All aktivitet

Bredere ski er ikke nødvendigvis bedre nedover @frankdrebin, det er innsvinget som gjør de enklere og artigere nedover. Smalere ski er enklere å kante så stålkanten får tak og de svinger på hardere snø, mens bredere ski belaster ankelen mer og trenger stødigere sko. I løsere snø så er bredere ski best. Jeg har Falketind 62X og syns den er et godt kompromiss til mye skigåing og skikjøring. @Swiss John jeg har ikke oversikt over alle versjoner av E99/TN66, men så vidt jeg vet har den hatt mykere ender med stivere midtparti/smørelomme lenge. Det gir en ski som svinger bedre i løsere snø, i motsetning lengdestive ski som Åsnes Sondre MT2 som jeg kjøpte på nittitallet og dagens Amundsen. Ski med myke ender eller tupp samt rocker, som Fischer Transnordic 66, Åsnes Gamme, Ousland, Sverdrup og Ingstad, bærer dog ikke like godt (gitt samme lengde og bredde) som lengdestive ski og bremser mer bortover og oppover i løsere snø. Effektiv svingradius blir også kortere så de svinger raskere og er morsommere i aktuelle hastigheter på fjellski. Sverdrup er Åsnes sin mest allsidige ski og passer også i oppgåtte spor. Nansen er en mer tradisjonell ski med langt og relativt mykt spenn som fungerer bra til både å gå bortover og svinger på jevnere/hardere underlag. Kona likte ikke Åsnes Cecilie så de ble solgt. Rocker betyr at tuppen løfter seg, og finnes både på alpinski hvor tuppen løfter seg allerede før skien belastes og som "nordic rocker" på fjellski hvor tuppen løftes når spennet tråkkes ned. Det løfter skien opp av løs snø og gir bedre flyt ved nedkjøringer. Midtbredde er dog det som bestemmer hvor godt en ski flyter i løssnøen. Stødige sko vil nok være det som betyr mest for kontroll og selvtillit for skikjøring med sekk. Prøv å begrense vekt så mye som mulig @frankdrebin, for da blir du mindre ustødig. Stavene er ikke krykker som hinder oss i å falle, så trening uten de er nyttig for å trene teknikk og balanse, men de er også greie å ha hvis man mister balansen i varierende snøforhold. Staver kan også brukes for å bedre svingteknikk, men det fungerer annerledes.

Jeg tenkte på neste person som tar Monsens plass som villmarkshelt. Som skriver bøker og produserer bøker og tv serier om villmarksliv

På NRK står det «kommer om 16 dager» Så bare å begynne å glede seg 😀

Det at man må bestille hele hytta er en uting. Nytter ikke å satse på DNT lenger fant jeg ut sist sommer på Jotunheimstien. Jeg hadde ordnet nøkkel og trodde alt var greit. Burde nok ha oppdatert meg på hytteregelverket ... Hadde heldigvis telt og 🤗

Monsen har legendestatus. Men begynner å bli voksen han også. Alikevel produserer han fantastiske serier og går tøffe turer. Ingen ting jeg gleder meg mer til i år enn ny sesong med Monsen og nasjonalparkene. Men kommer det noensinne noen som er i nærheten av så villmarksmann som Monsen? Noen som klarer å gå så tøffe turer som Canada på tvers? Produsere så bra villmarks-TV som han? Jeg håper det. Fordi det er kjekt å se og lese om andre drive med villmarksliv. Alt for mange folk går på toppen av fjell og skiturer som folk har gått før. Men få personer lager bøker og serier av villmarksliv. Jens Kvernmo forsøkte. Men det ble veldig døllt og traust når man har sett mye Monsen.

Hvor har du denne infoen fra?

Det kan være god læring i å lese ulykkesrapporter syns jeg, og både på Iskart.no og klatring har av og til gitt meg en del. Det avhenger dog helt av kvaliteten på rapporten, og mange som den fra 26. januar på Jonsvatnet gir ikke annen info enn at isen var for tynn akkurat der han skøytet den dagen. Ildsjelene i Stålisgruppa her i Trøndelag har laget en fin info for Jonsvatnet som ligger på iskart.no. Det er en pdf med dette bildet: De har også tilsvarende for Stor-Leirsjøen. Dette er flott info som viser oss med kortere erfaring/uten lokalkunnskap hva og hvor vi må se etter.

