Carl S. Bj

I dag skriv bl.a. nrk.no og boarding.no at luftfartstilsynet har gitt konsesjon til Kalda-Kari helikopterlandingsplass, på toppen Kalda-Kari ved Jostedalsbreen.

Trist, og dumt. Kanskje en viss inntjening for Veitastrond isolert en periode, men... På bekostning av manges naturopplevelse.

Og så, når folk etter noen år ikke gidder betale i dyre dommer for å komme opp lenger hva da?

Vil det i det hele tatt gå økonomisk? Skal dette bære seg, må billettprisen opp i rundt 500 kr. per pers - og man kan neppe gi barne- eller pensjonistrabatt... En visper med 4-5 passasjerplasser koster 10-12' i timen når de skal tjene penger på flygingen. (Tilfeldige sightseeingopplegg og småtransporter for private er ofte billigere, men da pga reklameverdi og fordi de koordinerer med større oppdrag). De vil rekke 5-6 turer i timen maks - folk skal jo ut og inn av helikopteret. Med et helikopter får de da opp 20-30 pers i timen.

Restauranter o.l. basert på turister må kunne ta min. en busslast i slengen for å få omsetning som monner - da må du inn med minst to helikoptre av typen som brukes i Nordsjøen for å ta unna - turistbussene har ikke all verdens tid. Det blir ikke billigere! Hvor er den økonomiske analysen av dette?

Jostedalsbreen NP-senter i Stryn tjener gode penger fordi de har toaletter nok til å ta unna en trengende busslast - det vet bussene og legger en stopp der. Da blir det mye handel. Men de kjører neppe innom Veitastrond for at passasjerene skal på Kalda-Kari for å gå på dass... Avløpsproblematikken på Kalda-Kari blir jo også et kapittel for seg. Restauranten må ha strøm og vann til å tilfredsstille næringmiddelstilsynets krav - eller skal alt på engangsservice. Frakt, frakt, frakt... Og alt må gå med helikopter til en pris på mellom 3 og 5 kr kg vil jeg anslå.

Tror økonomien kveler dette uansett - håper i alle fall dere regner godt før dere går i gang så dere ikke ruinerer bygda økonomisk i tillegg.

Et par sitater:

"Et slikt prosjekt er stikk i strid med den profilering vi nå arbeider med å gi Norge som reiselivsprodukt".

Svein-Erik Owesen, adm dir i Norges reiselivsråd, svarte dette på spørsmål om hva han syntes om Kalda-Kariprosjektet da han fikk spørsmålet på Fjellkonferansen i Lom i 2002. Denne profileringen har de jobbet med siden. Se http://www.visitnorway.com/no/

"Dette var å drite på draget for reiselivsnæringa i Oppdal!"

Klaas van Ommeren, sentral aktør i reiseliv m.m. i Oppdal i en årrekke, på seminar for fjelloppsyn på Oppdal mai 2003 etter at noen fik den "glupe" ide å tilby helikoptersightseeing over Oppdal påska 2003. Både fastboende og hyttefolk ble rasende av bråket...

Så, Ragnar og dere andre, vil jeg be dere plukke fram "Barske glæder" av P.W. Zappfe fra bokhylla og leset stykket "Farvel Norge". Zappfe karikerer litt, men hvorfor ikke - trolig ville bordell på Veitastrond også vært en god inntektskilde for lokalsamfunnet - jfr Thailand ...

Selvsagt gjør vi ikke noe slikt - vi har nemlig en etisk dimensjon på det vi foretar oss. Men det er den etiske dimensjonen som mangler i Kalda-Kariprosjektet og lignede prosjekter. Evt. - det er lommebokas etikk som rår. Men det er jo mulig vi verken bør kritisere Thailendere eller Veitastrondinger for å gjøre det de mener trengs for føda. Selv om nøden nok står nærmere i Bangkok enn på Veitastrond.

Angående støy - som sagt, erfaringene fra Oppdal er ikke bra. Og dette var et lite helikopter som er stille i forhold til en del av de større.

Muligheter i Veitastrond - se hva de har fått til i Jostedalen! Uten helikopter men med satsing på menneskelige ressutser. FM i Sogn og fjordane har lagd en rapport på dette - skal se om jeg kan komme tilbake med en link.

