All aktivitet

Jeg har en målsetning om å reise på en halvlang tur i Tafjordfjella i 2027. Frem til da ønsker jeg å øve på å bli trygg på ski i fjell. I min ungdom gikk jeg sporadisk på ski og testet både snøhule og telting på vinteren. Jeg telter fortsatt året rundt og har grei erfaring med selve det å sove i telt på vinteren. Om en ikke på det aller kaldeste, og kanskje ikke over forlengede perioder. Likevel føler jeg meg trygg og kompetent på alt fra ly, til kompass og kart, telt og primusbruk i telt. Hvor det skorter mest er på skiferdighetene. Hvilke ski. Hvilke sko. Telemark, Rando, Langrenn? Det er så mange ulike anbefalinger på alt mulig fra backcountry til rando og noen rare mellomting som er verken eller. Kort sagt; det er mye informasjon og svært sprikende meninger. For en som har akkurat nok langrennskikompetanse til å beholde statsborgerskapet er det vanskelig å vite hva som er rett. Ruta jeg ønsker å gå er Pyttbua - Torsbu - Veltdalshytta - Billingen (eller direkte Billingen uten å stikke innom Veltdalshytta, avhengig av hvordan det går) For en slik tur er det etter det jeg kan se aktuelt med både pulk og sekk, avhengig av om det skal teltes eller soves i hytte. Jeg testet langrenn tidligere i vinter og synes det skal lite nedkjøringer for at jeg føler meg utrygg. Derfor vil jeg ha noe mer stabilt. Foreløpig forskning har pekt meg ut til Åsnes Rabb med Rottefella Xplore, Alfa sko. Hva tenker mer erfarne skigåere om en novises inntog til fjellet? Hvilket utstyr vil gi behagelige bortoveretapper og kontrollerte nedstigninger?

Da har jeg gått første testtur med Lundhags Guide Expedition. Fantastisk varm og komfortabel sko, men turen ble etterhvert helt j*vlig! Jeg synes skoen gir for mye trykk ned mot yttersiden av skien, så når det er litt løs snø sklir skiene ut til siden for hvert nedtråkk. ALDRI opplevd noe slikt med andre skisko - jeg holdt på å daue på meg! 🤬😡😡😤 Noen som har opplevd maken? Jeg vurderer å bytte til noen såler som har høyere oppbygging ved fotbuen, eller legge noe ekstra under sålen langs innsiden av foten, for å kompensere. Venstre fot var spesielt ille. Jeg føler at jeg vil løfte den 5mm på innsiden av foten (se bilde).

Hvis du mener denne turen: https://ut.no/kart/tur/116078/hardangervidda-pa-tvers-pa-ski-fra-finse-til-rjukan#8.43/60.279/8.027 Finse > Krækkja > Stigstuv > Rauhelleren > Mårbu > Kalhovd > Helberghytta > Rjukan, så vil det være merket fra Finse > Krækkja > Stigstuv > Rauhelleren, men fra Rauhelleren til Helberghytta vil det ikke være noen merking, og siden Kalhovd og Helberghytta vil være stengt, vil du ha laaaang vei fra Mårbu til Gvepseborg (45 km), forutsatt at Mårbu bestemmer seg for å holde åpent i påsken. Siden Krossobanen er ute av drift, må du gå ned Ryes vei og deretter langs veien til Rjukan.

Hei, er det noen som har gått Karasjok -Kautokeino på ski i april? Vi er to som ønsker å gjøre dette, og vil gjerne komme i kontakt med noen som har gjort det. Har spørsmål om lengde på dagsetapper, overnatting, utstyr med mer.

