Skogens Stønn

Anja Dragvold skrev (2 timer siden):

Hei
Jeg likte den ikke så bra som de andre to (TTM og Amok), det er den eneste av de tre hengekøyene som jeg har klart å gå rundt i, og bli hengende opp ned (Med myggnettingen lukket selvfølgelig ) 

Hang godt der, alene med kun bikkja som så rart på meg men ikke kunne hjelpe  Det tok litt tid før jeg klarte å åpne den og komme meg ned!
Så den bruker jeg ikke mer. 

Den var god å ligge i altså, men litt mer ustabil enn de andre. Myggnettingen fungerte bra og den var ikke vanskelig å sette opp. 
 

Hva tenker man når man henger der, opp-ned?

😂

Bra det var myggnetting da, ja så du ikke gikk rett i bakken mener jeg.

I dag var det skikkelig påskestemning inne på Romeriksåsene.

Varmt nok til å rive av seg skjorta

Noen få orrer har dratt i gang med vorspiel på myra før den store festen senere på våren:

Disse ligger så langt fra hverandre i frekvens at jeg synes det er rart hvis de skal sende ut noe særlig energi i hverandres frekvensbånd. Men som @Terka sier, så kan det vel være at en elektronisk dings, for eksempel et pulsbelte, som ligger veldig nær kan sende støy inn i selve skredsenderen og påvirke denne på en eller annen måte. Men da tror jeg du snakker mer eller mindre helt inntil. Jeg vil vel tro at man har visse regler å forholde seg til når det gjelder å sende ut støy på andre frekvenser enn det som er meningen. Nå vet jeg lite om skredsøkere, men er det ikke bare å kjøre en test da, hvis du har tilgang til to og kan kjøre den ene i søkemodus? Prøve med forskjellige plasseringer av senderen i forhold til pulsbeltet, gjerne helt inntil også? En sånn test kan jo uansett være verdifull å gjennomføre med jevne mellomrom både for å bli vant til hvordan den fungerer best og om utstyret fungerer.

Vel, dette er jo utrolig enkelt å teste selv da. Jeg har nå gjort det. Jeg dyppet et par hjemmestrikkede ullvotter som holdt romtemperatur (21 °C)  i vann som også holdt så og si samme temperatur. Jeg fant ingen hverken økning eller minskning av temperatur, hverken inni eller utenpå votten. Når jeg tok den på meg kan jeg ikke si at det føltes som å ta på seg noe varmt. Det var faktisk heller kaldt til å begynne med, men så ble votten nokså raskt oppvarmet til håndas temperatur inni, og da føltes den ikke kald lenger, men heller ikke varm. Etter noen minutter (mellom 5 og 10) har vottens temperatur begynt å synke, både utenpå og inni. Den er i øyeblikket mellom 18 og 19 grader.

Nå vet jeg ikke hva slags ull dette er, men et er vel neppe mer behandlet enn Devold sin ull, heller mindre siden dette er hjemmestrikket av ei ull-nerd (husker ikke om det var samboeren eller venninna hennes). Jeg har noen gamle votter som er strikket av hushjelpa til bestefar (datidens betegnelse på samboer). Bestefar bodde på Helgeland og drev blant annet med fiske og hadde sauer, så de vottene er nok så rett fra sauen som det er mulig å få dem. Finner jeg dem skal jeg prøve med dem også. Men jeg har lite håp om å finne noen forskjell.

Håper noen andre kan gjøre samme eksperiment. Det er svært enkelt. Du trenger et par votter, ei litt stor mugge med vann (2 liter?) og et termometer (jeg hadde tre for sikkerhets skyld, to digitale kontakttermometere og et lasertermometer). Det som tar mest tid er å få vannet til å bli sånn nogenlunde lik romtemperaturen. Det blir litt søling med varmt og kaldt vann til blandingen er innenfor det man synes er greit nok (innenfor +/- 0,5 °C?). Så er det bare å dyppe vottene og legge dem på noe. Jeg brukte ei rist for at jeg ikke skulle få tilført/tap av varme fra underlaget, men det går sikkert bra å bare legge dem på en trebenk som holder samme temperatur. Lykke til! Og bevis gjerne at jeg har feil.

