Julia

Det er ikke helt riktig. DNT gjør mye bra, men alle kan vel være enig i at det har blitt en stor, kommersiell organisasjon, hvor det er utrolig vanskelig å "gjennomføre endringer innefra". Og ja, noen mener, DNT overdriver i noen tilfeller sin misjonering å få folk ut på stiene (og hyttene) sine. Merk: i noen tilfeller. Stier i fjellet kan adri bli landevei, og der blir folk påkjørt noen ganger også. Det som jeg egentlig synes er verst er at DNT bruker store ressurser til merking og reklame for å få folk ut i fjellet, men veldig få til søppelplukking langs stiene, bedre vedlikehold av myrpassasjer (planker) eller andre tiltak som beskytter vegetasjonen mot for stor slitasje, bedre trassevalg i forhold til terrenget eller advarsler som f.eks. at f.eks. Besseggen eller fjellet faktisk generelt krever litt. På oppstigningen til Galdhøpiggen f.eks. er det snart på plass med avsperringer, slik at folk blir tvunget til å holde seg på en sti. *overdrevet for å markere et poeng* Jeg er enig i at det bør være tydelig at det var DNT som har merket, og i de fleste tilfeller har jeg ikke hatt problemer med DNT-merking i fjellet i det hele tatt. Noen ganger derimot synes jeg de overdriver voldsomt, mens andre ruter er helt glemt. Ja, det er vanskeligere å tydeliggjøre en sti i så steinete terreng som norsk fjell ofte har. Men en merket sti kan ALDRI gi en garanti, og kan ALDRI erstatte nødvendigheten for å ha med og kunne bruke kart og kompass. Vi har selv opplevd det i Australia at merkingen på en mindre frekventert sti i et veldig uoversiktlig myrterreng med store gresstuer, hvor stien kunne være hvor som helst imellom dem, over flere kilometre rett og slett ble borte. Da er det bare å gå etter beste evne og finne den igjen senere i tydeligere terreng. Jeg var på Fannaråken nå i August (første gang på sommeren), og selv om jeg skjønner at det er et stup der og veldig ensformet terreng, så tenkte jeg meg at selv i tykk tåke bør det egentlig holde med annenhver varde der. Det bare slo meg siden de sto så utrolig tett. Men det var VARDER, og de var flott bygget, så man kan jo ha sin glede over dem. Hadde DNT laget en gjennomgående rød malingsstripe på stien i stedet (slik som en midtstripe på veien eller en landingsstripe for et fly), det hadde avgjort vært verre . Mitt budskap er bare: bruk maling med måte. Maling er stygt.

Panda, standplass er også navnet til sikringsplassen ved klatring (der den sitter som sikrer den som klatrer), så det foregår i høyeste grad i fjellet .

Det vil du jo faktisk aldri kunne utelukke helt uansett. Alt i ett skjer det nok utrolig lite i fjellet, og de fleste er flinke til å melde fra hvor de går. Dessuten skjer vel al ferdsel i fjellet på eget ansvar (t.o.m. på guidede turer)? Og personlig synes jeg da at en vanlig stidelestativ som DNT pleier å ha er en del penere enn rødtilgrisete steiner i den mengden.

Og hvis DNT føler seg såpass ansvarlig for merkingen og tryggheten av stiene at det trengs slik uhemmet malingsforbruk og wire, hvorfor vedlikeholder de ikke klopper og myrpassasjer bedre? Slitasje er likegyldig, men penger (folk på hyttene), det må vi ha!

