Rune

Hvis du kontakter Folgefonna Breførerlag, får du sikkert greie på hvordan forholdene er på Bondhusbreen.

Sjekk linken under:

Folgefonna Breførerlag.

___________________________

Rune.

De private hyttene i Jotunheimen tilbyr også tre-retters middager. Jeg ser ikke noe galt i det. Man er gjerne sulten etter en lang dag på fjellet.

Jeg liker bare ikke suppe...

Nei, den suppa som er standard forrett hos både private og betjente DNT-hytter i hele fjellheimen, kan jeg også greie meg uten. Ellers er jo hovedretten som regel både velsmakende og god. Kaffe etterpå (m/evt. tilbehør) er jo heller ikke å forakte.

________________________________

Rune.

Mogop er en typisk fjellblomst. Man finner den bl.a. på Dovrefjell, Jotunheimen og de nærliggende fjellområdene. Den blomstrer i mai, så utseende tyder på at det kan være en Mogop.

______________________________

Rune.

Kan det være Mogop etter avblomstring?

___________________________

Rune.

Sitter her å lurer på hvor denne fjorden med fjellene og breen i bakgrunnen (bilde nr. 2) kan være. Jeg tror ikke det er på Vestlandet (det er temmelig sikkert), men et sted nordpå. Kan det være et sted i Nordland eller Troms fylke .....

Nr. 1) Bondhusbreen fant jeg ut, men litt sent!

______________________________

Rune.

Du mener vel vest for Blåisen. Ellers er raskeste vei til toppen av Jøkelen å gå rett opp brattbakken øst for Middalsbreen like til venstre for punkt 1576. En fin tur er å ta sydvestover fra toppen og ut på Store Tresnut for å få et blikk ut mot Simadalen. Derfra i nord-nordøstlig retning mot Dyrhaugane. Hold godt unna brefallene i Rembesdalsskåkji.

Ja, jeg mener seff. vest for Blåisen (og ikke øst) ..... Ellers er jeg enig i at raskeste vei til toppen av breplatået er å gå rett opp brattbakken øst for Middalsbreen (det er jo her kvistet rute går - den svinger til venstre i bunnen av Middalsbreen).

Man kan jo også gå opp hele Middalsbreen (utenfor kvistet løype), men denne er litt dryg og ensformig. Da kommer man inn på kvistet rute på toppen av breen. Det er en nunatak (liten steinrøys) et stykke oppe på breen (vestsiden av brearmen). Her er det fint å ta en liten drikkepause eller spise medbrakt niste. Er man heldig, kan man også se deler av Joutunheimen i Nord-vestlig retning.

______________________________

Rune.

Den går fra Finsehytta og sørover mot Middalsbreen (øst for Blåisen). Det er her innsteget på selve breen (kvistet rute) ligger. Når man kommer opp på selve breplatået, er det fult mulig å ta en lengre rundtur.

Ruten (kvistet) går vanligvis noen km. vestover, før man svinger nordover og tilbake til Finse. Denne turen er ganske drøy og tar flere timer.

God tur!

NB: Du burde kanskje sjekke med DNT eller Finsehytta om ruten er kvistet på breen i februar. (Den burde være ferdig kvistet til vinterferien, men sjekk dette på forhånd).

_______________________________

Rune.

Er ikke så kjent der oppe, men i april i fjor, da vi skulle ha et brekurs på Finse, var vårt mål Å FINNE bresprekker for å trene i. Det fant vi i Blåisen. Men selv der var det ikke mye sprekker å se da:

Finse & omegn er et sted hvor det kan være veldig mye snø om vinteren, så sprekkområdene i Blåisen er ofte tildekket med snø (dvs. snøbroer) på denne årstiden. Sprekkområder kan derfor se "trygge" ut både på avstand og i selve breområde, selv om virkeligheten under snøen er noe helt annet. Har man liten eller ingen kunnskap/erfaring med isbreer, kan man derfor bli lurt.

_________________________________

Rune.

Er det noen stygge sprekkpartier en krysser på vei mot denne toppen?