Du har nok helt rett - da spesielt med tanke på betaling og booking av senger. Det er ikke ofte jeg velger hytte lenger -> da det å ha med seg hund nesten føles som en pest og plage der. “Ting var bedre før” 😜🫣 /s

Har man stor takbox kanske den får plats inuti ev på sidan. Men Undvik detta extra vindfång som lätt "tar"till väders vid vindpustar eller inbromsning. Jag har bara haft den inv i en stor Volvo men då åkt ensam i bilen. När man kör en så strömlinjeformad last som en kajak med skydd för sittbrunn kör jag ej fortare än ca 80 km fast surrad hårt på stabilt takräcke och fäst med linor bak och fram i kofångare med "V" lina trots detta så tar vinden lätt i och vrider något då får man stanna och räta upp fortast möjligt. Skulle pulka åka av och orsaka en olycka lär du få skadeståndsansvar med hög självrisk ev stå för hela kostnaden om en polis anser att last för dåligt surrad/fastsatt.

Vil dette si at Finse-Rjukan ikke vil bli merket i sør? Muligens også med svært lange etapper mot Rjukan?

Vi var nok mer alene på tur før, selv om vi gikk med andre, og dessverre blir det vanskeligere å skulle være alene i fremtiden (altså fri fra omverdenen, ikke nødvendigvis fri fra omgivelsene). Ta DNT - i Oslomarka må man i stadig større grad forhåndsbestille soveplass på hyttene, eller bestille hele hytta selv om man er alene. I fjellet er det og slik at drop-in for seng i sovesal er mer og mer upopulært for vertskap - jo mer som er bestilt på forhånd jo bedre er det. Dette gir at dersom vi ønsker å gå uten telt, så må vi ha med oss duppeditter som gjør at vi ikke blir alene når vi er ute for å kunne sove inne. Dette gjelder nok ikke bare DNT, jeg tipper det gjelder også private hytter i fjellet.

Gamlis her. 🫣✌️ Har med meg Linux telefon (1TByte) med musikk/film/serier om været blir så dårlig at jeg blir “vær-fast” en dag eller to. Vil helst nyte turen jeg da. Se dyreliv og høre bekken renne, gjerne et fossefall 😍 Telter alltid nær rennende vann, og elsker regn på teltduken (og våkne til tørt vær 😅). Blir det hytte, så sitter jeg gjerne å ser ut mens peisen spraker. Får ikke samme opplevelse med noe på øret. Har alltid med meg hund da 🤜🤛 De hjemme vet hvor jeg skal gå, og får en melding eller telefon når jeg går over en topp og får dekning. Dog ønsker jeg meg en Suunto Vertical 2 for å se mer informasjon om turen i ettertid. Fysisk kart og kompass takk. 👏😎

I sommer møtte jeg en ung svenske på Somashytta. Han var sjokkert når han hørte jeg ikke hadde med satelittduppedings (typ Garmin Inreach), det var jo dårlig mobildekning må vite. Han syntes også det virket utrolig at jeg ikke hørte på musikk mens jeg vandret. Aldri følt meg mer "old school". Når sant skal sies angret jeg litt på at jeg lastet ned en del podcastepisoder før turen (klarte ikke holde meg unna dem), til sommeren tror jeg det blir 100% analogt.

Vel, ser jo at tråden også kunne tolkes slik da, så er vel innafor sånn sett Samme her, men jeg har også med InReach... og med den får jeg ikke helt den samme "alene følelsen" som jeg hadde når jeg gikk for 30-40 år siden

