Gå til innhold
  • Bli medlem

knadne

Aktiv medlem
  • Innlegg

    649
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av knadne

  1. Takk for svar :)

    Så da forstår jeg deg dit hen at en enten leder, eller bruker ferata selen?

     

    Enten bruker man bare Via Ferrata utstyr, eller så bruker man begge deler. Bare tau er ikke en god løsning. Tau i Via Ferrata sammenheng er i utganspunktet kun et alternativ når en erfaren går først, og kan rigge topptau forbi vanskelige passasjer.

     

    Sikring i trinn osv som PTG beskriver er ingen god løsning, da de ikke alltid er godkjent for å ta fall, skal man bruke mellomforankringer eller lage stand må man feste seg i boltene der vieren er festet! 

     

    Man kan normalt ikke fallteste Via Ferrata utstyr, de fleste er laget med en form for webing som rakner for å dempe fallet, mens noen er laget slik at tauet løper gjennom en friksjonsbrems. Begge deler er i utganspunktet kun til engangsbruk. Man skal ikke falle i en Via Ferrata, da konsekvensene ved fall som regel er ganske store...!

     

     

    Petzl har litt info om bruk av deres slyngesett her:

    http://www.petzl.com/en/Sport/Via-ferrata-basics?ActivityName=Via-Ferrata&l=INT#.Vcjk2njoSRs

     

    http://www.petzl.com/en/Sport/Managing-the-lanyards?ActivityName=Via-Ferrata&l=INT#.Vcjk3XjoSRs

     

    http://www.petzl.com/en/Sport/Belaying-with-a-rope-as-a-complement-to-energy-absorbing-lanyards?ActivityName=Via-Ferrata&l=INT#.Vcjk4XjoSRs

  2. hva er egetlig poenget med og ikke kjøpe en dynamisk tau? 

     

     

    Fordi dynamiske tau tåler mye mindre slitasje. Et dynamisk tau vil gynge en hel del, og dermed slites adskillig raskere over kanter ved rappell...

    Så om det kun skal brukes til rappell, er et statisk det riktige valget.

  3. Så det er altså slik at du ønsker å benytte det som er gjort av tilrettelegging, du ønsker bare ikke å betale for det? Høres ut som en dårlig deal for han som har tatt utgiftene. 

    Du betaler jo ikke for å bruke naturen, du betaler for å bruke anlegget .. du får sikkert klatre gratis 150 meter bortenfor. Vet ikke hvordan det er hos deg, mer her betaler da man for skiløyper også ved å betale kontingent til/støtte idrettslaget. Blir ikke noen løyper om de ikke har penger til å kjøre dem opp (her er det riktignok muligheter for gratispassasjerer men om alle skulle gjøre det sånn ..)   

     

     

    Som jeg skriver i mitt første innlegg "Andre steder betaler man en frivillig avgift når man går opp via ferrata'er, men det faktum at det er frivillig og et adskillig lavere beløp som blir presentert gjør det enklere å svelge." Akkurat som om jeg betaler frivillig løypekontgent når jeg går langrenn. Innlegget mitt er forøvrig ikke ment å være en debatt om snylting på andres anlegg, men hva som faktisk er tillatt. 

     

    Den store forskjellen ligger i at ferdselen i akkurat denne via ferrata'en reguleres gjennom booking av plass og en gitt sum som skal betales. Jeg kunne bidrat med en frivillig avgift. Men info om at jeg må booke plass og dra kortet før jeg skal på tur i norsk natur mener jeg strider med friluftsloven, og gir en generet dårlig følelse. Det er jo også slik at klatrefelt, og stier generelt ikke er gebyrpålagt, selv ikke der det er brukt store resurser på å tilrettelegge... Via Ferrata blir jo oversatt til norsk med jern-sti de fleste steder på nett.

     

    Friluftsloven § 2 sier følgende:

     

    "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.

    Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen."

  4. Jeg tenkte å ta en rask tur opp Via Ferrataen på Straumsfjellet. Mest fordi den ligger såpass nærme, og jeg er nyskjerrig på hvordan den laget. Men ble litt overrasket når jeg gikk inn på info sidene til via ferrata'en, og fikk opp at å gå turen, med eget utstyr og uten guide kostet 395 kr. 

     

    Det er jo fri ferdsel i utmark, og det blir jo som å ta betalt for bruken av skiløyper. Jeg skjønner at det koster å lage en Via Ferrata, men liker ikke å bli pålagt å betale for å bruke naturen. Andre steder betaler man en frivillig avgift når man går opp via ferrata'er, men det faktum at det er frivillig og et adskillig lavere beløp som blir presentert gjør det enklere å svelge.

     

    Å lage den i utganspunktet strider jo mot norske tradisjoner, men å ta betalt strider kanskje også mot norske lover?

     

     
  5. Det var også utgangspunktet mitt, men som sagt ble jeg anbefalt wire. Slik jeg har gjort før, har jeg laget taubane på plasser hvor vi har hatt med ungene. Satt opp, lekt en stund, så tatt ned igjen. Og som du sier, det er vel lettere med tau.

     

    Men med tau så er det altså rundt 10mm statisk tau som gjør nytten? Og også da må en vel helst kjøre dobbelttau, for ekstra sikkerhet. 

     

    Tau er topp, å rigge to over hverandre er det enkleste. Så kjøpe en trise som kan bygges på i høyden. Feks Petzl Tandem. 

     

    Hvilken diameter du ønsker å bruke på tauene kommer ann på hvilken trinse du skal bruke og hvor stor slitasjestyrke du ønsker. Men 10-12mm er det vanligste.

     

    Test tauene hver for seg før du bruker begge når du skal kjøre taubane.

     

    Wire er også fint, men mye mer bry å sette opp, så ingen grunn til å bytte ut taua med det første.

  6. Hva er galt med tau? Om man skal lage provisoriske taubaner er tau helt topp. Om du skal ha noe som skal være oppspent over lengere tid er jo saken en annen.
    Tau er adskillig lettere å jobbe med enn wire, og ikke noe problem å få stramt nok.

  7. For de som er anti-apple så finnes det en flott app til Android som heter Norgeskart!

    Den bruker statens kartverk, er med både topo, topo raster og sjøkart. Kan lagre til minnekortet når du har (wlan) dekning..

     

    Norgeskart finnes også for Apple, jeg har det iallefall på iPaden min. Veldig bra gratis app, som anbefales. Gjør alt det trådstarter etterlyser.

  8. Til info er dette en tur som er mulig med kollektivtransport fra Oslo eller Bergen...

     

    Fra Oslo i ukedagene med morgenekspressen fra Oslo S til Voss stasjon og buss til Kvanndal, ferge til Utne og evt buss et stykke videre mot Jondal... 

     

     

    Hvis man først skal reise fra Oslo, så går jo Haukeliekspressen direkte fra Oslo S til Jondal, det må jo være adskillig enklere...

    • Liker 1
  9. Men eg snakka om litt fleire dagar. Poenget mitt, var at det han oppgav haurdest rineleg ut. Noko eg også skriv, men som eg tydelegvis ikkje får fram, er at vekt vil variere etter type topptur, om bre og type bre, og lengde på turen. Er du på tur i 3-4-5 dagar, treng du både meir brensle og mat. Type bretur og talet på personar i følget avgjer også litt kva breutstyret ditt veg. Det var eit forsøk på å trekke fram tilhøve som kan få dei slaviske pakkelistene til å variere litt ;) om du greier deg med14 kg på bretur i 4-5 dagar, med tryggleiken inntakt, er du intet mindre enn djevelsk dyktig

     

    Vinterstid veier breutstyret mitt det samme uavhengig av hvor mange som er med på tur. (Med unntak av de ganger jeg tar ut stegjerna, da blir det litt lettere...) I og med at pakkelisten vi her lager er for en 4 dagers tur, så er vi vel dyktige da... Takk for det!

    • Liker 3
  10. Høres vel ut som ei nokså normal vekt, og så har vi vel alle små variasjonar innanfor lista. Legg du til 3-5 kg breutstyr alt etter kor mange de er til å dele på, og mat for 3-4-5 dagar er du vel kjapt opp å nokre og tjuge kilo. Er jo rimeleg. Eg har i tillegg eit skumplastunderlag og ein nokså utvida førstehjelpspakke. Med stålkantar, stegjarn/skarejarn og isøks veit ein aldri.

    RAS skriver jo at kompisen tar maten, siden han har resten av fellesutstyret. Min breutrustning for vinterferd (Øks, stegjern, sele, randotau og karabinere) veier i underkant av 2 kg, så da ender han på i underkant av 14 kg inkl vann. Det er ganske langt unna noen å tyve kilo...

  11. Det er forskjell på å klippe neglene og kappe av seg fingeren. Visst blir det lettere, men det er ikke sikkerhetsmarginer igjen. Det er ikke alltid været er sånn at du bare kan roe ned en halvtimes tid for å tørke klær på kroppen. Kanskje vinden river sånn at du må jobbe som en satan for å få opp teltet. Kanskje noe skjer med en turkamerat så du må jobbe ekstra. Kanskje slår været om til sludd og regn..

    For meg handler ikke dette om komfort, men om sikkerhetsmarginer.

     

    Sikerhetsmargier kommer i stor grad ann på erfaring og ikke minst vaner. Om man er vant til denne måten å dra på tur på går det helt fint. Bærer du mye, så svetter du også mer og behovet for ekstra klær blir større. Jeg har sluttet å ta med så mye ekstra, det fungerer helt fint, og overskuddet er større.

