som har motstridende interesser med dem som elsker fjellet. Jeg har prøvd å få dette synspunktet fram til DNT, uten å lykkes.
Jeg tror det kan være en ide å ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning, og om man ikke kommer noen vei, vurdere en rettssak for å få det avgjort.