For det som våre politikere kaller "folk flest" så er det naturligvis slik. Før hadde man ikke mobil, nå har man det. Akkurat som Gore-Tex'en har erstatt vadmel. Det finnes sikkert tall på det, men hvis jeg vil tippe de aller fleste er i kategorien som glor på mobilen selv ute i naturen. Se til sist helgs redningsaksjon hvor to menn satt godt i varmen på en DNT hytte og stappet innpå med mat mens politi, redningshunder, raue krossen og frivillige var ute og søkte fordi mobiltelefonene var gått tom for strøm. Jeg har aldri hatt sosiale medier. Og jeg har ikke smarttelefon. Jeg har en dum telefon som jeg slår av når jeg tar på tursekken. Og i topplokket i en vanntett pose ligger den til jeg er hjemme igjen. Slik har jeg alltid gjort. Helt fra jeg fikk første mobiltelefon. Det har hele tiden vært et bevist valg. Det kunne ikke falle meg inn å ta den opp når jeg sitter på en fjelltopp og nyter utsikten. Min underholdning på tur uten naturen i seg selv er en bok. Jeg er les-o-holiker og må alltid ha noe av papir å lese på. I tillegg har jeg alltid med meg en notisbok og blyant som jeg skribler i. Omtrent eneste gangen jeg har hatt bruk for den i forbindelse med en fjelltur var når jeg kom tilbake til bilen og 12v batteriet var ladet ut. Akkurat da var jeg glad jeg hadde en telefon Jeg leser og ser at fler og fler nå tar slike beviste valg om å droppe eller redusere mobilbruken når de gjør ting som turer og annet. Virker for meg som det faktisk er veldig mange unge som gjør slikt og det er jeg glad for. Det er nå riktig vei håper jeg. Det var duppedittene. Når det gjelder å gå på tur alene så foretrekker jeg det. Det er selvfølgelig hyggelig å dra på tur med ektefelle, barn eller venner også, men for å finne den virkelige roen så går jeg alene. Året rundt. Det har jeg gjort siden jeg var 18-19 år, og slik blir det livet ut så lenge helsa holder. Kona vet heldigvis hvor viktig dette er for meg, og når hun merker at jeg trenger slike turer så er hun snill nok til å ikke spørre om å bli med selv. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg observerer flere eller mindre folk som går alene. Har aldri reflektert over det.

Går like mye nå som før alene på tur, og mener jeg ikke treffer på noe flere folk nå. Eneste er at jeg nå mer og mer ønsker å gå med andre. Mulig fordi jeg er oftere på tur nå, og variasjon ikke skader. Å gå med andre vil si, med noen som man føler seg trygg på ift mestring, samt at det er hyggelig selskap. (Tror kanskje jeg missa poenget)

The series @Volum linked to would be the perfect watch for this. Almost more importantly (?) than the skis themselves, they used randonee/backcountry boots and bindings. Not cross/back country. I'm no kiter myself, but I think kiting on hard windpacked snow with cross country/backcountry skis and bindings will be veeery strenuous for both body and equipment.

Tack för tipsen! Jag tittar också på flera områden, så jag kan välja utifrån snö och väder, men jag måste titta närmare på området mellan Røros och Dombås!

Tack! Jag ska titta på det Jag funderar på att planera några olika platser och sedan se hur väder- och snöförhållandena ser ut precis innan jag åker.

Alle slags dippedutter som lar oss kommunisere med omverden når vi er til fjells. (Skjermdumpen kom ikke med da jeg posta først her, mulig du ikke så det nå jeg endelig fikk det inn?)

Litt usikker hva du mener. Referer du til mobiltelefoner?

Var vi mer alene når vi gikk alene på tur før i tiden?Tror svaret må bli ja. Så, er det egentlig noen som er "alene på tur" mer nå?

Kanskje litt flaut å skrive, men som middelaldrende mann (dyster statistikk) med husky har denne lesningen vært et stort aha-øyeblikk. Tusen takk for veldig god informasjon! Hele kvelden går til å studere kart og se områder vi går i, og ta nøye vurderinger - på forhand!! Jeg bader hele året, senest i dag (oftest i hav), og har en tro på at jeg klarer å slappe av og finne roen for så å komme meg opp med ispiggene som alltid henger rundt halsen. Har gått gjennom is to ganger, og da uten ispigger klart å komme meg “flatt” opp igjen. Ble faktisk varm etter en stund gange etterpå, og avbrøt ikke de turene. Går ca 15-1600 km i kvartalet. Fikk så ispigger av familien så de føler seg litt mer trygge på at jeg hadde egen-hjelp. Jeg har vært en av mange som bare ser og hopper litt på isen og ser hva som skjer. Innenfor fornuft. Min. 5cm is før jeg går. Veier 75kg + 5-20 kg utstyr Dette har som sagt vært en aha-opplevelse for meg å lese, og fremtiden blir mye mer sikker takket være dere. Medlemskap blir det på Fjellforum. 🙏 Spesielt takk til @Memento mori