Nei, det er ikke det hvis du følger kvistet rute fra Finse. Unngå imidl. Blåisen (en brearm av Jøkulen på Finse-siden og Rembedalskåkje på motsatt side av breen, se kart). Jeg har vært på begge brearmene og kan fortelle at disse utløperne kan være betydelig oppsprukket, så unngå disse delene av breen.

Kvistet rute (på breen) fra Finse, regnes for trygge områder, så her kan du ferdes trygt på ski i februar.

________________________________

Rune.

Leirvassbu ligger dog sørøst for Smørstabbtind.

Kan si som så at toppen ligger sørøst for Smørstabbtind.

Enig i at Leirvassbu ligger sørøst og ikke sørvest (blandet sammen øst - vest i farten).

Kan det være Surtningstinden (1997 moh), sørøst for Smørstabbtind, men sørvest for Stetinden (2020) ?

(Hvis dette er feil, så gir jeg meg)

_________________________________

Rune.

Øverste bilde til 500fjell: Toppen i bakgrunnen ligner veldig på Store Smørstabbtind (fra sørvest), så da er dere vel i nærheten av Leirvassbu ?

________________________________

Rune.

Kan det være Fyresdal kommune

Jeg har aldri hørt om noen som har "kikket litt" på Einsteins generelle relativitetsteori Jeg trodde den var så komplisert at det krevdes flere års universitetsstudier for muligens å forstå litt av den. Den spesielle er mye enklere og det var vel den han fikk nobelprisen for med bl.a. den kjente formelen E=m*c^2.

Med "kikket litt" mente jeg kun en overflatisk gjennomgang og ikke noe grundig studie. Den er nok som du sier, såpass komplisert at den krever flere års universitetsstudier, for å kunne forstå den.

Jeg har imidl. lagt spørsmålet om relativitetsteorien setter begrensninger eller hindringer i veien for om det er teoretisk mulig for en gjenstand å oppnå lysets hastighet ut på NAS (Norsk Astronomisk Selskap), så får vi se hva som kommer ut av dette.

Tillegg: Jeg har kikket litt mer på den spesielle relativitetsteorien og det er riktig som du sier at massen vil øke og tiden gå saktere ved økende hastighet. Denne teorien gir en presis beskrivelse av hvordan partikler vil oppføre seg. Formelen E=mc2, viser at energi (E), masse (m), og lysets hastighet © er bundet sammen. Konsekvensen av teoriene er at massen til et legeme øker med hastigheten og at tiden for et legeme i bevegelse vil sakne i forhold til et referanselegeme.

________________________________

Rune.

Muligheter for liv på Mars:

Mars slipper ut til dels store mengder metangass, noe som tyder på at Mars, ulikt det man har trodd tidligere, er en aktiv planet. Metangassen kan bety to ting, nemlig vulkanisme eller biologisk liv!

Bildet over - UNDERJORDISKE ISBREER: Bildene fra sonden «MARS EXPRESS» viser hvordan svære isbreer er gjemt under Mars' overflate. På det tykkeste er islaget flere hundre meter tykt og flere kilometer i diameter. Tilstedeværelsen av vann anses for å være en av grunnbetingelsene for at liv skal kunne finnes på den røde planeten. Foto: NASA/AFP/SCANPIX

Les mer her!

_________________________________

Rune.

Konsekvensene av relativitetsteorien vil være at det er umulig å aksellerere masse til lysets hastighet. Men for de som sitter i et fartøy som nærmer seg lysets hastighet vil det være ganske praktisk at tiden vil gå så sakte at reisen oppleves som mye kortere enn fraværet fra jordkloden.

Jeg har kikket litt på relativitetsteorien (dvs. den spes. og den generelle) og finner ingen opplysninger om at det ikke er mulig å oppnå en hastighet tilsvarende lysets (dvs. 300 000 km/sek) med en gjenstand (eller masse) bygget for dette. Det den sier er imidl. at ingenting kan bevege seg raskere enn lyset.

Et av hovedelementene i relativitetsteorien er tyngdekraften. Denne er selvsagt et problem, men den elimineres helt eller delvis når man kommer utenfor gravitasjonsfeltene og over i vakuum. Tyngdekraften regnes som den svakeste av de fire naturlovene, men til gjengjeld så virker den over svært store avstander og er derfor den dominerende kraften i makrokosmos (universet). Den har den egenskapen at den kan akkumuleres, slik at ved store ansamlinger av masse kan den derfor bli svært høg (f.eks. gravitasjonsfeltet rundt Jupiter). Tyngdekraften brer seg utover med lysets hastighet og i alle retninger.