Temperaturøkningen de målte i rapporten det er lenket til lenger opp er nok reell, men der dreier det seg ikke om å dyppe ulla i vann. Det må skje en kondensering fra fuktig luft (90% fuktighet i eksperimentet) på ull som er tørr (oppbevart i 20% fuktighet i eksperimentet, nokså ekstreme verdier med andre ord, som å gå fra tørrbadstu til regnvær).

Fjellfilmeren skrev (1 time siden):

Kona setter sikkert litt pris på om tissen får litt såpe også  😁

Nå er kanskje ikke dette et typisk fjellforumtema, men nei.  Du bør helt bare bruke vann (her snakker vi innenfor forhuden), og det bør skje en gang om dagen. Hvordan det stiller seg for kvinner skal jeg ikke en gang forsøke meg på å ha en mening om.

Dette var noe jeg hørte av en hudspesialist som ble intervjuet i forbindelse med tur og reinhold (lurer på om Mr. Monsen var med der, og han fik skryt av hvor fin hud han hadde). Hennes råd var minst mulig såpe, men de stedene jeg nevnte trengte nok litt, i hvert fall av og til.

Her kan du også lese litt:

https://www.ung.no/oss/464835

Her er tips fra Mr. Monsen på langtur: https://www.nrk.no/kultur/lars-monsens-villmarkstips-1.2884 Riktignok sier han at det ikke gjør noe om man blir møkkete og lukter når man er på tur alene langt av vei. Men det jeg vil at du skal tenke på er at det er en grunn til at han gjør det slik. Det er fordi det er dette kroppen tåler best. Jeg gjør nok mye det samme som ham, men så lenge det er isfritt vann pleier jeg å ta et bad med jevne mellomrom, helst daglig om det ikke er for guffent (sludd, kuling).

Men en gylden middelvei i det vanlige dagliglivet der man holder seg ren og luktfri med rent vann og lite såpe hver dag er noe jeg holder meg til. Såpe er ikke så bra for huden, ikke varmt vann heller. Jeg dusjer (minst) en gang om dagen i kaldt vann, og med minimal såpebruk. Ingen klager over at jeg lukter eller ser møkkete ut, heller ikke kona som egentlig er samboer (på 18. året, så hun burde ha rukket å si i fra nå)

Blindgjenger skrev (3 minutter siden):

Av og til er det fint med rødt lys på lykta også. Ikke det at jeg tror så veldig på det med at rødt lys ikke ødelegger nattsynet, men det røde lyset er oftest ganske svakt - noe som definitivt er mindre ødeleggende for nattsynet.

På hodelykta mi kan jeg dekke over hele lysåpningen med yuppen av tommelen. Med riktig trinn på lysstyrken og tommelen over lysåpningen får jeg nok lys til å se for eksempel kartet, kompasset eller klokka. Du kan også bruke en tape-bit (biltema selger blant annet farget elektrikertape). Det er da en fordel med ei hodelykt som er veldig enkel å ta av seg og sette på seg igjen, også om man har lue/hette, for jeg må holde den i hånda når jeg gjør dette.

En annen ting som kan være en fordel er å kunne feste hodelykta lavere ned, for eksempel på brystreima på ryggsekken eller helt nede på hoftebeltet/buksebeltet. Når det er tåke eller snøvær vil du ikke bli like blendet av lyset. Særlig i tett snøvær kan man bli kraftig blendet. Alternativt kan man holde lykta i hånda, men det går dårlig hvis man går med staver (ski, truger, gåstaver...)

