Carl S. Bj

Etter en artikkel i Uke-Adressa lørdag ser det ut som http://www.canis.no kan være verd et besøk.

NB! Vær obs på at dette er en kommersiell plass og at de gjeeerne vil selge deg ting...

Se http://www.stedsnavn.org

Til det som står om saksgang er å tilføye at når det skal lages et nytt kart (rev. N50, nytt turkart) blir det også som regel en runde på navna på kartet.

Nærmeste til å ta opp dette navnet er nok Dovre kommune.

Her har du et eksempel på hva du kan ta med deg hunden på...

Riktignok ingen 2000-meter, men (Hovsnebba er 1564, men man starter på ca 0) men med mindre du er en ivrig soloklatrer, får du nok hunden med deg!

Husk at hvalper og unghunder ikke tåler like harde turer eller like mye trening som voksne hunder. Man må ta treningen litt med ro til hunden er fullt utvokst, ellers kan man få en hund med belastningsskader eller en skikkelig "bolehund" som er alt for kraftig for standarden til rasen. Ca to år gml før kløv med vekt og trekking av pulk f.eks. Tom kløv og trekksele uten belastning selvsagt så tidlig som mulig.

A pro pos valp. Siste åpningshelga for tre år siden var vi på Trollheimshytta. Ut på kvelden kom en famile på mor, far, to barn på anslagsvis 6 og 9 og en goldenhvalp på rundt halvåret vaklende inn på tunet. De hadde gått ruten fra Jøldalshytta over Trollhetta. En relativt drøy tur. Bikkja hadde de måttet bære fra toppen, og minsteungen hadde også trengt bærehjelp. Så fryktelig turvante var de nok ikke. Moral - hunden (og barna...) må ha trent før de tøffe turene...

Og husk at hunder blir gamle, da må man ta hensyn til det, regn med et år eller to med synkende form før den takker for seg.

For mange år siden lånte vi av og til med samojeden til en fjern bekjent med på tur. Den var en eldre herre og ikke alt for veltrent. Etter en senhøsttur til fots i Brungmarka (S for Trondh) i etterhvert halvmeterdyp snø, kom vi langt på kveld fram til koia som var målet. Etter hvert hadde det vært samojeden som fikk brorparten av sjokoladen når vi pauset... Underveis hadde vi rastet i en annen koie. Det husket bikkja, for så snart vi fikk opp døra der vi skulle overnattte, pilte han inn under køya og nektet å komme fram før neste morgen uansett hva vi lokket med. Han fryktet tydeligvis at også dette bare var en rast... Samme hund måtte bæres opp trappa til 2. etasje på Trollheimshytta året etter, eieren hadde tatt den med fra Gjevilvasshytta, den turen ble for drøy.

Dette var før det ble regler for hunder på turisthyttene. Vær klar over at med hund er du ikke velkommen på mange DNT-hytter. Selv om etterhvert mange følger eksempelet til Trondhjems TF og etablerer egne hunderom. Men uansett må da hunden være sosialisert og tåle å være sammen med andre hunder. Dette aktualiserer også at med hund må du plutselig ta større hensyn til allergikere enn uten.

Så er det noe som heter båndtvang - i fht. vilt og husdyr. Lite hyggelig å komme ned Jøldalen leiende på en hest med en skadd person i salen og møte to bytullinger med en stor labrador som de nekter å ta i bånd selv om hesten blir tydelig urolig og det er sau og krøtter i området. "Han er så snill så".

Eller den gangen jeg og kona nesten ble trampet ned av de 8 ungkrøttera til naboen som beiter på småbruket vårt, fordi en hundeeier skulle la utysket av en strihåra vorsteher få løpe løs for å mosjonere på dyrkamarka i Oppdal. Når 8 krøtter av størrelse opp til voksen kvige kommer stormende mot deg fordi de tror du kan berge dem fra bikkjesvinet, føler du deg ikke særlig høy i hatten kan jeg love! Sjelden har jeg ønska så sterkt at jeg hadde rifla for hånden!

Båndtvang betyr nettopp det som ligger i ordet!

Hund er flott, men ikke alle hundeeiere er like flotte! Vil bare minne om at der følger litt arbeid og ansvar med... Og shiba inu er en fin hund (spisshunder i det hele tatt!)

