Skaaningen

Min 'sweatspot' for turer med kulde, vind, of regn

Kulde + vind: Tunn ull innerst, fleece, bomull/polyester vindjakke

Kulde + mye vann + vind + 'litt aktivitet': Tunn ull innerst, fleece, copytex ytterst

Kulde + mye vann + vind + mye aktivitet: Tunn ull inenrst, tykk ullgenser, copytex ytterst. Overgangen till ull medfører mindre grad av svette.

Dersom vekt prioriteres bytter jeg den tykk islendern (ullgenseren) mot en fleece.

Ved 'litt vann'går jeg over till bomull/polyester vindjakke. Mindre klamt enn copytex.

Leuku från Fredrik Haakonsen. Like mye et kunstverk, som ingeniørsbragd, som bruksverktøy, og ikke minst arvegods. Og nei: Den er ikke av lav vekt. Sannsynligen overkill for alle praktiske foremål. http://xxxknives.blogspot.com/2010/12/leuku.html

Min variant har en liten tapp for å forhindre at handen sklir opp på bladet. A8 Mod stål, som angivelig skal likne på Infi stål. Herding utover det vanlige. En liten ekstra fargeklatt på opphenget av sliren; rødt bånd på sort kydex.

Kan tillegge at det var en glede å jobbe frem denne med Fredrik H.

Bestfars samekniv - ukjent alder.

Primus från 1950-talet. Veier intet om man teller med brensel-beholderen, mer robust enn dagens konstruksjoner. Intet skiftet, men smurt læret i filteret.

Fjellreven rammesekk fra sirka 1980.

Har en tolvåring, som er fiskefrelst. Trikk som kunde vart tatt i bruk:

Fiskefolk med på skolereiser. Fiskenetter. Rikted utstyrsreklame - fiskedyppeditter er gøy. Sløyekursing.

Den lokale fiskeforeningen kunde være veldig mye flinkere med å skape återvokst i mennskebestanden. Man er bedre på återvokst av fisk.

 Jeg setter en teltpinne der mittstangen skall stå, sen går jeg rundt pinnen med et kort tau av bestemt lengde festet til teltpinnen for å se om jeg ska flytte mittstangen. Lengden er mittstang - perfekt plassering av teltpinne.

Når jeg funnet mittstangens plass bruker jeg den samme tauen til å plassere teltpinnene. Jeg setter dem parvis mitt emot hverandre (altså pinne A - mittpinnen - pinne B i linie). Det blir altså pinne i:

0 grader

180 grader

90 grader (som er lett å se ved hjelp av att jeg nå har to referensepinner og en tau)

270 grader

45 grader

225 grader etc.

Da får jeg en perfekt oppsettning teltpinner ved første forsøk, og beste mulige bakkeforhold for teltets diameter. Jeg kan å justere slik at jeg får ingangen akkurat der jeg ønsker, og det er lett å ta hensyn til dårlige bakkeforrhold der det ikke går å få i en teltpinne. I praksis finner jeg at tilnærmingen er mest verdt ved dårlig vær, når man ikke ønsker at lavvon skal ligge på bakken så altfor lenge.

Beklager dumme spørsmål her, men jeg er ikke noe friluftsmenneske og spesielt vant til telt, men blir litt skeptisk når et telt til 4.000,- ikke holder regnet ute i to dager. Er jo akkurat det jeg har opplevd med billige sommertelt når jeg var liten. Altså at vannet drypper inn etter mye regn.

Se litt aldeles i slutten av dette inlegget http://www.fjellforum.no/page/articles.html/_/utstyrstester/telt-soveposer-og-liggeunderlag/tentipi-safir-bp-7-pers-og-fibi-style-teltovn-r12

  som handler om lavvo-boende på riktig fuktig mark (massa regn på fotballbane).

Jeg har et bomull/polyester yttertelt + plastikk innertelt, i lavvo-form. Mine trikk:

1. Få till lufting mellom inner/yttertelt.

2. Jeg legger et par rimelige tarper under bunnduken. Da oppnår jeg a) enklere tørk når jeg kommer hjem; mindre slitage på det mye dyrere innerteltet; ingen markfukt (eller regnvann når jeg telter på en vannrik fotballbane) går igjennom sømmer eller liknende.

3. På vinteren telter jeg uten innerteltet, og fyrer bra. Det kan bli litt kondens-is på insiden av teltet under natten, men bare langt ned. Slår forsiktig på teltduken på morgenen, så faller isen av. Sen fyrer jeg, og har en tørr duk med hjem.

Generelt kan man si att man blir fuktig enten innifra (kondens) eller utenifra (regn). Helt tett telt, så får du kondens. Lite tett telt, så får du regn. Det er akkurat detsamme som med ytterste laget klær. Fordelen med kondens i lavvo (kun en utfordring om man ikke har innertelt) er at den vil rinne ned langs sidene - ingen regnvær.