Det er jeg bare delvis enig i. I utgangspunkt ja. Men på den andre siden ikke. I hvert fall ikke i et nasjonalpark. Folk som ikke kan lese kart og ikke ha kartet med i sekken bør ikke gå ruter som kan være lett å miste (i steinterreng). Da bør man først tilegne seg kunnskapen et mer trygt sted (eller gå med noen som kan lære det bort), før så å ta utfordringen selv. Kart og kompass hører med når man går i fjellet, og dem som ikke kan bruke det, ja de bør faktisk gå på opptråkket stier der de ikke kan miste de. Det finnes masse flotte naturområder som ligger nedenfor "steinørkene", slik at terrenget blir enklere og stiene tydligere. Men det blir for dumt å male steinene i Jotunheimen tett med rødt fordi noen veldig få går seg vill! Jeg har selv klart å gå meg vill, men da finner man fram kartet og etterhvert med dennes hjelp tilbake til stien. Folk glemmer faktisk at de må følge litt med der de går hvis stiene er merket såpass. De tror de er på Karl Johan midt i Jotunheimen. Det kan være farlig å tilrettelegge for mye.

Jeg kan ikke tenke meg at det er så mye snø der enda at det er vits i å ha med ski. Det har regnet mye i høyden og er mye svartere igjen enn det f.eks. var for en uke siden. Men til syvende og sist er det er det vel ikke verre enn å bare på skiene forgjeves i tilfelle?

Når det gjelder klatring og sikkerhet så finnes det overhodet regler. Særlig når du kan sette andre i fare med dette. Sikkerhet i fjellet er viktigere enn den enkeltes adrenalinbehov. Det har også med ansvar å gjøre. Selvfølgelig går grensen for sikringsbehovet ved klatring forskjellige steder, og for noen begynner den lenge etter Storen, for noen lenge før. Det er noe jeg - med denne formuleringen som står her - nærmest oppfatter som om alle som sikret der var feiginger og som oppfordring til folk å teste grensene sine mer. Det er jo bare å konsentrere seg skikkelig! En hver er selv ansvarlig for sitt liv, og er frie til å ta de sjansene de føler for. Men i det øyeblikket det er en ørliten sjanse for at du med dette setter andres liv i fare også, er det forbi med dette. Når Lyngve feier over Skagastøls- og Stggedalsryggen alene og usikret med snø på eggen, så er han også fri til å gjøre det, og fri til å berette om det her i forum. Men han har på ingen måte gitt uttrykk for at det var noe mange andre hadde klart like lekende lett som han selv - tvert imot, han frarådet andre å ta denne turen under slike forhold. Det ligger en forskjell i holdningen her som er åpenlyst. Det er en forskjell mellom å gjøre oppmerksom på vanskeligheter (selv om man akkurat har klart de) og det å feier de under bordet med å si det er så lett der, at sikring er helt unødvendig bare man konsentrere seg litt.

Tull og tøys. De holdt nok helt sikkert ikke på med kurs der, det kan du tro meg. Det var folk som har blitt ført opp og som ble overrasket av hvor utsatt det var der, enkelt og greit. For dem var nok turen på en måte ødelagt; redselen var større enn opplevelsen, det kan du tro meg. Har du først begynt å skjelve, da er det alvorlig! Grenser kan tøyes, høydeskrekk kan reduseres og til en viss grad trenes bort, hos noen mer, hos andre mindre. For min del kommer jeg alltid å beholde den vonde følelsen, det å ikke like meg på utsatte steder, forbunnet med en indre anspenning som ødelegger enhver glede over turen så lenge den værer. Det som føles som utsatt blir kanskje forskyvet etterhvert, men helt borte blir det aldri. Og har du først fått skjelven i kroppen, ja da er plutselig også enkelte passasjer etter den vanskelige som du nettopp la bak deg vanskelige. Balansesansen er forstyrret, det tar langt tid før du tørr å reise deg opp igjen, selv om veien videre er planke. Det sitter igjen lenge. Bare det å være innbunnet i tauet kan gjøre hele forskjellen. Da er man ikke redd for å dette i døden lenger dersom man skulle feile, og alene denne tryggheten gjør an man ikke feiler. Man stoler på utstyret, og bare dette medfører ofte at man har den tryggheten slik at man egentlig ikke trenger utstyret. Igjen - det sitter alt i hodet. Ja, det tar lengre tid med sikring. Men har du ikke tid til sikkerhet, så ikke legg ut for akkurat den turen. Velg noe lettere og kortere. Men ALDRI sløyf med sikkerheten! Vær glad og ydmyk for at du ikke eier høydeskrekk og at du kan ha gleden over å slippe løs tauet - men ikke misjonær det bort. Jeg ønsker deg mange flotte soloklatreturer og at instinkten din om steder du tror du klarer usikret aldri kommer til å ta feil.

Nei, ingen som overser det. Men du vinkler det feil. Det er ikke bare ikke galt, men overhodet fornuftig å sikre, ja det bør i aller høyeste grad gjøres. Sånn som du skriver det, kan man jo gjøre det dersom man er så pysete. Du nærmest oppfordret folk å gå der usikret og stole mer på konsentrasjonen. Det kaller jeg uforsvarlig!

Det finnes heller ikke hav under Everest. Men det finnes hav rundt kontinentet Asia og hav rundt Norge. Det må da være godt nok for å finne en normalnull??

Dagny: det var interessant å lese!

Nå var dere for raske. Jeg legger derfor inn endringene mine fra oven som et nytt innlegg slik at de ikke forsvinner:

Selvfølgelig skal man ta hensyn til ny kunnskap. Dere leser ikke riktig. Jeg sa at man da må gjøre det gjennomført for alle fjell på hele jorden, og ikke et fjell i Norge her og der. Dessuten er det for meg viktig å kunne forholde meg til en absolutt målbart verdi, og ikke variable etter fysiske formeler. Alle "ser" jo at Everst stikker høyere opp fra jordoverflaten/havniveauet enn Chimborazo gjør. Dessuten er det ingen som kryper ned i jordsentrumet for å bestige et fjell. Det der med jordkrymming er greie og interessante tilleggsopplysninger og kjekt å vite, men det har etter min mening ikke noe på noen kart å gjøre.

Hvis du tar havnivået (dvs et gitt nullpunkt som tilsvarer et gjennomsnittsverdi) er høyden konkret målbart. Det sier i hvert fall min logikk

Kim har jo nå sagt det tre ganger: man må legge et gjennomsnitt til grunnen som er LIKT for ALLE FJELL. Du kan jo ikke begynne med å måle Galdhøpiggen fra jordsenteret og alle andre fjell fra havnivå???

Og hva har hele denne diskusjonen med moh å gjøre? Galdhøpiggen blir ikke en eneste cm høyere fra havniveau med denne måten å oppgi høyden av et fjell på. Hvis det skal gjøres så må det gjøres gjennomført på alle fjell på jorden. Bortsett fra det er det etter min mening helt menigsløst og uinterssant, siden havniveauet utgjør nullpunktet, ikke jordmidtpunktet. Det hadde vært noe helt annet hvis nye målingsmetoder hadde vist at moh-høyden på Galdhøpiggen har blitt målt feil tidligere. Men så lenge moh er målestokken på kart, hvil ingen kart endres bare fordi man her legger en helt annen målestokk til grunnen, og i hvert fall ikke bare på et eneste fjell når så og si alle er berørt.