Ei løsning er jo å opparbeide baner for snøscootercross. Dette er jo idrett på lik linje med motorcross (crossykler). Så kan ungdomen i tidlig alder få rase fra seg på et ordentlig vis.

Tja. Kjenner noen tilfelle der det er nettopp de som driver snøscooterkjøring som konkurranse som er tatt - eller i andre tilfelle sterkt mistenkt (alle i bygda "vet") for å drive tullkjøring innover fjellet. Så jeg er sterkt tvilende til resepten. Straffen for disse burde jo ellers være som for boksere som bruker ferdighetene i det "sivile"...

Tom: selvfølgelig tjener DNT penger på folk på Besseggen, det er både medlemskaper og overnattings/-båtgjester å hente.

Til orientering - båten er et privat rederi som DNT vel ikke er involvert i i det hele tatt. Bl.a. prioriterer (prioriterte i alle fall) båten sightseeingturister som kommer med buss på dagstur framfor fotturister som skal inn til hyttene.

Med fare for å sparke debatten i en helt ny retning:

Å legge ut wire - eller helst kjetting (wire fliser seg opp - AU!) er en ganske vanlig måte å legge tilrette utsatte punkt på stier i bratte vestlandsfjell. De fleste steder jeg har truffet på slikt er det andre nn DNT som har lagt dem ut. Et fjellstyre (Gluterholet i Isfjorden), lokale trimentusiaster (Flaggnuten, Sunndalsøra), reinsjegere (fra Steinslegda ned i Reppdalen, Sunndalsfjella) for å nevne noen. En DNT har ansvar for (tror jeg - det er en tradisjonell overgang, så den kan ha vært sikret tidigere også) er Oldeskaret der det er noen litt utsatte passasjer opp fra Briksdalen.

Alt dette er steder der det kan ha fatale konsekvenser å skli ut og der muligheten for å skli ut er til stede - særlig med tung sekk som er aktuelt flere av disse stedene - heim fra fjellet med fisk eller kjøtt.

Et fremmedelement, ja, men beskjedent i forhold til veier, taubaner, varder med T-merker, turisthytter... Og mange steder en nødvendighet for å komme fram for å bruke fjellet på det som i nytale kalles en bærekraftig måte.

At der reageres på å sikre en sti som trolig har hatt hundretusner av passeringer på det aktuelle punktet uten uhell er nok en annen sak. Men jeg vil nok mene at det finnes større ting å ta fatt i. Greit som prinsippsak.

Og jeg som trodde jeg selv var av dem som holdt purismens fane høyt - ble i alle fall beskyldt for det en gang i tida..

God jul - nå er det 50 cm pudder her på Grøa.

Helt enig Lars.

Men jeg er redd det blir for langt. Har du sjekket hva de tar inn som kronikker / leserinnlegg?

Du kunne gjerne sendt det til mange aviser. Om du gidder, så kan du gå inn på www.dovrefjellradet.no og se hva som i forvaltningsplanen (meget uferdig!) står under motorferdsel om tidligere praksis i forskjellige av de 8 vernekommunene. Når dette forsøksvis skal samordnes blir det bråk. Oppdalingene er f.eks meget fornærmet over det som står om to hyttebrukskulturer side 25. Deretter kan du jo sende innlegget til Opp (www.opp.nu) og Opdalingen (www.opdalingen.no)...

Ang. formålet med motorferdselloven så er det todelt, sjekk formålsparagrafen http://www.lovdata.no/all/tl-19770610-082-0.html#1 og veilederen til motorferdselloven http://odin.dep.no/md/norsk/regelverk/rundskriv/022001-250008/index-dok000-b-n-a.html . Både vern av miljøet og av folks trivsel. Så du står solid planta i loven der.

Ang scootersjokket på Dyranut - du beskriver diverse forhold som utvilsomt er politisak, ta en tlf til lensmannen i Eidfjord og spør om de er oppmerksom på forholdene. Samt SNO H-vidda. De bør sjekke stoda neste påske.

Push: ... det er da en klar forskjell på "mannsalder" og "generasjon"! Å si at det er drøye hundre mannsaldre siden istiden er ok, og det gir oss et godt bilde på at det ikke er så forferdelig lenge siden.

