Måssåbjønn

Det er vel Doov R77 (Pro) med Dumbdroid, som er basert på Android. Det er nok slik at ikke alle apper kan installeres, og de skriver litt mer i FAQ-en på siden over. Er vel litt samme som GrapheneOS for de av oss som bruker det, at det kommer an på hvordan utvikleren har laget appen, om de benytter seg av Google sin "integritetssjekk" osv. Skal være mulig å skaffe Doov med Google Play Services installert såvidt jeg ser, men de kan vel ikke garantere at alle apper vil fungere (bank-apper osv.). De selges vel også på AliExpress og lignende steder. Greit å merke seg at det ikke støttes å ringe over Wi-Fi per nå, og at telefonen ikke støtter 5G. Kan heller ikke lades med USB-C til USB-C-kabel, for de som er opptatt av det.

Du skriver at du har bytta dyse – er det en helt ny dyse du bruker i så fall? Slitt dyse vil ofte gi gule flammer. Det samme kan vel skje om dysa har fått en skade/sprekk (de kan være ørsmå). Har du den gamle dysa tilgjengelig, eller en ekstra ny dyse, så ville jeg bytta og sett om det gir en bedring. Særlig sett i sammenheng med at parafindysa gir blå flamme.

Du kan jo komme deg rundt den ved å kjøpe en OmniFuel Titanium i stedet, selv om det ikke blir helt det samme (pluss at de er noe vanskeligere å få tak i, da det bare finnes 1000 stk totalt)

Det er noen problematiske aspekter ved Widforss sin praksis, slik jeg ser det: De har forhåndsaktivert brukervalget om å "aktivere rabatt" på siden, som viser rabatterte priser Å aktivere (eller, la være å deaktivere) dette valget, så vises rabatterte priser uavhengig av om man oppfyller kravene til totalbeløp eller ei. De fleste (mer eller mindre alle?) seriøse nettbutikker oppgir jo ikke potensiell pris, men faktisk pris. Nedsatt pris kommer da frem i kassa, hvor rabattert pris blir synlig dersom vilkårene er oppfylt Ville praksisen fortsatt vært OK om beløpet man må handle for slik at de potensielle rabatterte prisene blir gjeldende hadde vært 20 000 kr, ikke 699 kr, og innstillingen var forhåndsaktivert av Widforss slik som nå? Hvis ikke, hvor går grensa for når slik praksis blir ugreit? Jeg mener denne praksisen fra Widforss blir litt i samme gata som om Fjellsport hadde oppgitt 30 % rabatt på alle varer når de har rabattstige-kampanje, fordi man potensielt kan oppnå den prisen ved å oppfylle disse vilkårene. Og gitt kunden muligheten til å skru det av, men at det var aktivert som standard. Det er jo ganske åpenbart ikke greit, antar jeg? Igjen, hvorfor skal det i så fall vært greit å opptre med potensielle priser som Widforss her, hvor valget om å vise disse er tatt av Widforss på forhånd? Jeg synes det hadde stilt seg litt annerledes om man måtte aktivert dette valget selv – det er ikke tilfeldig at Widforss har valgt å gå veien med å ha dette valget aktivert som standard, det er i mine øyne manipulerende design. Jeg har jo lagt merke til vilkårene for "tilbudene" hos Widforss, i og med at jeg tok det opp her, men jeg synes fortsatt praksisen fra Widforss her er særs ugrei, og dreier i retning av å være misvisende og manipulerende design/utforming. Det er min subjektive mening, i alle fall. Innafor lovverket eller ei blir en annen vurdering. Og så er det vil slik, hvis jeg har skjønt det riktig, at Prisjakt ikke "scraper" nettbutikkene for priser osv., men baserer seg på at butikkene som velger å delta på Prisjakt rapporterer sine priser i form av feeds hvor blant annet pris er gitt. Så at Widforss velger å laste opp sine potensielle priser, heller enn sine reelle priser, er etter mitt syn misvisende, og absolutt noe Widforss kan lastes for, ikke Prisjakt. Den praksisen er som sagt sammenlignbar med at Fjellsport hadde rapportert 30 % nedsatte priser inn til Prisjakt på alle sine produkter når de kjører rabattstige.

Jeg har sett at Widforss opererer uryddig her, der varer får oppgitt en rabattert pris, men at den prisen betinger x antall varer til over en gitt pris. Det er iht. Forbrukertilsynet villedende markedsføring, og dermed ikke innafor: Jeg har slutta å handle der, fordi jeg synes en sånn praksis er helt uakseptabel, og veldig villedende, blant annet fordi de vil dukke opp som "nedsatt" i slike tjenester som Prisjakt, selv om det ikke er tilfelle.

