All aktivitet

Kjøpte samme for ett år eller to siden. Basert på det jeg hadde lest, så hadde jeg tenkt å gå for str. 43, men når det dukket opp ett par i 44 til langt under veiledende, så klarte ikke gjerrigknarken i meg å dy seg. Egentlig fornøyd med det valget. Skoene er massive uansett, og blir bare brukt når det er skjitkaldt, så da kan det like godt være plass til ekstra ullsokk. Siden skoene kom i hus har det ikke vært hverken lange eller mange turer i så kaldt vær, så erfaringsgrunnlaget er begrenset. Så langt har jeg ikke merket noe til de problemene du beskriver. Det jeg derimot har tenkt på, er om jeg bør ha en fuktsperre-løsning når jeg bruker disse. De fleste områdene jeg ferdes i har ett parti med ganske bratte motbakker i starten, før jeg kommer opp i slakere fjellandskap. Skoene er helt perfekt når mann først er oppe, men i de værste motbakkene så koker det godt nedi der. Til tross for dette har jeg aldri opplevd å faktisk bli kald når intensiteten avtar, men bare tanken på at det samles opp unødvendig mye svette i skoene er noe den detaljefokuserte hjernen min har problemer med å ignorere.

Jeg tenker/spekulerer i at agenda til grunneiere på Hardangervidda er villreinen og jakt. Skal reinen jaktes på, så er det mest hensiktsmessig å ha en sunn og god bestand av villrein. Har sett lokalt her jeg bor (som har flere villrein bestander), så har det stått dårlig til flere sesonger og antall jaktkort som er delt ut i de siste 3 årene blir mindre og mindre. Et område har reinen vært freda på tredje året. Jakt, om det snakkes hjort, Elg eller Villrein er viktig ressurs for grunneiere, enten om de jakter selv eller leier denne ut. Selvfølgelig er villreinen viktig for grunneiere. Villreinen er ikke røykteppe for å skjule andre kommersielle interesser. Tror det vil være vanskelig å "overta" de kommersielle rettighetene til DNT, da det er en "ideell" organisasjon, som henter inn flere millioner kroner i forma av tilskudd fra staten og andre ideelle organisasjoner som deler ut penger til samfunnsnyttig arbeid. DNT blir ikke rike av dette, alt går tilbake til drift. Men en ting som er greit å få med seg fra grunneier siden, er denne artikkelen: https://www.vtb.no/nyhende/nar-helikoptertrafikken-tek-pause-er-det-snoskuterane-sin-tur/622111 Skutertrafikken på Hardangervidda "Når helikoptertrafikken tek pause, er det snøskuterane sin tur" Hausten 2025 samla VTB inn tal på kor mange helikopterturar inn i Hardangervidda nasjonalpark dei tre tilsynsutvala rundt vidda hadde sagt ja til. Talet var 1541 turar, og dei skulle i hovudsak gå føre seg i barmarkssesongen 2025. I desember bad VTB om innsyn i skuterløyva for vinteren 2025/26. Buskerud: 386 skuterturar, fordelte på 75 ulike løyvehavarar. Telemark: 282 skuterturar, fordelte på 20 løyvehavarar. Vestland: 1428 skuterturar, fordelte på 247 løyvehavarar Totalen vert då 2096 skuterturar, fordelte på 342 løyvehavarar. Synes dette er kjempe bra av VTB å undersøke og opplyse om. En av avtalene grunneiere inngikk med staten for at Hardangervidda skulle være nasjonalpark, var at de fikk beholde og bruke hytter og støler på vidda. Men tenker nok her at mange grunneier utnytter disse løyvene "for å få seg en skutertur på vidda". Her er det stort potensiale får å stramme inn, noe som kan være kjempe positivt for villreinen og færre folk på vidda.

Aust gear på Hiking Hansen podcast Vet ikke om han er på forumet lenger.. søkte litt uten resultat. Uansett en interessant episode.

Den er for så vidt nevnt, men det ble ingen diskusjon rundt den saken.

Tusen takk for mye gode innspill. Jeg har kommet frem til at mengdetrening selv i spor er bra, så jeg skal ta dagens tur med hund i spor med mine NNN smørefrie ski og ryggsekk i den lokale trimløypa. Det ser litt "polfarer i påskeløypa" ut men det får så være. Øving gjør mester. Etter tilbakemeldingene er det noen ting som har krystallisert seg ut. Xplore med bredere ski høres best ut til nedover, men ermindre godt i områder hvor det er kjørt opp spor. Jeg mistenker at det blir mindre spor, så Xplore med RABB 68 høres ut som et godt valg for fjellskiturer. Dette blir trolig tog fra Åndalsnes til Bjorli og ski til Pyttbua, så det er veldig gyldig poeng. min hyppig brukte Klattermusen Tor 100L er klar for utfordringen.