Tja. Det engelske synonymet til mannsalder er generation. Definisjonen på mannsalder i bokmålsordboka er 25- 30 år. Vi skal jo ikke så mange generasjoner eller mannsaldre tilbake før en mannsalder var på det nivået. Mannsalder er nok ikke synonymt med et langt menneskeliv.

Dette sier jo også litt om hvor vanskelig kommunikasjon er - neppe to av oss legger nøyaktig samme innhold i samme utsagn.

"Jeg vet du tror du skjønte hva jeg sa. Men tenker du på at det jeg sa kanskje ikke var akkurat hva jeg mente å få sagt...?"

Best å stoppe her - dette er jo et forum for oss som trives på viddene bokstavelig, ikke figurlig talt.

Det kan bli mange dikt, men hvorfor ikke -sikkert mange som savner et sted å ta et kjapt oppslag når de trenger et fjelldikt. Her fra Rolf Jacobsen:

[b]- Mere fjell - fra diktsamlingen Tenk på noe annet

Av og til

må noe vare lenge,

ellers mister vi vel vettet snart,

så fort som allting snurrer rundt med oss.

Store trær er fint

og riktig gamle hus er fint,

men enda bedre -

fjell.

Som ikke flytter seg en tomme

om hele verden enn forandres

(og det må den snart),

så står de der

og står og står

så du har noe å legge pannen inntil,

og kjøle deg

og holde i noe fast

Jeg trivs med fjell.

De lager horisonter

med store hugg i,

som de var smidd av smeder.

Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå

helt siden Haralds-tiden.

De sto her da de spikret en arming fast til korset.

Som nå. Som nå.

Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store

bratte pannen

uten tanker i. Den sto her

under Belsen og Hiroshima. Den står her nå

som landemerke for din død, din uro,

kanskje dine håp.

Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.

Noe gammelt noe. Som stjernene.

Og kjøle pannen din på den,

og tenke tanken ut.

Og tenke selv.

Rolf Jacobsen

...på hvor liten og ubetydelig jeg er i dette landskapet. Fjellene har "alltid" vært der. De var der før jeg kom, og vil fortsatt være der når jeg dør. Uforanderlige. Det føles sånn, selv om jeg vet at de hele tiden forandrer seg. Sakte. Mitt liv er bare et øyeblikk ...

Dette er jo en grei oppsummering av Rolf Jacobsens dikt "Mere fjell" Finnes mange steder på¨nett, f.eks. på http://home.online.no/~astoelen/morem.html. Falt for bilder av Sunndalsfjell, selv om diktet egentlig gjør seg best med teksten venstrejustert...

8500 år er vel litt over 100 "mannsaldere",

Se også http://www.dovrefjellradet.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=212&DGI=127&Head=1

Ellers er jo fjellet fantastisk enten vi satser på gud eller ei. Så får vi la de andre ha sin oppfatning av akkurat det uten å trenge å slå hverandre i hodet med det - folk som har slått hverandre i hodet med religion / på grunn av religion / med religion spm påskudd - stryk det som ikke passer - har vi i grunn hatt nok av opp gjennom historien.

For en ikke-religiøs er mange naturopplevelser noe av det jeg kan oppleve som kommer nærmest det jeg tror dere som er religiøse opplever med en religiøs opplevelse. Og de kan av og til være så fantastiske at det kan snike seg en kime av tvil inn i hedendommen.

Men det er en annen diskusjon, som sagt (jfr. Lars)

Fløtatind, utg.pkt Øksendalen (Brandstad).

Dronningkrona, Vinnufjell med utg.pkt. Virumdalen (Dalsbø).

Her har du én sammenhengende bakke med fall omtrent som henget i Vangslia og 7-800 m høydeforskj og vanligvis bra snøforhold og normalt ikke rasfare. (Vender mot nordvesten, bør være obs om snøfall etterfølges av østavær.)

Total høydeforskj. topp - bunn er ca 1600 m

2.Har lest en plass at det finnes et par nødhytter som kan brukes som overnattingsplass like i nærheten av fjellet. Er det noen som kjenner til disse?