Valgt å legge mitt svar bak en spoler her, så det ikke ødelegger for de som ev. ser det i oversiktslista si:

Snakk om uflaks! For høy vannstand for å komme seg inn til fots, og for lav for å komme seg inn med packraft! 😉

Nja, det kommer helt an på hva man legger i utrolig stor grad, og forsåvidt hva du legger i "påvirke strømproduksjon". Det er ikke så veldig mye ekstra virkningsgrad å hente ved å bytte maskiner på mange kraftverk. Man måtte derfor enten økt vannmengden eller trykkhøyden for å øke produksjonen i utrolig stor grad, men da snakker vi om utvidelse, ikke opprustning. Det som det ofte snakkes og skrives om i media, og som kan misforstås, er at noen eldre kraftverk utvides for å øke effekten, altså hvor mye kraft man kan produsere på kort tid, ikke årsproduksjonen. Det gir ikke dermed sagt særlig økt produksjon, fordi totalt tilsig (vannmengde) og trykkhøyden som regel forblir det samme. Men effektkjøring har blitt mer og mer nødvendig for å kunne ta forbrukstoppene i kraftsystemet. Så kan man kanskje få marginalt mindre flomtap ved økt slukeevne. Og noen kraftverk kan ombygges til pumpekraftverk, men også det er for å kunne produsere når behovet er størst – totalproduksjon blir ikke større, men inntjeninga kan bli bedre (man kan pumpe vann opp i magasinene på nattestid når strømprisen er lavest, og produsere når strømprisen er høyest). NVE hadde for ikke lenge siden en presentasjon for enkelte av oss i bransjen om dette, at effektkjøring har blitt mye bedre butikk nå som kraftprisene svinger mye mer enn før. NVE anslår vel at potensiell økt produksjon ved å fornye alle gamle løpehjul større enn 10 MW ligger på om lag 1,5 TWh, altså knappe 1 % økning av total årsproduksjon i Norge, som er opp mot 160 TWh. Sånn for å ha et tall å forholde seg til. Så om man skal påvirke strømproduksjonen i utrolig stor grad, så vil det måtte medføre enda flere inngrep, f.eks. overføringer av vann mellom vassdrag, som vil kunne bygge ned natur. Så det man kan påvirke i størst grad uten større utvidelser vil være større installert effekt, ikke årsproduksjon. Men slike effektutbygginger vil ikke være like lønnsomme hvis man ønsker en stabilt lav kraftpris. Se forøvrig https://publikasjoner.nve.no/fakta/2025/fakta2025_03.pdf for en grei oppsummering.

Har aldri vært der selv, men om du går in på norgeibilder.no så finner du flyfoto fra 2025 med bedre kvalitet. Der ser man tydelig gangbrua som også er tegnet inn på topografisk Norgeskart, så det peker jo mot at det er farbart til fots der Ut fra nasjonal høydemodell DTM ser det ut som traktorveien går helt ned til vannkanten også (den kan være fin for å se litt konturer i skogbunnen som man ikke ser på flyfoto). For moro skyld kan man også "se" området sånn halvveis i 3D: Ser altså ikke ut som det bær være veldig problematisk å komme seg ned til vannkanten. Alternativt kan det kanskje være en idé å følge det som ser ut som en oppgrusa (eller klopplagt?) sti østover? Blir ikke mange meter ekstra, og der ser det hvertfall åpent og greit ut, muligens litt bløtt på slutten.

Så kult! Jeg er i oppstarten med sy-ferdighetene selv (mangler arbeidsplass til alle – eller, hvertfall noen av dem – symaskinene enda), og ble helt sykt imponert over den nettsida når jeg fant den. Veldig gode beskrivelser, figurer, tilpasningsmuligheter osv., men ikke minst virker kunnskapsnivået til de som desginer plaggene (i stor grad Joost sine design jeg har sett på), har virkelig mye å lære derfra. Så ble lettere sjokkert over at dette var tilgjengelig helt gratis, når de fleste symønster koster alle andre steder, og stedvis ganske "mye". Her har man jo mønster til masse basis-plagg++ å komme i gang med, samt gode beskrivelser av ulike teknikker! I tillegg til enkelte bøker er dette uten tvil den beste ressursen for meg som fersking! For nå har jeg etterhvert klart å skaffe meg mer enn nok utstyr til å komme i gang (6 symaskiner, flere titalls føtter, overtransportør, masse undertrådsspoler, flere mil med tråd osv.), det er mer ferdighetene som mangler 😂 Men det er en avsporing, uansett kul side når man først kom inn på sying

Hvis du ender opp med å prøve dette, så ser det ut som det finnes et mønster tilgjengelig på FreeSewing.eu kalt Umbra, morsomt nok designet av Joost De Cock! Uansett, denne plattformen har helt fantastisk funksjonalitet i det at du kan legge inn egne kroppsmål, så blir mønsteret tilpasset nettopp dine egne mål. Man kan altså justere mengden staffasje som må passe inni. Som regel kan man gjøre ulike designvalg på plaggene også, og også dette blir hensyntatt i mønsteret. Til slutt genereres f.eks. en printbar PDF-fil med mønster man kan klippe ut og benytte. Alt helt gratis! Og det er ofte gode steg-for-steg beskrivelser av fremgangsmåten på plagget, samt anbefalinger til type stoff, og hvilke egenskaper stoffet bør ha.