Link til kronikken i NRK (En liten unøyaktighet - vi bruker ikke klatresele, men kastelina må være festet til ryggsekksystemet. (Noen få bruker ei slynge som brystsele med en karabin)) Denne er verdt å lese, det går på tur etter evne, og det hjelper ikke å ha utstyret hvis du ikke kan bruke det eller ligger nedpakket slik at du ikke får tak i det. Gjelder vel alt friluftsliv. Det hjelper ikke å «skilte»/«informere» seg seg vekk, i tillegg driver en del kommuner spesielt på Vestlandet med å merke vann som «trygge/utrygge». Folk får en oppfatning av at dette er svart/hvitt. I stedet for å lære bort faktisk iskunnskap. Jeg har ved noen anledninger prøvd å få foreldre/besteforeldre til å få barna til å kjenne på det kalde vannet og hvor glatt våt is faktisk er, slik at de skjønner selv at de ikke vil komme opp om de går gjennom. Men svaret er som regel det samme - «De ønsker ikke at barna skal bli kalde på hendene». Så med andre ord di gir ikke barna livsviktig kunnskap. Ikke minst: Det vil ved all aktivitet være en rest-risiko.

Et innspill til, mht ryggsekk eller pulk. Hvis du skal reise kollektivt er alt enklere med ryggsekk.

Jeg har hatt det meste av skityper. Om føret er vanskelig, slik det ofte er i fjellet, med skare man slår gjennom eller betongføre, er der veldig vanskelig å kjøre ned på fjellski. Selv erfarne bruker gjerne teknikken med å kjøre på skrått i bakken, stoppe for å snu, og skrått tilbake igjen. Og det er helt ok på fjellski. Sist sesong brukte jeg kun fjellski (Åsnes Nansen) i alpinanlegget, og kjørte med BC-støvler. Bare for å øve meg litt mer. Men i alpinbakken er der jo alltid bra føre, Med randoski kan du få både ski og støvler og binding som blir mye lettere enn en fjellski og tusen ganger bedre å kjøre ned med - spesielt når føret er uoptimalt. Bedre oppover er de også, for fellene biter bedre, og man får skarejern som man kan bruke når det er hardt. Med mohairfeller med kun tuppfeste er de kjapp å ta av/på, og glir også veldig bra. Men fjellski er klart bedre på flatene. Jeg har også hatt Åsnes Falketind (Rabb). Den er for tung og bred til å bli en god fjellski å gå med, og mangler mye kjøreegenskaper i forhold til en god (og mye lettere) randoski. Jeg likte den derfor ikke.

Da har jeg hørt hele podcasten. 🙏 Veldig interessant 👀 Tor hadde ikke ispigger da ulykken skjedde, i følge hans bedre halvdel. 💔 Han skulle lage jule-videoen for 2021. Den fatale Filmen forblir i kameraet og vil aldri bli offentlig. Apetor sa at "det finnes ikke trygg is, bare trygge skøyteløpere". Dette understreker viktigheten av å ha riktig kunnskap og utstyr når man beveger seg på is.

Hadde du sagt Åsnes Sondre og det glade 90-tall da dette var Skien (med stor S) som vi brukte i alt fra fjelltur til alpinanlegg og off-piste så skulle jeg vært med 😀

FOMO 😂😅 Gøy lesning. Vi er alt for tilgjengelige nå om dagen. Enkelte blir jo irritert om man ikke svarer en melding med en gang. 😅

Dere har så rett. Ingen garanti for at man kommer seg opp selv om man har ispigger. Bader hele året, så roen finner jeg, men man blir jo utmattet av å prøve/feile på å komme seg opp. I dag fikk jeg bruk for den nye læringen da jeg og hunden tok en tur over et vann vi kjenner godt. Brukte mye tid på å observere farene i og rundt vannet. God læring. Tok så turen og badet i havet. 🤩😎 Igjen, takker for denne tråden @Memento mori -> og for link til NRK podcasten.

Det er smørefrie ski ja. Men det samme skjer der det er dypere snø. Det er samme resultat om jeg bytter om på skiene. Dette skjer ikke med mine Alpina Alaska, men de har krympet mer enn en skostørrelse. De må tørkes veldig forsiktig, og helst under strekk, hvis de har blitt gjennomblaute.