Omnilite skrev (3 timer siden):

Selv om prisen blir "harmonisert" litt mot karakterene som blir gitt, så bør objektene "henge litt sammen". Er det f.eks for stort sprik i prisene. Når det er "billige lykter" vil 349,- til 899,- være for stor forskjell. Lysstyrke 400vs2000lm er også i utgangspunktet for mye. Du tar heller ikke med en thermos på 1.2l i en test av 1l, fysikken sier i utgangspunktet at den største vinner med mindre den er feilkonstruert.

Her er vi nok uenige. Hvorfor skal de "henge sammen"? Skal tester ha noen mening for meg må man sette opp krav, eller man må teste ("måle") for å finne ut hvilke egenskaper produktet har. Det er klart at hvis man allerede før testen vet at et produkt ikke vil kunne tilfredsstille ett eller flere viktige krav, så er det lite poeng å ta den med i testen (men det blir uansett ikke feil å ta den med, testen blir ikke dårlig av det). Men hvis man sier at de skal være mest mulig like i utgangspunktet faller jo mye av vitsen med testing bort. Det at et krav overtilfredsstilles kan ikke virke diskvalifiserende. Jeg krevde at lykta ikke skulle koste mer enn 1000 kr, og denne koster jo bare 250 kr, så den hører ikke hjemme i denne testen? Denne lykta gir jo 2000 lm som er mye mer enn jeg trenger, så da får ikke lykta være med i testen? (man kan ha et krav om at lykta ikke skal lyse for sterkt, men kan man skru ned lysstyrken nok er jo kravet tilfredsstilt) Batteriene må til mitt bruk vare i minst de 3 timene det tar å gå fram og tilbake til hytta, men denne varer jo i hele 20 timer, så da kan jeg ikke velge den? (for jeg får jo alt for sjelden brukt den fine laderen?) Her kommer man fort ut å kjøre. Hva om man under testen finner ut at lykta var mye bedre enn de andre lyktene i løpet av testen, ja stille ri en helt annen (vilkårlig valgt) "klasse"? Skal man da luke den ut fordi den var for god i forhold til de andre? For det hadde man jo gjort hvis man hadde visst dette på forhånd?

Veldig ofte er jo hele poenget med en test å få ned konstnaden, så da tester man flere produkter manb antar vil kunne tilfredsstille kravene man har og velger den billigste som tilfredsstiller alle kravene man setter opp. Hvis man er veldig opptatt av kostnad kan man begynne å teste den billigste først, og gå oppover i pris, så trenger man ikke teste lenger når man fant en som var bra nok.

Kravene kan også være ikke-funksjonelle. Det kan for eksempel være at du mener at du må kjøpe norske produkter, så kinesiske lykter skal ikke med i testen. Eller at du vil kjøpe produktet i en bestemt butikk der du pleier å handle, så ingen mening i å teste lykter denne butikken ikke fører. Eller at du vil ha ei lykt som er "spendable" fordi den skal lånes ut til barna i barnehagen, og du vet at de ofte glemmer igjen lykta ute i skogen eller tar den med hjem. Ødelagte blir de også. Så da kjøper man kanskje ikke lykter som er vanntette og med oppladbare batterier, selv om disse kanskje ville fungert bedre siden barna er uforsiktige og hele tiden glemmer å slå av lyset, noe som gir høyt batteriforbruk. Men tap av lykta er dyrere enn å kjøpe nye batterier, og det spiller ingen ting om lykta blir full av vann når den ligger igjen der ute i skogen, for ingen kommer noen sinne til å vite hvor den ble av. Ikke-funksjonelle krav er like viktige som funksjonelle krav (lysstyrke, batterilevetid, soliditet, pris...).

Men veldig ofte tror jeg ikke de som tester egentlig er så interessert i kost/nytte. De har valgt seg ut et sett testobjekter og lar de konkurrere mot hverandre. Sånn sett kan jeg være enig i at de fleste tester egentlig bærer litt preg av svada som @Franke sier. Men de kan uansett gi oss nyttig informasjon hvis vi får tilgang til (i hvert fall noen av) dataene og kan danne oss vår egen mening i forhold til krav vi selv setter.

