Bergmann

Hele Norge gror igjen, så jeg må innrømme at jeg med god samvittighet forgriper meg på fjellbjørk, kjerringris, eine og vie rett som det er. Det brenner flott og ryker bra! Ei og anna granbuske som ikke ser ut til å ha noen stor framtid har også gått på varmen. Dårligere ved enn rå furu skal en lete lenge etter, så den får stå.

Er så dum, enkel og politisk ukorrekt at jeg synes denne bålbrenninga var riktig artig, jeg.

Jeg trodde jeg var kjempelur og sydde slike poser av fjellkamuflasjestoffet til Jerven...vanntett og solid. Artig å lage eget utstyr tenkte jeg. Det var riktig tenkt det, men posene er jo kul umulig å finne igjen når jeg tar dem ut av sekken. Må bare flire over egen dumskap hver gang jeg bruker dem!

Lundhags Polar Quest ble kjøpt i går og testet på rådyr-post i dag tidlig. God og varm på beina.

Kan nok være enig i at sekken har litt høy egenvekt, noe Kajka-sekken også har. Jeg har bare tafset litt på sekken i butikken, og likte sekken godt, synes sekken var enkel og grei, så jeg skal ha en Kaipak 38. Jeg liker Fjällräven-produkter svært godt, sikkert litt for godt, og bør regnes som inhabil i saken...

Bruker et lærbelte fra Blåkläder. Det brukes daglig, enten i snekkerbuksa, eller på turbuksene. Prøvde noe tacticoole webbingbelter en stund, men fant heldigvis ut at jeg ikke var hverken cool, eller tactical, men tradisjonell og sid i brok-ræva...

Jeg er knivofil, men jeg har holdt meg nykter og ikke kjøpt kniv på 1 år, 2 måneder og 4 dager. Har det tøft nå...Deering Knifes Woodchuck Hunter, eller trøstekjøpe Bark River Bravo? Drittdollarkurs...det er bare tungt nå.

Dette er alltid med på tur og så må det til tilpasninger alt etter som terreng og årstid. HMS-posen min, som består av førstehjelpsutstyr, signaliseringsutstyr og utstyr for å holde varmen. Skal kun åpnes ved krise. Diverse kniver, en i beltet og et par i sekken/veska. Bålpose. Litt feitved, stearinlys, bomull, never etc. Fjellduk. Jerven original. Stort sett har jeg alltid med meg utstyr som gjør at jeg vil komme meg helskinna gjennom ei natt. Ikke nødvendigvis komfortabelt, men greit.

Har erfart at det muligens ikke er nødvendig å la seg rive med når ryggen på anorakken skal impregneres. Ble veldig fuktig der på forrige tur, har vurdert trening, men velger å revidere impregneringsregimet.

Ikke kommer du til å se hoggorm, ikke kommer du til å se bjørn og ikke kommer du til å se voldtektsmenn. Fjellet er byr sjelden på slike opplevelser. Å alene gå i fjellet er noe av det tryggeste og sikreste vi gjør her i livet...selv om man er jente Det er stort sett bare å bruke huet en gang i blant, så går det fint. Ha en knallfin tur, kos deg!

Ta han med deg på tur, del opplevelser sammen. Beste gaven som er! ...ellers kan du kjøpe en god kikkert.

Er det ikke bare å bruke hue da?

Har ingen erfaringer med andre ovner enn Tentipi Eldfell, men den kan en fyre Faan sjøl ut av Helvete med...ulempen er at den er på størrelse med reaktoren i et middels kjernekraftverk og jeg blir ofte i dårlig humør av å bære rundt på den. I følge kjerringa er den fin å lage mat på...

Ingen kniv er god til alt, så derfor har jeg alltid med to-tre kniver på tur. Noe digert fælt noe med høy Harry/Rambofaktor i sekken (Cold Steel Trailmaster eller Recon Scout) til å hogge og kløyve ved, en Leatherman Wave (i sekken, aldri brukt. Jeg forstår ikke poenget med multitools, har forsøkt i 20 år...) og en kniv i beltet. I beltet har jeg det siste året hatt en LT Wright Genesis og den fungerer fint til alt mulig, matlaging, spikking, sløying av fisk etc. Selv om bladformen ikke er optimal for slakting og flåing fungerer den fint til dette også. Det beste med Genesis-kniven er at slira har en "dangler", en ekstra hempe slik at kniven henger lavt og blir hengende godt nedenfor hoftebeltet på ryggsekken. Tradisjonell skandinavisk egg og at kniven henger lavt er viktige kriterier for en god turkniv synes jeg.