Hei, om du har vanlige cellplastliggunderlag, se på Exped downmat ekstra. Vi kjør litt liknende som dere, dvs ofta basecamp fra bilavstand. Da er disse liggunderlagene den største komforen ekstra man kan få. Vi har å prøvd lavvo på vannfylld fotballbane. Da kommer man vekk fra evt intrengende vann med disse.

Kanskje vi må begynne på prate sammen.

Sant, sant.

Vi har prøvd en variant med familiepreg ved Jostedalsbreen. Vi hade nog ikke mer gøy enn vi hade hatt uten guidingen, men vi fikk gjøre noen ting vi ellers ikke hade våget/vart kjent med var mulig. Jo mer ukjent man er ved uteliv, jo større verdi har organiseringen av turen. Ser å at aleneforeldrer har stort utbytte av avlastningen en gruppe tillbyr.

Ganske kostbart, så det blir ikke hver uke. Har å sett på organisert kuldetur på Finnmarksvidda. Det hade jeg ikke våget selv/alene. Det som avholder meg er a) tid, som må tas fra familietid; kostbart, dersom man inkluderer transporten. Det er dyrt å fly i Norge.

Vet noen om det finnes laktosefritt melkepulver???

Gammel tråd, men dette har mange letet lenge etter.

http://www.suomikauppa.fi/product_info.php?products_id=3974&language=en

Søkord er Valio Zero lactose. De har å en laktoseredusert variant. Finns å i storpakk, men den vet jeg ikke hvor man kjøper.

Beautiful. Any more pictures to share?

Dear Morski,

the value of an imprecise survey is precisely none. The threat to validity of your findings is big.

Hvordan opplever du kvalitet på dun, sømmer, og material?

Dersom du skal sykle utanfor veg, kan kanskje heisen vera eit utgangspunkt. Med sykkelvogn, ville eg tru det er greiast å sykle på veg. Det går ein fin grusveg frå Hemsedal (ved skiheisen) til Leveld i Ål. Det er også vel verdt å vurdere to sidevegar til denne vegen.

Skulle du kunne poste noen koordinater på maps.google.com for disse?

For de som ikke har kjøpt lavvo enda, så kan TenTipi være noe å vurdere http://www.tentipi.com/no/products/

 

Er veldig fornøyd med det jeg har..

Tentipi finns i plast og i bomullspolyester. Jeg har den senere, plus løs absid (vesentlig større enn den på Varanger). Beskrevet på http://www.fjellforum.no/topic/25294-telt-soveposer-og-liggeunderlag-tentipi-safir-bp-7-pers-og-fibi-style-teltovn/?hl=tentipi

Hei Godtfolk!

 

Til sommmeren, nærmere bestemt på min 30- års dag starter jeg på den offisielle Havpaddlernes Blå Band! 

Målet er å bli første norske som padler fra Svinesund  broen til Haparanda- Finse grensen, altså hele Sveriges kyst!

Turen er planlagt til å være ca 230mil og ta 60 dager!

 

Hadde vært super hyggelig om dere her ville følge meg på min ferd!

 

Se og lik gjerne:  https://www.facebook.com/FrokenTurTilHaparanda

 

Nettsiden er foreløpig under konstruksjon, men ta gjerne en snikk titt så lenge: www.annkristinskinlo.no

 

 

Padle hilsen

Ann-Kristin

Så utrolig kult! Som svensk må jeg komme med litt:

Bohuslæn (Svinesund -> Gøteborg): Masse fin skjærgård. God led innomskjærs, slik du slipper store bølger. Gode burgere i gamle havnen på Klædesholmen. Unnvik 'partyhavnene' dersom du vill sova gott alle netter. Finn ut hvor det finns apotek på forhand, siden det er første etappen.

Halland (sør om Gøteborg): Langgrunt, og prøv å finne ut hvor du kan telte på forhand. En del kuhager som går ned til havet.

Skåne: Varmt vann på vest- og sørkyst. Kallere på ostkysten. Se opp for skjutfeltet på Ravlunda; de skjuter ut i havet. Se http://sv.wikipedia.org/wiki/Ravlunda_skjutf%C3%A4lt

 og http://www.forsvarsmakten.se/sv/Aktuellt/Skjutvarningar-och-avlysningar/ for å se når du ikke kan paddle forbi her. De har å informasjon om andre skjutfelt - vet ikke hvilke som ligger i havet.

Blekinge: Nydelig skjærgård. En del festinger langs kysten, så vurdere nett å sove i.

Småland: Ukjent med havet

Stockholm +/-: Meget fin skjærgård. Meden vestkysten er bergete nære fastlandet, er øyene i Stockholms skjærgård mer skogkledde nære fastlandet.

Vidare nord: Husk myggskydd. MyggA heter et middel som finns på svenske markedet, som har godt ry. Ellers ingen erfaring.

Ellers må du bare hilse alle du treffer fra Skaaningen.

I førhold til friluftsliv har jeg lært meg, som ex artillerist

• å vokse støvlene vel - da holder man seg tørrere, med mindre fotproblemer.
• like poncho - den gir god lufting ved passe mengde vind.
• at en god lomme/hodelykt er bedre en enn som aldri virker.
• at det er lurt å ha med første forband.
• en del om eget psyke, og hvordan det påvirkes av brist på energi og/eller søvn

Vil ikke si at dette på noen måte vart noe avgjørende før friluftslivet mitt idag.

Om du med strømning tenker på plasseringen til ethvert vannmolekyl og en hver forurensning i en 1cm3 kube etter 10 sekunder, så virker det veldig imponerende dersom det var mulig å beregne. Hvert eneste molekyl kolliderer veldig mange ganger hvert eneste sekund, og det er 3,34e22 (33 444 444 444 444 444 444 444) molekyler i 1cm3 vann.

http://no.wikipedia.org/wiki/Brownsk_bevegelse

 

På makronivå er det også komplekst som du påpeker, og det blir stadig vanskeligere å "beregne spådommer" når energien i systemet øker.

Nei, ikke den nivåen, men må inrømme at jeg ikke vet nivåen. Applikasjonen for prøvene var strømning kring undervannsfarkoster.

Man skal ha respekt for kompleksiteten i værprediksjoner. Før mange år sen (10? 20?) samarbeidet jeg med en gruppe, som prøvde å forutsi strømningene i vann, når man varmet opp det. Gruppen klarte da å forutsi strømningene de nærmste 10 sekundene - i en kube med vann med side 1cm... Etter det var det umulig, for mengden interaksjoner, som alle måtte beskrives diskret på noen nivå, er så enorm.

==> Når det gjelder vær, så vil vi ikke få bedre prediksjoner uten ganske vesentlige forandringer i sensor-gridden. Videre, så er kanskje den beste prediksjonen, på noen plasser: "Stor variasjon - svært ombyttelig".

Bommer kanskje litt, men vi har løst saken gjennom en lavvu (=basecamp - kortere turer - masse plass), plus et annet tunneltelt. Lavvun er tung som bare den, så vi ruller omkring den i en sykkelvogn, eller trekker i pulk vinterstid.

Hehe, neida, vanlig størrelse omtrent 42,5.

Utfordringen ligger i at om man ser på priser på man finner når man googlar på "bespoke hiking boot", så innser man att man ikke vil ha råd til å bruke skoene dersom man kjøper dem. Noen må ju lage skor i større serier, for de 15% som ikke har standard lest?

Leter etter en fjellsko, alltså noe som er lavere en en fjellstøvvel, mer som en kraftig gymsko.

Form: Må passe en fot som ligner på Donalds: smal hel. Lav fot. Ganske bre frem.

Material: helst bare lær, ikke gtx.

Noen tips?

Kjøpte en Charriot Corsair for to barn fra abckids.dk for 10 år sen. Vi har brukt den først for ett, sen for to barn. De har en snodig insats for barn som ikke er gamle nokk for å sitte, samt et greit regntrekk. Vi har senere brukt den som varevogn på skogsveier, tungt lastet. Kjøpte til joggehjul, samt 'strollerhjul'. I praksis har vi brukt sykkelvognkonfigurasjonen, samt et av de andre når vi ikke kunnet ta med sykklene. Joggehjulet er stort nokk til bruk på skogsvei.

Har bare godt å si om denne, forutom prisen. Bra feste til sykkel, inget som må monterest fast på sykkelen. Legg en bit liggunderlag på bunn, så minsker man risikoen for å ha sønder bunn. Vekten på vagna er lav. Bruker fortsatt vognen noen dager hvert år, for transport av telt på skogsveier.

Jeg vurderte ett tag å selge denne vognen, og skaffe en ren transportvogn i sted. Såg på noen enhjuling som hette Yak, samt Burleys og Meridas transportvogner: Yak går ikke å legge sammen. Ved høy pakking forandrer den balansen ganske mye, negativt. Ellers usedvanligt kul... Burleys er sammenleggbar, men dyr. Meridas var noe tung. Jeg endet opp med å beholde sykkelvognen fra Charriot som transportvogn

Skulle jeg hatt en til transportvogn, så hade jeg kjøpt en brukt barnesykkelvogn på finn for 500kr.