Lyngve

I den 2000-meter samleboka om Bygdin området, står Munken oppført som sekundærtopp med primærfaktor på minst 30 meter. Men det skjønner jeg ingenting av. For fra "nabotoppen" Mugna er det vel bare nedoverbakke, og ingen motbakker før man når endepunktet på Munken-ryggen. Noen andre som har stusset på det samme? PS! Men Munken ser jo veldig staselig ut fra Leirungsdalen i det minste.

Cecilie Skog eller Annabella Bond hadde vel utvilsomt vært gode kandidater. Men de er vel opptatt begge to

Sorry I meant Gjendesheim... Tom; go to sleep now! you can return tomorrow for more quality assurance work if needed...

Jeg sykler i Østmarka i helgene. Ta t-bane (eller sykle) til Skullerud, derfra er det mange muligheter med start fra Skullerudstua eller Rustadsaga. Her vil du bl.a oppdage at Nøklevann er en av de flotteste innsjøene i Oslo Marka !!! Avslutt gjerne turen med en runde rundt Østensjøvannet også, for å se på rikfoldige fuglelivet.

Matthijs, I would actually advice you to extend the circle when you have two weeks in Jotunheimen. Here is one classic: Bygdin-Torfinnsbu-Gjendebu-Olavsbu-Leirvassbu-Spiterstulen-Glitterheim-Memurubu-Gjendevassbu Possible ascents of peaks -Knutsholstind (between Torfinnsbu and Gjendebu) -Kyrkja (Leirvassbu) -Galdhøpiggen (Spiterstulen) -highes peak in Norway -Glittertind (Glitterheim) - second highest peak in Norway The first two ones requires some scrambling, while the two others are fairly straigtforward.

Gikk du over breen alene ?

Er ikke du "Bærumsgutt" da

Funker sikkert for deg Tom. Men jeg har som prinsipp at man IKKE bruker bomulls produkter på fjellturer. Har du foresten målt hvor mye friksjon/motstand det er i jeans. Jeg tror man på bruke mer energi på å løfte beina i trange jeans. I løpet av en fjelltur med mange tusen kneløft, har man derfor kastet bort masse energi på unødvendig friksjon (medmindre man ikke liker å slite litt i oppoverbakke)

Weisshorn ja. Skal si jeg ble temmelig fristet til å avlegge Zermatt et besøk denne sommeren også (for 3 gang siden år 2000). Hvordan er brepasseringen på normalruten til Weisshorn. Er det direkte uforsvarlig å vandre solo her ?

De fleste går innbundet i 2-3-4 manns taulag hele veien opp, men det meste av tiden uten løpende mellomforankringer. På noen få steder er det nødvendig å etablere standplasser. Forankring i de faste tauene er nesten uglesett da dette vil skape kø med en gang, og hindre forbipasseringer. Som du ser blir det mange brudd på sikkerhetsregler, på grunn av stress og kø. Derfor skjer det også mange ulykker på Matterhorn. Tauet blir en falsk sikkerhet, når man ikke har en løpende mellomforankring. Faller 1 person er det derfor en betydelig sjanse for at de andre i taulaget også blir dratt med... Dufourspitze krever litt klatreerfaring og sikring den siste biten opp, i tillegg er det ganske luftig på et punkt hvor man må "ri" på eggen. Men det værste med Dufourspitze er den drøye oppstigningen. Man må ha et svært høyt tempo for å returnere over breen på et lagelig tidspunkt, dvs. før snøborene er alt for mye svekket av solen.

Jeg tror ikke den norske fjellheimen er noe bra sjekke arena. Nordmenn er som oftest isolert i grupper/klikker, og det er ikke naturlig å ta kontakt sånn uten videre. Det blir liksom ikke noe samtale av "Hvor kommer du fra da?" Svar: "Drammen" Vandring i utenlandske fjell er derimot noe helt annet (Alpene, Himalaya, New Zealand osv). Der kommer man mye tettere inn på vandrerne. Hyttene er mer kompakte, det er færre avgrensede vennegrupper/klikker og dessuten ligger man tett i tett på mixed dormitories (som også kan være til ulempe). Forøvrig tror jeg at forskjeller i opphav gjør at man lettere kommer i kontakt med hverandre. Det blir liksom flere samtaleemner om hvor man kommer fra, hvorfor man er her og hva de videre planene er. Et annet aspekt er at det blir mer naturlig å oppsøke andre mennesker når man har vert flere uker på vandring/reise, og ikke bare en kort helgetur i den norske fjellheimen. Det går liksom noen uker før de sosiale antennene innrettes på fremmede personer........ Generelt sett er det vel mer spennende og lærerikt å snakke med ei jente fra utlandet, enn ei fra Drammen. Og man slipper garantert ikke opp for samtaleemne i løpet av de 5 første minuttene...... Så når jeg befinner meg i Jotunheimen, er jeg mest opptatt av å studere fjell og fjellkart, og i mindre grad av menneskene som beveger seg rundt meg. Jeg kanaliserer med andre ord energien på det konkrete og det som har en høy grad av suksess faktor, fremfor det motsatte PS! Jeg håper at Dere skjønner litt av ironien her.

Bra jeg holdt meg hjemme i "sofaen" denne himmelsprett helgen Men dette borger nok bra for skiføret i pinsehelgen. Hørte bl.annet at det var kommet nærmere 1 meter med nysnø på Strynefjellet. Nå gjenstår det bare å se om høytrykket over London beveger seg litt østover de neste dager......