Og dukk, ja, jeg skulle gjerne sett flere tester der dyre produkter sammenlignes med billige produkter. Det kan tenkes at vi ville bli temmelig overrasket innimellom (nokså ofte vil jeg tippe).

Det er jo forøvrig ofte informative tester her inne av produkter folk har hjemme i skapet sitt, for eksempel gass mot bensinbrenner, rødsprit og kvistbrenner. Dyre kvistbrennere mot billige, runde små mot firkanta sammenleggbare store tunge,... Selv om de ikke har annet felles enn at de varmer opp det som settes over, så gir da sånne tester innsikt?

Ja, ja. Det er nå i hvert fall sånn jeg tenker.

Omnilite skrev (17 minutter siden):

Men en "god test" starter ved utvelgelsen av testobjekter. Blir det feil, er testen "ødelagt" før den har begynnt

Hvordan avgjør du om et produkter er riktig eller feil å ta med i testen? (ser bort i fra helt opplagte ting som at du for ekdemoel tar med ei trillebår i en test for hodelykter)
 

Skogens Stønn skrev (1 time siden):

Nja, dette er vel varmelagring, ikke varmegenerering. Sånn jeg forstår det vil du trekke energi ut av den fuktige lufta når fukten absorberes i ulla, og da bare så lenge ulla absorberer fukt. Men denne fukten må da komme fra lufta utenfor genserer/votten, ikke fra svetten. Når ulla så tørker opp vil du få mottatt effekt, varme overføres fra ulla til lufta og ulla vil avkjøles.

Men det genereres ingen varme her. Den overføres fra (trekkes ut av) den fuktige lufta så lenge ulla trekker til seg fukt.

Vanskelig å se hvordan dette skal kunne utnyttes i tur klær der jo fukta og dermed varneenergien stort sett kommer fra kroppen. Kan kanskje utnyttes hvis du beveger deg fra tørr inneluft (hvor det uansett er varmt nok til at du tåler varmetapet når fukta forsvinner ut av ulla) til kald fuktig uteluft hvor ulla trekker varme ut av lufta ved sorpsjon (hvis ulla har rukket å tørke tilstrekkelig i mellomtida). Og kanskje ved å dyppe tørre ullvotter i vannet (men virkningen vil snu seg når ulla gir fra seg vann i stedet for å ta til seg vann, så...)

Fremfor alt betyr ikke dette at du får en slags varmepakke som genererer varme ved å blande ull og vann. Termodynamikkens lover er tydelig på det. Energi kan ikke oppstå av intet eller forsvinne uten å ta veien ett eller annet sted, kun ta en ny form og/eller transporteres.

Jeg tror egentlig at det jeg prøver å si er at når fukta i lufta kondenserer på ulla, så vil det avgis varme (så lenge mer fukt kondenserer). Dette er akkurat det motsatte av det som skjer når fukta fordamper igjen.

For meg er faktisk en av de viktigste egenskapene ved ei hodelykt at den kan gi veldig lite lys, så lite at jeg kun skimter hvor jeg setter foten når bakken er snødekket eller akkurat kan se hva jeg holder i henda, for eksempel kompassnåla på et kompass. Da bevarer jeg nattesynet. Når nattesynet er på sitt beste er selv et stearinlys i hånda ute i møtket alt for sterkt - for meg.

Men selvfølgelig er det like viktig at lykta også har nogenlunde sterkt lys for å få oversikt over det nærmeste området når det er behov for det,  for eksempel ved pakking av sekk eller etablering av leir i mørket.

Når jeg går i mørkne på kjente stier i tett skog bruker jeg lykta på ett av de to laveste stegene for akkurat tidsnok å få øye på en kvist før den treffer meg i ansiktet.