Forskjellen er at vi nå har spist av kunnskapens tre. Vi har fått kunnskap om hvor farlig alt er. Og på en måte er jo alt farlig. Ingen har overlevd enda. Her om dagen hadde jeg satt meg i bilen for å kjøre til utgangspunktet for min ukentlige "ute til lunsj" tur oppe ved Dalevatn i nabokommunen. Jeg hadde begynt å trille da jeg kom på at jeg hadde glemt telefonen. Og det var nesten at jeg parkerte igjen for å gå inn og hente den. Heldigvis gjorde jeg det ikke, men hele de tretti minuttene kjøreturen varte, tenkte jeg på den #**** telefonen. Nå kan jeg ikke ringe etter hjelp hvis jeg trenger det. Men det er det bare de siste tretti årene jeg har hatt mobiltelefon, og jeg dro på tur før det også uten å kjenne på frykt. Heldigvis sluttet jeg å tenke på den dumme telefonen med en gang jeg var ute av bilen og begynte på stien. Den alle steds nærværende telefonen har ført til at vi tror vi er avhenging av å kunne kontakte andre alltid. Vi er ikke det...

De nyere (Transnordic 66) er myke foran, ettersom de har tupp-rocker som gjør det noe enklere å starte en sving. De eldre (E99), med ett unntak, hadde ikke det, og de kona di sto på ski med for 20 år siden hadde nesten helt sikkert ikke rocker – så hun må være en dyktig skiløper. Jeg har 3 gamle par E99, 2 uten rocker og ett par med (E99 Mountain – de med plast på tuppen). Paret med rocker er definitivt lettere å svinge (med BC-støvler og de stive røde flexene/bumpers). Jeg er sikker på at det er mange på dette forumet som har sine historier om Åsnes Amundsen og Fischer E99, men de er ikke den typen ski jeg ville anbefale til en uerfaren skiløper som føler seg utrygg i nedkjøring.

Akkurat nå ser det ut som det er en sammenslutning av grunneiere som nekter DNT tilgang, før villreinutvalget har konkludert med noe som helst. Utfordringen er at grunneierlagets hensikter og baktanker ikke er fremme i media. Det kan se ut som om det er villreinen som er begrunnelsen, men jeg regner med det er en økonomisk tanke bak det hele. Hvis jeg skal spekulere så kan det være så enkelt som at «dersom vi får bort DNT, så vil ikke villreinutvalget ilegge oss strammere tøyler enn hva vi alt har». Det kan jo også være et ønske om å utnytte området på samme måte som DNT, men med inntekter i egen lomme i stedet for til fellesskapet (jada, DNT er litt rikmannsklubb, men de jobber for alle).

Har du prøvd å bytte fot på skiene? Og er de smørefrie? Jeg har et par smørefrie Rossognol BC100 (80 midtbredde) som jeg bruker på våren når jeg må følge snøen og ikke trerrenget. Kommer jeg på hardt underlag, så er det selvfølgelig 0 feste, men de skjener også sidelengs. Nå går de ikke nedi spor, men om jeg følger mitt eget og det er frosset, så er det omtrent umulig å gå i det fordi det vingler. Det var kanskje hardt under det øverste snølaget der du gikk? Det jeg ser på BC100 er at stålkanten er "trukket litt opp", slik at sålen er lavere enn stålkantene. Da mister skiene kantfeste når det er hardt, fordi det ikke er noen "kant" på sålen. (Er kanskje gjort for å bedre festet) Innlegg i sålen vil kanskje ikke flytte kraft dit du vil, da må eventuelt du prøve en skråskært bit av en nylon skjærefjøl under bindingen.

Dette er det som vi veit. Men det er en podcastserie som NRK har laget. Det kaster et litt annet blikk på hans liv. Det var spesielle isforhold den dagen. Husker dagen Tor Eckhoff (Apetor) gikk bort, var på skøyter selv den dagen. Dette er det vi vet . I mange av disse sakene er det ikke lett å få tak i korrekt informasjon. I tillegg har det vært en form for «skam» å si at en har gått gjennom isen. Så vi antar at det er mørketall. Men fint om folk melder ifra på iskart.no - det er mye nyttig læring i de fleste episodene. I tillegg er det få som legger inn info på iskart. Selv meldinger om åpent vann er nyttig.