Takker for godt arbeid ! Dette er godt ment 🙏 -> Google meg ditt og Google meg datt. 🤢 Tar ikke i det. Hva med å eie egne data? CryptPad (fransk): Hvis personvern og sikkerhet er en prioritet, kan CryptPad være et godt valg for å bytte ut Google Docs i disse “anti-Amerika” tider. De tilbyr ende-til-ende-kryptering (og du kan være “selv-vert”, noe som gir full kontroll over dataene). Proton Drive (Sveits) 😝 Proton tilbyr en tjeneste kalt "Docs in Proton Drive", som er et alternativ til Google Documents med fokus på personvern og sikkerhet. 😇Håper jeg ikke tråkker på tær her…men de fleste jeg kjenner styrer unna alle Google sine tjenester. Til og med skjema. Man kan ikke tilfredsstille alle, ser den 😇 Kunne det være en ide at en person betaler for flere brukere og så sender inn brukernavn - så får de som vil ha anonymitet beholde den?

Veldig fin lesning.👏 Jeg må jo innrømme at jeg har vært en av de med “tur over evne” med tanke på mine is-vandringer.😳 Klatrer og har hatt sele i årevis, men aldri hatt den på meg ved vandring over is -> det blir nok en endring på det etter å ha lest/lært her av @Memento mori og dere andre som har skrevet i denne tråden. ❤️🙏 Alltid viktig å prøve ut utstyret, og lære seg å bruke det (riktig). ⚠️ Enig i at her på det vakre Vestland blir det farlig å sette opp skilt om trygg/utrygg is -> eller nesten over alt. 🤔 Mine avkom får kjenne på is og “kulden”, men har vel egentlig ikke tenkt på det med tanke på sikkerhet. Heller mestringsfølelsen som har vært fokus. Pust/ro/agere-type “trening”. De fleste barn blir jo beskyttet for alt som ikke er komfortabelt i dagens samfunn. 😫

Dette ser veldig snodig ut. Har samme støvel, brukt i eit par sesongar, ikkje samme oppleving. Kan det rett ig slett vere noko gale? Har skona (h/v) like mål utside/innside, altså lik klaring til bakke frå sole m.m.?

Grunneigarar er like mangslungne som vi, og kva agenda som ligg til grunn kan truleg variere, men, har det slått dykk, at det KAN vere at det finnast grunneigarar som rett og slett vil villreinens beste, og som genuint meiner at dette per i dag er det beste grepet dei kan ta? Eg har nemleg møtt nokre slike. Eg må seie eg mislikar sterkt denne besette tendensen til, at med det same eit tiltak eller ei avgjerd gagnar ei gruppe, så skal dei det gagnar ikkje kunne ha gode intensjonar. Det er ei svart/kvitt tenking som eg ikkje synes gagnar debatten i det heile teke. Tvert om, så bidreg det til å fjerne fokus frå det som er viktig.

Vel. Kjem an på kva eg "vel". Eg opplever at forskjela frå før og no er at ein i større grad har eit val. Dette fordi det finnast dippeduttar for kontakt med omverda, og stadig fleire områder får, desverre, mobildekning. Sjølv har eg har eg ikkje med meg andre dippeduttar enn telefonen på tur, og den står gjerne i flymodus. Har eg separat kamera i tillegg, så vert den liggande i botn av pulken. Eg trivast best der hverken eg eller andre har dekning. Dette med mindre det er veldig spesielle omstendigheiter som krev moglegheit for kontakt. Eg er også så sær at eg ikkje gidd gå på tur med folk som har sporing som andre kan fylgje (typisk spot, garmin osv). Eg får fnatt ved tanken på at andre kan sitte heime og fylgje med kvar eg går.

Kanskje litt kontroversielt svar fra en småbarnsfar, men jeg foretrekker å være alene på tur. Å være egen herre, gå der jeg vil, fiske der jeg vil, spise når jeg vil, slå leir når og hvor jeg vil, og slippe dette med å ta hensyn til noen som helst andre. Det er deilig med slike dager, også i dagliglivet. Det er nok fordi det skjer såpass sjeldent, at det blir ekstra digg når man har slike "lommer" fra hverdagen. Men er jeg helt alene? Det kommer an på. Mobilen er ofte med i topplokket i sekken, og har jeg dekning liker jeg å ta den frem i teltet før jeg legger meg, og skriver litt med de der hjemme. Kanskje scrolle igjennom noen nettaviser og titter litt på "Norgeskartet", før jeg legger meg. Jeg går aldri i full influenser-Instagram-modus, men har faktisk ved et par anledninger lagt ut noen innlegg her inne. Da kanskje spesielt hvis jeg bruker noe nytt utstyr som jeg har diskutert i forkant av turen. Jeg kan lete frem telefonen for å ta bilder hvis jeg ikke har med ordentlig kamera. Og så er jo alltid bikkja med. Har hatt laaaange samtaler med bikkja. Gud fader vi har diskutert mye. Hun har noen kontroversielle meninger, men det holder vi for oss selv.

En mkt bra bok författare Håkan Hultberg Sol eller snöstorm på fjället ISBN nummer 978-91-519-7497-2 utgiven 2023 Svenska fjällklubben Bilder med text ganska avancerat språk men går ju att förstå om man har läst fysik på gymnasiet och har lite allmänna kunskaper om meteorologi.

Kanske konstigt att ett råd kan komma från Sv men om man ska bli bättre på att åka med fjällskidor bör man börja bli bra på att åka med enklare skidor för preparerade spår dragna med spårmaskin och börja åka diagonalåkning utan stavar. Om du sedan åker när det tinat och spåren är dragna igen och fryser på med is och skare i spåren så får du på sikt en så bra balans och manöverkänsla för skidor som du sedan har stor nytta av på fjället med fjällskidor.(Vissa eljusbanor med branta backar blir som "bobbanor"vid mkt hårda banor och du tvingas ha skidorna kvar i spåret och styra även med tyngd överföring i svängarna för att ej flyga ur spåren) Jag var en vecka i Tyinholmen med tävlingsskidor mot bättre vetande det gick ju inte helt problemfritt,jag så ju bara några cm av topparna på spetsarna på hela veckan under åkningen. Resultatet efter några dagar blev inflammation i vaderna som behandlades effektivt av ett idag förbjudet preparat (bufasolodin) som delvis förstörde bindvävnad. Jag har ett par gamla Åsnes Sondre med Kabe stövelbindning till Haglöfs alaska och låga fästen för kabel på sidorna av skidorna för nedfarter. Detta fungerar för tom. Telemarksåkning men skidorna är lite för smala för djup nysnö men lätta och med bra manöverförmåga i övrigt,har långa stighudar och ska fixa med korta och fästen före nästa tur.

Når jeg er ute på mine promenader eller sykkeltur, 4-5 dager i uka, har jeg ikke mobilen med, vil lytte på naturen. Har dator, men er dålig meed sociale medier. Den beste sociale medier jeg har er en grön postkasse vid veien. 😎🙈😂

Jeg tenker at med to par ullsokker, og ullkartanken, er det mye ull som kan ta opp fuktigheten. Planen min når jeg kommer til camp er å ta ut innerksoen, og bruke denne som innesko og evt. sove med denne om natten. I løpet av kvelden/ natten vil innerskoen og sokkene forhåpentligvis tørke ganske greit.

Kjøpte samme for ett år eller to siden. Basert på det jeg hadde lest, så hadde jeg tenkt å gå for str. 43, men når det dukket opp ett par i 44 til langt under veiledende, så klarte ikke gjerrigknarken i meg å dy seg. Egentlig fornøyd med det valget. Skoene er massive uansett, og blir bare brukt når det er skjitkaldt, så da kan det like godt være plass til ekstra ullsokk. Siden skoene kom i hus har det ikke vært hverken lange eller mange turer i så kaldt vær, så erfaringsgrunnlaget er begrenset. Så langt har jeg ikke merket noe til de problemene du beskriver. Det jeg derimot har tenkt på, er om jeg bør ha en fuktsperre-løsning når jeg bruker disse. De fleste områdene jeg ferdes i har ett parti med ganske bratte motbakker i starten, før jeg kommer opp i slakere fjellandskap. Skoene er helt perfekt når mann først er oppe, men i de værste motbakkene så koker det godt nedi der. Til tross for dette har jeg aldri opplevd å faktisk bli kald når intensiteten avtar, men bare tanken på at det samles opp unødvendig mye svette i skoene er noe den detaljefokuserte hjernen min har problemer med å ignorere.

Jeg tenker/spekulerer i at agenda til grunneiere på Hardangervidda er villreinen og jakt. Skal reinen jaktes på, så er det mest hensiktsmessig å ha en sunn og god bestand av villrein. Har sett lokalt her jeg bor (som har flere villrein bestander), så har det stått dårlig til flere sesonger og antall jaktkort som er delt ut i de siste 3 årene blir mindre og mindre. Et område har reinen vært freda på tredje året. Jakt, om det snakkes hjort, Elg eller Villrein er viktig ressurs for grunneiere, enten om de jakter selv eller leier denne ut. Selvfølgelig er villreinen viktig for grunneiere. Villreinen er ikke røykteppe for å skjule andre kommersielle interesser. Tror det vil være vanskelig å "overta" de kommersielle rettighetene til DNT, da det er en "ideell" organisasjon, som henter inn flere millioner kroner i forma av tilskudd fra staten og andre ideelle organisasjoner som deler ut penger til samfunnsnyttig arbeid. DNT blir ikke rike av dette, alt går tilbake til drift. Men en ting som er greit å få med seg fra grunneier siden, er denne artikkelen: https://www.vtb.no/nyhende/nar-helikoptertrafikken-tek-pause-er-det-snoskuterane-sin-tur/622111 Skutertrafikken på Hardangervidda "Når helikoptertrafikken tek pause, er det snøskuterane sin tur" Hausten 2025 samla VTB inn tal på kor mange helikopterturar inn i Hardangervidda nasjonalpark dei tre tilsynsutvala rundt vidda hadde sagt ja til. Talet var 1541 turar, og dei skulle i hovudsak gå føre seg i barmarkssesongen 2025. I desember bad VTB om innsyn i skuterløyva for vinteren 2025/26. Buskerud: 386 skuterturar, fordelte på 75 ulike løyvehavarar. Telemark: 282 skuterturar, fordelte på 20 løyvehavarar. Vestland: 1428 skuterturar, fordelte på 247 løyvehavarar Totalen vert då 2096 skuterturar, fordelte på 342 løyvehavarar. Synes dette er kjempe bra av VTB å undersøke og opplyse om. En av avtalene grunneiere inngikk med staten for at Hardangervidda skulle være nasjonalpark, var at de fikk beholde og bruke hytter og støler på vidda. Men tenker nok her at mange grunneier utnytter disse løyvene "for å få seg en skutertur på vidda". Her er det stort potensiale får å stramme inn, noe som kan være kjempe positivt for villreinen og færre folk på vidda.

Aust gear på Hiking Hansen podcast Vet ikke om han er på forumet lenger.. søkte litt uten resultat. Uansett en interessant episode.

Den er for så vidt nevnt, men det ble ingen diskusjon rundt den saken.

Tusen takk for mye gode innspill. Jeg har kommet frem til at mengdetrening selv i spor er bra, så jeg skal ta dagens tur med hund i spor med mine NNN smørefrie ski og ryggsekk i den lokale trimløypa. Det ser litt "polfarer i påskeløypa" ut men det får så være. Øving gjør mester. Etter tilbakemeldingene er det noen ting som har krystallisert seg ut. Xplore med bredere ski høres best ut til nedover, men ermindre godt i områder hvor det er kjørt opp spor. Jeg mistenker at det blir mindre spor, så Xplore med RABB 68 høres ut som et godt valg for fjellskiturer. Dette blir trolig tog fra Åndalsnes til Bjorli og ski til Pyttbua, så det er veldig gyldig poeng. min hyppig brukte Klattermusen Tor 100L er klar for utfordringen.

Link til kronikken i NRK (En liten unøyaktighet - vi bruker ikke klatresele, men kastelina må være festet til ryggsekksystemet. (Noen få bruker ei slynge som brystsele med en karabin)) Denne er verdt å lese, det går på tur etter evne, og det hjelper ikke å ha utstyret hvis du ikke kan bruke det eller ligger nedpakket slik at du ikke får tak i det. Gjelder vel alt friluftsliv. Det hjelper ikke å «skilte»/«informere» seg seg vekk, i tillegg driver en del kommuner spesielt på Vestlandet med å merke vann som «trygge/utrygge». Folk får en oppfatning av at dette er svart/hvitt. I stedet for å lære bort faktisk iskunnskap. Jeg har ved noen anledninger prøvd å få foreldre/besteforeldre til å få barna til å kjenne på det kalde vannet og hvor glatt våt is faktisk er, slik at de skjønner selv at de ikke vil komme opp om de går gjennom. Men svaret er som regel det samme - «De ønsker ikke at barna skal bli kalde på hendene». Så med andre ord di gir ikke barna livsviktig kunnskap. Ikke minst: Det vil ved all aktivitet være en rest-risiko.

Et innspill til, mht ryggsekk eller pulk. Hvis du skal reise kollektivt er alt enklere med ryggsekk.

Jeg har hatt det meste av skityper. Om føret er vanskelig, slik det ofte er i fjellet, med skare man slår gjennom eller betongføre, er der veldig vanskelig å kjøre ned på fjellski. Selv erfarne bruker gjerne teknikken med å kjøre på skrått i bakken, stoppe for å snu, og skrått tilbake igjen. Og det er helt ok på fjellski. Sist sesong brukte jeg kun fjellski (Åsnes Nansen) i alpinanlegget, og kjørte med BC-støvler. Bare for å øve meg litt mer. Men i alpinbakken er der jo alltid bra føre, Med randoski kan du få både ski og støvler og binding som blir mye lettere enn en fjellski og tusen ganger bedre å kjøre ned med - spesielt når føret er uoptimalt. Bedre oppover er de også, for fellene biter bedre, og man får skarejern som man kan bruke når det er hardt. Med mohairfeller med kun tuppfeste er de kjapp å ta av/på, og glir også veldig bra. Men fjellski er klart bedre på flatene. Jeg har også hatt Åsnes Falketind (Rabb). Den er for tung og bred til å bli en god fjellski å gå med, og mangler mye kjøreegenskaper i forhold til en god (og mye lettere) randoski. Jeg likte den derfor ikke.