Hc.b skrev (3 timer siden):

Jeg linket til en artikkel lenger opp.

 https://www.researchgate.net/publication/216777845_Effect_of_Wool_Components_in_Pile_Fabrics_on_Water_Vapor_Sorption_Heat_Release_and_Humidity_Buffering

Nja, dette er vel varmelagring, ikke varmegenerering. Sånn jeg forstår det vil du trekke energi ut av den fuktige lufta når fukten absorberes i ulla, og da bare så lenge ulla absorberer fukt. Men denne fukten må da komme fra lufta utenfor genserer/votten, ikke fra svetten. Når ulla så tørker opp vil du få mottatt effekt, varme overføres fra ulla til lufta og ulla vil avkjøles.

Men det genereres ingen varme her. Den overføres fra (trekkes ut av) den fuktige lufta så lenge ulla trekker til seg fukt.

Vanskelig å se hvordan dette skal kunne utnyttes i tur klær der jo fukta og dermed varneenergien stort sett kommer fra kroppen. Kan kanskje utnyttes hvis du beveger deg fra tørr inneluft (hvor det uansett er varmt nok til at du tåler varmetapet når fukta forsvinner ut av ulla) til kald fuktig uteluft hvor ulla trekker varme ut av lufta ved sorpsjon (hvis ulla har rukket å tørke tilstrekkelig i mellomtida). Og kanskje ved å dyppe tørre ullvotter i vannet (men virkningen vil snu seg når ulla gir fra seg vann i stedet for å ta til seg vann, så...)

Fremfor alt betyr ikke dette at du får en slags varmepakke som genererer varme ved å blande ull og vann. Termodynamikkens lover er tydelig på det. Energi kan ikke oppstå av intet eller forsvinne uten å ta veien ett eller annet sted, kun ta en ny form og/eller transporteres.

Marius Engelsen skrev (På 18.2.2022 den 20.17):

Men dette gjelder råull i baller, og det er bakterier og muggvekst som lager varmen.

Ja, denne kan jeg gå med på. Det vil også kunne gjelde andre stoffer. Det er nok bra å bli skikkelig møkkete på tur så bakterier og mugg i store mengder kan sette seg i genseren slik at genseren kan virke som et lite biovarmekraftverk. Men jeg vet ikke...jeg tror jeg vil fortsette å holde meg sånn nogenlunde rein.

Hc.b skrev (På 18.2.2022 den 15.07):

En annen ting som er ganske interessant, at ull faktisk generer varme når det absorberer vanndamp. 

Dette bryter med termodynamikkens 1. lov. Ull kan ikke generere varme fra ingenting, med mindre ulla blir ødelagt på en eller annen måte da (en kjemisk reaksjon, spist av bakterier...).

vidarvale skrev (På 5.3.2022 den 15.29):

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen. På bildet har den steget til 37.6 grader, det kan være at den økte litt til. Det er vel rimelig å anta at denne temperaturøkningen skjer kun i fasen fra tørr til våt ull.

 

Devold mener at hvis man blander ull og vann vill temperaturen i ulla øke?

Det er fire mulige årsaker til dette:

1) Ulla brytes ned og som følge av dette vil hele blandingen av ull og vann øke temperaturen (ulla ødelegges, kjemisk reaksjon/biologisk aktivitet som bryter ned ulla og produserer varme, lite trolig da ull i så fall ville være lite egnet til å lage klær av, og det gjør man jo)

2) Vannet ble kaldere når ulla ble varmere (umulig hvis ikke vannet var varmere enn ulla i utgangspunktet, bryter med termodynamikkens 2. lov, ingen har i hvert fall klart det til i dag, muligens da med unntak av Devold museet da),

3) Man laget (varme)energi av ingen ting (umulig, bryter med termodynamikkens 1. lov, ingen har i hvert fall klart det til i dag, muligens da med unntak av Devold museet da),

4)  eksperimentet ble ikke riktig utført eller gikk feil (i forhold til hva de påsto at det viste).

Personlig holder jeg en knapp på alternativ 4, og den knappen er stor.

