Populært innlegg virrma Skrevet 1. mai 2016 Populært innlegg Del Skrevet 1. mai 2016 Vi skulle på orrleik en helg, men selv med ganske kort anmarsj ble det helt umulig å komme på plass på fredagen. Først var det skole og jobb, så håndballtrening, en liten tur innom butikken, litt mat og så litt bilkjøring. På parkeringsplassen var 9-åringen helt klar på at det skulle soves snarest mulig. Vi hektet en poses med hengekøyene på utsiden av den allerede store sekken, gikk omtrent 500meter i riktig retning og 20 meter til siden. Der fant vi noen trær, fikk opp hengekøyene og sovnet veldig fort begge to. Vi sov godt og lenge, og når vi endelig var ute av posene og klare til frokost skulle det eksprimenteres. Vi fikk nemlig to eksemplarer av Toms Wood Stove rett før turen, og den var selvsagt med. Det var overraskende lett å finne passende brensel, og snart hadde vi både kaffe og eggerøre klar. Etterhvert kom vi oss oppover til spillplassen, og jeg kunne fornøyd konstantere at vi gikk rett på, selv om det var noen år siden sist. Myra lå tom og stille og vi satte i gang arbeidet med å lage skjul og komme i orden. Vi valgte samme sted som sist, og håpte at fuglene ville velge denne delen av myra i år også. Vi krøyp tidlig i skul på kvelden og hørte tunge fugler lande i trærne rundt oss. Dette var lovende. 9-åringen var så spent at hun ikke fikk sove, mens jeg slumret meg gjennom kvelden. Allerede i ett-tiden var de i gang, rett utenfor gapahuken. Jeg lyttet og kikket, men det var ikke mer enn skygger å se der ute i mørket. Skulle jeg vekke henne som endelig hadde sovnet? For flere år siden var vi på en orrleik på en langt mer kjent myr, der orrfuglene ble skremt tidlig på natta og jentungen aldri fikk sett noe. Jeg husket skuffelsen den gangen, og bestemte meg for å vekke henne for å høre og se det som var mulig å høre og se så tidlig. Hun kikket en stund, og la seg så til å sove igjen. Etterhvert duppet jeg også av på nytt. Neste gang jeg våknet var det langt lysere. Jeg kunne se ganske klart, og det var full action på myra. 7 orrhaner og ei høne kunne jeg se, alle på vår ende av myra. Det buldret og hoppet og viste seg fram. Jeg ventet til det ble helt lyst, og så prøvde jeg forsiktig å vekke ungen. Hun var trøtt. Jeg prøvde igjen, og hvisket inn i øret hennes. Det fungerte nokså bra, men ikke godt nok. Hun våknet, men ikke nok til å være lydløs. De fire ivrigste orrhanene og høna tok til vingene. Dermed var det ikke så mye å se på, og hun la seg til å sove på nytt. De tre siste orrhanene ga seg også kort tid etterpå, og dermed la jeg meg også. Resten av natta ble stille. Snuppa var skikkelig, skikkelig lei seg neste morgen. Hun hadde ingen klare minner av å ha sett fugl i det hele tatt. Jeg hadde fått sett mer, men var lei meg for at vi skremte fuglene. Det har ikke skjedd oss før på orrleik, men vi har heller aldri vært så nærme. Kanskje det var problemet denne gangen? Søndag var det enda kaldere enn lørdag, og vi var glade for dunjakkene. Det kom noen reale snøbyger, men innimellom kom sola fram og varmet godt. Vi eksperimenterte mer med brennerne og koste oss med mat og god tid. Vi er nok ikke de eneste som kjenner til denne plassen, for vi det var tydelige merker etter at trær var kappet ned, sikkert til å bygge skjul. Den positive siden av det, var at det var enormt god tilgang på bjørkenever fra stammer som allerede var kappet og i ferd med å morkne. 9-åringen samlet en pose og er klar til å bygge mye bål i lang tid. 22 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.