Det er vel det samme som gjelder her. Argumentet som fremføres er jo ikke at reinen er redd for selve kiten/skiseilet, men menneskelig aktivitet som sådan. Det logiske hadde da selvfølgelig vært å regulere den menneskelige aktiviteten som sådan, ikke bare en del av den.
Når man nå foreslår at bare én type menneskelig aktivitet (kiting) må vike, har man i realiteten erkjent at det er "hensynet til tradisjonelt friluftsliv" som skal vernes. Alle er enige om at villreinstammen skal beskyttes og ivaretas. Men å sette forbud for en gruppen friluftsbrukere er slik jeg ser det helt usaklig.
Argumentet som ligger til grunn for forslaget er at skiløpere med kite er så mobile at de lettere kan komme inn i områder hvor det er villrein. Jeg er ganske sikker på at forslaget bygger på feilaktige antagelser og synsing omkring kiteing. Jeg driver selv med kiteing og håper å kunne hjelpe til med litt oppklaring.
Som forklart tidligere i denne tråden så er det kun et fåtall av kiterne som beveger seg særlig langt fra veien. Dette skyldes flere forhold:
(1) De fleste benytter tradisjonelt alpin-/snowboardutstyr. Dette er tungt utstyr som man ikke vil gå med. Dersom vinden løyer er 50 m gange med alpinstøvler i dyp snø et helvete. Flere km gange er helt uaktuelt. Dessuten bruker man ikke staver til kiteing.
(2) Når man har dratt for å kite må man belage seg på at forholdene endrer seg slik at man ikke kan kite. En kite har et vindspekter som kiten kan eller er forsvarlig å brukes i. For lite eller mye vind medfører at kiten må pakkes ned. Min erfaring er at dette er resultatet minst halvparten av gangene jeg kiter. Nedpakket kite = gange. De fleste kitere har kiter i forskjellige størrelser slik at større vindspekter kan dekkes. Dette betyr enda mer utstyr som man ikke vil bære langt.
(3) De fleste kitere driver med leking, hopp/freestyle og bruker oppblåsbare kiter til dette. Disse er tunge og relativt uhåndterlig i nedpakket tilstand (stort volum). Dessuten er man avhenging av bevegelighet og vil derfor ikke drasse med seg annet turutsty mv. Man vil derfor oppsøke områder hvor man kan kite rett fra bildøren. I tillegg må området ha stabil vind og være flatt. I praksis betyr dette islagte vann med snø over som ligger rett ved veien. Dersom dere sjekker hvilke områder som kitere anbefaler andre å kite i (f eks ved å se på ”spotguide” på kiteforum.no) vil dere se at disse stort sett utelukkende er vann like ved vei.
(4) Kiten må ha stabil vind for å fungere. Betydningen av dette må ikke undervurderes. Stabil vind vil ikke være tilfellet i de fleste områder hvor det er kupert. Rent vindmessig er det beste store flate områder (vidder) hvor vinden ikke forstyrres av fjell, daler eller andre ujevnheter. Knausen trenger forresten ikke være særlig stor for at kiteing skal bli en utfordring i dens leside. Dette setter store begrensninger i bruken av kite. Derfor er de aller fleste områder i den norske fjellheimen er uegnet for kiteing. Dette er kanskje den største skuffelsen for turfolk som begynner med kiteing. Det er kun ved helt spesielle fjell og vidforhold at man kan bruke kiten som sin personlige skiheis for topptur.
(5) Det er bare et fåtall som driver med turkite. Kanskje bare 2 -3 % av kiterne (som for øvrig også er en liten gruppe). Turkiteing krever mye utstyr. I tillegg til tunge ski (randonné) drar man gjerne med seg 2 – 3 kiter for å dekke et større vindspekter. Tung sekk er vanskelig å kite med fordi man må holde bøyde knær samtidig som man lener seg bort fra kiten. Dersom vinden er litt ujevn slik at kraften i kiten varierer, mister man lett balansen. Løsningen er derfor pulk. Med så mye utstyr og randonneutstyr på beina vil man normalt unngå å gå særlig langt. Det betyr telt, vintersovepose, brenner mv., altså normal vinterutrustning. Dette setter begrensninger på farten. Turkitere er ikke er gruppe som suser over vidda i 100. Dessuten innebærer turkiteing så mye utstyr at det sier seg selv at gruppen er liten. Selv om det kan høres rart ut på et forum som dette, er det ikke hvermansen som telter om vinteren. Det er en relativt liten gruppen entusiaster, både med og uten kite.
Det jeg har forsøkt å forklare her er at kiterne holder til på utvalgte plasser som ligger like ved veien. Uten veldig mye utstyr vil de normalt ikke ta sjansen på å bevege seg særlig langt. De få som faktisk driver med turkite bedriver en aktivitet som pga utstyrsmengde og hastighet kanskje har mer til felles med vanlige turskiløpere enn med de kiterne som suser og hopper på islagte vann ved veien. Av denne grunn tror jeg at argumentet om at kiting bør forbys fordi de er så mobile at de lettere kommer seg inn til områder hvor villreinen ferdes, er basert på misforståelser. Vanligvis vil nok tilgangen til slike områder være lettere med vanlig turski.
Turkiteing representerer ingen fare for villreinen utover hva andre turgåerer gjør. Tvert i mot vil jeg anta at de få kiterne som faktisk bedriver turkiteing normalt være mer enn gjennomsnittlig opptatt av å ta hensyn til naturens fauna. Trolig mer enn mange utøvere av ”tradisjonelt friluftsliv”. Turkitere er en liten gruppe bevisste friluftsfolk som heller bør ses på som en resurs for området i stedet for en gruppe som skal utestenges.
