knadne

Ville kanskje sagt 3 dager, men som nevnt er det veldig individuellt.

Men det beste svaret er kanskje "så lenge du kan ta deg tid til".

En tur på f.eks Kilmanjaro (5895m) kan gås på 5 dager da er sjansen på 60% for at det går. På 7 dager er sjansen 95%. En av dagene er nedstigningen. Når jeg gikk Killi var vi en stund over 4000m 3dje dagen, men gikk ned til 3600 og overnattet.

Jeg merket at jeg ble litt svimmel, men det gav seg og kom ikke igjen før jeg passerte vel 5400 noen dager senere (7 dager og nådde toppen). Matlysten forsvinner på vel 4000, og alt smaker likt, så du kan droppe gourmetmåltider..

Hvor har du denne statestikken fra? Hørtes litt for bra ut, jeg tror det er flere som snur.

Denne tåler en del, har brukt den en del. Men som oftest blir den i sekken. Overraskende sjelden man egentlig trenger jakke...

http://vertikal.no/Produkter/Bekledning/Jakke-Vind-Vanntett/HELIUM-II-JACKET-MEN-S

Om du ønsker en fullverdig lettvekter bør du ta en titt på denne:

http://vertikal.no/Produkter/Bekledning/Jakke-Vind-Vanntett/HELIUM-HD-JACKET-MEN-S

Sånne formasjoner finner du som Tessatroll sier på de fleste breer. Men om du sier hvor i landet du vil dra, så er det lettere å anbefale noe...

Kjøp den nye toppturguiden til Sogn, der står alt, og det er i tillegg bedre beskrivelser og bilder.

Det står fint i vind opp til ca 15 m/s. Over det begynner det å slite. At det er netting er ikke så nøye, det er bare å dekke med snø rundt kantene så det ikke føyker inn. Om du graver teltet et stykke ned, og i tillegg bygger en solid mur så tåler det sikkert litt mer vind. Men om det kommer storm så sliter du, så det anbefales ikke som vintertelt.

Hm, ser ut til å være noe tull med tallene? Hvis det stemmer. så beklager jeg Men det gjør det jo bare mer uforståelig hvorfor så mange velger å prøve seg på K2, når Mount Everest både er høyere og sikrere, mulig det ikke er  utfordrene nok klatreteknisk? Utifra det jeg har sett, er stort sett snakk om å gå?

Wikipedia er ikke alltid den beste kilden til kunskap.

Det blir vel det samme som at mange velger å bestige Store Skagastølstind, selv om det er lettere å bestige Galdhøpiggen (både høyere og enklere). Det er mer stas å klatre på storen enn å gå i kø til Piggen. Enda mer stas er det å bestige et enda høyere fjell, og blandt de fjellene som gir størst mestringsfølelse er også de vanskeligste som feks K2.

K2 er adskillig mer teknsik krevende en Everest. Og fremdeles ikke så dødelig som 30% men nærmere 2,5%, altså 97,5% sjanse for at du overlever.. 

Og om man tar med alle som har en drøm, er det ikke farligere enn å gå på do i Norge

Spøk til side, jeg fant bare noen tall på Wikipedia, fram til 2008 har over 75 omkommet, mens 305 har kommet til toppen. Av disse 305 dør vel mange på veg ned igjen, slik er det vel på Mt. Everest også. Når det gjelder sistnevnte så har ca 3000 kommet helt opp, mens ca 230 har omkommet. Hvis man ser på disse tallene isolert, så er det jo en markant forskjell, men jeg skal si meg enig i at det kan ligge ting bak...Men for meg, med en total mangel på kunnskap om klatring, virker det sannsynlig at K2 tiltrekker seg eliten, slik at antallet som snur er veldig mye lavere enn "familiepakketurene" på Mt. Everest?

Tallene dine er nok ikke helt riktige, det har kommet over 6000 til tops på everest, og omkommet 234. (tall fra 2012).

