Gå til innhold
  • Bli medlem

knadne

Aktiv medlem
  • Innlegg

    649
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av knadne

  1. Nei, det inneber ikkje alltid ein viss risiko å kjøre bratt på ski, den risikoen kan du som skikjørar velga vekk ved å gjera ei vurdering før du vel deg rute opp og ned. Med andre ord så kan du fint stå på ski og kose deg på topptur utan å gå inn i terreng som er så bratt at det inneber ein risiko for skred.

    Jo, det innebærer alltid en viss risiko å kjøre bratt på ski. Kjører du bratt (over 30 grader), er det alltid en viss risiko for skred. (Under 30 grader er ikke bratt.)

  2. En folkehøgskoleelev ble lettere skadet i skredet i hemsedal i dag. Samme folkehøgskole var også involvert i annen skredulykke i hemsedal for få år siden. Er det slikt man må regne med når man driver slike aktiviteter eller tyder det på at sikkerhetsmarginene de opererer med er for små?

    Man hverken bør eller kan uttale seg om en ulykke før alle fakta er på bordet. Men at det innebærer en viss risiko å kjøre bratt på ski er det liten tvil om.

    Ulyken for noen år siden var vel forøvrig godt innenfor det de fleste arrangsjører (som faktisk passerer 30 grader) opererer med som akseptabel risiko.

  3. Jeg har en nødpeilesender (ARC ResQfix 406) kjøpt på MEC i canada i 2008. Denne har jeg registrert på en offisiell canadisk nettside, og har aldri betalt èn krone eller dollar for dette. Jeg er registert med min bostedadresse her i Norge, og kan når som helst administrere "min side" med info om kontatpersoner ved utøsning av nødsignal samt hvor nødpeileren brukes.

    Sikkert andre opplegg for registrering her i Norge for nødpeilesendere, enda en grunn til å kjøpe slike i utlandet.

    Her er nettsiden jeg snakker om : http://www.nss.gc.ca/site/emergency_beacons/plb_e.asp

    (Leier forresten ut nødpeileren nå og da)

    Skal du bruke (dvs eie) nødpeilesender i Norge, er du pliktig til å registrere den hos post og teletilsynet. Årsavgiften er på 600 kr pr år.

  4. Kunne forresten tenkt meg å leid en sertifisert tindevegleder en helg eller to for å rette opp uvaner/feil innen klatring, bre og skredrisiko. Samt kunne utvikle ferdighetene og få tips. Men nå blir det først et år i militæret.

    Det hørtes fornuftig ut! Husk på at det også finnes mange flinke folk som ikke nødvendig vis er tindeveiledere, men likevel kan lære deg det som trengs.

  5. Det er da helt vanlig å rapelere på kun EN slynge/ ETT tau. En slynge rundt en blokk/nabb er mer enn nok, man trenger ikke to, hvis ikke man stoler på en slynge så må man jo backe opp absolutt alt... (Gitt at nabben/blokka er solid da...)

    MEN man må ha 2 kiler om det er det man rapelerer på. Da utlignet med EN slynge/ ETT tau..

    Forøvrig godt det gikk bra!

    Over til noe helt annet:

    Etter å ha lest noen av turraportene dine her inne, så virker det som en del av skredvurderingene som blir gjort er synsing. (Arrester meg om jeg har forstått deg feil). Så jeg ville kanskje tatt et skredkurs for klatrere, slik at skredvurderingene blir tatt med litt større margin.

    Med ønske om trygge turer i fremtiden..

  6. Det er vel få topper i Hemsedalområdet som er såpass bratte at du ikkje kjem ned utan tungt utstyr.

    Du vil bruke litt lengre tid nedatt enn folk med tyngre utstyr og kanskje måtte velge ei alternativ nedkøyring.

    Einaste begrunnelsen for å skaffe tungt utstyr til den toppturcampen er om du er for redd for å skille deg ut med

    utstyret? Kan føye til at min erfaring med toppturcamp er at du ikkje finn dei mest erfarne og hardbarka skikøyrarane

    der så om du er over middels god på ski held du likevel følge med mesteparten.

    Spar tid, penger og krefter og bruk heller det utstyret du har. Tyngre utstyr kan du skaffe seinare om du finn ut at

    skitoppturer er noko som appellerar til deg.

    For all del, man kan fint gå på topptur uten tungt utstyr. Men toppturgleden forsvinner helt om alle du kjører sammen med stiller med tyngre utstyr. Tror også det er lagt opp til å kjøre litt bratt, noe som kan bli vanskelig med lett utstyr om du ikke er veldig god på ski.

    Stall tipset er å ta kontakt direkte med noen av førerene og høre hvordan opplegget er lagt opp.

  7. ...Sikkerheten er altså satt i høysetet. Derfor gjelder også guidepåbudet bare enkelte deler av Gaustatoppen. Enkelt beskrevet blir det slik: Står du ved turisthytta, eller oppe på helikopterplattformen med ansiktet vendt mot nord, og drar til venstre utover eggen, så kreves det guide. Setter du kursen rett ned fra tårnet, eller mot høyre, kan du kjøre på egenhånd...

    sakset fra:

    http://www.gaustatoppen.no/artikler/nyheter--blogg/skal-skiguide-i-gaustatoppen.html

    Hvorfor pålegge folk å bruke guide? Burde man ikke få kjøre der man vil når man har betalt en formue for heisen opp? Som i alle andre skianlegg.

    Har da kjørt fra Gaustatoppen en hel del ganger uten guide, og akter å fortsette med det. Om man går opp slipper man jo uansett unna hele opplegget...

  8. Da fjernede du vel slyngerne?

    Jeg er litt uenig der. Man skal selvfølgelig fjerne søppel i fjellet. Men på etablerte ruter er det ofte greit for klatrere å vite hvor returen går. Henger det 20 stk tar man selvfølgelig med en bunke, men synes ikke det gjør noe å la et par ligge, for å markere hvor den etablerte returen går.

    • Liker 1
  9. Har selv Voile spade og søkestang..og BD avalung. Men trenger nå råd...da jeg går mest tur alene (yes don't nag, jeg vet det er intet riktigt klokt osv), bør neste innkjøp blir skredsekk eller beacon? Er klar over at om jeg blir tatt av skred på alene tur (er dog skrekkelig forsiktig - nesten overforsiktig) hjelper ikke de. MEN har ikke råd til begge, kanskje den ene til vinteren...synes skredsøkere er fortsatt overpriset...og skredsekker er superdyre, og har problemer mht reise på fly osv...(og da er det også andre like viktig innkjøp, som f.eks. skredkurs, osv).

    Har de fleste bøker osv...og kurs hadde absolutt vært noe...men da de koster like mye som skresøkere...kan ikke ha i pose og sekk her (fattig ski-bum)!

    Hvis du bare skal bruke penger på en dings, kjøp en skredsekk. Den har bedre stattestikk enn alt annet for å holde deg i live...

  10. Jeg har veltet med sekkene tjoret fast, og vi kom oss inn til land og snudde kanoene der. Det gikk helt greit å komme seg inn til land, tross god fart i elva. Og hadde vi ikke kommet oss inn til land i selve stryket, så hadde vi latt oss drive ned med kanoen til et roligere parti. Det måtte vi jo også gjort hvis vi skulle ha snudd kanoene ute i elva.

    Da er det bare å prøve uten bagasje, og se hvor mye lettere det er. :) Om man greier å svømme kanoen til land, så er det jo greit. Men det skal ikke store stryka til før det å svømme en kano til land er ganske uaktuelt. Så da blir vel rådet at når det er stri elv lar du alt være løst, mens når det er strømmende vann spiller det mindre rolle...

    Forøvrig har det jo også litt å si om man padler en kano alene, eller om man er flere sammen til å utføre kano over kano.

  11. I elv: Alle kolli tjores fast til kano, slik at det ligger i ro ved velt.

    Nei nei nei! Fester du mange kolli i kanoen, så kan du bare glemme å greie å redde den med kano over kano, og er avhengig av å få den inn til land, og er strømmen stri får du den sannsynlig vis ikke padla den inn til land med så mye bagasje.

    Jeg foreslår at du selv prøver å velte en kano med og uten bagasje, så ser du at dette er tilfelle. (Ja, jeg har både veltet og reddet kano'er...)

  12. Har en følelse av at om jeg pakker min 85L sekk med 40 kg stein, går den rett til bunns :roll::)

    Som sagt, pakk helt i en stor vanntett pakkpose, så har du oppdrift så det holder... Selvom du bare har litt luft i sekken, en liten pakkpose, så hindrer du den enkelt i å synke. Hvis man er forberedt på å velte pakker man da uansett vanntett?!

  13. Hvis du bare fester sekk i tau og den ikke flyter, så får du ett "anker" under vann som gjøre det vanskelig å snu kano ute på vann hvor du ikke kan stå.

    en sekk flyter alltid, har du feks en 80l sekk, må du jo fylle den med 80kg for at den ikke skal flyte...

    Forøvrig bør man alltid ha ting løst i kanoen, slik at om den velter kan man enklere berge kanoen, så padle å hente tingene sine... pakk alt i ett koli, helst en stor vanntett pakpose med glatte sider, så den ikke setter seg fast..

  14. Ja, hvilken pumpe er det som er bra til Simmerlite brenneren? Det er en som er grå, en som er rød, og en som er rød og grå, ikke sant? Hvilken er det som er best?

    Gass? Om man skal på tur en liten uke, går det ikke mye gass da eller? Hvor mange gassbokser trenger man egentlig til å koke vann, lage te og middager på en 5 dagers tur for to personer?

    Simmerlite er bra, men whisperlite er mye billigere og stillere. Bakdelen er at den ikke kan justere effekten så bra, og at den er kresen på bensinen...

    Man bruker litt mindre gass enn bensin, så vekta blir den samme, men gass er dyrere. Sommerstid holder det nok men halvannen stor boks til en slik tur.

  15. Hvis du mener at listen er bare tull så kan du kanskje lage din egen liste?... Be my guest..

    Det må vel være lov å mene at en liste ikke er korrekt uten at jeg nødvendigvis har lyst til å lage min egen? Men når noen legger ut en liste på et forum, så antar jeg det er fordi man ønsker kommentarer og tilbakemeldinger, om ikke det er tilfelle, så skal jeg heller holde meg unna.

    Men om du ønsker min kommentar, så mener jeg at det er rart å rangsjere fjell basert på et par meter klatring. (Crux'et) Når man bestiger ett fjell må man vurdere flere vanskeligheter enn kun klatringa. Isåfall kan man jo si at det er vanskeligere å bestige Stetind enn de fleste av 8000-meterene, siden de har lavere grad på crux'et. Det blir etter min mening helt feil.

    Lurer forresten på hvilket fjell i norge som har 500m firerklatring letteste vei opp? Spissformulert..

    Ja dette er spissformulert, det har jeg også selv presisert i innlegget... Poenget er at et fjells vanskelighetsgrad er avgjort av mer enn noen få meter klatring, ikke at det finnes fjell med 500meter 4'er klatring.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.