Har ikke helt kontroll om Hardangervidda. Er det noen hytter som e stengt, noe område der man endret stier?

Det jeg kjenne er att vi mennesker idag trur vi er udödlige, vi trur vi lever i evinnerlig tid. Vem tenkte på dette i 60-70-80-90 og lange tider for det? Vi gick på tur, og vi kom hjem. Turerer som icke var 1-dagers tur uten mange ganger flere dager ellers uker. Vi trengde ikke på den tia till at vare kontaktbar.. vad er forskild no?

Godt spørsmål. Det enkle svaret må bli JA. Før hadde mann i praksis ingen mulighet til å være "sosial" alene. Fra det øyeblikket det finnes ett reelt alternativ til ensom ensomhet vil det alltid være en fordeling. Det sagt, så trur jeg mange av de som velger å dra alene på tur er mennesker som liker ensomheten og oppsøker den. Dermed er det kanskje ikke de som er mest opptatt av å ha dekning når de drar på tur. Jeg vet også av enkelte som er mye på tur alene, som nesten utelukkende motiveres av muligheten til å skryte på sosiale media. Enkelte av disse trur jeg ikke hadde dratt på tur i det hele tatt om de bare skulle ha gjort det for naturopplevelsen. På en måte litt trist, men samtidig veldig påsitivt. Dette er mennesker som har fått ett rikere liv, og betydelig bedre helse pga. denne merkelige drivkraften som SOME er for enkelte. Så er det alle de som er alene når de er sammen på tur. "Alene" er kanskje å overdrive, men det er ikke sjelden å se turfølger hvor deltakerene er nesten mer opptatt av mobilen sin enn hverandre. Og jeg har selv vært på turer der det sosiale aspektet merkbart endrer karakter når mann kommer utenfor mobildekning. For meg er dette ett større problem enn om mann selv eller andre velger å "jukse" litt og være "sosial" på alenetur.

Jeg var litt rask tidligere. Rando er også et alternativ hvis du har stått på alpint og liker det. Det finnes en del utstyr som har omtrent samme vekt som Åsens Rabb og Alfa Free v2/Crispi Futura Pro. Jeg vet av en som går på EVI Fury og randosko i stedet for fjellski. Skien er visst klargjort for kortfeller også, men jeg har ikke sett hvordan det fungerer. Voile Hyper Endeavor ligner, men har smørefrie såle. Det finnes sikkert også mange alternativer, men jeg har ikke så oversikt over rando. Slikt utstyr blir stødigere i nedkjøringene, men man går på en litt annen måte. Utstyret blir dog enda dyrere hvis man skal kjøpe det nytt. Jeg har selv telemarkutstyr som jeg går toppturer på. Det er Scarpa TX sko og Meidjo bindinger som har samme innfesting som rando for oppover/bortover. Såkalte TTS-bindinger er også fine. I fjor kom det endelig nye Scarpa TX Pro og Comp som er konkurransedyktig med rando på komfort og effektivitet bortover og oppover. Det blir dog omtrent en halvkilo ekstra per bein i forhold til lette støvler på rando, men også stødigere nedover. Jeg hadde ikke selv valgt rando eller telemarksutstyr for turen du snakker om, men det må du avgjøre. Ellers så syns jeg det er stor forskjell på Åsnes Amundsen og Fischer E99. Amundsen er lengdestiv, så den bærer godt men er bortimot umulig å tvinge inn sving, mens E99 er myk foran og bak og svinger bra hvis forholdene er fine og man har ferdighetene. Her er kona på sine (med søsteren min på sine i bakgrunnen) ned fra Dronningkrona i Sunndal for tjue år siden:

Jeg har en ubrukt XGK II i reserve så da regner jeg med at det holder leeeenge. Jeg har hørt at det er vanskelig å simre disse. Jeg fikk den av en kjær venn i California, ivrig primus-bruker bosatt i område med snø om vinteren.

Dunpose! T-Comfort med en margin på 5 grader til laveste temp du har tenkt å bruke posen i, eventuelt en -5/-10 pose til 3 sesonger og en tynn syntetisk overpose når det er skikkelig kaldt. Overpose kan være så mangt, men må være lett og romslig så den ikke komprimerer dunet. Jeg bruker en tynn 10+ apex quilt over min -6 dunpose. Skal du sove under åpen himmel er Carinthia sin Tropen godt egnet til formålet som overpose.

Venstre foten er aller værst. Prøvde innleggsåler av forskjellige varianter. Det gjorde null utslag.