Grimner

En sliten person kan fort gjøre feil - noe som kan føre til mer eller mindre alvorlige skader.

En uerfaren person kan fort ta feil eller dårlige avgjørelser - med samme resultat som over.

En person uten rett utstyr kan være mer utsatt enn man først tror - og kan få tilsvarende resultat som over.

En liten dagstur kan gå galt fort med bare en av de faktorene. For min del er det slutt med dagsturene uten en liten sekk.

Hvor mye jeg enn hater å si det; jeg tror den Gerber-flaska er så midt i blinken som du kommer med ferdigvare. Ellers venter jeg spent på andre lure idéer du prøver ut. For å få plass i en lomme og ha en effektiv overflate, ser du vel egentlig etter en liten, litt dyp stekepanne med lokk.

Google er din venn: "ultralight backpacking kettle"

http://zenstoves.net/Pots.htm

Nesten nederst: Snow Peak Mini Solo Titanium Cook Set

Hjelp - må lese Utstyrhysteri-tråden på nytt:

http://www.backcountrygear.com/catalogsearch/result/?q=titanium

Ser poenget og har kanskje til og med observert noen påfugler i fjellmiljø, men jeg skjønner at jeg må legge kraftig om på veivalget for å følge denne trenden.

Punkeren med solbrillene og den digre sekken taler med vett.

"Fjellvettreglene" are a bit like the Code of the Brethren - for guidance.

God idé - trenger ikke en full havarikommisjon, men bare en samling korte notiser med hvor, når og hvordan fortrinnsvis fra redningsmannskapene.

Hermetikk løses greit: ta en pose Real Turmat Lapskaus i en hånd og en boks brun lapskaus i den andre. Hvilken vil du helst bære? (Et helt annet spørsmål er hvilken vil du helst spise?).

Hermetikken inneholder masse vann; søppel blir det uansett hva du tar med. Mulig å lage tørket mat selv - flere oppskrifter rundt om på nettet.

Lavkarbo er vel den av diettene/kostholdsplanene det er minst problemer med, men med mindre du setter sammen hele kostholdet selv, vil det være nødvendig å slakke litt på kontrollen. Fint mel, poteter og hvit ris har lett for å dukke opp i frysetørret mat.

Sekk har jeg ikke særlig greie på (bortsett fra at jeg endelig har en som er lett, passer meg og mitt bruk (den passer ikke til teltet ditt, så intet navn)), men som sagt et sted over her: legg ned litt arbeide og søvn i å finne Den Rette. En uke med feil sekk er vondt både under og etter turen.

Det er vel og bra å prøve med vekt i butikken, men best er det å prøve med last under et par timers gange. Hvis f.eks hoftebeltet er laget for folk med firkantede hofter (de må finnes et sted, siden så mange sekker har det), eller sekken er så kort at skuldrene bærer vekt isteden for å holde sekken inntil ryggen, så kan det kjennes utmerket i butikken, men avsløres på tur.

De dunjakkene der har nok mer snev av utstyrshysteri enn mange her på forumet. Vi har "bare" havesyke, vi

Fikk forresten er par gamasjer i eVent i går...

Har ikke mistet sekken ,men det var en gang nære på. Det var i Børgefjell og vi, jeg og fattern var kommet oss opp mot Jengelen fra Store Namsvatn. Og vi hadde brukt to dager opp dit, og ut på ettermiddag da vi nærmet oss Jengelen kom vi inn i ett område med bra med bær. Vi vrengte av oss sekkene og begynte å plukke. Det ligger vel i kortene hva som skjedde. Vi beveget oss etterhvert sikkert ett par hundre meter fra der vi hadde lagt fra oss sekkene, og vi klarte bare ikke å finne dem igjen. Jeg vet at fattern var skikkelig bekymret , jeg var ikke så gammel da. Vi lette og lette og hadde sikkert gått forbi sekkene mange ganger på mindre enn 20 meters avstand, uten å se dem. Etter lang leting fant vi dem, og lettet var vi. Lærte ei lekse der, ikke gå fra sekken uten å være sikker på at man finner den igjen.

Minner om første gang jeg brukte GPS på alvor. La igjen sekken i lyngen på jakt, lot GPS'en huske posisjonen og gikk en runde. Gikk rett på sekken takket være GPS'en, men så den ikke før jeg var fem meter unna.

Med den vekten bør det være nær bombesikkert, utformingen er lik mange mye dyrere telt og med mindre duken er av bomull, så kan det ikke være så galt. Ikke noe jeg hadde tatt med på langtur, men for helgeturer uten ambisjoner om å nå Nordpolen så holder det nok i masser - trur eg.

Husk å ta notater på hva som er bra og ikke fullt så bra. Kjekt å ha neste gang dere ser på telt.

For de som måtte være i tvil: om sekken forsvinner, så er det et meget dårlig tegn.