Om man regner dødsfall pr forsøk ligger everest på 1,1%  (http://climbing.about.com/od/mountainclimbing/a/Death-On-Mount-Everest.htm). Om man regner dødsfall pr person på toppen ligger dødsraten på 1,5% i perioden 2000-2012, og på 3,2% om man tar med alle forsøk. Men det er vel riktigst å ta med de siste 12 årene, siden utstyr og kunnskap er bedre nå enn før. (http://www.alanarnette.com/blog/2013/02/11/everest-2013-has-everest-become-more-dangerous/).

Når man så tar i betraktning at de fleste som omkommer er uerfarne, er det slett ikke vanskelig å forstå at en med høyde og klatreerfaring har lyst til å forsøke seg på Everest. 30% sjanse for at han kommer til tops, 98,9% sjanse for å overleve og kun 1,1% sjanse for å dø.

Det finnes selvfølgelig mange måter å regne på, og tallene er litt ulike avhengig av kilde, men 10-30% er en overdrivelse. Jeg fant dessverre ikke tallen for K2 i farta, men mener det ligger på ca 2,5% omkomende pr forsøk. K2 er et vanskelig fjell, og det er mange som snur før toppen.

Her er mer statestikk over høye fjell:

http://www.adventurestats.com/tables/EverestAgeFat.shtml

http://www.adventurestats.com/tables/EverestO2Fat.shtml

http://www.adventurestats.com/statistics.shtml

I forbindelse med den posten om søppel på Mt. Everest, ble jeg sittende å lese litt om høye fjell og klatring.

Dødsraten på Mt. Everest ligger på ca.10 %, mens K2 har nektet ca. 30 % av sine besøkende å reise hjem igjen. I noen sesonger over det dobbelte...

Det jeg da lurer på, er hvorfor folk tiltross for gjennomsnittlige odds på 1:3 for å dø, likevel må opp på det fjellet? I praksis er vel dødsrisikoen veldig mye større på K2 enn statistikken tilsier, siden det kanskje er bare de aller beste som prøver seg? På Mt. Everest dør det vel endel som overhodet ikke skulle vært der, slik at oddsene for veldig flinke klatrere er mye bedre, eller?

 

Jeg har da gjort ting jeg også, som "vanlige" folk syntes var galskap, iallefall før i tiden. Da jeg var liten turgutt, var det veldig få, om ingen, som overnattet i telt over 1000 m.o.h i "hjemfjellene" mine rundt juletider.

Jeg forstår selvfølgelig trangen til mestring o.l, men når du legger ivei oppover ett fjell som mest sannsynlig vil ta livet av deg, da henger jeg ikke med lenger. Kan noen forklare?

Statestikk er fiffige greier, å påstå at 30% av de som drar til K2 dør er vel å overdrive. Det er slik at for hver 100. som kommer til toppen så dør det 24. Men da tar man ikke med alle de som snudde før toppen, og de er det en del av. Om man tar med alle som har fått klatrelisens, så vil tallet være et helt annet, og man har adskillig bedre sjanse enn 1:4 for å overleve turen.

Spade med isøks er vel heller ikke noe nytt?

http://komplettfritid.no/product/hmk-spade-med-sag-orange

Dette er ikke en isøks, men en ganske unyttig is-hakke, to helt forskjellige ting.

 

Kjelken ble ikke demonstrert.

Ser den for dum ut ??

 

Kjelken er ikke så dum, se her for "oppskrift":

http://skeeze.k2skis.com/videos/backside-elevated-education-episode-21-building-a-rescue-sled

Det kommer litt ann på hvilken sekk du har, men Skandinavisk er nok i alle tilfeller et hett tips!

Skal ganske mange turister til for å finnansiere et prosjekt til 275 milioner. Får håpe de inser at dette er urealistisk og legger hele prosjektet dødt...

Det er masse å ta av! Hemsedal, Rjukan og Hurrungane er eksempler på bra destinasjoner om man vil bruke øksene. 