Det er som sagt ikke snakk om konvensjonelle rakettsystemer, men fremdriftssystemer basert på en helt annen teknologi enn den vi kjenner idag.

_________________________________

Rune.

Jeg har ikke forestillingsevne til å tenke meg at mennesket kan klare å nå frem og tilbake til denne stjernen. Det vi har klart er å bevege oss 4cm (Månen) og det er 40 år siden. Kanskje klarer vi å komme oss frem og tilbake til mars som kanskje er 10 m unna i løpet av 2-3 tiår. Det blir vanskelig å reise 4200 km når vi ennå ikke klarer 10 m synes jeg.

Med dagens teknologi er det selvsagt umulig å klare denne reisen. Dette var da heller ikke poenget! Om dette noengang blir praktisk mulig, kan bare fremtiden gi noe svar på.

Å aksellerere opp til 300.000.000 m/s med en behagelig aksellerasjon på 10 m/s/s (tilsvarende jordens tyngdekraft vil ta nesten ett år (347 dager) med klassisk matematikk. Noe sier meg at det helst er umulig og at det vil ta mye lenger tid etterhvert som farten øker og særlig når den nærmer seg lyshastigheten pga relativitetsteorien. Med en slik langvarig aksellerasjon nytter det ikke med konvensjonelle raketter.

Nei, det er selvsagt ikke snakk om konvensjonelle rakettsystemer, men fremdriftssystemer som gjør dagens teknologi antikvarisk og vel så det .....

Om relativitetsteorien setter hindringer eller begrensninger i veien (p.g.a. fysikkens lover) for å kunne gjennomføre en slik reise (rent teoretisk), vil du få et mer utfyllende svar på senere.

________________________________

Rune.

Og det er noen km i løpet av et år, ca 9 460 000 000 000 km (i vakuum). Dvs. 9.46 billioner km. Ganger man dette med utstrekningen av Melkeveien som Rune nevner, på 100.000 lysår, blir tallene så store at man fort mister forholdet til de… Mange har vel falt av lasset ved tanken på hvor langt bare et lysår er.

Yep, det er snakk om store avstander! 100 000 lysår er jo bare diameteren på Melkeveien og hvis man beregner antall galakser som like stort som antall stjerner (lys materie) i Melkeveien (dvs. ca 200 milliarder), får man dimensjoner og avstander i universet som ligger hinsides vår fatteevne.

Når man vet at universet kun består av ca. 5% kjent materie, skjønner man også at vårt fysiske univers (dvs. selve rommet som helhet) er så ubegripelig stort, at selv astronomer har vanskelig for å skjønne rekkevidden av det.

300.000 km/sek… Er fort det! 7.5 ganger rundt jorda på 1 sek (jordens omkrets = 40.000 km). Tenk å reise med den hastigheten i 100.000 år… Fascinerende og utrolig spennende med astronomi Rune! Artig med stoffet du serverer her inne. Får lest altfor lite om dette til daglig.

Lyshastigheten er utrolig rask ja og vil nok være nødvendig om mennesker noengang skal besøke andre solsystemer. Dersom vi en gang i fremtiden finner fremdriftssystemer som oppnår lyshastighet, vil et evt. romfartøy bruke hele 4,3 år til vår nærmeste stjerne Alfa Centauri.

Hyggelig å høre at du og flere andre synes stoffet om astronomi er artig!

______________________________

Rune.

Heller vanskelig å banke ned en planke ned i grunnen på de fleste toppene.

Planke som festes med steiner har en tendens til å fly over alle hauer.

Å mure en festeplanke eller hele kassen inne i toppvarden synes å funke.......

Enig i at det første kan være vanskelig her i Norge, men å montere planken fast med store steiner burde være en enkel og grei sak. Hvis planken monteres skikkelig, vil den ikke fly over alle hauer. Dette prinsippet funker utmerket på en topp i nærheten av hytta på vestlandet (822 moh), som er meget utsatt for vær og vind (storm er ikke uvanlig høst/vinter). Dette opplegget med postkasse har stått fastmontert på denne toppen i mange år!

En annen løsning er selvsagt å mure hele kassen (evt. festeplanken) fast i grunnfjellet eller mellom noen litt store steiner, evt. toppvarden (som du sier).

_________________________________

Rune.

En god løsning jeg har sett blitt brukt flere steder er kaffebokser med plastlokk. Disse boksene er av aluminium med plastlokk som ikke skrus på men holder likevel fukt o.l. ute.

Boksene er såpass store at de rommer opptil flere penner/blyanter samt toppbøker i notisstørrelse.

Dette er en god løsning! I tillegg kan du evt. bruke en planke, montere en postkasse på denne og legge boksen med bok og blyant oppi. Denne løsningen er brukt på andre topper, bl.a. en topp jeg har besøkt på vestlandet adskillige ganger.

Planken bankes enten ned i grunnen eller fastmonteres med store steiner, så den står stødig og tåler både storm og annet ruskevær. Postkassen (vanlig type) monteres på selve planken og man legger boksen oppi. Da holdes både boksen og innholdet snø / fuktfritt og blir lett for andre å åpne.

________________________________

Rune.

Som du ser av bildet under, er forskjellen meget stor. Brearmen har trukket seg svært mye tilbake.

________________________________

Rune.

Etter min mening, bygger teorien om BB på en del forutsetninger som virker helt opplagte for oss mennesker i det daglige, men som kanskje er mindre sikre i kosmisk målestokk. Som at tiden starter på et punkt og fortsetter framover til "evig tid". Hva om tiden selv går i sirkler som alt annet i universet? Det forutsettes også at rommet selv er 3-dimensjonalt flatt, altså at en ekspansjon vil bre seg utover som en kule, men dette er heller ikke opplagt i stor målestokk. Det er mulig å spa opp en mengde andre innsigelser også, men mange holder på BB teorien fordi dette passer veldig fint inn i den vestlige verdens kristne verdensbilde. Om ikke annet kan man da si at gud skapte universet gjennom BB. Og det er jo bekvemt.

Nei, tiden går ikke i sirkler. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid. Når man snakker om tid i universell sammenheng, er det en generell oppfatning blant både astronomer og kosmologer at tiden startet ved The B.B. Det var her tid, rom og materie ble dannet for aller første gang, dvs. for ca. 13.7 milliarder år siden. Det er imidl. ikke uvanlig å bruke tiden som fjerde dimensjon, men man må huske å skille mellom romdimensjoner og tidsdimensjoner. Mennesker opplever en tredimensjonal romgeometri og en tidsdimensjon som en slags fjerde dimensjon.

Universets geometriske form:

De kosmologiske grunnprinsippene forteller oss at universet kan ha en av tre geometriske former. Den kan ha en positiv krumming (lukket) og være endelig i størrelse, som overflaten på en ball. Den kan ha en negativ krumming (åpent) og være uendelig i størrelse, som en sadel, eller flat og uendelig; som noe flatt og uendelig stort noe.

Modellen under viser universet slik kosmologene forestiller seg det:

Venstre: Et lukket og endelig univers. Midten: Et åpent og uendelig univers. Høyre: Et flatt og uendelig univers.

Forøvrig finner du endel om dette under denne linken: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=100&postdays=0&postorder=asc&start=0

_________________________________

Rune.

Er det relevant å tale om km/t uten at angive hvor i galaksen det er målt?

Utstrekkingen av galaksen er jo enorm!

Målingene er selvsagt gjort fra våre egen planet og ved hjelp av krysspeilinger. Astronomer fra Harvard-Smithsonian Centre for Astrophysics i USA brukte radioteleskopene i Very Long Baseline Array (VLBA) til å måle de nye hastighetene. VLBA er sammensatt av 10 radioteleskoper plassert rundt omkring i USA, som ved å bruke en teknikk kalt interferometri gir veldig detaljerte bilder.

Ja, utstrekningen av Melkeveien og andre galakser er enorm. Vår egen galakse beregnes til å ha en diameter på ca. 100 000 lysår, [ett lysår = den avstanden lyset (300 000 km/sek) tilbakelegger i løpet av ett år].

_________________________________

Rune.