Her er jeg absolutt ikke enig , Ole. Siden du tydeligvis mangler en hver form av høydeskrekk er du nok dessverre ikke i satand til å sette deg inn i folk som sliter med dette. Det er i grunn greit nok, men da må ikke du komme med slike utsagn. Høydeskrekk er noe som sitter i psyken, og hvis den overtar, hjelper konsentrasjon svært lite. Hodet blokkerer hele fyikken, du begynner å bli skjelven og stiv. Og utifra det så mister du akkurat den kontrollen over bevegelsene og balansen som du beroper deg på og som folk uten høydeskrekk selvfølgelig har. Høydeskrekk kan blokkere deg så fullstendig at du ikke kommer deg fram eller tilbake lenger i det hele tatt. Det kan noen ganger i de verste formene minner nesten om et epileptisk anfall. Nå kan du selvfølgelig si at da har ikke folk noe på slike steder å gjøre. Vel, Ole, noen ganger vet man ikke på forhånd hvordan man kommer til å reagere på enkelte passasjer. Og slike innlegg som dette - med budskapen at Storen egentlig ikke er noe å sikre på - gjør det enda verre, siden flere folk da tror at så ille kan det jo ikke være på Storen hvis noen klarer det usikret, med resultatet at folk overvurdere sine egne ferdigheter og det skjer flere ulykker. Jeg er for så vidt enig at ingenting erstatter den personlige vurderingen av fjellet og dens vanskeligheter. Objektive graderinger finnes ikke. Men jeg leste også en artikkel i Valdresen forleden, hvor en reagerte på en tidligere artikkel om Knutshø. Forfatteren av det første inslaget er ev fjellvant man som jobber som fri jurnalist for avisa Valdres og ofte har naturinslag og turtips. Denne gangen var det altså Knutshø han hadde anbefalt. Den turen var greit for de fleste og mye finere enn Besseggen, skrev han. Utifra dette var det da en kar som tok turen, og som fikk voldsomt trøbbel i den siste bratte kneika til toppen. Han hadde kommet seg for langt inni det allerede for å klare å snu heller, så han satt der fastlåst og skjalv. Heldigvis for han kom det to stykker som hjalp ham videre opp (en gikk før ham, en etter og de fortalte ham på hvert skritt hvordan han måtte sette hendene og føttene). Han kom seg opp, og veldig greit ned på andre siden uten hjelp. Men det kunne gått ille dersom de andre to ikke hadde dykket opp. Han reagerte så i avisa med å si at de fleste fjellvante folk har en tendens til å bagatellisere punkter som mindre fjellvante kan oppleve som problematiske og turbeskrivelsene generelt er for snille og lurer folk til å prøve seg på vanskeligere fjell enn de har forutsetning til. Selv sliter jeg med en litt moderatere form av høydeskrekk enn den karen som satt fast på Knutshø, jeg har gått Knutshø flere ganger, og hver gang opplever jeg den forskjellig. Dagsformen har også mye å si! Og jeg ville kalt meg fjellvant, selv med høydeskrekk siden jeg har gått så mye i fjellet. Jeg vet om mine begrensninger og snur heller en gang for tidlig (noen ganger til Mortens fortvilelse). Så for meg er det greit med slike innlegg, jeg vet at det er noe jeg aldri ville prøvd meg på. Nå er dette bare et eksempel på et langt mindre dramatisk fjell enn Storen, og det er klart at de fleste som føler seg i tvil her, holder seg unna. Det er tross alt godt nok kjent at Storen er et klatrefjell. Ja, dette er et fjellforum, og de fleste som oppholder seg her, er rimelig til veldig fjellvante og kan sikkert håndtere slike innlegg på den riktige måten, dvs de vil ikke la seg friste av å prøve seg på ikke å sikre til tross for de føler for det. Men likevel - det er mange som leser med som ikke har forutsetningen til akkurat denne vurderingen. Derfor bør man i hvert fall gjøre en ting helt klart når man skriver eller diskuterer slike ting som her: "hands off for alle som ikke har vært på Storen flere ganger sikret og som føler seg trygg på at det klarer dette - og ikke minst vil gjøre dette!!!" Ja, sikkert, så mange ganger til det en gang løsner et tak eller noen ovenfor sender ned en stein som får deg ut av balansen. På et fjell som Storen som er så pass frekventert, er ikke bare de tingene du gjør avgjørende, men også det andre gjør. Og det kan du aldri vite, og du aldri kan være trygg på det!!! Og til syvende og sist - det er jo fint at de fleste ville klart seg uten sikring - det er ikke en gang rart, siden de fleste kommer seg opp med sikring uten å ha falt eller hatt behov for den. Men hva er vitsen med å ikke sikre??? Adrenalinen, kicken, faktumet at du mangler en å danne taulag med og dermed er nødt til å soloere, teste ut grenser??? Selv om instinktet ditt sier det klarer jeg (det du mener med "å vite"), så kan det alltid skje et eller annet som gjør at du tok feil. Er det verdt det? Greit nok om det er det for deg. Men det å indirekte å beskylde folk for å være pysete hvis de sikrer når de objektivt sett ville klart seg uten det, det går avgjort for langt! Vi alle vet at det finnes råskinn av klippeklatrere som går ruter usikret du kanskje ikke ville begitt deg utpå sikret en gang. Men før eller senere går det gærnt. De fleste av dem møter sin skjebne et eller annet sted, som kanskje t.o.m. virket veldig greit (Arne Næss jr., f.eks.) Men hva er vitsen? For mange av dem er det bare et spørsmål om tiden. Så siden de allerfleste folkene her på forum er vanlige fjellelskere og ikke ekstremsportlere, ville nok slike innlegg bedre passe i ekstremsportforumer. Jeg har overhodet ikke noe problem med å forstå at folk her stiller spørsmål om både innlegget i seg selv og måten den ble framstilt på.

Trodde det var i K2, jeg. Hvis ikke så har de akkurat den scenen der også...

De fleste oppsøker nok fjellet får å oppleve roen og stillheten ("festen" har de hjemme på byen). Og det er helt klart at folk som ikke liker party i fjellet prøver å unngå "festehytter", på samme måtesom festefolk foretrekker disse. Men det kommer selvfølgelig også veldig an på hvilken måten "festen" foregår. Hvis den foregår ute kan man kanskje trekke litt vekk ifra hytta? Og hvis den foregår inne i fellesrommene, så er det jo som regel litt lengre vekk til sovesal etc. PS: Snorking på fellessal kan være like søvsforstyrrende som høy latter utenfor vinduet... Min mening: Fest på private hytter eller i telt som det har blitt foreslått, men ta hensyn til slitne og søvstrengende fjellfolk på hyttene i fjellet.

Det er ikke bare for menneskene (med ryggsekk) at naturen skal bevares, men først og fremst for naturen selv sin skyld Egoister er de som synes at naturen skal bevares for dem selv! Jeg mener at ikke alle områdene behøver å være tilgjengelige for folk. Og blir det for ulendt og for skummelt for enkelte i villmarken så behøver de egentlig ikke å oppholde seg der. Det gjelder i like stor grad for meg selv - jeg holder meg heller utenfor et flott villmarksområde hvis jeg synes dyra der blir for skumle og vet at naturen og villdyra eksisterer, enn at jeg må regulere og tilrettelegge for at JEG skal kunne oppholde meg der. Ingen tar skade av at det finnes slike øyer i naturen (overalt i verden)!

Jeg har opplevd Lofoten og Finnmarkskysten i stormvær, jeg. Jeg kommer fra Nordsjøkysten i Tyskland som også er mye mer hardfør enn Østersjøkysten. Stormer og vannrett piskeregn, ikke noe problem. Men du er ikke alene i naturen med dens vrede. Du er så gost som alltid i sivilisasjonen. I et samfunn med så mange forskjellige meninger, instillinger og idividuelle syn er det nok utrolig viktig med definisjoner som setter standard som alle kan rette seg etter. Jeg har nå hatt en ukes ferie og var mye ute i fjellet (Rondane og Jotunheimen). Med alle stiene og hytter så er de flotte rekreasjonsområder, men villmark, nei! Om vinteren (utenom tiden mellom vinterferien og påske, hvor løypene er merket og hyttene er åpne) er det kanskje litt tøffere og kan ligne på villmark, men om somren? Ja, natur er det, og det er fint å komme seg dit for å tanke energi, men det er alt annet enn uberørt natur! Lynve har sagt det: Uberørt, det er ingen stier, ingen hytter, villdyr og INGEN MOBILDEKNING. Det er derfor jeg kallte Norge for "tamm". Fordi villmarken mangler, og fordi sivilisasjonen er enten til stede eller rett rundt hjørnet selv på de vakreste naturstedene.

Har vært i fjellet noen dager og kommer derfor litt senere tilbake med et svar. Når jeg tar flyet fra Oslo til Fagernes, har jeg motsatt inntrykk av den flyturen Torgeir hadde. Jeg undres hver gang over at til enhver felsknaus, til enhver liten innsjø så er det bygd en vei, ligger det hytter og hus. Nå flyr denne lille flymaskinen ikke så høyt som et jetfly, så derfor ser man på denne ruten kanskje mer av bebyggelsen uten å bruke kikkert , og så spiller det sikkert også inn at Østlandet forsatt er tettere bebygd enn Vestlandet. Espen og Tom har sagt det før: det bor snaut 5 millioner mennesker i et land som arealmessig hører blant de større i Europa. Det skulle da bare mangle at noen små arealer står igjen som urørte - men det er faktisk bare Nasjonalparkene og litt til (stort sett fjellstrøk som Reinheimen, Trollheimen etc.). Det bor mennesker nærmest overalt i landet, der er bebyggelse nærmest overalt. Det er kanskje lengre mellom hyttene og stølsgrendene på fjellet enn det er mellom hus i tette boligstrøk, men de er der. Det er ganske forunderlig hvordan de få Nordmennene har klart å sette sine spor i hvert eneste hjørnet i dette store landet (som Lyngve sa, i Kanada f.eks. har de ikke klart det enda). For meg mister fjellbjørkeskogen verdi når den blir gjennomhullet av hytter. Jeg setter pris på sammenhengende fjellbjørkeskog. Og et så stort land som dette med de få mennesker bør da ha råd til ubebygde fjellbjørkeskogsarealer? Se på Finnmarksvidda og firehjulssykkelkjøringen der. Store sårbare naturområder blir ødelagt for generasjoner og flere titalls av år med dype hjulsporsår, som ikke gror igjen. Tammreinen på Finnmarksvidda overbeiter den til slike grader at den ikke finner nok mat lenger. Finnmarksvidda, et stort areal som Torgeir sikkert vikke kalt uberørt, er det langt ifra. Tvert imot, den begynner å bli et miljøproblem. Jeg synes at menneskene tar seg litt for mye til rette i naturen. Naturen blir ikke respektert og aktet lenger, og man setter heller ikke pris på den (noe man setter pris på verner man om, ikke ødelegger det). Man glemmer at naturen i selg selv har like stor rett til å være til stede som menneskene. Den har vært der før menneskene. Det gjelder jo ikke bare landområder, det gjelder også havet. Havet virker så uendelig stort at det kan da ikke gjøre noe, hvis alle dumper litt her og der? Og fisken er jo slett uttømmelig... Men lundefuglene har i flere år ikke fått opp ungene sine pga av mangel av mat. Men hvem bryr seg? Og utviklingen går bare en vei. Presset på utmarkskjøringen blir større og større. Det bygges tusenhvis av hytter, og det stopper aldri opp. Man skulle tro, det finnes flere hytter enn boliger i landet, og enda har ikke alle fått sin? Vassdragene blir videre bygd ut, selv om de store utbyggingstider ifølge en tidligere regjering skulle være forbi. Forskningsentrene på universitetene blir lagt ned, man har ikke råd. Hvis man ikke bruker oljemilliardene for velferd i landet, så kunne man jo i hvert fall brukt de til framtidsrettet forskning og utvikling av fornybare energier og lignende? Det må da være en god investering for framtiden av landet og dens flotte natur? Ja, jeg personlig synes noen vindmøller ved allerede eksisterende bebyggelse er mindre skjemmende enn å legge fosser og stryk i "uberørt" natur i rør. Tidevannskraftverk er flotte tiltak. Solseller og jordvarmeannlegg bør være rimeligere tilgjengelig for privatboliger og industri. Hvis ikke forsvarsarealet på Dovrefjell ønskes omgjort til nasjonalpark vurderer forsvaret å droppe opprydding helt, har jeg nylig lest i avisen. Med hvilken rett, spør jeg da? Har de først tilgriset det, så få de vær så god ryddet opp etter seg, uansett. Det skikker seg slik, gjør det ikke det? Men nei, man går bare inn, ødelegger litt, og så reiser man sin vei. Man eier ikke respekt, og heller ikke god oppdragelse og ansvarsfølelse. Og hvis regjeringen kan gjøre sånn, ja da skjønner jeg at hver enkelt her i landet føler han kan gjøre like så. Jeg for min del håper forsvarsarealet på Dovre går inn i nasjonalparken og at det blir rydding og renaturering. Et skritt nærmere et uberørt område . @ Tom: Det er ikke riktig at jeg synes all bebyggelse er stygg. Langt ifra. Det finnes aldeles flott og stilfull bebyggelse, fra Inka- og Mayabygdene over de antike byene sør i Europa til stabburene og laftehus i Norge. Men det finnes dessverre også veldig mye stygg bebyggelse. Stygge landsbyer, betongklosser, og søppelplasser i hager/på gårder. Maskiner og biler står bare der og rotner... Tv'er og kjøleskap kastes bare ut i skogen. Ikke overalt og ikke av alle, men til en langt større grad enn andre steder i Europa. Og så har Norge ikke en eneste by som bygningsskjønnhetsmessig kan måle seg med Paris, Venezia, Firenze e.l. Bryggen i Bergen er jo ganske nett, men den er ikke norsk opprinnelig (det er Lübecker Hansehus som sto modell), og selvfølgelig vinner Bergen mye gjennom beliggenheten. Oslo er heller ikke pen. Den har sjarm, kanskje, og selvfølgelig og beliggenheten, men pen er den ikke. Det mangler en grunnleggende miljøforståelse og ydmykhet ovenfør naturen i dette landet, har jeg noen ganger inntrykk av. Hvorfor ikke forebygge, være et skritt forut i stedet for alltid henge etter? Har man ikke sett nok skrekkeksempler fra andre land og dems miljøproblemer? Må man virkelig først komme dit selv før man innser at det kanskje ikke var så lurt? For å endelig tenke om? Kildesorteringen kom ti år etter andre land. Men for all del, den kom. I de tidene som er nå er flott natur en skatt (ikke minst har den stor pengeverdi for reiselivet). Men det er fossene turistene ønsker å se, ikke overføringsrør og demninger. Uberørt natur er enda mer verdifullt. Tusenvis av arter blir utryddet på jorden hver eneste dag, først og fremst pga ødeleggelse av deres leveområder. Og i stedet for å verne skatten blir den videre og videre utbyttet og skrittvis ødelagt - også i Norge. Det er det jeg gråter over. Jeg savner litt mer idealisme. Et så stort land med så få mennesker bør ha råd til det motsatte, nemlig gå foran som et godt eksempel. Man bør ha råd til store reservater for ulv og bjørn i skogene og jerv i fjellet. Skille rovdyrarealer fra beitearealer. Men ingen gjør det. Fordi ulv er mindre verdifult enn sau. Pengemessig sett er det kanskje slik, men ikke fra naturens side. Da er de akkurat like verdifulle. Og uberørt - ja dette inkluderer rovdyr! Det betyr at naturen hersker! Så Torgeir, du må ikke forveksle grønn med uberørt Og Brage, jeg regner meg som et gjennomsnittlig, normalt intelligent menneskene og jeg har øyner som ser. Men jeg har sikkert "arvet" litt mer biologiesans enn ingenieurgreier og synes kanskje glasset er halvt tomt allerede hvor andre synes det er halv fullt enda. Jeg ser veier og hytter overalt jeg kjøerer hen og oppholder meg i dette landet, jeg. Jeg ser ingen villmark. Fin natur og også fin kulturlandskap, ja. Men absolutt ingen villmark eller "uberørt" natur. Ikke en gang nasjonalparkene oppfyller dette kriterium, bortsett fra kanskje Børgefjell. De er gjennomgrodd av stier og hytter, de og. Jeg lot meg henrive litt her, det er fordi dette temaet ligger hjertet mitt veldig nært. Dere behøver ikke å være enige. Jeg ville bare få uttrykt som jeg føler. Det finnes fortsatt steder i verden hvor man som menneske føler seg liten, ubetydelig og verdiløst og man bare kjenner naturens makt, styrke og rå skjønnhet. Men Norge eier ikke slike steder (lenger). I denne sammenhengen er nemlig t.o.m. selveste Jotunheimen en vits, og Vestlandet er tamm. Fint å se på, men tamm (temmet). Jeg skulle kanskje heller gå over til buddhisme, jeg . Men jeg kan bare oppfordre alle som tror at Norge er smørøyet, å reise rundt i verden og se seg litt rundt. Til slutt så vil jeg si at jeg vet at de fleste her setter pris på (fjell)naturen, ellers ville de ikke elske fjellet til de grader som de gjør (også du, Torgeir ). Så ikke føl dere tråkket på tærne, alle sammen. Skål for grønne skoger og golde fjell

Morten og jeg gikk den for to uker siden, og også denne turen kan du lese om under turartikler: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1637 Vi gikk fra Geitsætri først opp i retning Bukkehø og måtte helt opp til bretunga for å komme oss tørrskodd over elva. Det er lettere og gå opp til Bukkehø enn ned, så jeg ville begynt med denne, jeg. Videre mot Midtre Bukkeholstind er det litt variert med to hamre som kann omgås i vestsiden (høyre, hvis du går den veien). Jeg likte meg ikke noe særlig, men kom meg rundt, jeg og. Vi brukte ikke noe tau, men jeg gikk uten sekk, som Morten senere heiste over. Motsatt retning er det klyving. Jeg satt mye på rompa . Etter dette er de veldig enkelt videre bortover til Midtre. Vi gikk delvis ute på snøen på venstre side. Ned fra Midtre mot bandet på øversiden av Illåbreen gikk det veldig greit, men kan være ekkelt i vått vær pga såpeglatt svartmose. Hvis man kan danne et taulag, er det desidert lettest og raskest å gå tilbake over breen. Da kan man etterhvert holde til venstre og komme seg ned på riktig side av Søre Illåe med det samme. Uten taulag kan det være skummelt på snødekt bre, siden den har en del sprekker, spesielt o øvre del. Vi var heldige og hadde blåis hele veien ned, slik at vi kunne velge å gå på bre uten tau. God tur!

Og så trivelig turfølge du har funnet deg, Torgeir .

Fra verdensrommet er jorden fortsatt en grønn og blå planet, ja. Det du ikke ser fra luften er at skogsområdene (bortsett fra de i noen nasjonalparker) stort sett er driftsskog. Noen dyr klarer seg i ensformede "treplantasjer" med gran, andre ikke. De trenger gammel ur- og blandingsskog som har blitt veldig sjeldent i landet. Du ser heller ikke at villreinen ikke har mye færre vinterbeiter lenger pga hytteutbyggingen. Slike utvirkninger av hytteutbygging ser man bare i bestandstall, ikke fra et fly. På Vestlandet, hvor alt uansett er bratt og uutbyggbart er det dessuten ikke noe rart at det ikke er bygd ut mer, heller . Bygg et hyttefelt i Slogens flanke eller i fjellveggene ned mot fjordene... det er jo klart at det ikke går. Men dalene, de er utbygd alle sammen, også på Vestlandet. Og går det ikke vei, så går det sti. Og der det går sti, er det ikke uberørt. Du ser ikke fra luften at det nesten ikke er noen vassdrag igjen som ikke er bygd ut. Vannet er jo der, elvene flyter jo, men regulert, innsjøene er jo der, bare oppdemte. Men konsekvensene av dette for naturen og dyrelivet ser du ikke fra luften. Men du bør kunne se veiene som slynger seg helt opp i høyfjellsdalene. At høyfjellet i seg selv (og mye av landet er høyfjell) ikke er utbyd er jo ikke noe rart, det er det jo for ugjestmild til. Men sivilisasjonen går jo helt i kanten til det. Og da er det ikke lenger en buffersone for villdyra som ikke lever nettopp i høyfjellet, men kanskje litt nedenfor det. Og så forveksler du villmark med utmark. Det grønne du ser ovenfra blir nemlig brukt av menneskene til ekstensiv beitebruk og annet av den slags. Det er altså IKKE, jeg gjentar, IKKE, uberørt.