Javisst! Man kan søke opp Ly i POI-menyen, velge Ly (Tjeneste), og så velge filterikonet. Der får du mulighet til å filtrere på Type, for eksempel «Gapahuk» Da slipper du busskur (som ligger under typen «Kollektivtransport» i filteret). Ikke den mest intuitive fremgangsmåten, men den funker. På samme måte kan man filtrere masse andre POIs også.

Til Android vil jeg igjen anbefale OsmAnd~ som er tilgjengelig fra F-Droid. Denne er open-source og helt gratis. Jeg bruker den til det aller meste av kartfunksjoner på mobilen, den største nedsiden for min del er at den (i alle fall på min telefon) bruker en del strøm og gir økt temperatur i telefonen, men dette er visst ikke noe som alle opplever. YMMV. Kort oppsummert kan denne: Laste ned OpenStreetMap data offline, slik at ruting, søk osv. fungerer også uten nett. Dette inkluderer en god del stier, traktorveier, buer/koier, gapahuker og annen friluftsrelatert informasjon som OSM-brukere legger inn. Jeg bruker noe av fritida på å legge inn slikt i mine egne turområder, slik at det på sikt kan komme flere til gode. Legge til nettkart direkte i appen. For min del har jeg lagt til Topografisk Norgeskart, Toporaster, Sjøkartraster, Bratthetskart, Bratthetskart med utløpssoner og noen flere. Appen kan også laste ned utvalgte områder av disse kartene for offline bruk. Sette opp ulike profiler i appen, med kjapp bytting mellom disse. Hver profil kan ha ulike kartkombinasjoner (man velger kartkilde + ev. overleggskart og underlagskart, hvor gjennomsiktigheten av disse styres gjennom en glidebryter), samt ulikt oppsett for navigering. Jeg har profiler for eksempelvis «urban gange», turgåing etter sti (navigerer langs stier og veier), turgåing i terreng (navigerer i rettlinje), sykkel, padling, skigåing osv. Ulike kartstiler kan benyttes for de ulike profilene, så på skigåing-profilen benytter jeg vintertema, der skiløyper fremheves og navigeres etter. Likt for sykkel, men da med sykkelruter. Til jakta og lignenge importerer jeg jaktområdets avgrensning som GPX-fil direkte inn i appen. Appen støtter også nedlasting av terrengmodell, og kan hensynta stigning i ruting, og viser høyder i lengdeprofil av rute/spor om ønskelig. I tillegg kan kartene draperes på en 3D-modell av terrenget (med vertikal forsterkning om man vil), så man har et 3D-kart. Man kan velge synlighet på visse typer POIs for hver profil. For eksempel har jeg Ly (gapahuker, koier, buer osv.) synlig på turgåingsprofilene. Gjennom nedlasting av OSM-data ligger «alle» (med forbehold) verneområder tilgjengelig offline, med omriss og lenke til Miljødirektoratets sider for verneområdet, med videre lenker til verneformål, -bestemmelser og -forskrifter. Helt sikkert flere funksjoner jeg ikke kommer på i farta. Den har et noe «tungt» brukergrensesnitt i starten, men etter litt tilvenning synes jeg det funker helt supert.

Jeg får helt ærlig litt sånne vibe-code-vibber av siden, og blir veldig kjapt særs kritisk til å skulle registrere meg på en slik side. Det er ingen personvernerklæring eller lignende, og det som ganske tydelig virker å være KI-generert bilde på hovedsiden, som trekker ned kvalitetsinntrykket betraktelig... Samt dobbelt innlogginsskjema. Personlig er jeg skeptisk til å stole på kodekvalitet med tanke på sikkerhet etc. om dette med vibe-koding stemmer, for da er det masse kode som ingen har kvalitetssikret som skal sørge for at hele sida henger sammen, og at ingenting havner på avveie. Særlig når hele greia er et énmannsprosjekt. Som nevnt i tråden om den andre tjenesten, som det heldigvis ble stille fra, så har det allerede vært flere skandaler med slike plattformer der løsninger i sin helhet et "utviklet" av folk uten teknisk kompetanse, og hvor dette har fått store konsekvenser for brukerne. Hvordan ivaretar du personvernet til brukerne, og sikrer denne informasjonen? Jeg ser at du på siden om deg kun nevner at du er interessert i friluftsliv, men ingenting om din bakgrunn mht. IT? Er antagelsen min om vibe-koding/utstrakt bruk av KI riktig i så fall? Det er i så fall automatisk nei til å bruke tjenesten for evig tid fra min side, i så fall, uansett om den måtte se fin ut. Forøvrig synes jeg tråder som denne ganske klart bryter med § 11 i retningslinjene for Fjellforum... Forumet blir slitsomt om alle kommersielle aktører skal benytte det til markedsundersøkelser og innspill – det har skjedd før, blant annet fra Ajungilak, og det har heldigvis blitt slått ned på.

Barents Outdoor utfører ikke modifikasjoner på ikke-Barents-produkter, dessverre. Fra prislisten for reparasjoner: