elgen

AlexanderKristiansen skrev (15 timer siden):

 mente din alder selvsagt. Min egen vet jeg fremdeles  Ja, sleden er så fin at jeg kvier meg for å modifisere. Ihvertfall på en sånn måte at det ødelegger sledens estetikk. Et nytt elemnent bøyd litt høyere enn dagens bøyle hadde vært flott, men usikker på om dette er noe jeg klarer selv. Klarer du ut ifra bilde å se hvilket materiale som er brukt. Rotting?

Ja, sleden er meget pen! Jeg kan ikke helt se det, men bøylen er vel sannsynligvis av rotting, hvor man så får tak i det? Jeg har aldri prøvd å dampbøye sådan, men det er vel det som er gjort. Eik og ask har jeg dampbøyd til båt og treskip. Et par oppstandere av ask festet på siden av bøylen vil bli den peneste endring etter min menig. Det kan gjøres med laminert asketre- skaft fra ishockeykølle. Biltema har noen billige. Da vil slede oppstanderen minne noe om en grønlandsk slede. Runde toppen litt og ha et par tyrkerknop som avslutning vil ta sig fint ut!.

Du har uttrykt litt bekymring om dyp snø. Gisle Uren skriver litt om det, men han mener vist ikke, at det er noe stort problem, men han har altså også et kraftig spann grønlandshunder foran. Jeg vurderer det som mulig å skrue en tobogganplate evt med avstandsklosser opp på meiene. Men det vil heller ikke se pent ut! Men en mulighet, hvis det blir et problem. Du kan høre med Gisle Uren om dette. Han pleier å være aktiv her på FF.

Elgen

Marius Engelsen skrev (7 timer siden):

(Jeg har lest at noen plugger gamle hull med epoxy som blandes i litt stålull.

Såfremt stålullen ikke er Helt dekket av epoxy eller der kommer fukt til stålullen ruster den lett med risiko for noe ekspansjon. Så jeg ville bruke ren epoxy, hvis jeg ikke holdt meg til uretanlimen som er fremme uansett.

Elgen

NyAlpin skrev (12 timer siden):

Hvordan borrer man skien ? Borrer man dypt ? Bør man levere inn til borring som XXL ?

Har montert en del både alpin- og turbindinger av ulike type. Man borrer forsiktig!!! Tykkelse på boret avhengig av skruene, som skal brukes. De må ikke være for lange og gå ned i sålen - og da slett ikke tvers gjennom skia!!! ( Kan fikses med smelte- sålereparasjon, men dumt!)

Derfor er det bra å bruke dypdestopp på boret, hvis man ikke har en stødig hand og bra øyemål! Dypdestopp kan kjøpes løse til å sette på borr. Bruk et skarpt og bra bor. Kjør noe vannfast lim i hullet før iskruing. Også i det gamle hull for å tette det. Noen bruker 2-komponent epoxy som Araldit. Så er det meget vanskelig å få skruene ut igjen. Uretanlim er grei. Rottefella har en spesiallim til bindinger.

Elgen

Hei

For noen år siden gikk jeg en sensommer kveldstur langs Bogstadvannet. Et pent stykke fra vannet (ca. 50 m)holdt jeg sammen med bikkjene på å tråkke på en Skorpion - trodde jeg der og da. Få av disse i Norge normalt!

Ved nærmere kontroll, erkjente jeg at det var en kreps, som hadde lagt på vandring.  Jeg hev den selvfølgelig ut i vannet igjen. Der var ingen i nærheten, så jeg tror ikke at det var noen som hadde "tapt" en kreps etter fangst. 

Så disse alians er der altså der ute en plass.

Elgen

AlexanderKristiansen skrev (5 timer siden):

Vet ikke om det er mulig å bygge den ut bak så en kan stå på meiene. Det hadde jo vært praktisk. Det som egentlig er verre er at bøylen bak e for lav, skulle gjerne hatt den noe høyere så jeg kan henge på sleden i nedoverbakker uten å måtte bøje meg.

Hei

Det er en veldig fin og pen slede, du har kjøpt!

Jeg så litt på foto: Meiene bakpå er nok litt korte til å sette noe fotbrett på, men kanskje vanskelig å se på foto.

Nå er jeg sådan en "fikser" så jeg tror nok jeg kunne forhøye den lave bøyle, men min umiddelbare løsning vil ikke se pen ut på den fine sleden. Den enkle løsning kunne bestå i å bøye et stykke svart kraftig PEH rør parallelt med og høyere enn det eksisterende håndtak og feste evt med  et par tynne bolter gjennom og passende surringer - også til å kamuflere. PEH rør er sterkt og litt fleksibelt. Hvor det festes til nåværende kan det skjæres halvt så rundingen ligger an mot nåværende. Det samme kan gjøres finere med et stykke asketre som dampbøyes og stivner på en mal eller laminere i fasong. Men dett blir jo noe mer krevende snekkerarbeide.  Det trenger så heller ikke å være en full bøyle og enklere bare å surre et pent stykke asketre på hver side av nåværende bøyle som oppstander/håndtak til å henge i. 

Det er ganske koselig med hund i telt, men de har en særlig evne til å erobre sovepose mv. mens man spiser og smelter snø! Så der blir som regel noe knuffing, når man selv skal sove innen alle har funnet sine rette plasser - og så varmer de ganske bra!

AlexanderKristiansen skrev (5 timer siden):

Vet ikke aldren min,

MIn? Din?   😜Jeg er vel forhenværende sprek? Og venstre menisken er forsvunnet annetsteds i kroppen for et par år siden ved gjennomtråkk i rotten snø. Var jeg toppidrettsmann var jeg sikkert blitt operert, men er jeg altså pensjonist!

Elgen

Fin og pertentlig pakking, men jeg holder tungt i bunnen og holder kanskje pulken litt baktung, så den flyter lettere. 

jeg ville ta alt det tunge i bunn: telt, plugger, mat og fuel (dette helt adskilt for sig selv ved evt lekkasje). Liggeunderlag og klær er relativt lette og til å ha på topp - også for rask tilgang til liggeunderlag og dunjakke til pauser. Når man stopper for natten til telting skal der jo åpnes for hele sulamitten. Jeg har ikke brukt plastbokser, men poser (pakkposer og evt plastposer). men jeg vurdere å bruke en plastboks til maten. En boks har sin volumen uansett full eller tom eller "velpakket".

Elgen

Jeg har brukt en trangia aluminiumskopp - ganske stor - til havregrøten og the/kaffe. Problemet med "brennet" leper løses med en bit elektriker tape på kanten.

Og den er ideell til å slukke spritbrenneren med! Så stor at den umiddelbart kan legges over.

Elgen

Ja, ja, jeg pleier da å følge med i "hundeavdelingen, men det har da vært jul og nyttår uten nettsurfing.

Men gratulere med kjøpet av en fin Nansen-slede, som er akkurat det jeg vill anbefale med få hunder. Særlig hvis man er litt flink på ski. Jeg har etter hvert fått et dårligt venstrekne, så jeg klarer nok ikke å kjøre nordisk med Nansen slede.  Og jeg er blitt så pass gammel, at jeg vil forlenge fjelllivet ved å kunne ta noen hvileskjær ved å stå bak på en vanlig hundeslede. Nansensleden kan kanskje modifiseres litt ved å sette et "trinn" bakpå, så dette er mulig?

Korthåret Vorsteher er jo ganske sterke og raske, men kanskje uten sikkerhetshetsventil, hvor det gir sig før totalutmattelsen? Og så må du jo ha en del klær med til dem - særlig til natteleie. Grønlandshund er jo ellers "traktoren": sterke, men langsomme, Alaska husky av polar/langdistansetypen en del raskere, men ikke så sterke, sibir kanskje et sted midt imellom? Malamut har jeg ingen erfaring med selv, men de kan være noe kranglevorne innbyrdes. Sådan gjennomsnittlig og så finnes AH i alle varianter fra langdistanse til Eurohounds (sprint) 

Jeg har selv brukt 2 AH i 8 år, hvor jeg på vinterturer har gått med de 2 hunder forrest, så meg selv og pulken bakerst i stivt drag. Det gir bra kontroll på pulken og på hundene idet omfang de da ellers hører på deg. De skal selvfølgelig kunne de vanlige sledekommandoer: Høyre, venstre, holde H, -V, hurtig, langsom, stå mv. Det kan være vanskelig å overbevise dem om å traversere og så svinge til neste travers uten å sette rett utfor - og så langsom da, som bare varer i noen sekunder. Dette har fungert på ukestur med telt mm. men jeg har da trukket en del selv med og uten feller.

På dagsturer har jeg snørekjørt en del med de, men nå pgr. av kne og min alder blir det alt fra kickspark, men helst  en hjemmebygget sprintslede (ca 10 kg). Men med bare 2 hunder må jeg jobbe mye selv oppover. Men så får jeg mosjon da. Pgr av kommende flytting blir det forhåpentlig mulig å få 2-3 hunder mer i løpet av året, så det blir mer trekkraft.  

Var jeg bedre på ski selv - og yngre hadde jeg sikkert gjort samme valg og kjøp, som du. Muligens med en liten "trinnbrett" modifikasjon av sleden, så det også var mulig å stå på den, hvis man hadde lyst på det

Jeg vil sterkt anbefale deg å lese Giske Uren: Frossen Fritid! Han skriver meget fornuftig om hundehold (grønlandshund) og kjører også nordisk/Nansen sledeopplegget. 

Facebooksiden: hundekjøring er også med diskusjon - ikke bare kjøp og salg.

Elgen

Hei

Har bare brukt Pariser pulk, så kan ikke sammenlikne. Når dette er blitt litt slitt og "frynsete" kan man kjøre en zieh-kling over det og glatte "hårene" av det og deretter glide det med Glider eller hard alpinvoks - eller for kortvarig bruk silikonespray (fx til hytta med tunge greier!) . Det funker. Man kan jo også glide glassfiberpulka med bra resultat tenker jeg. Likesom ski faktisk. Før større tur har jeg glidet og det holder da noen dager. 

Messinglistene vet jeg ikke om, men kunne tenke at en omgang med metall lakk faktisk kunne hjelpe inntil det ble slitt av?

Elgen

Hei

Jeg har ikke noen spesifikk erfaring med disse to hansker, men litt generelt:

Begge er vel så kostbare hansker og bør derfor være supervarme og -bra, De ligger over mitt budsjett for den ene hund har det med å klippe et par fingre av hansker. Derfor har jeg flere umake par, bl.a fordi den annen hund er "hanskefinner" i dype snøfonner. Derfor kan jeg også gjøre sammenliknende studier på høyre og venstre hand. På et par av avklippet kunne jeg konstatere et GTX membranen var innerst rett etter innerforet. Altså var både skinn og isolering på utsiden og kunne bli vått. GTX innerst formentlig for å har varme og "damptrykk" til å presse hand-fukten ut.

MEN etter min erfaring er skinnhansker ganske lang tid om å tørke når de først er våte tross lærfett. Det samme gjelder primaloft? isoleringen, Gtx hjelper selvfølgelig på dette, men det kommer også svette innefra. Fordelen ved Hestra Heli er at innerhansken kan tas ut og alt tørkes separat. 

Jeg har et par HELI klone hansker i mye dårligere lærkvalitet, men med ganske bra vanntett stoff overside. De har som Hestra også fleece innerhanske. Den er iskald straks den blir fuktig. Jeg bruker derfor ytterhansken med ulike tykkelser ull - innehansker - og det fungerer knallbra og varmt - selv med relativt tynne ullhansker. Jeg har også et pr fjell- vinnvotter med fleece innervotter - samme opplegg. Ullvotter fra forsvaret innerst = knallbra. Så jeg har mest lyst å kaste disse fleece innerhansker.

Tynne liner- hansker øker også varmen betydelig, så jeg kjøper hansker så store, at jeg får plass til dette (str 11) Kan akkurat passe str.10 uten linere, men da sitter de stramt og skal "gås til"

Jeg kjøpte nylig et par Hestra pro-winter arbeidshansker med ekstra isolering. Greie hansker, men absolutt ikke spesielt meget varme. Da de er litt små i størrelsen tross nr. 11 må jeg bruke dem litt mer før jeg får linere i de. Likesom støvler er det viktig at hanskene ikke strammer, så foret blir klemt sammen.

Elgen

Hei

Optimus Nova går ganske riktig av skaftene da produksjonen flytter ut til Kina ca. 2008. Jeg hadde og har en Nova i flere år før dette og kjøpte en Nova som gave til min datter i 2009  for at vi kunne vedlikeholde og bytte reservedeler sammen. Det var bare tull med denne og jeg fik den byttet 2 ganger før vi kom frem til en brukelige, som jeg splittet til atomer, smurte med silikon og har så funket. Nova + med regulering med slangen var bare crap.

Slangekoplingen var så også byttet fra en mini CEJN kopling til en bajonett med egen stengeventil. Datterens har visst ikke vært ute i streng kulde, men brukt i Urho Kekkonen NP, Finland og på NZ uten at hun har klaget. Jeg har brukt min Nova problemløst ned til -23 kanskje samme påsken 2013? på Hardangevidda. Ingen problemer med å samle CEJN koplingen, som jeg da smører regelmessig med silikon. Låsbare CEJN koplinger ble brukt på Nargile slangene til dykking, hvor ising lett kan oppstå i kombinasjonen vann+trykkluft/-blanding. Ising ikke ukjent i pusteventilen heller. Mini CEJN'en er nok blitt feilbetient av mange så den spruter. Det føles naturlig å skyve omløperen frem - men så åpner man faktisk for en liten ventilplate. Omløperen skal forbli tilbake - utkoplet!

Lærtemplet har jeg ikke hatt problemer med, men heller ikke gjort noe særlig med smøringen utover noe silikonfett. Dow's tror jeg det er? Jeg har en bekjennt som har vært praktisk ekspedisjonsleder og fangstmann på Grønland. Han var praktikeren bak den felles Norsk-Danske-Canadiske-USSR isbjørne merke ekspedisjon Nordpolen rundt (bl.a Svalbard) i sin tid. Han sir: Primus skal behandles som kvinner: med kjærlighet og omhu! På Grønland har de vanligvis brukt tradisjonelle "messing- primusser monsteret i en treboks foran oppstanderen på sleden. Der står den i le og boksen fungere som et lite kjøkken, hvor resten av plassen er litt proviant, beskøyter, kaffe, the, sukker mm. Disse gamle primuser hadde alle lærstempel i pumpen og jeg er ganske sikker på at de bare har fått litt sel/hvalspekk som smøring. Kompisen har aldri nevnt noe om særlige primusproblemer ut over vedlikeholdet og dyserens.

Hvor stort er så det praktiske problem? Sjeldent, men mulig å ha -25 ved Katnosa og i Sør-Norge, selvfølgelig oftere i Finnmark.  Men planlegger man turer, hvor -20 - 30 er normen er der mye annet som må tenkes på og planlegges (sovepose, underlag mmm.)  I øvrig er jeg erklært parafinist (tennveske) av brannhensyn!

Elgen

Hei

Har gått i Dovrefjell både vinter og sommer. Vinterturen gikk vi av på Kongsvoll (sjekk om toget stopper her - og sikre sig at de ren faktisk losser pulk og ski av bagasjevognen! Det gjorde de fint for oss - men i en snøfonn langt uten for plattformen. Men vi da tak i det hele.

Turen fra Kongsvoll opp på fjellet går da opp over, men ikke urimelig bratt og vi teltet noe før Reinheim hytta i Stropsjødalen i liten kuling, lite le der.  Levegg stod som markant snøvarde flere dager senere da vi returnerte, stadig i blest.

Avblåst og avblåst?? Der var meterdyp snø dette året og vi talte med noen som kom fra Åmotdalshytta. De hadde gått i løssnø til livet igjennom et skar som skal passeres. Dett kan jo bli tungt solo med pulk, så sjekk snøforhold. 

På Reinheim kom sent på kvelden estisk/tjekkisk? -husker ikke- team inn. Begge steder går folk på ski. Det blåste stadig snøfokk. Og det var det mest uansvarlige jeg noen gang har sett til fjells for ca. 1 time senere kom de 2 siste jenter av teamet inn fullstendig nedfrosne og apatiske - kunne knapp ta ytterklær av og satt apatisk noe borte fra ovnen inntil hytteverten fik noe varm mat i de. Lederne var bare gått i forveien og gjorde INTET for å hjelpe de - det vi og hytteverten. Neste morgen blåste det stadig og snøfokk. Lederne bablet bare om Snøhetta -de ville på topptur. Hytteverten var diplomatisk og frarådet. Jeg var mer kontant og sa det var idioti for det er jo bratte stup på "baksiden" av Snøhetta. Men de forsvant altså ut i fokket. Vi gikk en annen vei og hørte så ikke mer til dem, men så heller ikke noen etterlysninger, så de har vel klart sig.  På tilbaketuren var mine votter ved å forsvinne i blesten, så man skal passe sig i Dovre! Og så er der altså moskusen - men det er en annen historie fra sommerturen. 

Elgen

Hei

Jeg har ikke noen erfaring med disse pumper, men O-ringer som kommer i kontakt med brennstoff skal jo være nitril O-ringer og ikke vanlige. MSR malings konseptet forstår jeg ikke, men det skal tilsynelatende også helst gnikkes av. Små krakeleringer i sådan maling vil jo gjøre O-ringen lekk. Hva tenker de?

Er "mineraloljen" mineral? Jeg har smurt O-ringer i store mengder gjennom tiden, men alltid med silikonfett/-olje uten problemer. Mineralolje får jo O-ringer og gummipakninger til å "kvelle opp" og bli utette. Smøremidlet fra Optimus til Nova er silikon.

Det finnes ulike spesial fett/-oljer for lær. Jeg ville stille et sådan lærstempel i Collan oil i noen dager. Hvis det da er mulig å få tak i den velduftende (mandler) "Collan oil" lenger? Har en nostalgi flaske m ca 1 l stående. Om det funker i sterk kulde vet jeg ikke, men skulle tro det? Helseskadeligt?? Vet ikke.

Elgen

Lompa skrev (13 timer siden):

Det enkleste er ofte det beste heter det i Remareklamen. Trangiaen har jo rødspritbrenner. Hvorfor ikke bruke den når det er kaldt? Mye enklere og bedre enn gass i kulda.

Det tar l-a-n-g tid å smelte snø med rødsprit brenneren! Jeg har prøvd på vintertur og kjøpte straks multibrenner til Trangiaen for mange år siden. Den gang var det Optimus Nova som var standard til Trangia. Den har virket upåklageligt i mange år med litt kjærlig pleie (rensning). Og så parafin (tennveske) som fuel av brannmessige årsaker. No problem! I motsetning til gass kan man også se, hva man har til rest av fuel ved å se ned i fuelflasken!

Elgen

Hei

Jeg har gått der noen ganger for noen år siden, men ikke helt fra Hjerkinn. Google DNT kvistekart for 2021, for DNT endrer vanligvis lite på kvisteløypene, men noe - så sjekk det oppdaterte, som kommer en gang til vinter for 2022!  https://s3-eu-west-1.amazonaws.com/turistforeningen/files/a6c02fa5f82ab9decbbc07f92fb5ccb5d4bfc3ce.pdf 

Du må ta deg opp fra Hjerkinn og komme deg inn på løypen til Grimsdalshytta, så videre Rondvassbu, Eldåbua. Ved Mysuseter kommer du inn på Trollløypa som egentlig bare følges videre. I sin tid gikk man over Gråhøgdbua (nedlagt) nå Veslefjellbua. I stedet for å fortsette slavisk av Trollløypa vil jeg anbefale å gå via "Staurløypa" (merket på papirkart) over høgfjellet og så videre via DNT hyttene evt noen av de åpne fjellstyrebuer. Står også på papirkartet, som du må ha uansett. Det er ofte villrein på Staurløypa, så vis hensyn! Du kommer atter inn på Trollløypa og kan fortsette til Nordseter, hvor det er løype, som går rett ned til Lillehammer. Man kunne også ta buss fra Nordseter. Nordseter - Sjusjøen er sikkert bra befolket.

Det pleier å være ganske bra med snø i Ringebufjell/Øyerfjell, så det burde være bra før påsken. Fint og forholdsvis lett terreng. Relativ lite folk, bortsett fra en invasjon av elever på friluftslinja på Ringebu Høgskole, som var litt i sjokk etter å ha campet ute. Det hadde vi også i flatmarksgrop - så vi fikk litt respekt! En annen gang var det engelske soldater på skimanøver. De var ganske greie - og ble kommandert til total rydding, vask og oppvask av hytta. Vi er faktisk dumpet inn i tilsvarende gruppe andre ganger. Der fikk vi også respekt som eldre par der kom inn fra snøfokket og dårlig sikt på Gråhøgdbu. Vi hadde vært der før og følte vi kjente vegen - og gikk da også rett på hytta. Men det er jo tilfeldige invasjoner på tilfeldige hytter i januar. 

Før påsken er det formentlig levelig med folk?

Elgen

Vel,

her står mye kyndigt og interessant om både CO og røykdetektorer. Jeg har ingen dypere teoretisk viten om disse.

I praksis er røykdetektorer litt irriterende. Både med varsels pipet for lavt batteri. Jeg har flere ganger trodd jeg hadde fårekyllinger i huset - og hundene hater pipet. De private alarmer utløser, når kokkeleringen blir litt heftig eller noen ganger, når jeg rister brød.

Værre har jeg på et verksted med profesjonelle alarmer direkte til brannvesen (ABA alarm) utløst alarmen ved boring i tre, hvor bare litt varm trelukt oppstod. Ingen røyk! Når disse alarmer er gått kan man ikke avlyse dem. Plutselig er man omringet av ivrige brannfolk med økser! Slipestøv har samme eventyrlige effekt! Det endte med at vi avstillet alarmer, når vi foretok alle støvende og virkelig brannfarlige ting som sveising og avbrenning av maling.  Gamle nedstøvede sensorer på loft det samme. Og ivrig kaffebrygging (damp) i forbindelse med  publikumsaktivitet, hvor de ivrige brannfolk med økser blandet sig med publikum, som dog forskriftsmessig var evakuert ut av bygget, som vi godt visste IKKE brente. Dette var vel både ioniske og optiske brannalarmer.

Der er sikkert frivillige brannfolk blant FF lesere, som kjenner sig igjen med de mange falske alarmer. Brannfolk pleier å være veldig hyggelige, men alltid parat til å bruke øksen ved en låst dør - action. 😜

Det er sikker bra med en CO alarm i teltet. Ordentlig utlufting og holde sig våken ved bruk av ild minst like viktig - og ved tegn på døsighet: slukk og luft!

Elgen

Hei

Hodelykt til det meste og evt. denne for lys og varme (er samtidig underlag for Trangiaen:

Elgen

Hei

Vi har sådan 2/3 del lengde "eggebakke", som er blitt misbrukt til al mulig. Fx som skåneunderlag for kne, ved bytte til vinter/sommerhjul. (Hjulboltene ligger fint i hulrommene!)

Den er gammel og har tålt mye juling i brettene uten feil. Ganske myk som ekstra underlag - mykere enn Bamsetypen. Isolere ganske bra. Suger ikke vann, men blir den glemt ute i regnen blir alle hulle jo fyllt med vann. Selv om det rystes av er den ganske våt. "Eggebakken" blir stadig ofte med på dagsturer til å sitte og spise lunsj og andre pauser. Fyller ikke mye under topploket eller utenpå sekken og kan også bøyes sammen.

Jeg har et "bamseliknende" underlag, som altså ikke suger vann og bare blir vått på overflaten! Men er av hensyn til alder, rygg mm gått over til Synmat. Men de gamle underlag blir brukt som ekstra under Synmat og midt i teltet til hunde og til å sitte/knele på ved kokkelering og annen aktivitet.

Elgen

Hei

Jeg er ikke særlig kjent med Keb buksen, men den klassiske G1000 fjellreven bukse. Jeg forstår at Keb'en  har noe stretch i kne og baken?

Jeg har i mange år brukt et par ganske uslitelige kloner av G1000  buksen fra Magasinet (Dovrefjell classic). De er så erstattet av en ny modell med 65/35% bomull/polyester ("G1000" blandingen) og med softshell i kne og baken. Den ny modell har jeg brukt en snau måned og er godt fornøyd med. Softshellen er litt lun på kne og bak. Hvor uslitelig den så er på lang sikt ved jeg ikke. Men prisen er en helt annen. 

Magasinet.no har en mengde ulike buksemodeller, som du kan se på. Jeg har over tid vært ganske fornøyd med flere ting fra Magasinet.no bl.a. ullsokker, som er nr. 2 etter Bridgedale for meg.

Elgen

Hei

Jeg ville være svært engstelig og påpasselig mht kullos!! CO!! ved forbrenning med for lite oksygen/lufting. Tror vedfyring er vanskeligere å styre i så måte enn primus/gass.

Elgen

josteink skrev (17 timer siden):

Kan det vera ein veldig mørk flint-type?

Flint forekommer vel ikke naturlig i Norge!? Men ble "importert"/ "byttevare" fra Danmark i steinalderen. Jf det Fjell64 skriver. 

Fjell64 skrev (2 timer siden):

I følge både SNL og Wikipedia ble obsidian brukt til både til våpen og redskaper fra steinalderen av. Tilsvarende som flintstein. Derfor ble det også brukt som byttemiddel. Da er det jo tenkelig at noen på vandring over fjellet i sin tid, kan ha mistet den der.

Elgen 

Globerotta skrev (12 timer siden):

Salewa, var innmari store på foten -

Jeg har brede føtter, så det er lotteri å kjøpe sko på nett for meg, fordi nettbutikkene meget sjeldent opplyser om smal, normal eller bred lest/passform. Det burde være enkelt å prøve ny skokolleksjon av en medarbeider med normal fot. Er de trange for ham er de smale, er de meget romslige er de bred passform og passer de er de vel normal bredde. I butikkene vet de såmenn heller ikke alltid.

MEN vil du så karakterisere Salewa som bred passform? Så er jeg nemlig i skuddet for å få tak i et par lave tursko. PT har jeg bar et par arbeidssko, som jeg har frosålet et par ganger, men neppe kan presse mye mer liv ut av.

Elgen

Hei

Jeg har i en del år interessert mig for geologi og stein, men vil på ingen måte kalle mig habil amatørgeolog. Men den er svart, i et ensartete hardt (hvor hardt?) materiale, som tydeligvis bryter i "muslingebrudd" likesom glass, flint og OBSIDIAN. Så der holder jeg med geologen. Tog du steinen med deg til nærmer identifikasjon? Hvordan var massefylden? Tung i forhold til størrelsen som fx jernmalm. For glassaktig til å være diabas etter min (ukyndige) mening og foto.

Men hva gjør den der? Var der flere mange av disse stein der? Eller var det en enslig slenger?? Jeg vet om en plass, hvor det ligger ganske mye av sådan, bare med et grønlig skjær og det er slagge fra et smelteverk, som var der for mange, mange år tilbake. Kan det ha vært et jernalder/vikingetids smelteovn der?? Eller i nærheten.? Det kan formentlig sjekkes i SEFRAK-registeret. Ellers kan Lompa her ha en mening om det - en stund siden han har vært aktiv her.

Elgen

Galexon skrev (På 10.10.2021 den 23.14):

De er utstyrt med vibram-såle som jo skal være ganske bra på akkurat det.

Hei

Jeg har gjennom tiden hat adskillige sko/støvler med Vibram såler. De kommer i ulike typer med både veldig hard gummi (dårlig feste) og myl gummi med bedre feste. Så Vibram i sig selv er ingen garanti for bra feste.

Jeg har ny forsålet et par sko med den Vibramsåle, som skomakere kan kjøpe til forsåling. Den blir forbausende hurtig slitt1? Så Vibram er faktisk så mangt.

Elgen

Sådan litt useriøst og anekdotisk om greyhounds og jakt:

Jeg så noen gange på greyhoundrace - en folkeforlystelse den gang - da jeg oppholdt meg lenger tid i Dublin. Hundene hadde munnkurv på og løp etter en "kunstig" elektrisk hare, som kjørte på et spor innerst i banen. Ved start ble de noe ivrige og opphissede hunder satt inn i et startbur av menn i hvite lab-frakk og bowlerhatt.  Døren åpnet så samtidig med "haren" fikk farte på. Ok, Dette er formentlig velkjent.

Men en gang hendte det at en KATT  av alle ting passerte startburet umiddelbart før starten. Hundene ble så opphisset, at de veltet hele startburet og for etter katten på banen - utenfor banen - overalt hvor den tok flukten. De fik ikke tak i den pgr av munnkurvene. Med mye besvær - og under stor jubel fra publikum - fik de små menn i hvite lab-frakk og bowler etter hvert innfanget hundene og tilbake i startboksen, så løpet kunne gå. dette var viktig for blant publikum stod jo diverse bookmakere og tok veddemål utover de offisielle betting-boxe. jeg klarte skam en gang å vinne et helt pund etter mye vennlig hjelp fra omkringstående Dubliners.

Konklusjon: greyhounds har et utmerket synsbasert jaktinstinkt. Men mine 2 huskyer hadde gjort akkurat det samme!😀

Elgen