Men godt poeng, torø; orden i sysakene er viktig når det er langt mellom butikkene. En ting som hjelper, er å ikke ha med seg for mye dill. Balansegangen mellom dill og nødvendig er vanskelig - såpass vanskelig at mange ikke prøver.

Det er gjerne siste timen at alt som kan gå galt går galt - stort sett fordi du er sliten, trøtt og litt i ørska. Lummert, mygg, gnagsår, du fabler om kald øl... vent, vi snakker generelt her

Og "turskolen" er ikke noe krav, bare et tilbud ut fra hvordan jeg ser enkelte bærer seg ad der ute i det store rommet. Jeg ville antagelig passe best som instruktør i 1. klasse - "Dette er en sti. Legg merke til at det ikke er asfalt og at underlaget ikke er jevnt hele tiden."

Spot er vel først og fremst til glede for de som sitter igjen hjemme og bekymrer seg for ulven.

Hva man gjør med folk som har sin erfaring fra fjernsyn?

Jeg ville først og fremst tatt godt vare på folk som søker hjelp, altså de som skjønner at de ikke har peiling (det er meg på vidda vinterstid). For dem finnes det ressurser som f.eks DNTs fellesturer og hytter. Samt forum på nettet (ingen nevnt, ingen glemt). Folk som har selvinnsikt nok til å si "Jeg vet ikke" minst en gang om dagen, er verdt å redde - og de er godt på vei til å redde seg selv.

Det egentlige spørsmålet er hvorfor vi eventuelt skulle gjøre noe med dette, men det er en annen diskusjon.

Kurs er vel og bra, men det er begrenset hvor mye du lærer av prat om kryssing av elver, snøskred og dårlig vær - uansett hvor fin presentasjonen er. Holder en knapp på fellesturer. Kanskje en slags turskole hvor du starter i bynære områder og får vingene (lavrosen), på en eller annen fjelltopp. La oss si syv fellesturer før du slipper ut på egen hånd. Et antall turer uten "lærer" mellom hver fellestur. Etterutdanning i bre og vinter.

Redder nok et og annet liv, forlenger og beriker mange flere. Men jeg garanterer at det kommer til å stryke med folk i fjellet for det.

Ser poenget til trådstarter og langt på vei enig; naturopplevelsen blir fort traurig om jeg har gått meg bort i en blytung sekk med masse utstyr jeg ikke trenger. Noe jeg vel har gjort både en og to ganger...

Samtidig er riktig utstyr en god hjelp for å kunne nyte naturen. Der er sider som fjellforum.no og andre til nytte. Vi er ikke lenger prisgitt hva produsentene forteller eller hva selgere rundt om i butikkene sier. Dermed kan vi (kanskje), kutte ned på kjøpene av katta i sekken. I stedet for egen, dyrkjøpt erfaring, kan vi få del i andres erfaring. Nesten så vi burde sponse negative anmeldelser av utstyr.

"Acme HypeRVent X3000 jakka slipp ikkje ut sveitte fra fem flatlus. I reklamen spring du opp Galdhøypiggen i snøstorm og er like tørr, men etter ein morgontur med bikkja på flatmark må eg vri han opp. Tørker seint, og. Den er ikkje vert dei 8000 eg ga førr han!"

(Liker) (Sponse den som gikk i bresjen)

Vekten i dag ligger jo på positive tilbakemeldinger, men personlig finner jeg fortellingene fra de som såvidt overlevde bruken av utstyret mer nyttige.

Hvis Monsen blir frisk etter behandlingen hos N.B.-senter så vil jeg vel tro at Monsen sjøl er fornøyd. Da har jo behandlingen vitterlig hjulpet, vil jeg tro Monsen vil hevde.

Tror nok også det er hva Monsen vil hevde, men det er nettopp slike raske slutninger som de alternative/pseudovitenskapelige lever av. Som det står nå, er det ikke sikkert om det var/er borreliose eller om antibiotikakuren i det hele tatt virket. Vi vet ikke, men krysser fingrene og håper i det lengste at det var noe som gikk over av seg selv og at Monsen kanskje plukket opp en av de andre av myriadene av småliv som trives så godt i mennesker.

Et litt ufarlig eksempel: alle rådene mot hikke hjelper.

Det er mange nok med hikke som prøver rådene til at tilfeldighetene gjør at hikken din slutter akkurat mens du står på hodet, drikker et glass sukkervann og synger Marseillaisen. "DET VIRKET!!!"

Men det virker neppe neste gang.

Jeg ville gjort det samme sjøl var jeg i hans sko, nemlig å sjanse på svære doser antibiotika. Dette i stedet for å, i større og større smerter, avvente norsk helsevesens mulige diagnoser/manglende diagnoser.

Absolutt. Det føles alltid bedre å gjøre noe selv om det er feil, enn å vente og se. Det er helt naturlig og ikke noe å skamme seg over, men lurt å ha i bakhodet før man løper til de snille, koselige, engasjerte kvakksalverne.

Søkes: Snill, koselig, engasjert lege som samtidig greier å ha et objektivt, vitenskapelig, ærlig syn på helsen til lett bekymret primat. Kunnskap om logiske feilslutninger og kjappe koblinger i stressede situasjoner en fordel. Må ha smakfullt innredet venterom og kontor. Hint av kommunalt grågrønt er diskvalifikasjon.

(Nei, trenger ikke vedkommende i dag, men bedre føre var...).

Full honnør for brutter'n til Srx som tydeligvis er av den sorten som lar kvinner og barn gå i livbåtene først.

Sovepose + bivak - myggnetting + slutten av juli + Trøndelag = 0 søvn

Vel, da jeg var 14, hørte jeg på alt hva "erfarne folk" sa. Noe var riktig, annet var bare hva de tilfeldigvis hadde bestemt seg for en gang i tiden. Våpen er et av de områdene hvor det er tonnevis av folk med sterke meninger - og meninger er veldig lite verdt.

Så når vi har kammeret.no til å vise frem mangfoldet, så har J.F. gode sjanser til å gjøre bedre valg enn hva jeg gjorde.

Og for å ha sagt det, verdens beste hagle heter Winchester 1400 Mk1 - ingen over, ingen ved siden

Bortsett fra at jeg roter meg lettere bort enn REs, så er vi på samme side når det gjelder GPS.

I samme prisklasse ville jeg (har jeg) heller tatt en Garmin Foretrex 401. Halve vekta, halve størrelsen og alt du trenger i en GPS (som er nøyaktig posisjon - enten i forhold til kart eller definerte punkter). Eller spart noen kroner og gått for Etrex 10 som gjør akkurat samme jobben.

Uansett, hvis du skal ha kart på GPS'en, finn en med større skjerm. 2,2 tommer er knøttlite, samme hvor god den ellers måtte være. Men det betaler du for i pris og batterier.

Har skumlest tråden, og må komme med mine erfaringer rundt dette med kniv og barn. Har jobbet som førskolelærer i mange år, og har ingen problem med å gi barn på 3 år kniv. I barnehagen hvor jeg jobbet hadde vi egen "Spikkesang", som barna måtte kunne før de fikk spikke. Det var også regler som vi terpet på, og om noen gjorde annet enn vi hadde avtalt i reglene, ble knivene tatt inn.

En sang høres ut som en god idé... noen sjanse for at den kan deles ut her?

48 forumsider om hagle.

http://www.kammeret.no/forum/viewforum.php?f=3

Spørsmålet ditt er feil - du spør om hva folk liker selv. Da får du subjektive svar. Kaliber 12/76 er en utmerket altmuligpatron, men kanskje skal du ut å jakte noe som krever 16/89 (aner ikke hva det skulle være, ei heller om det finnes hagler i den kamringen), og da blir svarene du får lite gangbare uten at svareren gjør noe galt.

"Hei, jeg skal jakte X i område Y. Hva er en et bra redskap for den type jakt?"

Gå et stykke ut av stien, finn en sprekk eller en løftbar stein. Papir brenner du eller tar med. Selv om papiret vil brytes ned, så kommer det til å flagre rundt resten av sommeren.

Det finnes alternativer til papir som ormegress, gress og mose, men her blir det mye personlige preferanser som man må finne ut av på egen hånd (også et alternativ - sammen med grundig såpevask).

Og noen her drikker for mye på kvelden

Pass på å få absolutt alt skriftelig fra det lokale politikammeret. Dels fordi du er i en gråsone hvor unntak må gjøres, dels fordi våpenlovene er et villniss som det langt fra er sikkert at den lokale lensmann har full oversikt over. Så om noen gjør anskrik om et års tid, så har i alle fall du ditt på det tørre.

Før du kjøper hagle, prøv så mange du kan få fingrene på først. Mange variasjoner der ute og langt fra alt kommer til å passe deg like godt. Skjønt, om du skal bruke denne først og fremst til jakt, så ikke mas for mye med kolbemål. Sjekk at du ser over skinna og ikke på siden og at kinnet legger seg godt og naturlig på kolben, så er du stort sett i mål. En tykk rekylkappe kan være lurt. Resten blir et spørsmål om trening og alt det rare som skjer når du og viltet møtes.

Av forslagene her vil jeg holde en knapp på Lanber.

Star'en var et billig, klumpete skytejern med høy kvalitet og driftssikkerhet. Får du fatt i en pent brukt en fra 20-30 år tilbake, så er det mye hagle for pengene. Nyere utgaver har fått et mer frynsete rykte.

Ellers går det an å følge med på bruktmarkedet. Der er det mulig å gjøre en god handel.

Denne er lett og prisen er ikke noe å si på:

http://andrewskurka.com/2012/myog-hybrid-alcohol-twig-wood-stove/

Går ikke godt frem av beskrivelsen, men alkoholdelen besørges av en "Fancy Feast" brenner - en tom kattematboks med to rader luftehull. Enda mindre og lettere, men trenger en egen vindskjerm.

Stilig. Virker - nå har jeg lagt inn mine... hint, hint