kryk

Men kan ikke konkludere, for reinstammen i Forollhogna har ikke vært der i lang tid enda. Den har ikke vært jaktet på mere enn i vel 50 år, og det er opprinnelig tamrein. Det kan være andre forhold som spiller inne også, som tilpasning til miljøet, endret beite, klima....??? Som nevnt tidligere, har jeg tanker om reinens reduserte antipredatorfunksjon mtp. større og naturlig helhetlige og intakte leveområder og trekkveger.

Svein, det kan også tenkes at det finnes forhold som gjør at reinen kan også kan profitere på mindre dyr i avlen. Kan en bukk bli for stor f.eks.?? Og småbukker kan bli store og sterke en dag de også . Men de har har vel ikke bevist sin styrke før de virkelig er sterke. Hva med simlenes gener? De spiller vel egentlig mindre rolle. For blant bukkene er det den beste bukken som parer flere simler, og det er vel han som vil føre sin gener videre i sterkest grad over tid.

I denne forbindelse har det vært en bekymring for fallende størrelse på storbukker i spesielt Forollhogna. Forollhognareinen har opprinning fra tilnærmet 100% tamrein og er lite sky og er kjent som de største og staseligste dyrene. Dermed er den veldig lett å jakte på også, og det har nok vært sterke tendenser til trofejakt, ved at prisingen er skyhøyt over annen jakt, dermed ikke noe for den vanlige jeger(gjelder utenbygdsjeger). Det er klart at ved høy pris på jakt så ønsker jegeren nettopp å betale for det for å felle en av de store. Tendense har vært fallende vekter på hele stammen, fra kalv til bukker. I andre områder, spesielt områder med ekte villrein, Dovre/Rondane/Knutshø/Sølnkletten er dyrene mye vanskeligere å jakte på, betydelig lavere fellingsprosent og det er vel ikke så veldig mye detaljert jakt direkte på de aller største bukkene. Flere områder er langt fra bilveg, og ikke alle som har lyst til å drasse på en 100-kilos bukk i milevis med fjellterreng. Storbukker skal ha sin funksjon i at den får simlene i brunst tidligere enn mindre staselige bukker (sett fra reinsdyras ståsted ) Brunst-tidspunktet avgjør vel kalvetidspunkt osv. og dermed at dyrene får lengre tid med sommerbeite (etter kalving) og møter vinteren i bedre kondisjon. Men er det noen av dere som gjør dere noen tanker om en brått endret predasjon på villrein. F.eks. om menneskelig predasjon skvises ut til fordel for rovdyr( evt. spesifikt jerv). Lang tids predasjon fra en art gjør vel at reinen spesialiserer seg mot den (som du skriver Trond Erik). Men en brå overgang til sterk rovdyr-predasjon vil gi nye faktorer for reinen. Dette kan føre til store endringer i f.eks. arealbruk, beite og trekk for reinen. Det er forøvrig utrolig å se hvordan reinen kan lure jegere under villreinjakt. Vàrsimla kan noen ganger være helt utrolig til å lede en flokken midt mellom jegere. Den har tydlig mekanismer mot menneskelig predasjon også.

Fuglehunden, det vart skutt en tamrein i Rondane i høst, den hadde øremerke og var fra Valdres. Men hvor ofte blir det sett kvit rein i villreinsflokkene tru? Har sett det ein gong sjølv, kanskje den var fra tamreinavstamning også?

Er nok ikke noe forskjell for reinen om du er nydusjet eller ikke. Men som diskutert tidligere i tråden så er det grunn til å være varsom med ny aktivitet i fjellet. Og jeg tror ikke kitere bør føle seg snytt for så mye, det er fremdeles fritt fram i store deler av den norske fjellheimen. Men kan jo skjønne at det er belastende å bli stemplet som et "miljøsvin". Det er jo feil.

Kanskje Nils tar den som quiz?

Takk for svarene Trond Erik. Men jeg mener det er flere faktorer du må ta med i betraktning om villreinen. Du overser mekanismen som villreinen opprinnelig har hatt når den har levd over store områder. Dette skal være beskrevet av fagfolk også. Idag står villreinstammene bare igjen i stykkvise fjellområder, uten å ha sine opprinnelige funksjoner helt iorden. Den må kanskje føde sine kalver midt i område der jerven også yngler. Og ta også med at det er ulv, bjørn, gaupe, kongeørn i disse områdene. Er dette naturlig mener du? Opprinnelig streifet den langt mellom sesongene, og kalvene vart vel neppe født i samme områder som alle rovdyrene ynglet? Slik villreinbestandene er idag, der enkelte bestander lever i sommerbeiteområdet, mens andre stammer lever i vinterbeiteområde året rundt, så er det flere slike åpenbare faktorer som gjør jeg mener at en må være svært forsiktig mtp. rovdyrbestanden tilknyttet villreinområder. Det har forøvrig vært svært lite forskning på villreinen (sammenlignet med f.eks. rovdyr). Men dette kan jo være noe for forskere å se på kanskje? Sammenligningen med "villreinen på bås" og jerv/rovdyr med "rev i hønsegården" blir jo ikke så uaktuell?

Bestanden ble redusert ved hjelp av fri jakt og skuddpremie. På den tiden var det direkte økonomisk lønnsomt å jakte på rovdyr. Idag er det begrensningene så mange, og folk har heller ikke mye tid å sette av til rovdyrjakt. Tidligere var det jegere på jakt på heltid. Arbeidsledigheten var større, så folk kunne bruke tida på bl.a. jakt. Husk dette var før oljealderen og samfunnsmessige forholdene kan ikke engang sammenlignes slik sett. Tror heller ikke at folk tidligere vegret seg særlig med å ta livet av f.eks. jerv i yngletide. Men jeg vet ikke konkret om dette. Forøvrig har jeg lest noen beretninger om revejegere som kunne bruke flere dager på å få tak i rev som var skadd i saks (felle). De gjorde det da med tanke på å begrense/avslutte dyrets lidelse. Så det var mye bra jegere før i tiden. Og du må ikke blande jegere og fredning av vilt i yngletiden med nødvendige hiuttak.

Det er vel dyrene som er igjen idag etter titusener av år med predasjon fra mennesket, som har gener med "beste, langsiktige overlevelsesevnen"?

Du har jo fremdeles ikke skjønt mye enda, kjiver. Moderne jeger opptrer på en svært hensynsfull måte, men blir ilagt store begrensninger i jakta. Dermed må hiuttak skje når uttaket i ordinær lisnesjakt er for liten. Hiuttak er nøye planlagte uttak av aktuelle dyr, etter at de er grundig registrert på ettervinteren. Det er en svært detaljert form for forvaltning. Hiuttak kan greit forsvares utifra ett nytte-begrep.

Dette bildet viser ikke mye med relevans, det viser en personen som forstyrrer reinen og merkelig nok bare går rett på flokken??? Du må fortelle om omstendighetene her også. Det er som "fuglehunden" sier at reinen har dårlig syn, eller rettere sagt så stoler den mest på luktesansen. Ofte, når reinen blir skremt av synet av mennesker så kan den ta en runde rundt deg for å ta været av deg. Idet den verifiserer deg på lukten så sier det PANG! Da bærer det over alle hauger på kort tid. Så du må jo fortelle litt om slike omstendigheter, bildet sier ingenting uten det. Var reinen i flokken i brunstaktiviteter? Da kan du noen ganger plutselig ofte stå midt oppe i flokken, og bukkene kan være helt gærne. Ifjor var jeg nært innpå en flokk i brunst og fikk skikkelig nærkontakt med store flotte bukker på kun 10-15 meters hold. Kan ikke se hvor i Rondane dette bildet er fra heller. Mulig jeg kan tippe at det er i Grimsdalen ett sted? Bildet kan vel forøvrig tyde på at stien burde legges ned ? Ser også at det er en judas-rein (kvit rein) i flokken, det er ytterst sjeldent i Rondane, og er mye vanligere blant tamrein. Har sett det kun en gang i Rondane selv.

Det er ikke bare kiteing som rammes av forbud, spesielt i Rondane. Bare se her, fylkesmannen vil legge ned forbud mot oppkjøring av skiløyper i deler av Rondane: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=175162 Og jeg har fortsatt en veldig stor forståelse for at kiteing blir uglesett av fylkesmannen i spesielle fjellområder. Kommer gjerne til å prøve kiteing selv om anledningen byr seg, men det vil nok helst skje på f.eks. Valdresflya. Jeg kunne jo hatt veldig lyst å brukt ett seil å surfet gjennom Rondane på kryss og tvers, men jeg synes bare det er topp at forbudet kommer. De aller fleste fjellområder vil jo ikke ha noe kite-forbud. Tamreinen er jo domestisert og har ikke samme problemer med menneskelig aktivitet. Selv om den også reagerer på enkelte inngrep i naturen, så er det ikke på langt når det samme som forholdet til villreinen.