Jeg har fått med meg årsakene til eksplosjoner av røde kjemper, super- og hypernovaer og årsaken til at sorte hull dannes. Men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor Big Bang oppstod. Er det presentert en teori om det Er det fordi det sorte hullet som jeg går ut fra eksisterte før big bang oppnåde kritisk masse eller skjer det noe i et så stort sort hull som gjør at det må eksplodere Kanskje det har noe med mørk energi og masse som jeg heller ikke er helt familiær med

Astronomer strides om årsaken til at The B.B. oppstod og ingen vet egentlig hverken hvorfor eller hvordan det hele startet. En ting er imidl. sikkert og det er at The B.B. var et slags kosmisk egg som eksploderte, en slags ursuppe bestående av elementærpartikler på et svært tidlig stadium. En teori går bl.a. ut på at universet utvider seg og trekker seg sammen med et intervall på noen titalls milliarder år, dvs. det såkalte pulserende univers. Hvis dette er riktig, vil det univers vi kjenner idag (som stadig ekspanderer - ofte kalt mørk energi) nå et visst stadium i sin utvidelse for deretter å kollapse (dvs. trekke seg sammen og vende tilbake til utgangspunktet).

Sorte hull eksisterte neppe før universet ble til (dvs. tid, rom og materie). Før The B.B. fantes ingenting, absolutt ingenting! Det er imidl. en interessant tanke å filosofere rundt teorien om hvorledes det kosmiske egget ble til. Hva eller hvordan ble The B.B. egentlig til ..... Kanskje det finnes en allmektig skaper som konstuerte det aller første stadiet og dermed startet det hele, men dette blir religiøse betraktninger og lite vitenskap. Hverken astromomer eller kosmologer kan gi noe svar på hvorledes The B.B. egentlig ble til.

___________________________________

Rune.

Melkeveien er trolig større og raskere enn tidligere antatt:

Nye målinger av rotasjonshastigheten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer hele 160.000 km/t fortere enn man har tidligere trodd. Dette betyr videre at Melkeveiens totale masse trolig må være 50% mer enn det man har trodd, noe som gjør Melkeveien omtrent like stor som Andromedatåken, vår nærmeste nabogalakse.

Andromedatåken har lenge vært regnet som den klart største galaksen i den lokale gruppen av galakser, men nå ser det ut til at Melkeveien er omtrent like stor. Solsystemet vårt ligger omtrent 28.000 lysår fra Melkeveiens sentrum. Med de nye observasjonene betyr dette at vi har en hastighet på nærmere 1.000.000 km/t rundt Melkeveiens sentrum. Tidligere trodde man at denne hastigheten lå på rundt 800.000 km/t.

Bildet over: Melkeveien slik en kunstner har tenkt den. Avstandsmålinger gjort med VLBA (Very Large Baseline Array) har bekreftet at Melkeveien er en spiralgalakse med fire armer. Målingene viser også at Melkeveien roterer raskere enn tidligere antatt noe som betyr at galaksen må være mer massiv. De røde prikkene markerer galaksens sentrum og plasseringen til vårt solsystem.

Bilde: Robert Hurt, IPAC; Mark Reid, CfA, NRAO/AUI/NSF

_______________________________

Rune.

Har nettopp kjøpt rulle selv, pga variasjon i treningen.

Selvsaget er det mer moro å gå på ski, men jeg synes det er viktig å

variere treningen, og da synes jeg ei rulle er et fint hjelpemiddel.

Jeg kombinerer:Ski, jogging, svømming og nå sykling på rulle .

Du ser tydeligvis poenget Tiri. En rulle gir variasjon i treningen samtidig som den sparer bena for den belastningen løping gir. Mange sliter med belastningsskader i beina p.g.a. for mye løping.

Kun rulle blir for kjedelig og ensformig, men den gir god styrke i bena. Du nevner svømming som et supplement. Svømming er en veldig fin treningsofrm hvor du får brukt nær sagt alle muskler i kroppen. Det er også en god treningsform for kondisjonen.

Ski er jo et "must" når det er skiføre (noe det ikke er her hos meg enda), men er man skikkelig forberedt/trent på forhånd, er det jo en sann glede på denne tiden av året!

_______________________________

Rune.