     

    Sikkerhetsmarginen ligger jo her i at det skal være med et telt og en varm sovepose. Selvfølgelig kan man øke sikkerhetsmarginen betraktelig ved å ta med seg noen kilo ekstra. Men da er også sjangsen for fall under nedkjøring større. Fall under nedkjøring utgjør etter min mening et adskillig større fare, enn faren ved å ikke ha med så mye ekstra klær.

     

    Noen mener jo at man må ha med seg en svær sekk med alt utstyr som trengs for en flere dagers tur på en dagstur, bare sånn i tilfelle. Jeg mener at sikkerhetsmarginer er noe man oppøver, mer enn noe man bærer med seg. Forøvrig godt oppsumert av RAS i innlegget over.

  12. Galskap, spør du meg. Hva gjør du med klær som er gjennomvåte av svette? Særlig når du har kuttet mengden bensin så du ikke kan tørke i teltet..

    Galskap synes du, jeg synes det fungerer fint. Det er bare å gå rolig den siste halvtimen før leir, så tørker klærne på kropp... Om du er kald da, så er det bare å legge seg i posen

    Men dette er jo en tråd om hvordan man kan gjøre ting lett, ikke hvordan man kan få mest mulig komfort.

    • Liker 1
  13. Kan eg få spørje kvifor du tenkjer det er legitimt å droppe utstyr som er turvande om det er du skal yte bistand i skredsituasjon? Har du prøvd å grave fram nokon med skia di? Og om/når du først har fått vedkommande fram, skal du pumpe opp liggeunderlaget ditt før du yte førstehjelp? Du kan sjølvsagt alltud nytte sekken eller noko anna til akkurat det, men då må du tømme den først. Søkestang og spade er for meg abc, på linje med førstehjelpspakka.

    Det er greit å kutte, men ein må kutte på dei rette tinga

    Jeg har skrevet vekta på det jeg synes han skal ta med, ikke det han skal legge igjen, jeg påpeker jo til og med at han burde ta med skredsøker. Med andre ord anbefaler jeg ingen å droppe spade å søkestang, men anbefaler alle å ha det OG skredsøker i tillegg!

    Til dit andre spm, jeg har aldri med annet enn oppblåsbart. Og når jeg har gravd frem kompisen min, så skal du ikke se bortifra at jeg lar han ligge inni den gode varme snøhula han allerede ligger i fremfor å ta stakkaren ut i kulden. Men alt dette er selfølgelig situasjonsavhengig, noen ganger må han tas ut, og da har jeg hverken tid til å rulle ut skumplast eller å blåse opp underlag. (Det tar forøvrig ca 1,5min å blåse opp)

    • Liker 1
  14. Underlag+sovepose: 2,8kg, 

    bytt ut liggeunderlagene med et thermarest NeoAir Xtherm, så sparer du 1 kg her

     

    Primus, termos, lys osv: 1,9kg,

    En primus, en gryte, 0,5l bensin og en hodelykt bør ikke utgjøre mer enn 1 kg, 0,9 spart

     

    Stegjern, isøks, spade og vindsekk: 1,2kg,

    spade og søkestang utgjør ca 0,6kg, 0,6kg spart, men legg gjerne på 0,2kg og ta med deg en skredsøker, det er lurt...

     

    Toalettsaker, reputstyr og elektronikk: 1,3kg,

    tannbørste, GPS, mobil og multiverktøy veier maks 0,5kg, 0,8 spart

     

    Klær i sekk: 2,2kg,

    klær i sekk trenger ikke være mer enn en dunjakke på 0,6kg, 1,6kg spart

     

    Sekk, Osprey Xenon 88: 2,5kg,

    88 liter sekk er alt for stort, kjøp en på 60L, det du ikke får opp i der har du ikke bruk for...

     

    Sum: 12,6kg minus det du evt sparer på å skaffe lettere sekk...

     

    Skal du faktisk ha litt glede av toppturene så bør ikke sekken være tyngere enn det, men det som kanskje er aller viktigst er jo at ski, støvler og binding ikke er for tungt, for da er du jo like langt...

  15. Ja det er faktisk verre enn som så.. Her er statistikk fra Nasjonalparkmyndighetene for kilmanjaro:

    All climbers, all routes 45%All climbers,

    all 5 day routes 27% All climbers,

    all 6 day routes 44%All climbers,

    all 7 days routes 64%All climbers,

    all 8 day routes 85%All climbers,

    all 9 day routes (no data)

    Eco expedition har f.eks 95-97% suksessrate på sine 7 dagers turer

    Dette hørtes riktigere ut, nøyaktig hvor fant du disse talla?

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.