Huff da, da har jeg nok vært en dårlig........

haldis

Kommer jo litt an på trafikken og da. Siden han er i live, var sikkert vurderingen din riktig.

Men kan noen forklare hvorfor jeg ikke ser en del av de bildene i innleggene som dere legger inn. Ser ikke bålet ditt, men ser solnedgangen (annen tråd). Avatarene ser jeg.

Hm. Skal prøve å utfordre han som fortalte historien. Den er så koffert som du antakelig forestiller deg.

Om du lurer på hva Aurarevisjonen er så se her: http://www.sunndal.kommune.no - Aurarevisjonen ligger som nyhetsartikkel på forsiden.

Tørrstekt kjøttdeig + suppepose, gryterett, eller aller best - helios rødbetkakebasis + ris (hurtig) til middag. På turer opp til noen dager ferdigsmurte matpakker - har brukt det på turer opp mot en uke, men da bør man nøye seg med smør på skivene og ha pålegget separat. Loganbrød er flott (men tennene bør være i orden).

Vil du virkelig ta den helt ut: Pemmikan! Litt Loganbrød til kveldskosen.

Om du har samme problem som meg: Stop 24 krem. Fås på apoteket. Meget kraftig antiperspirant.

Problemet er sterk fotsvette, som gjør at jeg blir fuktig på føttene fort, derved også fort kald. Den gang jeg gikk med telt om vinteren, smurte jeg på dette et par ganger i dagene før turen og underveis. + bare ull - strømper og sokker.

Har aldri prøvd med dagens bindinger, men bør funke - gammelt triks fra kalde vintre i Oslomarka med tynne lærlangrennsstøvler: Trekk en ullsokk over støvlen. Var ikke noe problem å klemme inn i rottefella, bør gå også med bakbinding.

Best hels,

"mannen med stinkestrømpene"

Kan bare slutte meg til skrytet av Himalaya. Men det må være lenge siden den ble lagd, trodde jeg kapret en av de siste, og det er vel 15 år siden. Helsport har hatt bra poser. Til kald vinterbruk er dun fortsatt uovertruffent, om du klarer å holde posen tørr og passer på å lufte den ved høve på flerdagers turer.

Sekk:

For 13 år siden "prakket" Nils Bloch-Hoell som da jobbet på Sportco på meg en Gregory-sekk. Har sendt ham mange varme tanker for akkurat det salget siden. Veldig god å bære (etter å ha jobbet litt med å forme ryggspilene etter min rygg), svært slitesterk trass i at stoffet ser litt "taslat" ut og spenner som ikke glir (i motsetn. til konas Lowe-sekk). Sitter godt på både til fots og på ski. Har båret ei reinsimle + kalv + ca 10-12 kg utstyr i den (det var på Hardangervidda, så totalvekten var nok ikke særlig over 50) i den, både rygg og sekk kom fra det uten mén (og den ryggen er ikke allverdens) - om man er nøye med hoftebeltet som er svært godt polstret, er vektoverføringa vi det veldig bra. Anbefales på det varmeste om merket fortsatt er i salg.

Før goretexens tid hadde jeg som regel med regntøy, i alle fall etter påske og fram mot jul. Etter å hatt blitt gjennombløte på 500 m fra Veltdalshytta i sludd og kuling en påske sist på 80-tallet, mens de to andre i følget hadde GoreTex og var tørre (vi snudde alle 4! - hadde uansett neppe funnet Torsbu i det været), skaffet vi oss Gore-Tex og har vært rimelig fornøyde siden. Bruker faktisk Norrøna fjellanojakkene vi kjøpte i 89 ennå (se avataren). Men sikler etter lettere saker nå...

Man kan bli klam i G-T, og den holder ikke alt vått vær 100% ute. Men med ulltøy under, skal det mye til at en ikke holder varmen. Ellers er jo det gammeldagse, stive regntøyet av bomull gummiert/plastbelagt utvendig av det bedre når det gjelder kondens, om en vil holde vannet 100 % ute. Men tungt og voluminøst i sekken.

Nå er jo Knut en kjent turpyroman, da... (Heisan, her sneik Haldis seg i mellom, jo!)