Jeg har både gått Gouter-ruten på Mont Blanc og Hornli-ruten på Matterhorn. Disse kan ikke sammenlignes. Sistnevte er både vanskeligere og BETYDELIG lengre på "rocks". Men når det er sagt vil jeg ikke si at Hornli er spesielt vanskelig.... Mont Blanc PD (opp til grad II) Matterhorn AD- (opp til grad IV men masse fixed ropes) Litt informasjon om Matterhorn finner du på hjemmesiden min, og du kan også ringe meg...

Og samme lørdag var det en solrik dag i Jotunheimen (i alle fall øst for Svartdalen). Du skulle ha vært der Kim !! Leirungsdalen: På toppen av Tjørnholsoksla: Majestetiske Munken:

Ok min diskusjon gikk på den østlige siden av Jotunheimen. Vestlige deler har jo fordelen med breer, slik at skiføret fremdeles kan fortsette en stund til...(fortrinnsvis innbundet i tau på vei opp i det minste)

Var på Tjørnholsoksla på lørdag og Rasletind søndag. I Leirungsdalen fantes det omtrent ikke snø, så det ble mye bæring av ski til foten av Tjørnholsoksla. På Rasletind gikk det greiere, men måtte av med skia et par ganger her også. MEN jeg gikk igjennom en bekk/vasshull bare 10-15 minutter etter start fra vandrerhjemmet, og ble stående med vann opp til knærne. Jeg måtte gå med våte sko hele veien til Rasletind (kanskje det forklarer gnagesårne). Dette var heller ufarlig, men pass på det større dammene/tjerna ute på vidda, da dissa kan være livsfarlige !!! Det er LITE snø på flya i forhold til normalen. Så det rekker vel max 1 uke til.

Angående sprekkfare: Nordford er vel den eneste plassen i landet som fremdeles har mer snømengder i fjellet enn et normalår. Derfor er skiturer her en del sikrere enn på en del breer i Jotunheimen (som f.eks til Ringstind)

Heilstuguryggen er perfekt for personer som for første gang vil prøve en lang og litt utfordrende ryggtravers. Grunnen til det er at uansett hvor man befinner seg på ryggen, er det enkelt å "flykte" ned i Uradalen, hvis man skulle møte på problemer eller dårlig ver.

Er du sikker på at vi snakker samme rute? Klatrefører (rute 144) sier: "Fra skaret ca 20 m langs høyre side av eggen videre mot Nordre, så opp eggen (2m, grad 4) og over i vestflanken" Jeg er mest tilbøyelig til å være enig med klatreføreren i dette tilfellet.

Nordre Soleibottind er lett så lenge du fra skaret mellom Store og Nordre holder deg godt på venstre siden av ryggen. Halveis oppe gjenvinner man ryggen og kan enkelt klyve denne helt til topps. Herlig luftig !! (det er ingen partier som overstiger grad 2 her) Men skulle du velge høyre siden av ryggen fra skaret må du etterhvert passere en hammer grad 4. Ja jeg måtte snu her...(uten tau) Direkte fra skaret og opp ryggen er også vanskelig, sannsynligvis 4/5 uten at jeg har evaluert denne nærmere. Så hold til venstresiden i begynnelsen, for da går alt så bra....

Helt uenig !!! Hva er mest eksponert: -40 grader vedvarende rocks (fallhøyde 200m) -40 grader vedvarende blåis (fallhøyde 200m) Jeg vil tro at førstnevnte går greit uten sikring. Sistnevnte ville vært svært så dumdristig å bestige uten sikring, ettersom et fall=døden. Bratt blåis kan være svært farlig. Større isflak kan rase ut, og da er det ikke mye hjelp i å ha stegjern og isøks godt plantet i flaket....goodbye !!!

Ovennevnte svar gjelder Soleileibotntinder, så det ikke skulle være noe tvil om det.......

Nordre mye vanskeligere enn søre? Har du vært der? Så sant isrennen ned fra Store er passerbar, er resten helt kurant, og omtrent på samme nivå som Søre... Ja, Nordre er endel luftigere, men ikke noe vanskeligere.

Nei det er bare Espen og Tom som syns at Rondane er småkjipt. (sistnevnte mener endog at alle fjellområder, innenlandske som utenlandske, med unntak av Jotunheimen er småkjipe). Så ikke hør på dem !!!!!

Det artige med denne ruten var at veien ble mer og mer opplagt etterhvert som jeg klatret oppover, og alle problem løste seg derfor etterhvert (nesten som en vellykket kabal). Tror jeg måtte gå 10-20 meter tilbake for å finne et bedre alternativ ved en anledning i begynnelsen på ruta p.g.a litt ekle sva. Men det virket for å være flere mulige alternative der nede. I øverste del tror jeg ganske sikkert det bare finnes ett alternativ uten sikringsutstyr, og jeg ble ganske fornøyd over å finne dette "smutthullet". Det er nettopp dette som er det morsomme ved en fjelltur (å prøve seg frem i ukjent terreng). "Navigeringsproblemer" er et velkjent fenomen på vei ned igjen fra en fjelltopp (slik som f.eks på Matterhorn hvor det er vanskelig å finne beste vei ned). Men i dette tilfellet gikk dette som en lek. Tror jeg brukte 10 minutter fra fortoppen og ned i skaret. 2 personer som startet samtidig med meg fra skaret men ad normalveien, hadde ikke engang passert snøfonnen på vei opp, før jeg var vel nede igjen i skaret !!!! Jeg har aldri gått normalveien på Austabottind så det blir litt vanskelig å sammenligne. Personlig vil jeg gradere den til II (dvs noe tilsvarende som nordre eller søndre Soleibotntinder)