Termodynamikkens første lov sier at energi aldri kan oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former

Termodynamikkens andre lov sier at varme kun kan gå fra noe med høyere temperatur til noe med lavere temperatur

Våt ull vil bli kaldere enn tørr ull hvis vannet i ulla kan fordampe. Fordamping krever energi som vanligvis tas fra den overflaten vannet befinner seg på i tillegg fra lufta vannet er i kontakt med. Jo mer du klarer å forhindre denne fordampingen, jo mindre varme vil ulla tape. Men våt ull vil også lede varme bedre enn tørr ull fordi vann er en god varmeleder.

Fjellfilmeren skrev (11 timer siden):

Bruker man såpe?

Jeg vasker støpejernskjele med damp - steikendes varm og tilsett varmt vann = damprengjøring 😄

Gulv og benk vaskes med mikrofiber.

Sengetøy tas med hjem.

Ja, mikrofiber erstatter såpe i de aller fleste tilfeller, til og med flekkfjerning på tøy. Men kanskje ikke vask av håret, men der bruker jeg stort sett bare kaldt vann som jeg også dusjer i hver dag. Såpe bare på strategiske steder, dvs nederst på ryggen og oppunder armene pluss barbersåpe hvis jeg skal høvle kjakan. Og jernpanner skal jo ikke ha såpe. Jeg koker panna ut med vann og tørker med mikrofiber etterpå. Såpe er egentlig en uting og stort sett unødvendig (med unntak av hendene for smittevern mot korona)

Apropos lumen: Ei gammeldags 40 watts lyspære gir typisk i underkant av 500 lumen, ei 25 watts pære ett sted mellom 200 og 250 lumen. I et rom, for eksempel et soverom, så var det jo veldig vanlig å ha bare ei 40 watts pære i taket. Det var mer enn nok lys til å lese, kle på seg og finne fram saker og ting. Når man i tillegg tenker at antall lumen sier hvor mye lys pæra totalt sender ut, så skjønner man at hvis man i stedet for ei rundstrålende pære har ei pære som sender ut lys i for eksempel en 60 graders kjegle, så vil lysstyrken i denne kjegla bli rundt regnet 15 ganger sterkere. På utsida av kjegla vil det da selvsagt bli mørkt. Arealet de tilgjengelige lumen-ene spres over har altså alt å si. Og hvordan lyset spres over dette arealet har også mye å si. Hvis man ser på to av hodelyktene som har oppgitt "lysmengde" på 2000 lumen, Iiglo headlamp 2000 lm og LMNTS Aurora 2000, så har førstnevnte en mye jevnere fordeling av lyset, altså at lysstyrken ikke er fult så sterk i midten, men holder seg bedre ut mot kantene. Ut fra erfaring med min bruk synes jeg dette er mye bedre enn sterkt lys i midten som faller raksere mot kantene. Ut i fra bildene ser begge ut til å ha omtrent lik "lysmengde" (antall lumen), om den faktisk er 2000 lm er dog ikke mulig å se ut i fra testen. Ser man på Asaklitt Led Head Torch, så synes jeg denne har et veldig ubehagelig lysmønster. Jeg har ei lykt som ikke er fult så ekstrem, men ligner en del, og den skarpe kanten som blir mellom opplyst og mørke er slitsomt for øynene mine når jeg bruker den lykta når jeg går i mørke. Over kort tid for å finne tak i noe har det ingen ting å si, men under bruk over tid er det slitsomt, spesielt om vinteren når snøen gjør at skillet mellom lyst og mørkt blir ekstremt. Legg merke til at denne lampa har nestminst antall lumen, men allikevel nestflest lux av alle lyktene. Den har altså nestminst lys, men samtidig det nestkraftigste lyset.

Franke skrev (6 timer siden):

Da kan de heller sette test tittelen til noe annet en «best i test» til heller kanskje noe som;

Rimelige hodelykter som er absolutt godtjent til ulik behov👌

Hadde de satt de hodelyktene som ble «godtjent» øverst med hva de er god på/til,

deretter liste opp de som ikke ble godtjent og hvorfor.