Helt enig, bare så det er sagt. Små barn må selvsagt passes ved bål, vann og stup etc, men det er det ingen grunn til å legge seg på sinne det fyren sa. Og du satt jo t.o.m. med poden på fanget!

Et bra prinsipp er at det er bedre unger slår seg litt mens de er små og aktiviteten så rolig at det ikke er farlig og lærer at det finnes ting å passe seg for, enn at de venter til de er større med å lære en ferdighet som de så tror behersker så bra at de roter seg opp i farlige situasjoner og tryner skikkelig (og kanskje farlig).

(Eks. sykkel - la de lære det og ha noen velt mens de er små og det går sakte, heller enn å vente med sykkelen til de er 10-12 år og for får opp større fart enn de behersker, og så går det skikkelig galt. Men i trafikken slipper du dem selvsagt ikke aleine før i 12-årsalderen.)

De lokalkjente vet mer enn meg, fikk følgende merknad fra Rolf Sørumgård, fjellkar og kollega fra Lesja:

"Du skriver at Simen Hole var innfødt dovring, - det er ikke helt riktig. Han var født og oppvokst på Lesja hvor han også hadde et lite gardsbruk og bodde hele sitt liv. Han var for øvrig grandonkel til ordfører Per Dag Hole. Kanskje du husker en historie Per Dag fortalte da vi spiste lunsj på Sjongsvangen under Aurarevisjonsbefaringen i høst ? Om han som skulle klatre over en kvinnelig turist [på gml. Reinheim] for å ligge innerst i senga [det var fullt, så verten lot gjesten ligge i sin seng], men som aldri kom så langt. Det var Simen Hole.

Når det gjelder navnet Gryta, så har jeg oppfattet det slik at det er navnet på selve fjellformasjonen og ikke breen. Et navn på breen nede i Gryta kunne da ha vært Grytbreen, men siden både Hole og Solberg bruker navnet Kjelen, synes jeg dette fortsatt bør brukes. (En kjele og ei gryte er omtrent det samme, men jeg oppfatter en kjele mer som en flatbunnet kasserolle, mens ei gryte er avrundet i bunnen.)"

Ser ut som det bør et navnevedtak på breen til før neste kartrevisjon...

Naturbase er også et bra tips - her får du større kartbilde ut på skjermen enn i Norgesglasset, det er kjappere og krasjer sjeldnere. Ved å ikke slå på temaene for vern, verdifull natur osv. får du tilgan på N50-basen.

Ellers anbefaler jeg jo å sjekke naturtemaene også, da! Minus i fht Norgesglasset er at du ikke kan søke på navn, men må vite hvor du skal zoome.

http://www.dirnat.no - direkte http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/

Du sier ikke noe om når dere tenker å gå, men fra påske og utover bør dere også være forberedt på regn. Gikk denne turen første gang i '79, da var jeg svært glad jeg hadde tatt den ekstra vekten av et sett orange "veivesenregntøy". I dag har Gørr-Tex o.l. langt på vei løst den utfordringen. Dere må være i stand til å orientere i konturløst terreng uten holdepunkter i tåke (i dag finnes jo GPS...) Og merk gode råd tidligere om sikring.

En annen liten oppfordring - ta med søpla hjem!!! Alt først på 80-tallet var forsøpling i Ståleskaret og andre populære teltplasser et problem. Har tiltatt, i flg nasjonalparkforvalter Tom D. Dette er sløvt!! Som et eks. til etterfølgelse vil jeg få framheve Knut S' bror Per - i79 hadde han med 4 flasker langpils (0,67 l for de av dere som ikke har opplevd sorten...) og poteter til middagene. Flasker og potetskrell ble selvsagt tatt med videre.

Fant att DNTs 52-årbok "Dovrefjell" i kveld (den sto selvsagt sammen med de andre årbøkene, siste plassen jeg kom på å se... ). Også her er det litt divergerende opplysninger.

I bildesidene foran teksten, 7. bildeside, er et foto av Andreas Backer med følgende tekst: "Snøhettabreen med Istjern". Bildet viser breen i det som på N50-kartet heter Gryta.

I artikkelen "Toppturer rundt Snøhetta" av Nils A. Sørenesen (pp. 176-187) finnes på side 178 følgende om utsikten fra Vesttoppen: "(...) det praktfulle utsyn over de storslagent modellerte omgivelser: Snøhettabreen, Larsbotnen, Larstinden, Drugshø, Store Langvasstind, Svånåtindenes breer og stup, alt er av en villhet som Stortoppen totalt mangler (...)" Det er bare breen i Gryta som man ser fra Vesttoppen, breen på nordsida er skjult bak eggen.

Så (pp 199-202) har Ragnar Solberg en artikkel om Simen Hole. Simen hole var mangeårig driver av Gamle Reinheim, død 1949.

"I 1928 kom Simen ridende innom [trolig på Fokstugu, der Solberg bodde, han drev fjellstugu til 1950] og fortalte at aldri hadde han sett Kjelen slik som i sommer. Nysnøen føk vekk og det ble bare blå-is, og alle de gamle sprekkene kom fram i dagen. I djupeste Kjelen ved Pyramidene var isen skruet i hop så den var meget kvass; men så ble isen skjøvet ut etter hvert og Pyramidene ble utjevnet. I et hull på Pyramidetoppen slapp han ned steiner, og da de nådde vannbassenget langt der nede, skvulpet og svarte det i ekko som tonespill i et eventyr - innover og innover. Enkelte sprekker ble loddet til 20 meter den gang, men de var ennå mye djupere. Simen hadde ikke lengre snøre.

Simen elsket Kjelen. (...) jo mer breene kalvet, desto tjukkere ble isen på Istjønn. Den målte 18 meter fra vannmålet i 1928. (...)

Jeg fikk til slutt en leksjon i Kjelens jettekrefter (...) hans sakkunnskap om grotter og forvitringer på nordsiden av "Hætta" - (...) - var inngående. En av grottene var over 50 meter djup."

I og med Ragnar Solberg og Simen Hole var innfødte Dovringer med inngående kjennskap til området, vil jeg holde en knapp på deres versjon, altså Kjela. Eventuelt Kjelbreen, men ut fra teksten framgår det at de to bruker Kjela om selve breen.

Vet ikke om dette kan hjelpe deg. Referansen skulle i tilfelle bli:

Just, Carl (red): Den norske Turistforenings årbok 1952 Dovrefjell. Oslo 1952.

Sender referansen til diskusjonen til noen lokalkjente, kanskje de vet mer.

Julia - Melkeveien, sikker på det ikke var nordlys? Hvis det lyste skikkelig? Har vært litt nordlys å se om kveldene i det siste, selv her nede fra fjellsprekken

Loipe er jo et typisk eks på et norsk låneord i tysk...

Mer artig om norske lånord i andre språk i språkteigen 31.10. Bordell f.eks....

Hør http://www.nrk.no/programmer/radio/sprakteigen/ ca 6:50 uti.

"Bag" er av gammelnorsk "baggja" (ryggsekk) til engelsk og tilbake hit...

I engelsk har vi de mer tvilsomme berserker, quisling.

Ski, slalom er jo intrnasjonalt spredd.

Mange år siden jeg gikk der. Kunne ane sprekker, men så ikke grunn til bekymring den gang. Snøbruene virket veldig solide, mange hadde gått der før. Litt bregleppe, men grei å komme over.

Tydelig at siste somres avsmelting gjør at man bør revurdere en del brekryssinger somhar vært ansett som trygge uten tau!

Carl, så du grønnsakshagen (over tregrensa!!) rett ved stien ned i Todalen fra nedre Grinarvatna?

haldis

Ja, det er en del år siden, da var det mest poteter der. Talgø (han naturfotografen) og kona drev og tok dem opp da vi passerte, mener jeg å huske.

PS - nå funket albumet, så jeg la inn linken i innlegget over.

Var i alle fall meget langt fra skiføre der søndag. Kanskje langrennsentusiaster kunne bruke indre deler av Snøheimveien til trening, om ingen har kjørt der.

På www.hjerkinn.no finner du webcam, og tlf.nr til fjellstua.

Detta vakke lett...

Vi drøfta det i lunsjen i siste plangruppemøte for forvaltningsplan Dovrefjell, enkelte barkede fjellfolk med god kjennskap til området her, men ingen kom på noe navn. Skal ved anledning sjekke en gammel DNT-årbok om Dovrefjell, hvis jeg finner den.