Nix. Noen få låste hytter, du må ha med nøkkel. Alle står på N50 / turkart Dovrefj. Noen tilhører fjellstyrer og kan leies, noen er private - av turkart Dovrefj framgår hvilke som er FJST-hytter. Nærmeste til utleie er Salhøtjønnbua - Lesja FJST evt Storvassbua (Sunndal FST) (Fjellstyrene - http://www.fjellstyrene.no). De nærmeste TH er Loennechenbua, kan brukes som utg.pkt (storvassbua er like ved). Kommer du en fredagskveld kan Gammelsetra i Lindalen være egnet 1. overn.

3. Er det noen som sitter på noen turrapporter...

Mulig det ligger noen på sidene til Fjellsportgr. i Trondheim - start på http://www.tt.no. Du må enten inn Skirådalen et stykke og så innover, eller du kan starte fra Røymo og gå rett opp langs bekken når det ikke er rasfare.

Merk Gå helst ikke på Skrymten etter ca 20.4. På denne tid kommer simlene over denne veien for å kalve i fjella rundt Grøvudalen. Går du seint på året, vil det være litt bedre å gå fra Skirådalen av denne grunn.

4. Hvordan er snøskredfaren i dalene mellom Sunndalen og Storskrymten?

Må vurderes der og da. Ofte helt greit, andre ganger skal man passe seg.

Er det noen som har erfaring med å tørke kjøtt selv?

Hvor mye tørket kjøtt trenger man egentlig til en lunch eller middag som ikke inneholder noe kjøtt fra før?[

Enklest - hardstek kjøttdeig - dvs til vannet som kommer ut har fordampa. Husk å røre så det ikke svir seg.

Spekemat er konsentrert protein, men mye salt, det kan være dumt om vinteren når du må smelte snø. Har ikke erfaring med å tørke kjøtt som ikke er salta, men det bør gå om du holder flua unna og bor i innlandsklima. Lag et tett skap med fluenettingdør og heng opp på nordsida av huset.

Oppkutta kjøtt i stekovnen på 60-70 C burde gå - da blir det i tillegg langtidsstekt før vannet fordamper.

Er kjøttet skikkelig tørka, skulle du komme langt med et par hundre g til middag, om du har ris e.l. til i tilstrekkelig mengde.

Mitt turmiddagstips: Vegetargrytepose fra Helios kokes opp, med ekstra vann, tilsett tørstekt kjøtteig (ikke si det til Helios!) og hurtigris, surr i 5 min. Ha ekstra vannmengde tilpassa rismengde + litt til kjøttet.

Hjerkinn tirsdag - 5-10 cm. Så du bør ta gammelskiene.

Du kan spørre Hjerkinn fjellstue 61242927 / [email protected] / www.hjerkinn.no, skytefeltadm på Hjerkinn 61242519 eller Kongsvold Fjeldstue 72404340 / 924 69 150 / [email protected] / www.kongsvold.no. Webcam på www.oppdal.com skulle gi en antydning, men snørapportene derfra har høy skrytefaktor! Hjerkinn har også webcam, men det er ustabilt.

Det kunne vært mulig å gå på ski oppå fjellet mellom Grøa og Nerdal (dalen mellom Trolla og Vinnufjell) på søndag - 15 -30 cm som bar meg til fots og 5 cm nysnø oppå. Kun 1 km heimefra enten jeg måler bort eller opp (skulle vel da bli 1,44 km...). Men det har vært veldig mildt siden da.

Du bør ha tannstellet i nogenlunde orden. Hard kost! Har funket bra de gangene jeg har brukt det.

Ellers skal marsipan ha et ideelt forhold karbohyd/fett/protein for tur. Men det mangler noe vesentlig - fiber. Visstnok en som satset på marsipan en gang, han fikk alvorlig magetrøbbel.

Har ellers en gang testet to dager på Dovrefjell på 750 g pemmikan - uten primus. Fungerte, men ingen kulinarisk minneverdig tur.

Noen som vet om pemmikan er i handelen lenger?

Dette var ironisk ment fra Zapffe.

Og fra meg, om det ikke gikk klart nok fram - det var liksom poenget med sitatet...