Men best i test?
Passer best i test til Fiske, jakt, kartlesing, turstier, fjellklatring, offroad sykling, tur og fjell natt og dag, sommer, vinter, høst og vår, vanntett, kulde, lufte bikkja…?

Derfor mener jeg det blir feil og sette opp lykter som er ment for ulike oppgaver sammen, å slå en vinner for alt.

@Skogens Stønn Jeg ønsket bare å poengtere hvorfor jeg reagerer på slike tester, og var absolutt ikke ment for å legge ord i munnen på deg😃 Fremgikk det slik, beklager jeg.

 

Jeg leser aldri en produkttest som en objektiv klassifikasjon. Man kan sikkert diskutere hvordan overskriften burde vært og om best for deg er best for meg (hvilket det jo ikke er). En test av du hva som er best  (som det florerer av på nett og i blader) vil alltid måtte konkluderes med best etter et gitt sett kriterier, og kriteriene vil alltid være subjektive ("best" er subjektivt) og konklusjonen kan kun gjelde relativt mellom de produktene som er med i testen. Det fine med denne testen er at de har gitt en del informasjon som er nyttig hvis man vurdert en eller flere av disse lyktene. Jeg er enig i konklusjonen om hvem som er best,  men det er ut i fra min vurdering av den informasjonen som er gitt.

😉

Eksilbergenseren skrev (37 minutter siden):

Den favoriserer lykter med konsentrert lysbilde.

Nei, tvert i mot. Best i test er jo den lykta som sprer lyset mest utover.

Franke skrev (10 timer siden):

Så du synes at lykter som er beregnet i mine øyne på 2-300lumen har samme bruksområde som ei på 2000 lumen?

Har jeg sagt det?

Lumenverdien som oppgis på lykter er helt uten verdi. For det første sier den ingen ting om hvor lyset som sendes ut treffer. For det andre sier den ingen ting om hvor sterkt lykta lyser under bruk. Kraftige lykter må ofte dempe lyset etter en kort tid fordi dioden blir for varm. Det oppgitte lumenverdien er da typisk enten diodeprodusentens teoretiske maksverdi (som kan ligge langt over faktiske verdi når dioden er plassert i lykta) eller i beste fall det meste lykta klarer å lyse, og for kraftige lykter da stort sett bare noen få minutter.

Hvor mye lys som sendes ut har selvsagt en god del å si, men hvordan lyset spres har like mye, kanskje mer å si. 2-300 lumen spredt over et lite område kan være et kraftig lys.

Franke skrev (1 time siden):

Hva mener dere?

Jeg blir direkte uggen når jeg leser slikt svada!

https://www.tek.no/samletest/i/a7e3RE/beste-billige-hodelykt-2022?utm_source=vgfront&utm_content=hoyrelopet_row29

Jeg synes at testen skiller ganske godt mellom de forskjellige lyktene. Det er først og fremst bildene som viser belysningen som jeg synes er veldig talende. Ut i fra bildene er jeg også enig i "best i test", men her vil jo selvsagt andre kunne ha andre preferanser.

Soppelmannen skrev (På 9.10.2019 den 1.04):

Kva meiner dykk, og kva seier DNT til å dumpe vaskevatn med sterke såper rett utanfor hytta, ofte veldig nærmt fjellvatn og bekk. 

Hmmm....hvor har du dette fra? hvilke sterke såper er det de bruker? Og hvor gjør de dette uten å ha fått tillatelse til utslipp?

Fjellfilmeren skrev (1 time siden):

Jeg var innom Lysefjorden turisthytte 2020. Det er definitivt et hotell! Steindyrt også, nesten 2000kr for en natt. To voksne og et barn. 1400,- med medlemsrabatt. Fortsatt lol

Husker i gamle dager, så var det jo åpne koier på utsatte steder som lokket meg inn i DNT.

Du kan også velge å ligge på sovesal der til en helt annen pris.

