kryk

Jeg tar alltid av klærne når jeg legger meg i soveposen. Poenget med dette er at klær du har brukt er alltid litt fuktige og dermed vil de ta varme fra kroppen, dette er varme som ikke øker temperaturen i soveposen, men er såkalt fordampingsenergi. Har du med tørt ullundertøy, så er det selvsagt bra å ta på seg. Ofte lar jeg sokkene ligge i bunnen av soveposen for at de skal tørke iløpet av natten. Hvis du skal tørke klær i soveposen så bør du ikke ha de på kroppen, bare la de ligge løst i soveposen. Da får du en mellomting, de tørker litt, samtidig som de ikke stjeler for mye varme fra kroppen. Klær tørker selvsagt best om du har de på kroppen, men ikke gjør det hvis det går ut over komforten.

Våkn opp da mann! Du snakker om at det er betenkelig med innføring av forbud, men forbudet har vært der hele tiden. Det er ikke holdbare forhold når loven praktiseres totalt ulikt på ulike steder rundt om i landet. I noen distrikt er det svært strenge bøter hvis du blir tatt for kjøring i utmark. Det har aldri vært noen intensjon om å tillate generell motorisert ferdsel i utmark.

Oisann, det var litt av en langtur! Jeg dro selv på noen fantastiske vårskiturer i Sylan for nokre år sia, mens jeg studerte i Trondheim. Selv om det bare var knapt halve distansen av den turen din. Tok buss til Tydal på formiddagen og toget på Rørosbanen tilbake på kvelden. Trondheim er glimrende utgangspunkt for lange skiturer. Tok også skiturer fra Røros og nedover Gauldalsvidda til Budal og Klæbu til Singsaas etc. Herlige trønderfjell!

Nå er du skikkelig ute og ror, essem. Motorkjøring i utmark har vært forbudt siden det i det hele ble ett aktuelt tema i samfunnet. Hvilke grunner gir en scooterkjører rett til unntak fra forbud?

Du må huske på at det er strengt forbudt å stoppe bilen langs rv. 27 over Venabygdsfjellet vinterstid. Altså det er ikke bare å stoppe ved Muen å gå fra vegen der. Det er en forholdsvis lang marsj fra Spidsbergseter, evt. Gunstadseter, til Muen. Muen er nok ikke utsatt for skredfare idet hele tatt.

Ja, gode poenger der, Lars. Det er i hele tatt en avsporing å blande sjøtrafikken inn i sak om motorferdsel i utmark. Det er to ulike saker. Sjøen har vært brukt i alle tider både med og uten motorisert framkomstmiddel. Bruk av sjøen har lange tradisjoner som transportveg og for eksempel for utnytting av fiskeressurser. "Tradisjonen" med motorisert ferdsel i utmark er stort sett bygd på lovbrudd, og en svak forvaltning.

Her er link til forslaget om nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag (høringsfristen er nå utgått): http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500031121 Synes forslaget er bra på de aller fleste punkter, og strammer opp regelverket iforhold til ulik tolking i ulike deler av landet. Har jo skjønt i diskusjoner at det er vidt forskjellig praksis over det ganske land. Kan godt trekke fram ett punkt jeg synes er bra, nemlig at enkelte utsatte grupper, som f.eks. varige bevegelseshemmede, kan få dispensasjoner fra fylkesmannen. Ser også ut til at det blir totaltforbud mot enhver form for rekreasjonskjøring. Tror kanskje framsynte scooterfolk bare kan selge doningene sine før markedet dumpes av verdiløse scootere . Ellers er jeg skeptisk til punktet som går på tilrettelegging med organisert leiekjøring: Jeg skjønner rett og slett ikke helt kva som menes når det uttrykkes ett mål om mindre kjøring, mens folks mulighet til å få utført nødvendig transport ikke skal begrenses. Dette blir etter min mening svært selvmotsigende.

Det er kjempegode ski synes jeg. Jeg har selv slitt ut ett par og kjøpt meg ett nytt. De er gode å gå med, med passe spenn. Ingen grunn til å tvile på kvaliteten. Klar kjøpsanbefaling.