Carbon stang har vel en tendens til å knekke når snøen blir hard nok. Så vil foreslå å kutte ned på lengden og heller kjøpe noe solid, så blir vekta nesten det samme.

Kom over et par gamle telemarkski med Voilé 3-pin på et loppemarked.

Kjøpte de hovedsaklig på grunn av bindingen.

 

Merket er Evolution USA Ruby Cruise, og fargen er burgunder til rødt.

De ser ut til å være veldig lite brukt, nesten ripefrie såler.

 

Fant ikke mye info om dem på nett, så jeg ville høre her om noen hadde kjennskap til de før jeg skroter dem.

 

Såvidt jeg kan se er Voilé-bindingene identiske med de man får kjøpt nå, eller er de blitt oppgradert siden 90-tallet?

Er det slik at du kun skal kvitte deg med skia og ikke bindingen? 

Hvis ikke kunne jeg være interessert i å kjøpe de av deg, trenger et par ekstra fjellski.

Har erfaring med noe fotsvette på lange turer. Selv med forholdsvis kaldt vær. Tror eg får ta med både aviser og brødposer. Så blir eg vel noen erfaringer rikere uansett hva resultatet blir?

Nok en gang takk for flotte tips.

De fleste er skeptiske til dampsperre helt til de har prøvd noen dager og skjønner hvor bra det funker... Ta med deg anntiback, litt spray på tærne i ny og ne dreper det meste av lukt fra føtene. Stalltipset er antiback med sitronduft! 

Er det disse du mener?

http://www.outnorth.no/no-msr/blizzard-stake.php

 

Er ikke 24 cm noe korte? Vet du om de har større overflate enn helsport sine 30 cm plugger?

Om du hopper snøen hard, og lar den sette seg noen minutter så holder de fint. Om det er veldig løs snø så kan du grave de ned på tvers.

Kan du ikke bare kjøpe lette snøplugger? MSR sine plugger veier 23 gram pr stk, med 8 stk skulle jeg tro du kommer langt, og du blir bare nødt til å dra på 184 gram...

Om været er bra så går du fint med joggesko helt til siste camp på Machame ruta. Herifra og opp bør du ha varmere sko, da temperaturen kan gå ned mot -10 og man beveger seg i et veldig rolig tempo, slik at kropsvarmen ikke blir spesielt høy. 

Nairobi Int. har iflg mange innlegg på web ord på seg for å miste eller forsinke bagasje.

 

Bare rykter, eller ?

 

Skrekk-scenariet må vel være at duffel-bagen er borte når turen starter.

Kan jo være et triks å fly direkte ned med feks KLM via Amsterdam, så evt spare litt penger på å fly via Nairobi hjem...

Man flyr jo for den prisen med KLM også, og de har adskillig kortere reisetid. Både totalt reisetid og flytid er markant kortere når man slipper å fly omveien via Doha, men kan fly i "rett linje" fra Amsterdam.

Men for all del, et alternativ på de tidene det er for dyrt med KLM.

Turen topas har lagt opp er relativt hard for mange. Problemet er at de "hopper over" en camp, slik at de siste døgnene opp mot toppen blir veldig harde. Om du går machame ruta som normalt, på 7 dager, så øker nok odsen for toppen betraktelig! 

Det er jo også en mulighet å gå andre ruter på fjellet, på feks 9 eller 10 dager.

PS. Supertrikset, om du har tid og økonomi, er å fly via Chamonix og så ta litt gondol og gå noen turer oppe i høyden. Så kan du jo være ferdig aklimatisert til nesten 4000 før du drar til afrika.. Trenger ikke være sååå dyrt heller, om man bor i telt og tar tog/buss.

Det høres jo ikke spesielt trygt ut... Da virker det jo nesten mer forsvarlig å gå på naturlige sikringer..

Når man går en via ferrata må man jo akseptere at man kan falle en del meter, rett og slett fordi det er en del avstand mellom mellomforankringene. Rutene går jo også ofte i relativt slakt terreng, og odsen for å treffe en hylle eller et fremspring er jo ganske stor. Men sånn er det jo ofte med naturlige sikringer også. Fordelen med via ferrata er at man kan gjøre unna mange hundre klatremeter veldig effektivt, adskillig mer effektivt enn ved naturlig klatring. Odsen for at man detter på en via ferrata er jo heller ikke så stor, i og med at de stort sett går i "snillt" terreng, man har jo også en vire å holde seg fast i om det skulle bli krevende.

Har forøvrig ofte med meg et tau i sekken, slik at jeg kan sikre andremann over krevende pasasjer.

Har en Camp Matrix med tau som går gjennom en brems.

Har testen den på et par meters fall.

Er den ubruklig / ødelagt nå ?

Ser ingen skader.

Alt avhengiger av fallet og utstyret som er brukt, om fallet ikke er ekstremt og utstyret ser bra ut, så er det vel sikkert bra. Men man skal være obs på at tau får en stor belastning når det blir drad gjennom en friksjonsplate, og faren for at tauet (speielt strømpen) får smelteskader er stor (ref videoen i innlegget over), spesielt der tauet stoppet i bremsen. Ved bruk av via ferrata utstyr med falldempende slynge som rakner, så sier det seg selv at utstyret ikke tåler mer enn ett fall.

Fokuser på brukervenlighet og rekkevidde når du skal finne den du vil investere i. 3 antenner gjør søket mer nøyaktig og effektivt og er å foretrekke.

Min anbefaling er å ta en titt på Mammut Barryvox Pulse Element, sansyligvis den beste søkeren for de som ikke er veldig interessert i tekniske dingser. Er man over middels interessert bør man gå for storebroren Mammut Baryvox Pulse.

En skredsøker varer i mange år, men husk å få den kontrolert hos autorisert forhandler i ny og ne (de ulike produsentene oppgir ulik service syklus), så de kan oppdatere programvaren og sjekke generell stand på søkeren.

Om man vil lese grundige tester av skredsøkere bør man ta en titt på denne siden:
http://beaconreviews.com/transceivers/Specifications.asp

Testen av Pulse Elements:
http://beaconreviews.com/transceivers/Specs_MammutElement.asp

Om du tar et ordentlig fall på Via Ferrata utstyret så går det i de fleste tilfeller i stykker. Selvfølgelig litt avhengig av hvilke type utstyr du har. En del Via Ferrata sett har et slyngebånd som revner for å absorbere fall energien, disse blir ubrukelige etter fall. Andre sett har et tau som går gjennom en friksjonsplate, ved fall på denne typen vil det være avhengig av fallet hvor ødelagt utstyret (les tauet) blir, men i de fleste tilfeller vil strømpen på tauet bli svidd eller ryke. 

Man kan i praksis si det sånn at man ikke bør falle når man går Via Ferrata, siden et hvert fall vil bli langt og skadepotensialet vil være stort!

Om man er interessert i å se hva som skjer ved fall på ulikt utstyr, så kan man spole til 45 sec ut i denne videoen på youtube:

Jeg begynte en gang på en dagstur, men etter ca. 15 minutt skled jeg på en issvull og brakk høyre leggbein.

Jeg laget en improvisert krykke og brukte 1,5 time på å komme meg tilbake til bilen. Så kjørte jeg hjem, ca. 40 min. før min kone tok over og kjørte meg til sykehuset. 

Det går hvis man bare vil, men nå er kanskje jeg litt spesiell. Etter over 20 år med aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps så blir det en litt uvandt situasjon å skulle be om hjelp i stedet for å være den som hjelper.

Om jeg hadde spurt deg, som aktivt medlem i røde kors, om jeg burde ha ringt til etter hjelp om jeg var i din situasjon. Ville du ikke da rådet meg til å gjøre det? Er det ikke bedre å spørre etter hjelp, fremfor å risikere å ødelegge seg mer eller gjøre situasjonene verre/mer akutt? (Det er iallefall det jeg har fått beskjed om av luftambulansen.)