Nu finns ju faktiskt turkart i skala 1:50 000 också, med tryck på båda sidorna

??Det var nytt for meg. Her? Norge? Aldri sett noe slikt fra kartverket. 80'-kartet over Trollheimen har jo trykk på begge sidene. Men det er et lokalt initiativ og produsert av et privat firma, kun kartdata kjøpt fra kartverket. Kartverket fikk ikke jobben, for de ville ikke trykke på plastpapir...

Må få skryte litt av det siden jeg var med i gruppa som produserte det - dog kun med ansvar for at det som burde med fra Sunndal kom med. Er litt stolt over ideen med å snu de to sidene 180 grader i fht hverandre slik at når du går over kanten, snur du kartet 180 grader og det er fortsattt rett orientert - i tillegg er det noen km overlapp. For navn i Trollheimen er dette kartet norm, ikke tidligere N50 - det ble gjort nye navnevedtak i sbdm utgivelsen.

Men hvor finner du 50' kart med tosidig trykk?

Hur högt/lågt ligger Kårvatn - kan det undvikas om man kombinerar de östra delarna med Innerdalen?

Kårvatn ligger ca 205 moh. Men er en fin plass. http://www.kaarvatn.no/ http://www.kntur.no/kaarvatn1.htm Er ikke noe problem å unngå, men er som sagt absolutt verd et besøk. Vanligste rute fra Østtrollheimen til Innerdalen er jo via Storlidalen (TT Bårdsgården - SB) sør for Tovatna over Medskaret. Du kommer deg opp på Slangelifjellet om du går nord om Tovatna. Derfra følger du kommunegrensen på kartet og skrår ned i Renndalen et sted det ser passelig bratt ut. På passhøyden mellom Øvre Grinarvatnet og Renndalen ligger mange gamle bogesteller (steinmurer man lå bak med pil og bue og ventet på at reinen skulle komme forbi). Reinen er ikke så mye mer pysete enn gemser eller steinbukker... Fra Slangelifj er det og fint å gå nordover mot Kårvatn - følg stien fra det nedre Grinarvatnet - lia er kronglete ellers.

Förresten, området SO om Oppdal, hur är det?

Slakt, lettgått i høyden, en del vierkratt og dvergbjerk i dalgangene. Mye bilveier og kjørespor, ingen merka stier bortsett fra Oppdal-Orkelsjøhytta. Dette albumet (masse bilder, fra en jobbefaring) gir et inntrykk av østre deler. Vi er mellom Børsjøene og Ålbussetra: http://www.elitefoto-osen.no/album/albuminfo.php?id=26926 (PW=bør)På mange vis finest som skiterreng, men få tilgjengelig overnattingssteder (de finnes). Kan være lite snø - bruk ikke "godskia" - kan gå hardt på sålen.

I 1979 var det behov for å sikre over breen i juli. Men det gir deg neppe særlig holdepunkter for februartur i 2005. Bare for å skryte av at jeg har vært der...

I februar trenger du neppe stegjern. Breen var ikke så bratt og det var lite brefall. Men en del sprekker, delvis med tvilsomme snøbruer og blåis mellom. Vi hadde ikke stegjern og gikk på snøen...

Har også opplevd at skarvemor angriper. Men det er lenge siden, så jeg tror ikke de er blitt mer mannevonde med åra...

Sunndalsøra nå: Strålende vær, vindstille, snøgrensa mellom 15 og 1600 m...

(Kaffepause...)

Om du drar utafor Jotunheimen (her i strøket)

Dronningkrona (se avataren) fra Virumdalen

Fra Storlidalen Kråkvasstind, Storsalen (Storsomrungnebba - evt fra Innerdalshytta obs ras), Slangelifjell, Tohatten, Storbekkhøa, Halsbekkhøa, Neådalssnota. Andre topper i Trollheimen er Snota, Trollhetta.

Fra Øksendal (Brandstadbu) evt fra Eresfjord: Fløtatind, Vikesoksa, Skjorta.

Kyrkjetaket fra Isfjorden - fra Måsvassbu har du mange fine toppmuligheter.

osv osv...