Jeg har bare brukt Grøndlandsvoks og synes det er trivelig å stelle med plaggene og holde dem vedlike. Min erfaring er at flere tynne lag gir best vannavvisende egenskaper, men helt vanntett er det vel vanskelig å få disse plaggene? Numbersbuksa taklet likevel et par elvekryssinger med vann til oppunder kneet under reinsjakta i fjor imponerende bra.

Fjällräven Anorak no 8. Sikkert 25 år siden siste bomullsanorakk...utmerket plagg til mitt bruk!

Ikke noe er som bjørkenever og litt feitved når en skal fyre. Blir liksom fest da! Plukke av litt bjørkenever som henger løst skader ikke. Jeg plukker litt her og litt der og putter i lomma undervegs. Kjerringa er ikke begeistret for alt dette bøsset jeg drar med meg hjem, men hun har tid til å bli blid igjen. Ellers bruker jeg bomullsdotter som jeg dypper i en blanding av lampeparafin og smeltet stearin, brenner som bare det og litt gøy å lage.

Har blitt glad i Lt. Wright Genesis. Solid, holder eggen meget godt. Cold Steel har også noen kniver som får stygg juling og tåler det, men i daglig røff håndverksmessig bruk er det Morakniver som gjelder. For min del er det egentlig bare jåleri at jeg har andre kniver enn Mora...de mer enn tøffe nok.

Sjekk med denne karen: http://fjellforer.blogspot.no Kjell er godt kjent i fjellet...

Før var jeg totalmotstander av motorisert ferdsel i utmark, men etter å fått en datter med store funksjonshemninger, som elsker friluftsliv, jakt og fiske, men som kanskje klarer å gå 100-200 meter, så må jeg innrømme at jeg har snudd totalt. Jeg synes vi bør tenke helt nytt, og stenge områder som Dovrefjell og Rondane for generell ferdsel for å ta vare på villreinen og heller åpne for moderat motorisert ferdsel i andre områder.

Jeg må innrømme at jeg sikler en del når jeg er innom sidene til Frostriver.com.... Fjällräven har også noen dagstursekker i Numbersserien, men de er nok litt små.

Fjällräven Gaiter Trouser No. 1 Ikke så lett å gå i som Keb-buksa, men veldig solid.

Skyteprøvene er bra nok som de er. Hvert år er jeg standplassleder og er med å ha ansvaret for gjennomføring av storviltprøven. Dette innebærer ganske mange timer med dugnadsarbeid for å få dette gjennomført, og skal det ytterligere prøving til, så vil det bli vanskelig og dyrt å få det gjennomført. Det er en stressende nok situasjon for mange å ta prøven, og det hender at meget dyktige jegere ikke klarer prøven på første forsøk, men må prøve på nytt en annen dag. Hva er så problemet med det? Jeg har inntrykk av at det er også en stor vilje til å trene, og det er absolutt de færreste som bare tar de obligatoriske treningsskuddene og prøven. Det går litt konkurranse og ære i å ha vært ofte på skytebanen og skytterlaget premierer de med flest oppmøter, og det er vanlig å skyte flere serier i løpet av dagen og skyteferdighetene er gode! I det store og hele er jegerstanden solide folk, som trener mye og er opptatt av å være så godt forberedt som mulig til jakta. En del av gamlekara sliter med å ta prøven, men så er det kanskje andre ting ved jakta enn selve skytingen som betyr noe for dem? Og hva er alternativet: Leirdueskyting? Elgbane? Hva skal en harejeger med gode skyteferdigheter på leirdue? Hva skal en reinsjeger med elgbaneskyting? En skyter da ikke på dyr i bevegelse. ...og jentene hadde blitt vel mottatt på skytebanen vår!

Tar du deg en tur rundt omkring, er jeg sikker på at du får det du trenger for 15000. Lykke til.

Når det gjelder demper så må jeg bare si at det er en fordel å kappe løpet, hastighetsforskjellene blir så marginale at dette har ingenting å si i praksis, og børsa blir lang med orginalt løp og demper. Fordelene ved demper er så store at det veier opp for det meste. En del rifler har også treffpunktsforskjeller med og uten demper, så det er også noe en bør tenke på. Jeg har på demperen i reinsfjellet også, og går langt. Det viktigste er ei god bærereim. Artige diskusjoner om hva som er det beste kaliberet 6,5x55, 308 eller 30.06 finner en masse av på kammeret.no. 6,5x55 vil nå alltid være ekornbørse, spør du meg