Saklig argument ja, men sett fra ett så altfor enkelt ståsted etter min mening. Villreinen mangler jo kanskje noe av sine aller viktigste mekanismer for å motvirke predasjon, nemlig sine opprinnelige trekkveger og store områder hvor den kan unngå rovdyrpredasjon på forskjellig vis. Om villreinen skal kalve rett i jervekjeften så er ikke det noe naturlig forhold den er tilpasset til, og det er som jeg har satt ord på før, som " reven i hønsegården". Å la store rovdyrbestander overta forvaltningen er jo å spille russisk rulett med villreinen. Og er ikke villreinen i aller sterkeste grad evolvert iforhold til jegere kanskje? Er jo en grunn til at den har så store problemer av menneskelig ferdsel og inngrep der den lever. Det moderne friluftslivet er jo av nyere dato. Jegeren har jaktet villrein i titusener av år.

Jeg er fullstendig uenig med både "Svein" og "fotojensen" her. Villreinen trues ikke av jakt. Jakt er viktig i en bærekraftig forvaltning av stammene. Jeg er mere skeptisk til store rovdyrstammers innvirkning på villreinen. Det blir som "reven i hønsegården". Å snakke om naturlige balanseforhold er bare sprøyt i denne sammenheng.

Jervens direkte predasjon på villrein kan vel likevel ikke sies å være veldig godt dokumentert, Nils? De fleste villreinområdene overvåkes ganske tett med tellinger. Både strukturtellinger (vinter) og kalvetellinger om sommeren. Vintertellingen er grunnlaget for jaktkvotene, og det er vel vanligvis ikke registrert noe betydelig avgang i bestandsregnskapet, utenom det som kan forventes. Noen ganger er kalvetellingene lave, dette kan da være jerv (rovdyr) som har herjet spesielt. Og dette ser noen forbi, samtidig som de kritiserer myndighetene for å drive med "barbariske" hiuttak. Jerv i kalvingslandet til villreinen kan jo være som "reven i hønsegården", og det kan stilles store spørsmålstegn ved å ha sterke rovdyrbestander blant villreinen. Det finnes oppblomstrende jervebestander langt vekk fra rein-områder også, det viser att jerven lever på alt mulig, og trenger ikke være knyttet direlte til rein.

Men de har full adgang til å gi tillatelse til uttak av dyr, selv midt i yngletid. Hiuttak er nødvendig for å hindre større lidelser blant andre dyr. Dette er selvsagt et fornuftig kost/nytte-forhold. Hiuttak kan også sees på å ha også ha noe for seg for å beskytte villreinen. Det skrikes høyt om oppbygging av historisk store rovdyrbestander, mens de samme organisasjonene bryr seg katta om bl.a. villreinen, en art som virkelig bør sette rovviltforvaltningen på riktig plass i framtida. Du drar jo tidsbegrepet veldig ut her da, jervungene er ikke bare noen uker gamle, det riktige er at de gjerne er over 2 måneder gamle, og er fullt utviklet. Jervetispa tas gjerne i samme slengen også. Har aldri hørt at tispa slippes fri. Det er jo for å regulere bestanden at de tas ut, og da tar man jo gjerne alle sammen.

Hva mener du med at "dette er bare tull"? Jeg skrev at ungene fødes på vinteren og det er netopp i slutten av februar. Du mener de er nyfødte når de er omlag 2 måneder gamle?? Hiuttakene skjer gjerne i slutten av april til ut i mai. Noe må jo selvsagt gjøres for å holde en minimum av kontroll på bestanden. Barbarisk er vel sterke ord? Hiuttak har forøvrig ingenting med fredning i hekke/yngletid å gjøre. Det som er galt er at jerven er fredet i den beste jakttida. Burde vært jaktstart samtidig med villreinjakt skulle en virkelig fått til en god forvaltning. Og automatisk jaktrett/lisens til alle villreinjegere.

Jakta i Norge er i svært liten grad trofejakt. Det er kjøttet som er hovedmålet med jakten. Og vi har ikke tatt over rollen til ulven, vi har tross alt forvaltet villreinen i uminnelig tider, så jeg mener villreinen er genetisk mere tilpasset predasjon fra menneket enn ulven. Jegere har kvoter å forholde seg til, og skyter ikke bare de beste dyra.

Fant en død reinskalv under reinsjakt i Rondane Sør i høst. Den var sannsynligvis nylig tatt av jerv, var tydelig bittmerke i nakken, ellers så den helt uberørt ut. Den var lagret i steinura, vanligvis graver jerven den ned i myr. Det var en liten kalv, og det er mulig den var utsatt for bakterinfeksjon i klauvene som har rammet villreinen her i høst, og at den dermed var ett lett bytte for jerven. Har ellers sett bildeserie av jerv som jager reinsflokk, uten å ha en sjanse, etterhvert har den gitt opp. Men den har nok ett håp om att det er noen svake/sjuke dyr den kan få tak. For å springe etter frisk rein er den dømt til å tape. Ellers er det ikke rart at endel ynglinger av jerv er nødvendig å ta ut. Iforbindelse med lisensjakta gjøres jo alt for at det skal bli vanskeligst mulig å få tatt ut noe. At hiuttak er lite hyggelig er jo alle enige om, men ungene er ikke nyfødt som det ble skrevet i ett innlegg over her. Ungene fødes på vinteren, mens hiuttakene skjer langt utpå våren, ungene er flere måneder gamle.

At det er turgåere som blir bjørnemat er unaturlig. De prøver vel tusle litt omkring i skogen og kommer aldri i kontakt med bjørner, om de idet hele tatt har kommet ut av senga denne dagen. Elgjegere derimot havner svært ofte i klammeri med bjørnen. Har erfart at mange turgåere er sjeldent meir ute i naturen enn dei ferievekene dei har. Vil vel ikkje kalle dei friluftsfolk ein gong. Resten av tida går med til å mimre om den 34 taggeren på 800 kilo som dei aldri såg eit glimt av.............

Som en avdanket telemarkkjører jeg er så er det noe jeg skulle prøvd, ja! Men har jo aldri vært særlig aktuelt for meg i villreinfjellene jeg som oftest ferdes i . Dette er jo egentlig noe for skikkelige fjellfolk! Og kitere er jo skikkelige fjellfolk

OleG: Jeg tviler sterkt på denne påstanden om at bare et fåtall av kiterne som beveger seg utenfor allfarvei. Etter min oppfatning av kiting vil nettopp dette være i kanskje mye større grad enn for skiløpere. Kitere må f.eks. bruke vinden, kan ikke kite mot vinden heller da. Dette gjør at de ikke følger nøye fastlagte ruter. Slik jeg ser for meg en kiter så vil han utfolde seg med fart og hopp i terrenget, hvor som helst, men han er avhengig av vindretning. Se forøvrig mitt spørsmål om kiting over her: Er det noen drevne kitere som kan gi litt innblikk i hva kiting går ut på? Tenker på hva slags område som brukes, avstander som tilbakelegges, avhengighet av vind-styrke/retning osv....?

Debatten her er egentlig noe misforstått ifra første innlegg, av forskjellige grunner. Jeg er forøvrig ikke en innen forvaltingen, jeg er bare "litt over middels" interessert i villrein . Har aldri gitt noen innspill til forvaltningen, utenom saken om Snøheim-turisthytte(der har miljøvernministeren fått en klar og skarp melding pr. epost ). Men mitt engasjement her inne har nok kommet godt fram allerede, og gjelder egentlig Rondane-Dovre-regionen spesielt. Jeg hadde ikke hensikt å hakke på kitere som gruppe, mener også at jeg har argumentert redelig for dette uten å virke støtende på kitere. Kan jo godt komme til å prøve ordentlig kiting engang selv, og jeg har en bror som garantert har prøvd noen stunt med kite .

Tja, konstruktivt forslag. Men ville nok aldri fungert i praksis. Men hvordan utføres egentlig kiting? Tidligere i tråden her var det sagt at de driver nært vei osv. Hadde jeg dratt på kite-tur så hadde jeg siktet på noen toppturer, eller dratt med vinden over store fjellvidder og avtalt med evt. transport. En fin tur hadde vært å startet på Fokstua og sust gjennom hele Rondane på en dagstur med nordvesten i ryggen. Men ja, er jo bra at dette bare blir med drømmen... Er det ikke det som er det fine med kiting? Å nå over store områder/avstander? Samtidig få opp god fart og gjøre noen sprell og luftig hopp? Kan noen erfarne kitere fortelle om kiting i praksis kanskje?

Dette er aldri noe jeg har hørt om, må være ganske enestående tilfelle....? Allemannsretten har du på din side uansett. Men det er jo lov å vise hensyn til jakta. Ergo? .......jaja, statistikk kan brukes til så mangt....