Heisann! Kjøpte meg selv en kombi for et par år siden, og trodde jeg skulle få god bruk for den på jakt. Men det var ikke før nå nylig at jeg tok den med på jakt for første gang. Og det ble full klaff med engang med en stor tiur som satt i en furutopp på rundt 80 meters hold. Var sjanseløst å komme på haglehold, perfekt med rifle. Er en klar fordel å ha kombi i slike tilfeller på førjulsvinteren, men på småviltjakt ellers så kommer du nok til å bruke hagla. Det gikk tross alt 2 år før jeg tok med meg den på jakt, og du bør absolutt tenke nøye gjennom om du kommer til å få bruk for den. Kaliberet mitt er 7x57R og er kurrant kaliber for alt vilt, både smått og stort. Men tror ikke jeg ville brukt blyspiss-patron på f.eks. rype. For tiuren jeg skjøt ble fullstendig sprengt av blyspissen, på en rype så vil du nok bare finne igjen fjær. Når det gjelder kalibervalg så kan du jo vurdere mindre kaliber enn 7x57R hvis du ikke skal jakte storvilt med våpenet. Det skal også være en fordel med kragepatron (R-patron), da en vanlig patron (f.eks. 6,5x55, 222Rem, .308W) kan risikere at setter seg fast i kammeret ved at ejektoren glipper. Dette er særlig et problem når det er kaldt. Derfor er ofte kombivåpen med R-patroner. Ett lettere kaliber, type kragepatron, er f.eks. kal. 5,6x52R, dette tilsvarer omtrent .223-kaliber og kan brukes på vilt opp til rådyr. Men alt i alt, er 7x57R mest vanlig på kombivåpen, og det er god tilgang på denne ammunisjonen. Vil egentlig klart anbefale dette kaliberet. Men husk at ofte blir det til at du velger å bruke hagla på småviltjakt og evt. ei skikkelig jaktrifle på storvilt, kombi'n blir stående igjen hjemme og du bør vurdere nøye om du har bruk for kombivåpen i det hele tatt. Presisjonen burde heller ikke være noe stort problem på kombivåpen. Det sies at det er en fordel med frittliggende løp, men erfaringen med mitt våpen, med sammenloddet løp, er at den har meget bra presisjon, like bra som jaktrifla mi. Problem med presisjonen oppstår når løpet går varmt etter flere skudd på rad, men på jakt så bruker du stort sett kun ett skudd. Et våpen med sammenloddet løp virker ihverfall på meg som mye mere robust.

Les dagens Aftenposten, side 6. Der står det om at plankton i havet kan binde mere CO2 enn tidligere antatt..... Dette påvirker videre også økosystemer i havet. At forskerstanden har en total oversikt over CO2-prosesser som eksisterer, er en ganske fjern tanke. Og hvor mye bør anslag og antagelser om klima vektlegges i en verden med mange andre miljøproblemer?

Nåja, Trond Erik. Å avfeie kritiske røster med å skylde på misforståelser, at de har investert energi i motstridende teorier og politisk tilhørighet stiller jo samtidig all forskning i et tvilsomt lys. Kan en ikke mistenke den politisk korrekte forskeren for at han er påvirket av sin politiske tilhørighet kanskje? Er det bare den "rette" forskeren som er uavhengig og har full integritet?

Hmmm, har aldri sett den benevningen. OK, det er en generell benevning på organisk materiale da? Men det blir meningsløst å sette den inn i en balansert reaksjonsligning. Men har ikke mye å si dette, poenget er hele karbonkretsløpet, der forbrenning av karbonforbindelser gir CO2, og fotosyntesen lager nye karbonforbindelser ved hjelp av energi (sol). Det med vekting er ikke vits å diskutere vel, for ulike karbonforbindelser avgir ulike energimengde. CH4 f.eks. finnes i store mengder og avgir bare ett molekyl CO2, men den avgir tilsvarende mindre energimengde.

Ja, er også ganske oppgitt over dagens politikere som turer i veg og kjemper nærmest om å overby hverandre i klimagass-kutt. Alle og enhver er vel for å redusere utslipp og bruk av ikke fornybare energikilder. Men det er meningsløst å sette tall på dette uten å se på realitetene. Slik som, at vi ikke kan bruke naturgass i Norge, men sender den heller fritt til Europa, for så å være avhengig av kraftimport. Vi skal være best i klassen, men jeg vet neimen ikke jeg? Er jo en fornøyelse å følge FRP i klimasaken, partiets miljøpolitiske talsmann, Kjetil Solvik-Olsen, er eneste politikeren jeg har sans for innen klima-debatten.

Hva er CH2O? Tror du har forenklet fotosyntesen litt mye ? Den første hele reaksjonsligningen din er vel fotosyntesen ferdig balansert? Men forenklingen du gjør i (1) til CH2O er ingen mening i. Vektforholdet er vel egentlig ikke særlig relevant i diskusjonen. At en tung hydrokarbon gir mere CO2 pr. molekyl er ikke ensbetydende med at den slipper ut mere CO2. For den reaksjonen avgir gjerne mere energi, så jeg tror nok ikke det er vits å diskutere vekt på avgitt CO2. Vanlig bensin f.eks. består vel av 8 karbonatom (derav benevnelsen oktan (oktan betyr 8 karbonatom)) da får en 8 molekyl CO2 av ett molekyl "bensin". Men samtidig inneholder også bensin mye mere energi enn f.eks. metangass, CH4.

Du må ha med bevaring av masse i regnestykket . Men spørsmålet du stiller er om karbonet som er lagret i fossile forekomster, engang var CO2. Selvsagt er det med i det store regnestykket, men problemet er at det frigjøres så uendelig mye raskere enn det lages pånytt. Idag er det selvsagt en også en prosess der dyr, planter, organismer er i en prosess der de til slutt blir omdannet til fossile forekomster. Men det blir ikke sammenlignbart med mengden som frigjøres. Men samme forhold vil en ha i forbruket av biobrensel som jeg har påpekt.

Ja, men tilveksten kommer ikke momentant samtidig med forbrenningen av biobrenselet. Dermed frigjøres CO2 "midlertidig", og hvis du alltid forbruker biobrensel så holdes "ubalansen" oppe. Den tar det aldri igjen, og det er uavhenigig av "rundetiden". Og det som skjer er at forbruket av biobrensel vil bare øke, dermed forskyves balansen mere og mere. Dette gir en evig forhøyning av CO2-konsentrasjonen. Med forhøyet CO2-konsentrasjonen skulle en tro at det ville være gunstig for fotosyntesen, slik at den gikk "raskere". Og dermed mere tilvekst av biomasse rundt omkring i verden? Er ikke helt sikker på denne mekanismen, men uansett vil den gi ett effekttap/tidstap iforhold til frigjøring av CO2(forbrenning). Og med "tilskudd" av CO2 fra fossilt brensel skulle en tro at det evt. også ville øke biomassen i tilsvarende mekanisme? Men som sagt er jeg ikke sikker på om høyning i CO2-konsentrasjonen gir økt fotosyntese. Husk også at fotosyntesen er avhengig av lysenergi. Derfor kan jeg ikke skjønne at biobrensel er CO2-nøytralt .

En matematiker skjønner dette bedre enn en biolog . Hogger du en skog og brenner det opp, så er vel ikke CO2-molekylet bundet opp igjen før skogen er vokst fullstendig til igjen. Om en mener det er balanse mellom tilvekst og "hogst" så er allerede balansen i utgangspunktet forrykket. En biolog kan vel kanksje svare på om det momentane utslippet av CO2 fører til umiddelbar økt vekst ett annet sted på kloden? Hvis ikke så forskyves balansen i CO2-regnskapet og sålenge du alltid øker forbruket (?) så forskyves det mere og mere, dvs. områder avskoges?

Stemmer dette, Svein. Biobrensel som "CO2-nøytralt" er jo en kjempebløff. Skulle det vært noenlunde nøytralt så burde bruken av biomassen bare erstattet naturlig forråtning etter det jeg kan skjønne . Ja, hva får vi da? Skogen blir til en park kanskje?

Jepp, Tiri, er stort sett snakk om diverse forbud for organiserte aktiviteter og å være føre var. Ett av hovedformålene i forvaltningsplanen er å bevare tradisjonelt og enkelt friluftsliv. Dermed kan en lett se at bl.a. kiteing faller gjennom. Ellers er det større begrensninger på løypekjøring for ski på vinteren. Hmmm.... kan en da ikke ha organiserte turer om det er i tiden løypene ikke er lov å kjøre opp ?

Nå er forslag til forvaltningplan for Rondane og Dovre, av fylkesmannen i Oppland, sendt ut på høring. http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2198&amid=1731335 Nå er det ikke bare forslag om forbud mot kiteing, men også forbud mot bl.a. organiserte turer utenom fastlagt turstier, noe begrensninger på telting, forbud mot sykling, organiserte kjøring med hundespann og hest.... Tja, hva synes dere om dette?

Det du må være obs på er at det finnes bare to skomodeller til denne bindingen på markedet i vinter, Scarpa og Crispi. Scarpa har mjuk tåflex, mens Crispi-modellen er stivare i tåflex'en.

Det som skrives her kvalifiserer ikke akkurat til noe grunnlag for konklusjon vedrørende i hvilken grad du kan snakke om trofejakt. Som jeg har sagt tidligere er jakta baserte på primært innhøsting av kjøtt. Men det kan jo stilles spørsmålstegn når noen rikinger (?) betaler kanskje 8-10 ganger vanlig pris for fellingsrett på "fritt dyr", og spesielt i Forollhogna, der det er høy fellingsprosent (les svært enkel jakt) Men dette gjelder ikke mange fellingsretter av totale kvota. de fleste kort går til "innenbygds"-jegere til en grei overkommelig pris. Innenbygdsjegere har ikke samme motivasjonen til å f.eks. skyte den aller største bukken, da de ikke har betalt spesielt mye for fellingsretten. En som har betalt enorme summer, har vel nettopp betalt det for å kunne få tak i den største bukken?

Nei, men vi må kanskje se oss litt tilbake når det gjelder de siste restene av villrein som vi bare finner i aktuelle fjellområder?

Men hvor sterk trofejakten er i praksis tror jeg du vet fint lite om, Svein . Det er kun Forollhognareinen og Ottadalsreinen som er særlig attraktiv mtp. på prising osv., som kan føre til at det faktisk er tendenser til trofejakt. Men dette er ikke opprinnelig villrein, men kunstig utsatt tamrein. Trofejakt er egentlig å overdrive veldig, da de aller fleste jegere gjerne tar det første dyret ved første anledning. Altså en som er på jakt etter storbukk, kan oftest felle den første bukken som han møter. Dette trenger ikke være "sjefs-bukken".

Vet at det har vært noe systemer med progressiv kilo-priser på dyrene. Men dette er nok ikke lett å gjennomføre der du har f.eks. privat jakt-retter. Er jo egentlig enkelt på statens-terreng, men vet jo egentlig ikke om staten er interessert å ha en usikker inntekt ?