Det er nok kjørbare og åpne veier inn i fjellet for de som ikke kan gå - la de som er stengt forbli stengt.

En annen aktuell kommentar til emnet er jo "Jotunheimen jitterbug" for de som husker den fra 70-åra.

---

Ad forflytningshemmede som er det offisielle navnet: Ofte skyves disse foran for å slippe fram "massene", eller brukes som påskudd.

Et eksempel er parkeringsbeviset for forflytningshemmede. For noen år siden ble reglene for dette kraftig skjerpet. En årsak var at tekniske sjefer i mange landkommuner var alt for slepphendte med å skrive ut slike til folk som ikke var berettiget, slik at det ble for få handicap-p-plasser til de som faktisk trengte dem - ikke å forglemme at disse kortene også fungerte som frikort for å kjøre snøscooter. (Reglene for motorferdsel ble også endret av samme grunn)

Hvem har ikke sett en bil med P-bevis parkere på en HC-plass. Ut kommer en åpenbart gangfør person. Har et par ganger kommentert til slike at de kanskje ikke bør stå på HC-plassen når de åpenbart ikke trenger den. "Har barn/ kone / forelder etc. som har beviset og bruker bilen så da kan jo jeg sette den der når jeg bruker den" er om regel svaret. (Det står meget tydelig på P-beviset at dette ikke er tilfelle - har en mor med slikt...)

En bevegelseshemmet jeg pratet med sa en gang følgende til meg:

Det er ganske rart. Jeg har noen gamle klassekamerater som jeg nesten aldri hører fra. Men om vinteren er det noen av dem som plutselig er ivrige og driver å ringer og hører om de ikke skal ta meg med på scootertur.

Elller ta temaet pensjonistturer med snøscooter. I et oppslag i Opdalingen for en tid siden - etter masse krangel om en pensjonisttur til Dindalen med snøscooter som fylkesmannen stoppet - framkom det etter at de dro på sommerføre i stedet (da er det vei) at mange aldri hadde vært der før. Mitt spørsmål blir da - hvorfor skal man dra folk som aldri har brydd seg om å dra på tur en plass den gang de kunne komme seg dit med egen hjelp inn dit når de er blitt for gamle til å komme dit? Kan forstå at folk med et forhold til en bestemt plass gjerne vil tilbake, men her var det altså snakk om scootersafari med pensjonister som aldri før hadde satt sine ben i dalen, selv om den er lett tilgjengelig.

L A N G T viktigere enn å dra disse gruppene inn i fjellet pr motor må være å sørge for at de slipper å møte hindringer i dagliglivet, på kollektivtransportmidler osv. Og kanskje vi som er nogenlunde spreke burde alliere oss med hunde- og hestefolket for å tilby forflytningshemmede som er genuint interessert i å oppleve urørt natur muligheten til dette uten å måtte bruke motor?

For å si det med P.W. Zappfe:

"Alt for få nyter den betagende stillhet i Ørnedalen!" Visstnok overskrift i avisa Tromsø en gang i tida.

I dag er Ørnedalen søppelfylling for Tromsø...

... kan bli for mye "fagorientert" stoff at det blir for lite turistvennlig... Men på den annen side er det sikkert ikke meningen å lage en turistside med mer turinformasjon, turistbedriftsinformasjon osv?

Primært ikke, nei. Målgruppen er jo først og framst å gi brukere av området (det er mer enn turgåere) mulighet til å finne ut hva de hr lov å gjøre og ikke. Sidene skal også være støtte for de som behandler saker som gjelder området.

Under hvert verneområde sies litt om opplevelsesmuligheter. Mulig vi også skulle laget en link direkte fra framsida til disse.

Satser på at vi etter hvert kan legge aktuelle bedrifter etc under "Linker".

Som kjent ble vernet på Dovrefjell kraftig utvidet 3.5. i fjor (2002)

Nå er det kommet opp et offentlig nettsted som har som ambisjon å gi de som bruker området nødvendig informasjon.

- www.dovrefjellradet.no

Dovrefjellrådet er ansvarlig forvaltningsinstans for nasjonalparken - øvrige verneområder forvaltes av kommunene.

Konstruktiv kritikk mottas med takk! (Adresse finnes på sidene)

Veldig lenge siden, jeg ble dratt opp den tradisjonelle ruta - opp i skaret mellom SV og LV, ut til v et galleri til innsteget og så 4-5erklatring var det visst. Er det sørvestveggen den heter?

Husker ikke toppen var så trang - se http://213.236.231.202/dovrefjellraadet/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=173&DGI=121&Head=1 - hang ikke fra helikopter da jeg tok bildet.

Nedturen gikk normalveien og der trengtes ikke eller i hvert fall i liten grad armbruk, så den må være lettere enn 2-erklatring.

Se bildet http://www.bergtatt.net/topper/vestlandet/venjetind/venjetind2.htm - mener man skal ut til venstre og så følge eggen. Neste bilde (referert i forrige) er vel ut til H - man nærmer seg da klatreruta.

Men - jeg gikk der for 20 år sida og som sagt ned. Verd å merke seg tidligere utsagn om folk som ramler ned... Og det må være tørt!

Ja. For lenge siden (påska 80) gikk jeg Stuguflåten - Haukelifjell i en utvidet påskeferie. Turisthytter + en natt (frivilllig...) i snøhule.

Gikk Tyin - Haukeli med telt noen år seinere.

Satser du på hytter eller telt/ligge ute?

Hvor kommer du inn i Dovrefjell og hvor drar du ut av Fillefjell?

Greit å vite før jeg prøver å gi nærmere tips.

Da burde man kanskje også forlenge akillessenen noen cm.., eller bygge opp helen når man støter på en spesielt bratt motbakke. Tungvint..

Ja - sånne heloppbyggere til å montere på helklossen er å få kjøpt. Tror ikke jeg har så godt uttøyde legger, men som regel svikter lårene før det blir for bratt for akillesen...

Bruk brøytepinner av bambus, lettere og billigere

Tiltredes! Håper på tilgivelse for at jeg og kona ranet Fillefjellsvegen for slike da vi startet påsketuren 1983... (Vi tok hver 4...)

Du får også kjøpt slike som blomsterpinner i vellassorterte blomster- og gartneriutsalg. Lag et hakk nær toppen så ikke bardunen sklir av.

Stormmatter er must om vinteren. (Norrøna monterte gratis på mitt Ravneskar en gang i tida. Service! Synd de sluttet med telt.)

Annonse i siste Fjell og vidde - motstående medlemsannonsene bak i bladet. Nede til v på siden

Pr i dag vet jeg ikke om andre anlegg i nasjonalparken av samme type. Tror ikke det er noen, men oppsynet har et par repeatere for internt samband som blir ettersett 1 gg/år pr snøscooter. I KNutshø LVO ligger Norkrings mast på Almannberget (ses godt fra Oppdal) som er sammenlignbart med Forcens på Snøhetta - denne ble glemt i verneforskriften...

Imidlertid fikk Netcom (for NSB) nylig disp til å sette opp en GSM-mast i Drivdalen, omtrent på grensa mellom Kongsvoll LVO og Nasj.park (ca 100 m inne i NP - man ikke se den grense på det fjell...). Denne skal betjene kommunikasjon med togene i området.

Denne disp ble gitt etter § 4 - vesentlig samf.messig betydning. Å sette den lenger ned i dalen, utenfor NP men i LVO ville gitt høyere mast, som ville vært vel så ille landskapsmessig og trolig også værre for reinen enn den konkrete lokaliteten. Masta er ikke satt opp ennå.

Let på www.sollia.net.

Finner du det ikke, prøv en e-post til noen du finner på sidene - bygda er IKKE stor.

Jeg har litt smale feller, og det er litt småskummelt når jeg går i bratte oppoverbakker på skrå. Da tar ikke fellene nedpå helt, og om det da er litt glatt, så er det lett å skli.

Noe av teknikken med feller er å gå rett mot fallretninga, etter som grepet er best rett bakover. Så det er bare å sette i gang med styrkeøvelser for lår og legg...

De som har prøvd selskinnsfeller (lages av en kar i Sollia) sier de er uovertrufne på tørrsnø. Men de tåler ikke våt snø - skinnet mister fasongen. Det er jo bra innlandsklima i Sollia...