Men for den gjennomsnittlige fjellvandreren er det vel heler de selvbetjente og ubetjente hyttene som er mest aktuelle å benytte seg av. Der er det jo helt andre priser enn på turisthyttene. Det er i hvert fall disse hyttene som for meg fremstår som DNTs tilbud, ikke turisthyttene. Turisthyttene blir som å legge seg inn på hotell. Det synes jeg er helt greit hvis man ønsker eget rom, dusj og kafe/restaurant. Det er ikke det jeg forbinder med fjelltur fra hytte til hytte.

elgen skrev (5 timer siden):

Hei

Ja, rådyr er absolutt en mulighet. Og det er korrekt, at sporet er såpass utvisket, at det nesten ikke er brukbart, Hund skulle i så fall være stukket av fra eier, da det er et stykke fra veien og inne i bak-hagene til naboer videre til skogholtet. Nabohagene kan jeg dårlig vasse igjennom for å følge spor og krattet i skogholtet vel så tett, men det virker mer målrettet enn hundespor vanligvis - har jo selv hund - den ene virrer en del - sibirhuskyen går mer ulveaktig rett frem.

Elgen

Du kan eventuelt prøve forsiktig å børste av selve poteavtrykket. Se om du klarer å løfte opp hele poteavtrykket i en klump ut av snøen og bruk noe mykt for å børste av. Om det fungerer kommer helt an på forholdene når sporet ble satt og hvordan vær og snøforhold har vært etterpå.

Ja, hundespor avslører seg veldig ofte nokså fort, men av og til oppfører også de seg "unaturlig". Naturen er fæl sånn. Altså å gjøre ting komplisert for oss. Uansett er det alltid artig å studere spor og prøve å finne ut mest mulig hva det kan og ikke kan ha vært. Jeg ser for eksempel helt tydelig bare av bildene dine at dette ikke er et menneske eller en elefant eller en buss, og det er jo tross alt noe...😁

elgen skrev (På 3.3.2022 den 1.55):

Et nytt sporspørsmål:

Etter en natt slynger et spor sig gjennom hagen i en noenlunde rett og systematisk kurs fra naboene til skogholtet ved siden av. Hunder pleier å virre mer rundt og går som regel ikke ute om natten.

Sporet er ganske stort - omtrent som knyttneve og med skrittavstand på ca. 30 cm. Pgr av skiftende tø/frost og et lite snøfall kan jeg ikke se selve poteavtrykket, men har følt i sporet uten å føle labber. Kløer?? Det føles litt flatt, så det kan være en sålegjenger.

Jeg tror selv, at det kan være grevling. Revespor er normalt omtrent på rett linje og en del mindre. Gaupe usannsynlig nede i bebyggelsen. Stor hund mulig. 

Noen som er klokere?? Skovlen er vel ca. 30 cm lang i bladet.

Elgen

Rådyr?

Størrelsen på avtrykket kan ikke måles her. Det som skal måles på ligger jo under snøen. Hvor stor sporgropa er øverst oppe er ikke mulig å bruke til noe fornuftig, annet enn muligens å utelukke elg og folk.

Du må følge sporet mye lenger for å avgjøre om dette er en hund eller ikke. Hvis du roper på hunden din vil den som regel komme rett mot deg. Det er ikke sånn at en hund danser rundt i ring hele tiden. Folk går også tur med bikkja midt på natta. Det oppdaga jeg på et viltkamera jeg hadde satt opp i hagen. Det kan jo tenkes at de har nattevakt. Eller bare har vært på en nattlig skitur. Eller noe annet.

Grimner skrev (På 2.3.2022 den 23.17):

Apropos folk som hamstrer jod. Ser av kartet at nordvest av Pripyat, så ligger "Kantine nr 19". Gode kritikker tross dørvakt med geigerteller.

Geigerteleren er nok for å kontrollere at all maten som kommer inn døra er så radioaktiv at den er fri for bakterier. Siden de ikke har strøm har de jo ikke kjøleskap og fryser.