Helt ukjent er jeg ikke i områder. Den bekken der er svært liten nå. Tror ikke det er svaret på hvorfor isen var tynn, så langt unna den. De andre hypotesene dine kan nok godt stemme. Det er ofte litt drag i luften over vannet der. Men det har vært helt vindstille og klarvær veldig lenge nå. I nabokommunen har politiet godkjent bilkjøring på isen på et vann ut mars. Det har ikke skjedd i min levetid. Må bare påpeke at jeg hadde batteridrillen hengende i hoftebeltet på sekken, og sjekket isen ganske hyppig. Det gjør jeg alltid. Så helt fjern var jeg nok ikke, men ble allikevel overrasket av å ha vært ute på tynn is. Så ja - en veldig lærerik opplevelse.

I don't have enough experience to make a statement, but I would be a bit sceptical of using such skis if your primary mean of transport is kiting. These people did a lot of kiting in Greenland: https://tv.nrk.no/serie/paa-tykk-is They used a wider model of Åsnes skis, I think it was Fjøro.

haha yeah the video after the tour should be real We would be probably much faster going from east to west. Because we would reach the highest point after 1/3 of the section and since the winds are mainly katabatic, the remain 2/3 of the section would be with tailwind. We do it in reverse (starting in the west) because it starts melting first in the west. We use Asnes Amundsen BC skis. Crossing against the wind will only be possible to some extend because we cant do proper carving. This is why we expect to do quite some walking, each with a 100 km pulka, for 2/3 of the tour. Do you have experience on greenland or kiting with cross-country skis?

Da ble det tid til en skøytetur! Krevende forhold og lokalkunnskap kommer bra med. Selvfølgelig kom det litt snø🥶. Ikke lett å lese isen! Sebrastiper med fokksnø, og åpne partier og snødekt is. Bålpause hører med🥳 Dagens forhold: Her har du hele den store boken om is på store vann. Alt fra snødekt tynn is, is med dårlig bæring, råker og ikke passerbare råker, drivisområder med snø oppå, til et parti vest for Frognøya som er 30-200 meter bredt og 2.7 km langt med dønn strøken is med et lite melisdryss. Noen åpne råker langs denne.

Jeg tror disse nye tiltakene går mye lenger enn de fleste av oss kunne ha forestilt oss – og er absolutt mye verre enn forventet. Jeg tenker tilbake på påsken 2013 da jeg gjorde en veldig lang rundtur på Hardangervidda med start på Ustaoset og slutt i Røldal. Når jeg sammenligner gpx-filene fra den turen med de foreslåtte endringene, er det tydelig at veldig store deler av turen ikke lenger vil være merket om vinteren. Jeg drar ikke på tur med campingutstyr (hvis jeg kan unngå det) – spesielt ikke om vinteren, så jeg er avhengig av hyttene. Av hyttene jeg bodde i under den turen vil flere nå være stengt, nemlig: Kalhovd Stordalsbu Lågaros Hardaskard Og rutene Heinseter > Rauhelleren > Mårbu > Kalhovd > Stordalsbu > Mogen > Lågaros vil ikke lenger være merket. De eneste merkede rutene til Rauhelleren vil være fra Stigstuv og Sandhaug, og Mårbu vil ikke ha noen merkede ruter fra noen retning. Dette vil gjøre det ulønnsomt for Rauhelleren og Mårbu å holde åpent i påsken, så de kan like gjerne stenge også. Alle som er interessert i historien om Vemork-sabotasjen (som jeg er) og som ønsker å besøke stedene tilknyttet Grouse/Swallow og Gunnerside-lagene (som Svensbu og Jansbu) om vinteren, må pakke en pulk for å kunne dra dit. Heldigvis klarte jeg å besøke disse stedene i 2013. Jeg er overrasket over at disse tiltakene ble tatt før regjeringens tiltaksplan, men kanskje grunneiernes intensjon er å presentere regjeringen for et «fait accompli». Jeg håper at det er villreinen som vil dra mest nytte av tiltakene, og ikke bare grunneierne. Jeg vil sannsynligvis holde meg unna Hardangervidda om vinteren til omstendighetene endrer seg. Hardingervidda 2013: